Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

desember 2011

Utvalgte studier fra 2011: Hvor ofte forekommer egentlig bipolar lidelse? (Medscape)

Sen ungdom og tidlig voksenalder er vanligste tidspunkt for utbrudd av bipolar lidelse. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Internasjonale tall for forekomsten av bipolar lidelse har variert mye i tidligere studier. Spriket i tallene reiser spørsmålet om grunnen er ulikheter i metodikk eller reelle forskjeller. Dersom det dreier seg om reelle forskjeller, er det grunn til å tro at sosiokulturelle faktorer spiller en større rolle i utviklingen av sykdommen enn biologiske faktorer.

En stor undersøkelse gjennomført på alle kontinenter, og i så ulike land som Japan, USA, New Zealand, Romania og Brasil,  samlet data fra 50 000 deltakere med samme metodikk. Forskerne fant en generell/samlet livsstidsprevalens på 0.6 prosent for bipolar lidelse type I, 0.4 prosent for bipolar lidelse type II, 1.4 prosent for subterskel bipolar lidelse, og 2.4 prosent for bipolart syndrom.

Tallene fra USA stakk seg særlig ut: Høyeste forekomst av bipolar lidelse ble registrert i USA,   sammenlignet både med andre land med høy inntekt og med land med lav inntekt.

75 prosent av deltakerne i studien hadde også komorbide lidelser, i særdeleshet angstlidelser. I tillegg viste studien at på tross av at hver fjerde person med bipolar lidelse type 1 rapporterte minst ett selvmordsforsøk, var tilgangen på hensiktsmessig behandling mangelfull i størstedelen av tilfellene.

Resultatene fra studien bekrefter at bipolar lidelse forekommer i mange og varierte land og kulturer. Forskerne konkluderte også at lidelsen er alvorlig, svært komorbid, lite anerkjent og underbehandlet.

Medscape har inkludert studien på sin liste over de viktigste studiene innenfor psykisk helse i 2011.

Les sammendrag av studien her (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Overtar voldsutsatte kvinners smerte (Sykepleien.no)

Det kan være vanskelig å være hjelper når man får innblikk i voldsutsatte kvinners hverdag. Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto

Helsearbeidere som jobber tett på voldsutsatte kvinner trenger ofte hjelp til å håndtere egne følelser.

Å arbeide med mennesker i krise kan være vanskelig. Å høre om andres lidelser kan ha negativ innvirkning også på hjelperne. For å kunne hjelpe andre er det en forutsetning at vi har empati med dem vi hjelper. Samtidig gjør empatien oss sårbare. Når vi lever oss inn i andres liv og lidelse kan vi forstå hvordan de har det og bli i stand til å handle på deres vegne. Samtidig vil det å involvere seg øke vår egen smerte. Noen ganger kan vi som hjelpere bli overveldet av den andres lidelse.

Kliniske sykepleiere i kommunale psykiatri- og rustjenester møter mennesker som sliter med rusavhengighet i tillegg til at de utsettes for vold. En artikkel i NOU 2003:31 beskriver de påkjenninger vi som hjelpere utsettes for i møte med voldsofre, mens Dybdahl trekker frem ulike følelser slike møter kan medføre. Eksempler på slike følelser er blant annet sinne, hjelpeløshet, selvbebreidelse og skam.

Les mer her: Overtar voldsutsatte kvinners smerte

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


0

Debatt: Er det greit å kalle pasienten for «pas.»? (Norsk Psykologforening)

Pas. - person eller objekt? Fagspråk kan bli til maktspråk. Ill.foto: bttoro, iStockphoto

Når man skriver om pasienter, klienter eller brukere tror jeg man skal tenke på om det er greit for personen å lese det som skrives. Og så må man være bevisst på om det man skriver kan oppleves krenkende, og om personen kan bli dårligere av å lese det.

I det siste har jeg forundret meg over språket som brukes i henvendelser og epikriser som kommer fra psykisk helsevern for voksne. Og jeg får litt vondt i magen når jeg leser setninger som, ”Det vurderes at pasienten ikke er egnet for innsiktsorientert psykoterapi, og henvises derfor til støttesamtaler i kommunen”.

Og så er det denne bruken av ”pas.”. Tar det for lang tid å skrive pasienten? Og hvorfor bruker man ikke bare navnet til personen? Et annet sted leste jeg ”Pasientens tilstand synes tydelig stabilisert”. Blir ikke personen det gjelder veldig objektivisert av et slikt språk? Er dette egentlig gunstig når man tenker på hvilket felt vi jobber innenfor?

Les hele debattinnlegget her

0

God jul til PsykNytts lesere!

PsykNytts redaksjon tar juleferie fram til nyttår. Ill.foto: SiriGronskar, iStockphoto

Det andre året med PsykNytt nærmer seg slutten, og vi vil gjerne få lov til å ønske alle våre lesere en fredelig jul og et godt nytt år.

I året som har gått, har vi publisert en ny utgave hver mandag, og vi har hver gang hatt med minst ti artikler, hvorav to har handlet om Helsebibliotekets ressurser.

Vi håper dere har hatt glede av tjenesten og tar gjerne med forslag til forbedringer i det nye året. Nærmere 1500 personer abonnerer nå på nyhetstjenesten.

0

Erstatter ACT-team med lokalt samarbeid (Dobbeltdiagnose)

– En fagperson eller ett enkelt fagmiljø alene kan ikke løse problemene disse pasientene står overfor. Derfor må vi samarbeide, sier Sigrun Heskestad, leder for Romeriksprosjektet. Foto: Dobbeltdiagnose

I noen kommuner og helseforetak er etablering av ACT-team kostnadskrevende og ikke alltid hensiktsmessig. Flere prøver ut lokalt samarbeid i stedet.

Mens ACT-team (Assertive Community Treatment-team) er i gang 14 steder i Norge, er det startet opp forpliktende samhandling psykiatri- og ruspasienter 54 steder i Norge.

Et av de forpliktende samarbeidene er Romeriksprosjektet:

– Vi skal ikke lage et nytt team eller en ny organisasjon, men bruke dagens ansatte i primær- og spesialisthelsetjenesten i et forpliktende samarbeid, sier Sigrun Heskestad, leder for Romeriksprosjektet.

Målgruppen er mennesker med alvorlige psykiske lidelser, ofte i kombinasjon med bruk av rusmidler. Mange i gruppen klarer ikke eller ønsker ikke  å nyttiggjøre seg dagens helsetilbud.

Det var Romeriks-kommunene Ullensaker og Skedsmo som sammen med Akershus universitetssykehus HF, brukerorganisasjoner og etterhvert flere kommuner tok initiativ til å lage et samhandlingsprosjekt. Målet var å bedre tilbudet til brukerne. Helsedirektoratet støttet ideen og bevilget midler.

Les hele saken her

0

Skåringsverktøy for barn lett tilgjengelige

Bilde: Skolegutt kaster papirfly mot læreren.
Utredning av barn kan være utfordrende. Foto: JBryson, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy – tester ved psykiske lidelser og problemer.

Utredning og behandling av barn byr på egne utfordringer, og krever egne skåringsverktøy.

Noen tester som opprinnelig ble laget for voksne, finnes i egne versjoner for barn. Andre er spesielt utviklet fra grunnen av for å brukes med barn.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene vi har samlet. De nær 20 verktøyene  omhandler temaer så forskjellige som spiseforstyrrelser, stemningslidelser, schizofreni, ADHD og «styrker og svakheter». Vi har også skåringsverktøy for vurdering av behandlingen som ble gitt. Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: 5-15, DAWBA, HONOSCA, Kiddie-SADS, SDQ og SNAP. Du finner dem under Barn og ungdom på Emnebibliotek for psykisk helse.

For tiden foregår det en vurdering av måleegenskapene ved psykologiske tester som er i bruk i Norge. Det er et omfattende prosjekt, og langt fra ferdig, men resultatene legges ut etter som de blir ferdige. I skrivende stund er det 14 av over 100 tester som er ferdig vurdert.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for barn 

Helsebibliotekets side om barn og unges psykiske helse

Måleegenskaper ved psykologiske tester

Deler av denne artikkelen ble publisert i PsykNytt 13. desember 2010.

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Vektøkning ikke relatert til god effekt av antipsykotika

Økt vekt - et nødvendig onde for å oppnå effekt med antipsykotika? Ill.foto: Fotosmurf03, iStockphoto

Er vektøkning fra bruk av antipsykotika relatert til, eller nødvendig for, god behandlingseffekt?

Vektøkning som følge av bruk av antipsykotiske medikamenter antas å true både fysisk helse og levealder, og temaet har fått mye oppmerksomhet. Enkelte studier og analyser har antydet at antipsykotika-indusert vektøkning kan knyttes til bedre behandlingseffekt, og noen forskere har hevdet at vektøkning er en underliggende faktor i responsen på behandlingen.

En 2011-studie publisert i Schizofrenia Research kunne derimot fastslå at vektøkning ved antipsykotika-bruk ikke later til å være relevant for effekten av behandlingen. Vektøkning er likevel en konsekvens av medisinering, og kan henge sammen med etterlevelse (adherence), konkluderte forfatterne.

Medscape har inkludert studien på sin liste over de viktigste studiene innenfor psykisk helse i 2011.

Les sammendrag av studien her (Krever gratis registrering og innlogging på Medscape.com)

0

Studie om Felleskatalogen: – Gir utilstrekkelig informasjon (Dagens Medisin)

Kapitlet om interaksjon er fortsatt tilgjengelig på Felleskatalogens nettsider, men ble tatt ut av den trykte katalogen for et par år siden. Ill.: Felleskatalogen

Legene bør ikke bruke Felleskatalogen når det gjelder interaksjoner, fastslår en ny studie.

En ny studie fastslår at Felleskatalogens omtale av effekter og håndteringsanbefalinger for interaksjoner, er mangelfull – sammenlignet med andre informasjonskilder, som søkbare databaser.

Det er vanskelig å skille klinisk relevante interaksjoner fra ikke-klinisk relevant, konstaterer forfatterne. De sammenlignet opplysningene om interaksjoner i de såkalte FK-tekstene – Felleskatalog-tekstene – med tilsvarende informasjon i tre mye brukte referansekilder om interaksjoner.

Studien er nylig publisert i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift.

– Hovedkonklusjonen er at en ikke bør bruke Felleskatalogen når det gjelder interaksjoner. Det største problemet er at det ikke er noe system som viser legen hva som er den viktigste interaksjonen for legemiddelet, og hva som er mindre viktig, sier førsteforfatter Linda A. Reppe, farmasøyt og høgskolelektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Les mer: Studie om Felleskatalogen: – Gir utilstrekkelig informasjon

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑