Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Skåringsverktøy

Her finner du skåringsverktøy for ADHD-utredning

Klasserom med elever som rekker opp hånden
Rundt fem prosent av alle barn har ADHD, ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, til bruk ved utredning og oppfølging av ADHD. Du finner lenker til verktøyene her.

Dersom du utreder en pasient for ADHD, kan testene vi har samlet for ADHD-området være til hjelp. Du finner testene ved å klikke på Skåringsverktøy fra ADHD-siden. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene på Helsebibliotekets sider.

Ved spørsmål om ADHD skal det gjøres en bred kartlegging av utviklingshistorie, ulike symptomer, funksjonsvansker, belastninger i pasientens liv, somatisk helse, og andre relevante forhold, skriver Legemiddelhåndboken. Det er ingen spesifikke tester som alene kan gi diagnosen ADHD, og diagnosen må bygge på atferdsobservasjon over tid. Det finnes flere intervju- og spørreskjemaer basert på de diagnostiske kriteriene. Oppslagsverket BMJ Best Practice har en grei oversikt over kriterier for å stille diagnosen hos barn og hos voksne. Ifølge BMJ Best Practice har rundt fem prosent av alle barn ADHD.

Helsebiblioteket har publisert et videokurs for utredning av ADHD hos voksne, utarbeidet av Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD og Tourettes. Videoene er basert på Helsedirektoratets retningslinje for ADHD.

Verktøyene du kan bruke for pasienter med ADHD omfatter blant annet:

For barn: SNAP-IV (Swanson, Nolan andPelham questionnaire), Kiddie-SADS

For voksne:

  • ASRS VI.I (et selvrapporteringsskjema for voksne),
  • DIVA (intervjuskjema for voksne),
  • WURS (et selvrapporteringsskjema)

Aktuelle lenker:

ADHD på Helsebiblioteket

Hele Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy

Denne artikkelen er en oppdatert versjon av en tidligere artikkel på PsykNytt publisert 28.05.2018.

Relevante søkeord: ADHD, skåringsverktøy, tester, atferdsforstyrrelser, hyperaktivitet, barn, diagnostikk, utredning

0

Her finner du skåringsverktøy for angst

engstelig kvinne
Flere tester kan være til hjelp i å avdekke angstlidelser. Ill.foto: Colourbox. Ill.foto: Mostphotos.

Det fins en rekke skåringsverktøy for å avdekke og vurdere angst. Helsebiblioteket har samlet de testene som er gratis tilgjengelige på norsk.

Her er tester du kan bruke:

Du finner oversikt over alle tilgjengelige tester på Emnebibliotek for psykisk helse.

Det finnes norske vurderinger av egenskaper ved tester som brukes på barn. Disse finner du på www.psyktestbarn.no/

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets angst-sider

Helsebibliotekets sider om angst

Psyktest Barn

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, tester, skåringsverktøy

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 08.06.2020.

0

Skåringsverktøy for bruk innen akuttpsykiatri finner du her

forvirret ung kvinne
Skåringsverktøy kan være til hjelp ved journalopptak i akuttpsykiatrien. Ill.foto: Mostphotos.

En rekke skåringsverktøy er aktuelle når pasienter blir innlagt til akutt psykiatrisk behandling. Helsebiblioteket har samlet lenker til aktuelle verktøy som er fritt tilgjengelig og som er på norsk.

Pasienter som blir lagt inn til akutt, psykiatrisk behandling, kan i større eller mindre grad være i stand til å svare på spørsmål fra skåringsverktøy. Det kan være god grunn til å vente noen dager. Når pasienten er klar for det, er en rekke skåringsverktøy aktuelle.

Helsebiblioteket har samlet et knippe fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy som kan være nyttige i dette arbeidet. Her er de:  skåringsverktøy – akuttpsykiatri.  Skriv gjerne ut!

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Av de mest kjente verktøyene nevner vi:

  • BVC – Brøset Violence Checklist
  • 4AT – et screeningverktøy for delirium og kognitiv svikt
  • MADRS – Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale

I listen har vi også et verktøy for pasientens opplevelse av tvang: ECS Experience of Coercion Scale.

Hvis du kjenner til relevante skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, så send gjerne en e-post til nettredaktøren

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 17.01.2022.

0

Her finner du skåringsverktøy for voldsrisiko

ung mann som slår ung kvinne med flat hånd i ansiktet
Enkelte pasienter med psykiske lidelser utøver vold. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige tester for vold og voldsforebygging, og for registrering av voldelig atferd. Du finner lenkene til dem nedenfor.

Ansatte i psykisk helsevern er mer utsatt for vold fra pasienter enn andre helsearbeidere. En del av volden kunne antakelig vært unngått.

Blant testene er REFA (Registrering av Farlig Atferd), SOFA (Skjema for Oversikt over Forvarsel om farlig Atferd) og VAFA (Vurdering Av Farlig Atferd). Disse skjemaene er utviklet av dr. psychol. Stål Bjørkly. Bjørkly arbeider som professor i psykologi ved Høgskolen i Molde og skrev sin doktorgrad i psykologi om vold hos mennesker med psykiske lidelser.

Brøset Violence Checklist (BVC) er utviklet på avdeling Brøset ved St Olavs Hospital. Det er laget et eget e-læringskurs som viser bruk av BVC i praksis.

I vår samling finner du også V-RISK-10 (Voldsrisiko sjekkliste), som er utviklet av Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk og som vi mangler, så send oss gjerne en e-post.

Aktuelle lenker:

Tester for voldsrisiko hos Helsebiblioteket

Alle skåringsverktøy hos Helsebiblioteket

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 4. oktober 2015.

0

Alle skåringsverktøy gjennomgått og oppdatert

mannlig psykolog med kvinnelig pasient
Skåringsverktøy kan være en god hjelp i arbeidet med pasienter. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket lenker nå til 200 fritt tilgjengelige skåringsverktøy, både på undersidene og på en samleside.

Verktøyene ligger lagret på en rekke forskjellige nettsteder, og over tid var noen av dem blitt flyttet eller fjernet fra nettet.

Nå har redaksjonen gått gjennom alle skåringsverktøyene, slik at alle lenker stemmer. Du finner hele samlingen på psykisk helse-siden.

For hvert underområde under psykisk helse finner du de skåringsverktøyene som er relevante, for eksempel er skåringsverktøyene for depresjon og mani å finne på depresjon og mani-sidene.

0

Her finner du skåringsverktøy for eldres psykiske helse

eldre mann som ser lei seg ut
Mange tester for eldre er gratis tilgjengelige på nettet. Ill.foto: Colourbox.

Norsk geriatrisk forening og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har samlet et stort antall psykologiske tester for eldre pasienter.

Det er endel overlapp mellom testene til de to nettstedene. Helsebiblioteket viser til mange av verktøyene på sidene for alderspsykiatri.

Norsk geriatrisk forening har et stort antall ferdighetstester og tester for fysisk fungering. Her finner du tester som Bergs balanseskala og NORGEP (en liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessig forskrivning til eldre pasienter). Du finner også et skjema for pårørendes vurdering av kjøreferdigheter her.

Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy innen psykologi og psykiatri. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten.

Aktuelle lenker:

Tester hos Norsk Geriatrisk forening

Tester hos Aldring og helse

Skåringsverktøy for alderspsykiatri hos Helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 10.11.2020

Relevante søkeord: skåringsverktøy, tester, eldre, demens, kjøreferdigheter, bilkjøring, balanse, legemidler, NORGEP

0

Oppdaterte anbefalinger om kartleggingsverktøy (ROP)

skjemautfylling lege med pasient
Helsedirektoratet har oppdatert sine anbefalinger om skåringsverktøy for ADHD, bipolar lidelse, psykose og andre lidelser.. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratet har gjennomgått nasjonale faglige retningslinjer og andre normerende produkter, på fagfeltet rus og psykisk helse.

Marte Goplen

Fjerne utdatert innhold

Hensikten med gjennomgangen har vært å fjerne kartleggingsverktøy uten distribusjonsrett, oppdatere versjoner, samt foreta harmonisering av anbefalinger på tvers av produktene – for eksempel antall og type anbefalte brede diagnostiske intervjuer.

De normerende produktene som nå er oppdatert er ADHD (voksne), avrusning, bipolare lidelser, depresjon, gravide i LAR, psykose, og ROP.

Les mer om eldre normerende produkter som kun finnes i PDF-format: hva er oppdatert og begrunnelse for endringene (Helsedirektoratet.no).

Verktøyendringer i de digitale retningslinjene for ADHD og avrusning står oppført i den enkelte retningslinjes endringslogg.

Les hele saken: ROP – Oppdaterte anbefalinger om kartleggingsverktøy

0

Nytt skåringsverktøy for spiseforstyrrelser på norsk: PARDI

barn og foreldre leser på PC
PARDI finnes i foreldreversjon for barn inntil åtte år. Ill.foto: Colourbox.

PARDI (Pica, ARFID and Rumination Disorder Interview) har blitt oversatt til norsk av regionalt fagmiljø for autisme, ADHD og Tourettes syndrom i Helse Vest. 

Pica, ARFID and Rumination Disorder Interview er et semistrukturert multi-informant klinisk intervju utviklet for å vurdere og diagnostisere Pica, Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder (ARFID; norsk: Unnvikende/restriktiv næringsinntaksforstyrrelse) og ruminasjonsforstyrrelse i henhold til DSM-5-kriterier.

PARDI indikerer også alvorlighetsgrad for lidelsene og profilskåre på tre områder av ARFID-symptomene, inkludert sensorisk sensitivitet, manglende interesse for mat eller spising, og bekymring for negative konsekvenser ved næringsinntak.

Det er det mest detaljerte vurderingsinstrumentet som er tilgjengelig for disse lidelsene, og det er laget for å komplementere diagnostisering av spiseforstyrrelser. Å gjennomføre intervjuet varer gjennomsnittlig 39 minutter.

PARDI er egnet for bruk på barn fra og med 2 år, ungdom og voksne. Det finnes fire
versjoner av PARDI:

Forelder/Foresatt 2–3: Forelder til to-tre-åringer
Forelder/Foresatt 4+: Forelder til barn på 4 år og eldre
Selvrapportering 8–13: 8-13-åringer
Selvrapportering 14+: 14 år og oppover

Det er et eget skåringsark for PARDI

Du finner PARDI på Helsebiblioteket

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑