Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

10. oktober 2011

På vei til et liv det går an å leve – om basal eksponeringsterapi (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Gjennom basal eksponeringsterapi hjelpes pasienten til å ta det ansvaret som er nødvendig for å skape bevegelse i et fastlåst bilde av seg selv som offer. Ill.foto: andreart, iStockphoto

Noen mennesker med psykiske lidelser lever store deler av sitt voksne liv i døgnavdelinger. Erfaringer med basal eksponeringsterapi kan tyde på at psykisk helsevern bør satse mer på intensiv psykologisk behandling for de dårligste pasientene.

I alle helseforetak finner vi pasienter som forblir dårlig fungerende til tross for våre forsøk på å hjelpe. Noen av disse er i lange perioder, kanskje år, på akuttavdelinger, distriktspsykiatriske døgnavdelinger eller psykoseavdelinger. Enkelte overføres til og med til sikkerhetsavdelinger fordi de er til fare for seg selv eller andre. Disse pasientene utgjør en etisk, faglig og økonomisk utfordring for samfunnet. Og det er her våre erfaringer med basal eksponeringsterapi kommer inn.

Basal eksponeringsterapi anvendes overfor pasienter som har alvorlig psykisk funksjonssvikt. De hører stemmer, har vrangforestillinger, dissosierer og utøver selvskadende og suicidal atferd. Deres indre liv er stadig preget av en intens frykt for å gå i oppløsning eller å bli oppslukt av altomfattende tomhet og evig smerte. Etter år med slik eksistensiell katastrofeangst og behandling som ikke har hatt effekt, mangler disse marginaliserte pasientene motivasjon og tro på at det finnes noe som kan nytte.

Les mer her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Sigarettar, snus og psykisk helse (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Røyking er assosiert med psykiske lidelser. Ill.foto: MauroScarone, iStockphoto

Alle veit at røyking er svært skadeleg for helsa generelt. Det er mykje som tyder på at dette òg gjeld for den psykiske helsa.

Trass i stor nedgang i Noreg i dei siste ti åra, røyker framleis ein av fem – uavhengig av kjønn. Slik held tobakk fram med å vera ei heilt sentral folkehelseutfordring, med relevans òg for psykisk helse.

Tidleg på syttitalet sa 51% av norske menn og 32% av kvinnene at dei røykte dagleg. I 2009 var tala 21% for menn og 20% for kvinner. Reduksjonen i røyking har vore særleg sterk i det siste tiåret, og kjønnsforskjellen er borte (FHI, 2010). Alle veit at røyking er helseskadeleg, men i flommen av helseskadestoff er det kanskje lett å miste oversikta: Røyking er framleis den største enkeltståande risikofaktoren for alvorleg sjukdom og tidleg død (World Health Organization, 2002). I Noreg rapporterer no ein av fem vaksne at dei røyker dagleg, og desse vil redusere sin eigen risiko for alvorlig sjukdom om dei sluttar (Bakhru & Erlinger, 2005; Peto et al., 2000). Mange ungdommar startar stadig å røyke (Statistisk sentralbyrå, 2011), mens det finst tiltak som kan vere effektive for å førebygge dette (Aarø, Lund, Vedøy & Øverland, 2009). Det er stadig eit sentralt folkehelsefokus å fokusere på førebygging av røykestart blant nye ungdomskull, og å hjelpe folk til å slutte å røyke.

Det er ein sterk samanheng mellom røyking og psykiske lidingar (Lasser et al., 2000), og personar med psykiske lidingar som røyker, har eit langt høgare konsum av sigarettar enn røykarar utan psykiske lidingar (Grant, Hasin, Chou, Stinson & Dawson, 2004).

Les videre her: Sigarettar, snus og psykisk helse

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bokanmeldelse:«Alt» om etiske sannheter og utfordringer i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hanfried Helmchen Norman Sartorius red. Ethics in psychiatry

Av P Hartvig

«Alt» om etiske sannheter og utfordringer i psykiatrien.

Målgruppen er psykiatere og andre profesjoner i psykiatrien, men også interesserte politikere, administratorer, jurister samt humanistisk interesserte og idealister.

Boken kan trygt kalles et oppslagsverk om emnet. Den har 32 kapitler, hovedsakelig skrevet av forskjellige forfattere.

Begge redaktørene har lang publikasjonsbakgrunn i etikkspørsmål. Spesielt Norman Sartorius er særdeles kjent i internasjonal psykiatri gjennom de siste 35 årene, blant annet som tidligere direktør for WHOs avdeling for mental helse.

Redaksjonelt presiseres det at boken har et rent europeisk perspektiv, og dermed er bidragsytere fra for eksempel USA ikke med. De inviterte kapittelforfatterne har nesten alle sterk akademisk bakgrunn. De har fått oppgitt hvert sitt emne, men redaktørene presiserer at innleggene fra dem ikke er styrt for å unngå til dels klare overlappinger.

I forordet er det anslått følgende hovedemner: Stigmatisering, Økonomiske begrensninger og urettferdigheter i forhold til et best mulig psykisk helsevern, Befolkningens bidrag til lovgivningen og Interessemotsetninger, i videste forstand relatert til den psykiatriske profesjons evne og vilje til å la etiske prinsipper styre sin virksomhet.

Les hele anmeldelsen her

0

Bokanmeldelse: Leseverdig om oppmerksomhetstrening (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Svein Gran, Kåre A. Lie, Andries Kroese: Oppmerksomhetstrening. En historisk, psykologisk og praktisk innføring i mindfulness.

Av M d Vibe

Målgruppen er alle som er interessert i å vite mer om oppmerksomhetstrening (mindfulness), men boken egner seg nok best for ansatte i helsevesenet og helsefagstudenter som ønsker å sette seg inn i dette raskt voksende fagfeltet.

Forfatterne innleder med en oversikt over det eksponentielt økende antall medisinske artikler om temaet. Dernest er det en gjennomgang av røttene til oppmerksomhetstrening innen buddhismen for 2500 år siden. Vi følger så en av forfatternes spennende, personlige reise i hans eksistensielle utforsking av temaet og lærdommen som han høster gjennom møter med ulike østlige og vestlige meditasjonslærere. Deretter følger vi utviklingen og erfaringene med et stressmestringskurs i oppmerksomhetstrening ved et distriktspsykiatrisk senter.

Etter dette er det tre kapitler hvor forfatterne går gjennom oppmerksomhetstrening innen medisin, kognitiv terapi og psykodynamisk (psykoanalytisk) terapi. Så kommer en praktisk gjennomgang av de sentrale øvelsene som benyttes i oppmerksomhetstrening, og en oppsummering av kjernepunkter fra alle kapitlene. Til slutt er det to vedlegg, ett om oversettelse av kjernebegreper fra det opprinnelige språket pali til norsk, og ett om hvordan begrepet oppmerksomhetstrening blir definert av sentrale nålevende forskere innen feltet.

Boken er godt komponert, meget leseverdig og egner seg utmerket som en grundig innføringsbok. Spesielt synes jeg at kapitlene om oppmerksomhetstrening og kognitiv og psykodynamisk terapi er meget innsiktsfulle.

Når forfatterne går gjennom det opprinnelige vestlige kurskonseptet i oppmerksomhetstrening, Mindfulness-Based Stress Reduction ved John KabatZinn, kunne de vært grundigere i omtalen av bakgrunnen for valg av temaer og rekkefølgen for når de ulike typene øvelsene blir introdusert. Her finnes det imidlertid mye annen tilgjengelig litteratur.

Les hele anmeldelsen her

0

Bokanmeldelse: Viktig om vedvarende tema (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Helge A. Sølvberg: Oppvekst med psykiske lidelser hos nære pårørende.

Av R Johansen 

Helge A. Sølvberg er psykolog og erfaren kliniker som vil formidle to prosjekter. Det ene er å beskrive konsekvensene av å vokse opp med psykisk lidelse hos nære pårørende.

Det andre er å formidle erfaringene fra et behandlingsprosjekt som kalles «Andungen»; et prosjekt der voksne som har vokst opp med psykisk lidelse hos en nær pårørende, får hjelp gjennom gruppebehandling.

Forfatteren peker tidlig på at barn av pasienter med psykiske lidelser har vært oversett av helsevesenet. Han henvender seg til personer som har vokst opp med psykisk syke foreldre eller søsken, i tillegg til fagpersoner som kommer i kontakt med psykisk syke og deres familier. Boken blir derfor særlig avgjørende for dem og et viktig bidrag for å minne oss på et tema som alltid vil være aktuelt.

Sølvberg gir en generell beskrivelse av årsaker til at barn av en psykisk syk forelder blir oversett, og hvorfor det å ha en psykisk syk forelder også medfører en sårbarhet for barn i denne posisjonen. Beskrivelsene illustrerer forfatteren med gode og rike vignetter som gir innsikt i forståelsen.

Deretter omtaler forfatteren prosjektet «Andungen»; et behandlingsopplegg for en bred gruppe av personer som har opplevd strev og hindringer i livet sitt som konsekvens av sin oppvekst. Det er gjennomgang av både bakgrunnen og resultatene for de personene som har deltatt i dette prosjektet.

Les hele anmeldelsen her

0

Bokanmeldelse: Psykiske vansker hos barn og unge (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ida Garløv, Ole Richard Haavet: Psykiske vansker hos barn og unge. En veileder for fastleger og andre i første linje.

Av S Haugland

Psykiske vansker hos barn og unge er et viktig tema for primærhelsetjenesten. Denne utgivelsen er ment som et verktøy i den alminnelige kliniske hverdagen.

Forfatterne er fagpersoner med betydelig erfaring på fagfeltet. Haavet er forsker og spesialist i allmennmedisin. Garløv er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og har i flere år arbeidet i og med primærhelsetjenesten. I tillegg er boken støttet av en rekke andre fagpersoner som er nevnt i forordet.

Førsteinntrykket er positivt og overkommelig for helsepersonell som vil oppdatere seg i løpet av få timer. Innholdet er oversiktlig og stikkordregisteret dekkende. Boken har håndbokformat og skal tilpasses Norsk elektronisk legehåndbok (NEL). Den gir god informasjon om fastlegen som samtalepartner for barn og unge, og detaljert informasjon om de vanligste diagnosene. Spørsmålet er om forfatterne ikke er for detaljerte når det gjelder diagnoser, i en bok som i stor grad har korte setninger og stikkordsform. Som oppslagsverk er den ikke omfattende nok til at man kan oppdatere seg på findiagnostikk.

Omtale av undergrupper, f.eks. når det gjelder angstlidelser, har etter min vurdering gått på bekostning av annen viktig informasjon. Jeg savner f.eks. utdyping av hvordan symptomer på psykisk lidelse kan avvike mellom ungdom og voksne, og om konsekvenser i hverdagen for unge med psykiske lidelser. Det er skuffende at samhandlingskapitlet handler om henvisning til spesialisthelsetjenesten, uten å ta opp de egentlige utfordringene når det gjelder samhandling.

Les hele anmeldelsen her

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑