Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Month

desember 2010

Advarer mot langvarig psykoterapi

 

-Terapiformer og psykoterapi som bygger på filosofi og ikke evidensbaserte teorier, bør skrinlegges, mener Anita Bårdsen i Stavanger. Foto: Bjørn Kvaal

 

– Å gå i psykoterapi i flere år, kan være en form for svikt fra helsevesenet. Hvilken pasient eller fylkeslege ville ha akseptert en slik ordning innenfor somatikken? spør uføretrygdede Anita Bårdsen.

– En kirurg som gjør dårlig håndverk, blir til slutt fjernet. En samtaleterapeut som ikke oppnår noen resultater, kan holde på i årevis. Det må stilles større krav til behandlingsresultater i psykiatrien, mener Anita Bårdsen i Stavanger.

Hun er én av mange som har brukt muligheten til å kommentere rus- og psykiatrikapittelet i «Fremtidens helsetjeneste – trygghet for alle». Forslagene her skal ende opp i en Stortingsmelding i 2011.

Les mer:  Advarer mot langvarig psykoterapi

0

Her finner du tester for utredning av barn

Bilde: Skolegutt kaster papirfly mot læreren.
Utredning av barn kan være utfordrende. Ill.foto: JBryson, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester).

Utredning og behandling av barn byr på egne utfordringer, og det krever egne skåringsverktøy.  Noen  tester som opprinnelig ble laget for voksne, finnes også  i egne versjoner for barn. Andre er spesielt utviklet fra grunnen av for å brukes med barn.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene vi har samlet. Det er bortimot 20 av dem, og de omhandler temaer så forskjellige som spiseforstyrrelser, stemningslidelser, schizofreni, adhd, styrker og svakheter.

Vi har også skåringsverktøy for vurdering av behandlingen som ble gitt.

Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: 5-15, DAWBA, HONOSCA, Kiddie-SADS, SDQ og
SNAP. Du finner dem under Barn og ungdom på Emnebibliotek for psykisk helse.

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

1

Vurderer psykiatere og sykepleiere personer med gjentatt selvskade likt?

Vurderer psykiatere og sykepleiere personer med gjentatt selvskade likt? I Storbritannia har man i flere tiår hatt fokus på å prøve å redusere antallet episoder med gjentatt selvskade.

Bakgrunnen for dette er at undersøkelser har vist at selv om ”kun” 1 prosent av personer som er mottatt etter selvskading dør av selvmord innen 12 måneder etter episoden, så er risikoen for selvmord 60-doblet i forhold til populasjonen ellers. Det har derfor vært fokusert mye på hvordan møte og følge opp personer som er mottatt etter alvorlig selvskading.

Men hvilke tiltak er effektive i så måte? Og hvem bør foreta vurderingene av alvorlighetsgrad og tiltak? Dette er tema for en undersøkelse av Russel og Owen i artikkelen i siste nummeret av tidskriftet «Crisis: the Journal of crisis intervention and suicide prevention”.

Les hele bloggen her

0

Flere begår selvmord

Folkehelseinstituttet følger utviklingen av selvmord nøye. Ill.foto: jsmith, iStockphoto

I fjor ble det registrert 573 selvmord i Norge. Det var 68 flere enn året før, og samtlige begått av menn.

Nye tall for selvmord i Norge, som SSB har lagt frem i dag, viser at det er registrert 573 selvmord i 2009. Dette er en markert økning fra 2008, da det ble registrert 505 selvmord.

Fjorårets tall er det nest høyeste selvmordstallet siden 1993. Høyest antall selvmord ble registrert i 1999. Det var 69 flere menn som begikk selvmord i 2009, mens tallet for kvinner viser en færre kvinne i forhold til 2008. Forekomst av selvmord blant kvinner har vært relativt stabil de siste ti årene.

Les mer: Flere begår selvmord

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Ett av tre DPS mangler ambulante team

 

Ambulante team kan spare pasienter for belastende og stigmatiserende innleggelser. Foto: iStockphoto

– Pasienter får ikke hjelp fordi DPS-sjefer har latt være å opprette ambulante team, sier Bengt Karlsson, professor i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Buskerud. I 2006 vedtok Stortinget at alle landets 72 distriktspsykiatriske sentre (DPS) skulle opprette ambulante team innen to år. Fire år senere mangler slike team ved ett av tre DPS.

Mangelen på ambulante team påpekes i en undersøkelse finansiert av Forskningsrådet og ledet av Bengt Karlsson, professor i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Buskerud.

Kartleggingen publiseres i 2011, men den foreløpige konklusjonen tyder på at mange DPS ikke har fulgt stortingsvedtaket.

Karlsson er overrasket over at så mange DPS ikke har ambulante team på plass:

– Stortinget er høyeste demokratiske organ i Norge og har vedtatt innføringen gjennom et tydelig vedtak. At det da ikke blir fulgt opp kan tyde på at DPS-lederne tar for lite helsepolitisk ansvar. En annen forklaring kan være at ansvaret deres er uklart. I så tilfelle mener jeg at en lokal, faglig frihet er feilslått i forhold til Stortingets vedtak, sier han.

Les hele artikkelen her

0

Skriv ut brosjyrer om ADHD

Hyperaktive barn kan lett havne i trøbbel på skolen. Ill.foto: JBryson,istockphoto

ADHD er en diagnose ganske mange barn får. Lidelsen skaper en del problemer for barnet på skolen og andre steder.

Det kan også være vanskelig å være pårørende til folk som lider av ADHD. Samtidig kan pårørende være til stor hjelp for pasienten. God informasjon både til foreldre og andre som har med barnet å gjøre, viktig.

Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice, og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Oversettelsen ble sist oppdatert i mai 2010.

Helsebiblioteket har oversatt to brosjyrer om ADHD: en om selve lidelsen og en om behandling for den.

Du finner brosjyrene her:

ADHD – hva er det?

Behandlinger for ADHD

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Kan du gjøre Wikipedias Tourette-artikkel enda bedre?

Et (nokså sjeldent) symptom på Tourettes er at man sier upassende ting. Ill.foto: hakisan, iStockphoto

Helsebiblioteket.no oversetter i 2010 engelske artikler om psykisk helse på Wikipedia til norsk.  Vi har nylig  oversatt artikkelen om Tourettes syndrom fra den engelske utgaven. Blir du med og gjør den bedre?

Hensikten med Helsebibliotekets satsning på Wikipedia er å gi noen av de mest leste artiklene et kvalitetsløft. Så langt har Helsebiblioteket oversatt rundt 40 artikler.  Flere av disse hadde fått hedersbetegnelsen «Utmerket artikkel» på engelsk. Men for at de skal bli utmerket på norsk, må de tilpasses og fornorskes.

Hver dag benytter tusenvis av pasienter Wikipedia til å finne informasjon om psykisk helse og uhelse.

Kvaliteten har vært sterkt varierende, og få offentlige aktører og fagfolk har så langt tatt ansvar for å bedre informasjonen.

Vil du eller ditt miljø bidra til å gjøre artikkelen om Tourettes syndrom bedre? Det er mange muligheter:

Rette opp trykkfeil og dårlig språk

Legge til informasjon som mangler

Tilpasse artikkelen til norske forhold

Det er enkelt å bidra – registrer deg på Wikipedia og klikk på “rediger”. Du kan også sende en e-post til Runar Eggen på Helsebiblioteket med dine kommentarer. Her er artikkelen om Tourettes syndrom. Finner du feil og retter dem opp, kan du også gjøre deg fortjent til en liten premie fra Helsebiblioteket.

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Tidlig debut for psykiske lidelser

Mange unge med psykiske plager trekker seg unna istedenfor å søke hjelp. Ill.foto: sjlocke, iStockphoto

Tre av fire psykiske lidelser debuterer før 25-årsalderen. – Dette er unge menneskers lidelse, sier Jan Olav Johannessen, leder i Norsk psykiatrisk forening – som foreslår at fastlegene bør innkalle tenåringer til kontaktsamtale.

Johannessen, holdt nylig innlegg på Dagens Medisin sitt seminar om psykisk helsevern.

– 75 prosent av psykisk sykdom debuterer før 25-årsalderen. Dette er lite kjent – og stiller helt andre utfordringer og krav til utformingen av helsevesenet enn slik det er i dag, sa Johannessen, som er sjeflege ved Stavanger universitetssykehus.

Han kommenterer overfor Dagens Medisin at det største problemet er at de unge selv ikke søker hjelp for psykiske plager.

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto, og personene på bildene har ingenting med sakene å gjøre.

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑