Stadig produksjon av nye stoffer med rusframkallende effekt. Foto: OlgaMiltsova, iStockphoto
Produsentene av illegal narkotika er kreative og det er et stadig tilfang av nye narkotiske stoffer på markedet. Legemiddelverket har en viktig oppgave i å oppdatere listen over stoffer som er å anse som narkotika i Norge og forbereder nå opptak av flere nye stoffer på listen.
Legemiddelverkets oppgave er å vurdere hvor farlig et stoff er og hvor vanedannende det er.
– Før stoffene blir foreslått oppført, vurderer vi om stoffene oppfyller kravene for oppføring på listen, forklarer seksjonssjef Martin Bjerke.
I 2010 ble 11 nye stoffer tatt opp på narkotikalisten. I år blir det foreslått 10-20 nye stoffer, inkludert syntetiske cannabinoider.
Narkotikalisten er en oversikt over narkotiske midler. Listen inneholder stoffer og planter som kommer inn under FNs narkotikakonvensjoner. Legemiddelverket kan også føre opp andre stoffer og planter dersom de har lignende skadevirkninger som allerede oppførte stoffer. Slike nasjonale oppføringer skjer etter en ordinær høring.
– Det dukker stadig opp nye stoffer og planter som kan anvendes som rusmidler. Derfor vurderes den nasjonale narkotikalisten fortløpende, forklarer seksjonssjef Martin Bjerke.
Helsebiblioteket gir deg retningslinjer og behandlingslinjer på ett sted. Foto: HelleM, iStockphoto
Helsebiblioteket har en egen samling av retningslinjer for schizofreni og psykoser. Du finner lenker til retningslinjene lenger nede i artikkelen.
For det meste består Helsebibliotekets retningslinjesamlinger av norske retningslinjer, men på psykisk helse-området er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer, da først og fremst skandinaviske eller engelskspråklige retningslinjer.
For tiden utvikler Helsedirektoratet flere retningslinjer innen psykisk helsefeltet, og alle sammen vil bli å finne på Helsebibliotekets nettsider.
Den gjeldende norske retningslinjen er fra 2000 og litt gammel, men det arbeides for tiden med en ny retningslinje på Helsedirektoratet. Det finnes imidlertid to ganske ferske svenske retningslinjer. Den nyeste tar for seg psykososiale tiltak, mens den eldre er mer generell.
På Helsebiblioteket finner du disse blant retningslinjene for schizofreni og psykose:
Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for fagområdet schizofreni og psykoser. Hvis du vil følge med på hva som kommer av retningslinjer i det engelske språkområdet, kan du sjekke hvilke Clinical Evidence anbefaler.
Fram til nylig har retningslinjer gjerne vært publisert som store pdf-filer der det har vært vanskelig å finne den nødvendige informasjonen. Dette blir det en forandring på nå. Helsebiblioteket arbeider sammen med Helsedirektoratet for at retningslinjene bedre skal ta i bruk nettets muligheter når de publiseres.
Sosial omgang holder hjernen i gang. Ill.foto: tbradford, iStockphoto
Gruppeaktiviteter og psykososiale stimuli motvirker ikke bare ensomhet hos eldre – ny forskning viser at sosial omgang også forbedrer de kognitive evnene.
Mange mennesker opplever økende ensomhet etterhvert som de blir eldre. Mange eldre står utenfor sosiale nettverk, og nyter ikke lenger godt av fordelene som aktiviteter og vennskap kan gi. Sosial isolasjon og mangel på regelmessig sosial kontakt kan være forvarsler på svekkede kognitive evner hos eldre mennesker.
Finske forskere rekrutterte 235 personer som deltakere i en studie der de vurderte effekten av sosiale tiltak på kognitive funksjoner hos ensomme eldre.
Intervensjonsgruppen deltok regelmessig i gruppeaktiviteter over en tre måneders periode. I tillegg til diskusjoner og aktiv vennskapsbygging, tilbød gruppene tre typer aktiviteter, valgt ut i henhold til deltakernes interesser:
terapeutisk skriving
gruppeøvelser
kunstopplevelser
Forfatterne konkluderte med at psykososial gruppeintervensjon styrket de kognitive funksjonene hos ensomme eldre.
Søvnforstyrrelser kan henge sammen med annen sykdom. Ill.foto: DOConnell, iStockphoto.
Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som beskriver hvordan psykiske lidelser bør behandles. Les hva de skriver om søvnforstyrrelser.
De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Clinical Evidence er en mer begrenset tjeneste som oppsummerer effekten av forskjellige behandlinger med høye krav til forskningsgrunnlaget.
Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar.
BMJ Best Practice
Søvnløshet (insomni) er ifølge Best Practice en søvnforstyrrelse som må ha pågått i minst en måned. Pasienten kan være problemer med innsovning eller med å forbli sovende. Insomni kan også preges av dårlig søvn, søvn som ikke gjør en uthvilt. Søvnløshet kan forekomme alene, eller den kan opptre sammen med andre sykdommer. Primær insomni skyldes ikke andre medisinske eller psykiatriske tilstander eller rusmidler.
Differensialdiagnostikk-kapitlet om søvnløshet er ganske detaljert. Insomni må skilles fra andre tilstander som «restless legs», periodisk bevegelse av armer og bein, obstruktiv søvnapné og døgnrytmeforstyrrelser. Det finnes en rekke tester som kan brukes for å analysere søvnproblemer: Pittsburgh Sleep Quality Index, Insomnia Severity Index, Stanford Sleepiness Scale. Oppslagsverket gir en trinn-for-trinn-beskrivelse av diagnostikken.
Best Practice gir samme behandlingsanbefalinger for akutt insomni og vedvarende insomni. Kognitiv atferdsterapi, søvnhygiene og sovemidler angis som likeverdige førstevalg. For pasienter med komorbid angst anbefales anxiolytika som tilleggsbehandling, og for pasienter med komorbid depresjon anbefales antidepressiver som tilleggsbehandling.
UpToDate har et oversiktskapittel for insomni, samt egne kapitler for diagnostikk og behandling. Det finnes et separat kapittel for vurdering av søvnforstyrrelser hos barn. Søvnløshet ble tidligere ansett for å være et forbigående fenomen og sekundært til andre lidelser, men ses nå også som en selvstendig tilstand.
UpToDate skriver at eventuelt underliggende sykdom som kan forårsake eller forverre søvnløshet bør behandles, og at de som eventuelt fortsatt har søvnproblemer etter behandling, kan få atferdsterapi, medikamenter eller begge deler. Mens underliggende sykdom behandles, bør pasientene få råd om søvnhygiene og stimuluskontroll. UpToDate advarer mot bruk av langtidsvirkende benzodiazepiner til eldre på grunn av fare for bivirkninger.
Det kan være litt vanskeligere å finne fram i UpToDate enn i Best Practice, til gjengjeld er innholdet mer omfattende.
BMJ Clinical Evidence
BMJ Clinical Evidence anbefaler kognitiv atferdsterapi for eldre med søvnløshet. Oppslagsverket har et eget kapittel for søvnproblemer hos barn. Hovedpunktene i Clinical Evidence er oversatt til norsk. Dette gjelder både søvnforstyrrelser hos eldre og søvnproblemer hos barn.
Helsebibliotekets søk
Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket.
Svangerskapsdepresjon går ikke bare ut over mor. Ill.foto: TatyanaGl, iStockphoto
Gravide som rammes av depresjon under svangerskapet kan få mye hjelp av lysterapi – uten skadelige bivirkninger for verken mor eller foster. Sveitsiske forskere presenterer gladnyheten i en ny studie.
At depresjon oppstår under svangerskap, er ikke uvanlig. Behandling av tilstanden kan være en utfordring, ettersom hensynet til mors helse må veies opp mot de potensielle skadene som fosteret kan bli utsatt for ved bruk av antidepressiva.
I studien fikk 27 gravide kvinner med ikke-sesongavhengig depresjon terapi med enten 7000 lux fluoriserende hvitt lys eller 70 lux svakt rødt lys (placebo).
Alle deltakerne ble utsatt for lys i én time hver morgen i fem uker.
Gruppen som fikk hvitt lys, opplevde en markant reduksjon i symptomene på depresjon, sammenlignet med placebo-gruppen (81.3%, n = 16 versus 45.5%, n = 11).
- I et menneskerettighetsperspektiv er det viktig å jobbe med å redusere bruk av tvang til et absolutt minimum. Ill.foto: sshepard, iStockphoto
Noen akuttavdelinger kan bli bedre på å redusere bruk av tvang.
Slik konkluderer cand. psychol. Tonje Lossius Husum, som 4. november forsvarer sine funn under en disputas ved Rikshospitalet.
Gjennom arbeidet med avhandlingen undersøkte hun holdningene til bruk av tvang blant personalet på akuttavdelinger innen psykisk helsevern.
Holdningene til tvang varierer
Psykologen studerte om det er en sammenheng mellom personal-, avdeling- eller pasientvariabler og faktisk bruk av tvang. En flernivåanalyse viste at personalets holdninger varierte signifikant mellom ulike avdelinger.
Videre koblet hun data om 1016 tvangsinnlagte pasienter til data fra 32 personalgrupper/akuttavdelinger, og analyserte dem i forhold til bruk av skjerming og belter under innleggelsen, samt bruk av tvangsmedisinering ved utskrivning.
Baklofen- en kur mot alkoholisme? Ill.foto: blueclue, iStockphoto
GABAB-agonisten baklofen, som hovedsakelig benyttes som spasmolytikum, er i de senere årene også brukt ved alkoholabstinens og til forebygging av tilbakefall ved alkoholavhengighet. Hva erdokumentasjonsgrunnlaget for slik behandling?
Baklofen (Lioresal) er en gammaaminosmørsyre (GABA)-analog med selektiv agonistvirkning på G-proteinkoblede GABAB-reseptorer. Den eksakte funksjonen til GABAB-reseptoren er ikke klarlagt, men GABAB-reseptorer finnes i det sentrale og perifere autonome nervesystemet og har, på samme måte som GABAA-reseptorkomplekset, en inhibitorisk virkning. Virkningsmekanismen til baklofen er forskjellig fra benzodiazepiner, som virker på GABAA-reseptorkomplekset. Baklofen har god peroral biotilgjengelighet, maksimal serumkonsentrasjon etter ca. to timer og en terminal halveringstid på 2 – 4 timer. Over 80 % skilles ut uforandret via nyrene.
Baklofen har vært markedsført siden 1972 mot muskelspasmer, for eksempel ved multippel sklerose og cerebral parese, og brukes vanligvis i doser på 15 – 80 mg per døgn. Andre bruksområder har bl.a. vært blærefunksjonsforstyrrelser hos tverrsnittslammede, trigeminusnevralgi og andre former for nevropatisk smerte, clusterhodepine og migrene, kronisk hikke og gastroøsofageal reflukssykdom. Baklofen gis oftest peroralt, men kan også administreres intratekalt.
Lisbet Borge, Egil W. Martinsen og Toril Moe (red): Psykisk helsearbeid – mer enn medisiner og samtaleterapi
Av S Bratlie
De fleste vet nok at arbeidet med psykisk helse kan være mer enn medisiner og samtaleterapi. Vi vet f.eks. at det å ha en god venn eller en kjæreste er god medisin for psykisk ubalanse. Ukebladene er fulle av historier om hva som har hjulpet enkeltpersoner, sammen med gode råd og tiltak mot angst og depresjon og andre psykiske plager.
Så hvorfor en egen bok om dette temaet? Jeg begynte å lese med stor interesse, men oppdaget at den er ujevn. Det første teoretiske kapitlet har en viss interesse, særlig på høyskolenivå. Det heter En biopsykososial forståelseshorisont og er skrevet av Erik Falkum, Lisbet Borge og Egil W. Martinsen. Her gjennomgås moderne kunnskap fra både biologi og psykologi på en lettfattelig måte. Kunnskapen settes inn i en sosial ramme. Det er også prisverdig at læring som foregår i terapiprosessen og under veiledning er satt i en teoretisk pedagogisk ramme, som i de neste to kapitlene. Etter denne teoretiske innledningen er jeg i tvil om utgivelsen forsvarer sin berettigelse.
Ideen til den oppsto etter to konferanser med samme tittel, og kapitlene er skrevet av foredragsholderne. Kanskje skulle innholdet forblitt i formen som muntlig foredrag og tilhørerens forelesningsnotater. Kapitlene har til dels en muntlig form, og de fleste er skrevet i jegform.
Ulike metoder som kan bidra til å hjelpe den syke til tilfriskning nevnes, som fysisk trening, hagearbeid, ridning, musikkterapi, dyrehold, kunstterapi og kostholdsfaktorer. Beskrivelsene er nøkterne, ingen metode gis forrang. Kapitlet om kosthold likte jeg dårligst, da det fremstår som svært summarisk og kan skape mer uro enn håp og trøst for dem det gjelder.
