Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

desember 2010

Droperidol og midazolam reduserer vold

Intramuskulær injeksjon av sederende midler kan være påkrevet i akutte situasjoner. Foto: iStockphoto

Hvilket middel er best for å sedere voldelige og utagerende pasienter?  En gruppe amerikanske forskere så på droperidol og midazolam. Begge midlene ser ut til å hjelpe.

91 akutt-pasienter deltok i en studie, der én tredjedel mottok droperidol, én tredjedel fikk midazolam, og den siste tredjedelen en kombinasjon av de to medikamentene.

Studien kunne ikke påvise store forskjeller mellom stoffene når det gjaldt hvor lenge den voldelige atferden varte. Midazolam ga imidlertid flere sideeffekter enn droperidol, og krevde dessuten mer tilleggssedasjon.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

 

Les sammendrag av studien her

0

Grenser for bekymring

Tie, eller melde fra? Ill.foto: madisonwi, iStockphoto

Jeg har tidligere skrevet om psykologers plikt til å melde fra når de mottar opplysning om at noe kan være galt i et barns omgivelser. En helt ny befolkningsundersøkelse viser at ni av ti nordmenn ville handlet ved mistanke om omsorgssvikt i nær krets, og flertallet ville meldt fra til barnevernet. Det er imidlertid ikke uvanlig at barnevernet ved undersøkelse, ikke finner grunnlag for slik mistanke.

Noen vil da vegre seg mot å melde fra på ny når de blir kjent med enda en hendelse som gir grunn til mistanke. Det er ikke uvanlig at det avdekkes alvorlig mishandling først etter et flertall av henvendelser over tid, fra skole, nærmiljø og helsepersonell. Bekymring for negative konsekvenser dersom en tar feil, kan bidra til at konsekvensetikken går seirende ut av kampen med pliktetikken. Noen ganger ligger det et godt faglig resonnement til grunn for vurderingen, så godt faglig gjennomtenkt at bekymringen reelt sett svekkes. I et slikt perspektiv vil konsekvensetikken med rette gå seirende ut. Pliktetikken som sier at den allmenngyldige regel er å melde fra ved bekymring blekner.

Les mer: Grenser for bekymring

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Internett-terapi kan redusere kronisk smerte

Et flertall av kroniske smertepasienter er kvinner. Ill.foto: martindavies, iStockphoto

Nettbasert kognitiv atferdsterapi  kan være et nyttig tiltak for kroniske smertepasienter, antyder en nylig gjennomført metaanalyse.

En metaanalyse som har gjennomgått elleve studier, viser at pasienter som mottok nettbasert terapi, opplevde enn viss smertereduksjon, sammenlignet med kontrollgruppen. Alle pasientene hadde kroniske smerter.

Forfatterne konkluderer med at terapi via Internett har potensiale til å kunne hjelpe både pasienter og behandlere, ved å være et kostnadseffektivt behandlingsverktøy uten sideeffekter.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av analysen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Veiledning som ventil

Ansatte innen psykisk helse-feltet trenger også å lette på trykket. Foto: iStockphoto

– Hvordan forholder vi oss til et par der vi får lyst å riste ham og støtte henne, spør oppsøkende fagteam veilederen sin, Liv Bech Johannessen,  i dag.

Veileder og psykiatrisk sykepleier Liv Bech Johannessen har benket seg rundt et bord med to fra oppsøkende fagteam i en bydel i Oslo: Aktivitør Kari Haugerud og ergoterapeut Kurt Olsen, begge med videreutdanning i psykiatri. Olsen også innen rus.

– Veiledningsmøtene gjør at vi får lufta ut litt. Vi får hjelp reint faglig, og veilederen evner å se det hele utenfra. Når man forholder seg til et kjempeparanoid menneske hver dag i flere måneder er det ikke alltid så lett å se hvorfor dialogen ofte går i stå, forklarer Olsen.

 

 

Les hele artikkelen her

0

Bedre psykisk helse med sorgbearbeidingsprogram

Sorg kan være lettere å bære med hjelp fra andre. Ill.foto: diane39, iStockphoto

Ungdommer som har mistet en eller begge foreldre, kommer bedre ut av det psykisk dersom de deltar i et sorgbearbeidingsprogram.

Over 300 ungdommer som hadde mistet en forelder, og de gjenblivende foreldrene, deltok i et program som omfattet tolv samlinger  over en tre-års periode. Kontrollgruppen fikk sorglitteratur som hjelpemiddel.

Studien evaluerte effektene av tiltaket seks år etter, og resultatene var entydig positive for gruppen som hadde deltatt i samlingene. Både ungdommer og foreldre viste færre symptomer på depresjon og mentale forstyrrelser sammenlignet med kontrollgruppen. De rapporterte også om bedre selvfølelse og mestring.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.


0

Resultatenhets-bidragsyterne

Det faglige ansvaret for ikke-legedefinerte oppgaver vannes ut og gjøres utydelig i utkastet til ny lov om helse- og omsorgstjenester. Ill.foto: webphotographeer, iStockphoto

Da Gud skapte verden, skapte han trolig legene først. Først da han kom til insektene, innså han at han trengte noen arbeidsmaur også.

Ihvert fall ser det slik ut i utkastet til ny lov om helse- og omsorgstjenester. I dokumentet er legene den eneste profesjonen som blir nevnt ved navn. Alle andre går under sekkebetegnelsen «helsepersonell». Denne massen skal fylle framtidens omsorgstjenester med hender og bein. De som har skrevet dette grunnlagsdokumentet må tro at det egentlig ikke er så nøye hva slags yrker folk har og hva de har i hodet. Bare jobben blir gjort!

Med unntak av legene selvfølgelig. Meldingen er jo skrevet av dem.

Mens det tydeligvis har vært maktpåliggende å sikre legens plass på toppen av helsehierarkiet, vegrer myndighetene seg voldsomt for å definere, spesifisere og kvantifisere hva slags kompetanse som ellers trengs for å få til en god helsetjeneste til befolkningen. Resultatet kan fort bli at det faglige ansvar for ikke-legedefinerte oppgaver vannes ut og gjøres utydelig.

Les mer:  Resultatenhets-bidragsyterne


Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.


0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑