Uformell kontakt kan åpne dører, mener Astrid Skatvedt. Foto: privat
Det kan gjøre godt for både terapeut og klient å prate uformelt. Men hva svarer du hvis klienten foreslår at dere drar i svømmebassenget i stedet for å prate på kontoret ditt?
Sosiolog Astrid Skatvedt har i sin doktorgrad sett på kraften i den uformelle kontakten mellom klient og ansatt på en institusjon.
Avhandlingen er støttet av Forskningsrådets program for folkehelse, og Universitetet i Oslo.
Deler av arbeidet ble gjennomført på en institusjon på Østlandet.
Skatvedt brukte deltakende observasjon og intervjuet i tillegg rusmisbrukerne.
Idealet i medisinen er legen med den profesjonelle distansen til pasientene sine, der pasientpopulasjonen er klart skilt fra det sosiale livet ellers. Men er dette mulig i praksis? Hva med sosiale medier som Facebook? Spørsmålet stilles av kommuneoverlege Ottar Grimstad i en post på Tidsskriftets blogg.
Som lege i en liten bygd har han selv flere venner på Facebook som også står på fastlegelisten hans. Han ser ikke på det som problematisk, men mener likevel man bør være bevisst på hva man gjør.
– Ein skal uansett vere varsom med korleis ein bruker Facebook. Personverninnstillingane bør settast restriktivt. Ein bør ikkje dele informasjon som ikkje tåler å bli lest av eit breidt publikum, inklusive pasientar, skriver han.
Ved å diagnostisere helt normale menneskelige opplevelser risikerer vi å svekke opplevelsen av å mestre livets normale svingninger. Noe skurrer derfor hvis sorg skal kunne diagnostiseres som en alvorlig depresjon, slik amerikanerne legger opp til når de nå reviderer sitt diagnosesystem. Les Tor Levin Hofgaards bloggtekst Er du lei deg? Ta en pille!
Fra 1. september er Norsk Psykologforening på lufta med egen profil på Facebook. – En logisk konsekvens av sosiale mediers økte betydning som kommunikasjonskanal, sier foreningens president Tor Levin Hofgaard.
Pyskologforeningen har bevisst valgt å lage en profil som er åpen for alle, og ikke bare for foreningens medlemmer.
Birgit Valla er kommunepsykolog i Stange kommune. Foto: Lise Skjæraasen Bekkevold
Dette er Birgit Vallas kommuneblogg, som formidles over nettsidene til Norsk psykologforening.
Det sosiale er veldig viktig i kommunen. Noe av det første jeg var med på var en Christine Koht forestilling på Hamar, der Barn og Familie i Stange kommune utgjorde en hel rad i salen. Til Kohts store fornøyelse og forlystelse. Etter to timer med gapskratt syntes jeg at jeg hadde lært mye om hvordan jeg skulle takle min fremtid i kommunen; ta meg til rette, være raus og være litt teit.
Det mener i hvert fall Koht at man kommer langt med.
”Hvis du ikke gjør feil, Birgit, så gjør du ingenting”. Sjefen min er utrolig raus. Jeg er heldig sånn. Da jeg begynte i Stange hadde jeg muligheten til å forme stillingen min sammen med min leder. Det var altså ikke helt opplagt hva den nøyaktig skulle innebære.
Tvang er en del av psykisk helsevern. Foto: iStockphoto
Tidlig diagnose og behandling, samt god tilgang på frivillige behandlingstilbud kan redusere tvangsbruken i psykisk helsvern. Det mener både brukere og ansatte i psykisk helsevern og kommunehelsetjenesten.
8. september kom de til orde da Rådet for psykisk helse offentliggjorde sin rapport ”Frivillighet før tvang – Tiltak for å redusere omfang av tvangsinnleggelser i psykisk helsevern”.
Rapporten bygger på 28 kvalitative intervjuer, og intervjuobjektene er samstemte i sin etterlysning av mer helhetlig styring av behandlingsapparatet.
Pasienter blir skrevet ut uten at nærmeste behandlingsinstans vet om det, kommune og stat ”eier” hver sin del av behandlingssystemet og individuell plan blir lite brukt, lyder noen av eksemplene på hva respondentene mener svikter.
I kommunehelsetjenesten blir det etterlyst økt kompetanse om forløpet av psykiske lidelser, kompetanse som trolig vil virke tvangsforebyggende.
Flere av intervjuobjektene sa det var viktig at de som jobbet nært brukernes hverdagsliv, legger merke til og følger opp begynnende forverring av symptomer.
Flere påpeker at det fins gode alternativer til tvang hvis nettverket av familie og venner raskt blir mobilisert og legevakten får raskt tilgang til sykdomserfaringer fra fastlege.
