Avhengig av hva de rammede har opplevd; om de har mistet noen, selv er fysisk skadet, hva de har sett eller hørt, vil de bære på tanker, bilder og minner om det som hendte. Mange vil trenge mye hjelp og støtte i dagene, ukene, månedene og årene som kommer.
22. juli-katastrofen har dimensjoner av menneskelig lidelse og ondskap som vi alle har vansker med å fatte. Gradvis skal hverdagen vende tilbake for alle de unge og eldre som er direkte berørt og oss andre. Den psykiske belastningen er stor for etterlatte, overlevende og deres familier – og den vil ta tid å lege.
Oppi katastrofen har vi sett det gledelige at hele Norge er mobilisert. Hjelpeapparatet har organisert fysisk og psykisk førstehjelp både nær der det skjedde – og lokalt der berørte bor. I kommunene mobiliseres hjelp for medisinsk og psykososial oppfølging, partikolleger og ledere støtter og hjelper, og ikke minst har gatene vært fulle av medfølende medmennesker.
I tiden fremover er berørtes familie og vennenettverk og forenings-, skole- og arbeidsliv av den største betydning for å lege de mentale sårene. De kan spille hovedrollen for å vende tilbake til den praktiske og sosiale hverdagen, i den grad det er mulig.
Les mer: Terror: Hvordan kan nettverket støtte de rammede?
Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.
Legg inn en kommentar