Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Rus og avhengighet

Kriseplan: Mal for et nyttig verktøy (Erfaringskompetanse.no)

fortvilet middelaldrende mann
En kriseplan bør lages før krisen er der. Ill. foto: Mostphotos.

Norsk forening for allmennpsykologi (NFA) har laget en mal for kriseplan som skal styrke alliansen mellom helsearbeider, pasient og pårørende.

Eskil Skjeldal

Laget i «fredstid»

Foreningen skriver at kriseplanen er «et praktisk verktøy vi lager i «fredstid» sammen med pasienten og pårørende. Vi vet alle at når det først koker, er det vanskelig å opprette den gode alliansen og lage en solid plan. Da trenger vi en avtale som er inngått mens pasienten var i stand til å reflektere og se muligheter.»

Her er malen for kriseplanen.

Intensjonen

Foreningen skriver om fordelene ved en slik plan:

Slippe å gjette: Når pasienten er dårlig, kan kommunikasjonen gå i lås. Kriseplanen har pasienten selv vært med å utforme. Da slipper vi å prøve og feile med tiltak pasienten vet at ikke fungerer, og vi kan gå rett på det som demper krisen.

Fange opp signalene: Det er viktig både for hjelpere og pasienten selv å være så klare som mulig over hva varseltegnene er. Er det søvnløshet? Isolasjon? Økt pengebruk? Planen gir oss knaggene vi trenger for å gripe inn helst før krisen eskalerer.

Trygghet for involverte: Det er krevende for alle involverte å stå i akutte situasjoner. En god plan gir oss en ryddig oppskrift på hvem som skal kontaktes og hvilke fullmakter vi har. Det senker skuldrene både hos hjelpere og pårørende.

Ansvarliggjøring (på en god måte): Planen tydeliggjør hva pasienten selv kan gjøre for å mestre symptomene og når vi skal ta over styringen.

Det handler om å slippe å finne opp kruttet på nytt hver gang en pasient blir dårlig, og heller spille på lag med de erfaringene som allerede finnes. Se også foreningens ressursbank, der du kan finne webinarer, ressurser knyttet til både barn og voksne, samt relevante juridiske problemstillinger.

Lik tilgang til psykisk helsehjelp

NFA er en faglig interesseforening. Formålet er å fremme det psykologfaglige behandlingsarbeidet innen primærhelsetjenesten, og de vil utvikle faget allmennpsykologi og spre gode verktøy og praksiseksempler. De vil arbeide for distriktsvennlige løsninger og lik tilgang til psykisk helsehjelp over hele landet.

Kilde: Kriseplan: Mal for et nyttig verktøy (Erfaringskompetanse.no)

Øv deg på å snakke med ungdom i radikaliseringsprosess med gratis samtalesimulator (Erfaringskompetanse.no)

aggressiv ung mann med balltre
RVTS Øst har laget to avatarer som gjør det mulig å øve på samtaler. Ill. foto: Mostphotos.

Hvor går grensene mellom vanlig utprøving av meninger og radikalisering? Og stadig flere barn og unge selvskader. Nå kan tjenesteytere teste ut samtaler med Lars og Frida, to avatarer som kan ruste til bedre samtaler om radikalisering og selvskading.

Eskil Skjeldal

Lars

Hvordan skal man snakke med noen man blir provosert eller skremt av? Hvem kan påvirke vedkommende? Og hvordan reagerer Lars hvis man argumenterer mot ham? RVTS Øst har laget avataren Lars for å hjelpe til med samtaleøving. Lars viser frem holdninger som kan gjøre den som arbeider i skole eller i helsevesenet bekymret. Kanskje har vedkommende også forandret seg i det siste, og å spørre, eller i det hele tatt tørre å spørre, om hva dette handler om, er noe mange opplever som vanskelig.

Trenger ulike instanser

Mennesker som søker seg mot ekstremisme eller er i en radikaliseringsprosess, trenger ofte oppfølging og hjelp fra ulike instanser med et mangfold av kompetanse. For å kunne skape endring, er det nødvendig å bygge en relasjon til den som skal hjelpes.

Gratis

Det er mulig å øve når og hvor som helst, og samtalesimulatoren er gratis. Samtalen kan ta mange forskjellige veier avhengig av hvilket svaralternativ du velger. Målet er å bygge en relasjon med Lars, men man lærer også mye av å svare «feil» og komme på kant med ham.

Les hele saken: Snakk med ungdom gjennom RVTS sine avatarer (Erfaringskompetanse.no)

Lanserer nytt verktøy for å hindre overdoser (Helsedirektoratet)

crack kokain
Med overdosefare.no blir både rusmisbrukere og helsetjenester varslet raskt. Ill. foto: Mostphotos.

Overdosefare.no er et nytt varslingssystem som skal advare når narkotiske stoffer med høy risiko er i omløp. Målet er å gi rusbrukere og helsetjenester mulighet til å ta forholdsregler og forebygge overdoser og dødsfall.

– Dette er et konkret tiltak som følger opp regjeringens forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet der vi setter beredskapstenking og trygghet høyt. Mange steder også i Europa ser vi en sterk økning i nye psykoaktive stoffer, blant dem nitazener som har ført til lokale forgiftningsutbrudd. Dette viser at vi er nødt til å ha verktøy som raskt identifiserer nye trusler og deler informasjon effektivt slik at vi kan iverksette tiltak koordinert. Vi har ingen å miste til overdoser, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Tar grep for å redusere risiko

– Med overdosefare.no sikrer vi umiddelbar og samtidig varsling til alle berørte. Når brukere vet at farlige stoffer er i omløp, kan de ta grep for å redusere risikoen – og tjenestene kan mobilisere ressurser og iverksette beredskap, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus.

Verktøyet overdosefare.no har som intensjon å informere tjenester og brukere av rusmidler raskest mulig når situasjoner med farlige stoffer i omløp oppstår. Tjenesten ble lansert onsdag 14. januar.

Bakgrunnen er blant annet en dramatisk hendelse i Dublin i 2023, der 57 personer overdoserte i løpet av få dager. Årsaken var et relativt nytt syntetisk opioid – Nitazener – som er flere hundre ganger sterkere enn heroin. Slike stoffer, sammen med fentanyl og andre potente opioider, selges tidvis som heroin eller blandes med andre rusmidler. Dette gir uforutsigbare og farlige effekter.

342 narkotikautløste dødsfall

I 2024 ble det registrert 342 narkotikautløste dødsfall (overdoser) i Norge. Dette er en nedgang fra 391 dødsfall året før, men tallene er fortsatt høye sammenlignet med tidligere år. Det er en stor endring knyttet til hvilke rusmidler personer dør av, hvor heroin ikke lenger er dominerende årsak.
Andre opioider, som morfin, oksykodon og kodein, utgjorde den største andelen av overdosedødsfallene i 2024 med 36 %, mens syntetiske opioider – inkludert fentanyl og buprenorfin – sto for ytterligere 19 %.

– Vi håper dette systemet kan forhindre hendelser som i Dublin – og mindre alvorlige episoder. Opioidbruk øker risikoen for overdose, særlig ved syntetiske opioider. Kombinasjon av ulike rusmidler kan forsterke og gjøre effektene uforutsigbare. Ved opioidoverdoser brukes motgiften nalokson, som finnes som nesespray og kan gis av alle som kommer først til en overdose, sier Lofthus.

Regional og lokal beredskap:

Varsler fra overdosefare.no gir kommuner, sykehus og ambulansetjenesten mulighet til å iverksette tiltak raskt. Dette kan innebære å styrke tilgangen til nalokson, øke bemanning i lavterskeltilbud, og informere brukere gjennom oppsøkende tjenester. Systemet legger til rette for koordinert innsats mellom nasjonale, regionale og lokale aktører.

Slik fungerer overdosefare.no

Alle kan melde inn mistanke om farlige stoffer via et anonymt skjema på nettsiden. Fagpersoner vurderer meldingene og verifiserer disse mot andre kilder. Dersom risikoen bekreftes, publiseres et varsel på overdosefare.no – og abonnenter får SMS-varsel.

Kilde: Lanserer nytt verktøy for å hindre overdoser (Helsedirektoratet)

Her er behandlingstilbudene i TSB du kan henvise til (NRAPP/UiO)

psykolog med eldre mann
«TSB i Norge» skal gjøre det lettere å finne behandlingssted. Ill. foto: Mostphotos.

Innholdet i denne plattformen har blitt til gjennom et samarbeid mellom Nasjonal kompetansetjeneste TSB og TSB-virksomhetene selv.

Klikk deg inn her: TSB i Norge

Ledere har besvart flere kartleggingsskjema med spørsmål om sine virksomheter, og dette utgjør datagrunnlaget. Innsikt om behovene for en totaloversikt over TSB ble innhentet gjennom fokusgruppeintervjuer med representanter for fagområdet, brukere og pårørende.

Plattformen «TSB i Norge» ble lansert våren 2023, og vil være under kontinuerlig videreutvikling. Har du spørsmål eller innspill? Ta gjerne kontakt med oss (NRAPP/UIO) .

Ungdom med god psykisk helse er meir aktive i sosiale grupper på nett (FHI)

ung mann på sosiale nettverk
Det er ikkje bruken av sosiale medium i seg sjølv som er avgjerande, men kva slags aktivitetar ein deltek i. Ill. foto: Mostphotos.

Ei ny studie viser at ungdom med høgt psykisk velvære ikkje brukar mindre tid på sosiale medium, men at dei brukar det på ein annan måte. Dei deltek oftare i gruppesamtalar og sosialt orienterte aktivitetar, noko forskarane meiner kan vere eit teikn på sunn digital praksis.

Forskarane bak ei studie publisert i Youth & Society ville undersøke korleis psykisk velvære heng saman med bruken av sosiale medium. Dette gjorde dei ved å undersøke nettvanane til over 3 500 ungdomsskuleelevar i alderen 15–19 år. Studien viste at ungdom med god mental helse ikkje naudsynt brukar mindre tid på sosiale medium, men at sosiale media blir bruka på eit anna vis. 

Studien kan lesast i full versjon her:  

– Ungdom med god psykisk helse rapporterte oftare om ein tendens til å vere meir aktive i gruppesamtaler og ha høgare sosial orientering på sosiale media enn dei med dårlegare psykisk helse, fortel forskarane Turi Reiten Finserås og Jens Christoffer Skogen som var med på studien. 

Sosial orientering handlar om å halde seg oppdatert på kva som skjer blant vener, i grupper ein er del av, eller om aktuelle og kulturelle hendingar. Studien peikar på at det ikkje nødvendigvis er bruken av sosiale medium i seg sjølv som er avgjerande, men kva slags aktivitetar ein deltek i. Å vere sosial og knytt til grupper kan vere eit teikn på sunn digital praksis, medan meir passiv scrolling ikkje naudsynt gir same effekt.  

– Å vere sosial og ha kontakt med nettverk på sosiale medium kan vere eit teikn på sunn digital praksis. Dette står i motsetnad til meir passiv aktivitet som scrolling, som ofte blir trekt fram som ein mogleg risikofaktor for psykiske plager. Våre funn, saman med annan forsking som peikar i same retning, kan påverke korleis vi forstår skjermbruk og skjermtid. Samla sett tydar det på at framtidige tiltak bør leggje vekt på å fremje positive, sosiale interaksjonar på nett, seier forskarane.  

Kilde: Ungdom med god psykisk helse er meir aktive i sosiale grupper på nett (FHI)

Les hva oppslagsverkene sier om behandling av ruslidelser

crack kokain
Faktaomrus.no er et norsk oppslagsverk om rusmidler og rusmisbruk. Ill. foto: Mostphotos.

De store internasjonale oppslagsverkene har egne kapitler om behandling av rusavhengighet, men det finnes også et norsk oppslagsverk som i sin helhet er viet rusproblematikk.

Helsebiblioteket har en egen side med oppslagsverk om rus og avhengighet.

Fakta om rus

faktaomrus.no finner du utfyllende informasjon om de vanligste rusmidlene, og om behandling av avhengighet. På sidene ligger egne, omfattende kapitler om alkohol, amfetamin og metamfetamin, anabole steroider, benzodiazepiner, cannabis, gammahydroksybutyrat, MDMA (extasy), metadon og buprenorfin, metanol, nye psykoaktive stoffer, opioider og syntetisk cannabis.

Informasjonen presenteres både i tekstformat på nettsiden og i pdf-er som kan lastes ned og skrives ut. Faktaomrus gis ut av Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved OUS.

Narkotika i Norge

Narkotika i Norge er en rapport utgitt av FHI. Den omtaler bruk av narkotika i Norge, konsekvenser av narkotikabruk, samt tiltak og behandling.

Legevakthåndboken

Legevakthåndboken har et kapittel om rusmidler og forgiftninger. Legevakthåndboken er frikjøpt av Helsebiblioteket for alle med norsk IP-adresse.

 

BMJ Best Practice

Det engelskspråklige oppslagsverket BMJ Best Practice har egne kapitler om:

Alle disse kapitlene er samlet under Psychiatry. BMJ Best Practice er frikjøpt av Helsebiblioteket for alle med norsk IP-adresse.

UpToDate

UpToDate er Helsebibliotekets mest omfattende oppslagsverk. Der finner du kunnskap om rusavhengighetsproblematikk og overdosebehandling ved å søke på Substance use disorder.

UpToDate er frikjøpt av Helsebiblioteket for norsk helsetjeneste men det krever registrering hos UpToDate.

Relevante søkeord: rusavhengighet, alkohol, narkotika, overdose, rusproblem, rusmisbruk

Gratisressurs om individuell plan (Erfaringskompetanse.no)

ensom mann i trapp utendørs
En individuell plan er personlig, og tilpasset den enkeltes ønsker og behov. Ill. foto: Mostphotos.

Heftet kan hjelpe tjenesteytere å styrke brukermedvirkningen på individnivå. I gratisheftet beskrives hva en individuell plan er, hvem som har rett til det og hvordan pasienten kan få den.

Eskil Skjeldal

Egne ønsker og behov

En IP er personlig og tilpasset den enkelte persons ønsker og behov. Det er den som eier planen sine mål, ressurser og samlede behov for tjenester som skal være utgangspunkt for planen og for hvilke tiltak og prioriteringer planen skal inneholde. Det kan ikke lages en IP uten at den som planen gjelder for, ønsker det. Hvis den som skal ha planen ikke selv er i stand til å samtykke, skal verge eller pårørende samtykke på vegne av pasienten/brukeren. Før pasienten samtykker, skal du få nok informasjon om hva det betyr å ha en IP, slik at pasienten kan ta et begrunnet valg.

Gratis hefte

I dette heftet (gratis nedlastbart her), skrevet og illustrert av Arnhild Lauveng, er det samlet eksempler og fakta knyttet til IP. En IP/individuell plan er et verktøy som skal sikre at du som pasient får helhetlige tjenestetilbud som er tilpasset pasientens behov, tilbud som er godt koordinerte. IP skal også sikre at pasienter får medvirkning og innflytelse på sitt eget helse- og omsorgstilbud, og at man jobber mot pasientens egne mål. IP passer best for personer som har problemer som varer i mer enn noen få måneder, og personer som har, eller har behov for, flere helse- og sosialtjenester, og behov for at disse tjenestene skal samarbeide.

Les hele saken: Gratisressurs for implementering av råd om medvirkning ( Erfaringskompetanse.no)

Blackout – alkoholfremkalt hukommelsestap og seksuelle overgrep (Tidsskrift for Den norske legeforening)

full kvinne ved parkbord
Fra 1,2 promille kan fullstendig amnesi inntreffe, selv om man ikke er bevisstløs. Ill. foto: Mostphotos.

Alkohol kan gi totalt hukommelsestap for hendelser som skjedde mens man var ruset, selv om man ikke var bevisstløs. Nedenfor redegjør vi for sammenhengen mellom alkoholinntak og hukommelse og noen strafferettslige problemer som kan oppstå i såkalte sovevoldtektssaker.

Jørg Mørland, Liliana Bachs, Gudrun Høiseth

Under alkoholrus svekkes flere kognitive funksjoner. Hukommelsen er spesielt alkoholfølsom for hendelser under rus, og i eksperimentelle studier har man sett signifikant reduksjon allerede ved blodalkoholkonsentrasjoner på 0,4–0,6 ‰. Det foreligger også en dose–respons-sammenheng: Høyere blodalkoholkonsentrasjon gir mer uttalt hukommelsesreduksjon. Fra 1,2 ‰ og høyere kan det inntreffe fullstendig amnesi, såkalt blackout, mens bevisstheten ikke behøver å være særlig redusert.

En modell for å forstå alkoholvirkningen på hukommelse er vist i figur 1. Sanseinntrykk mottas som sensoriske minner som kodes og overføres raskt til korttidshukommelsen. Der vil de befinne seg i sekunder, kanskje opptil noen få minutter. Minnene i korttidshukommelsen kan ved prosesser ofte omtalt som arbeidshukommelse gjentas, bearbeides og settes i relasjon til det som fremkalles fra langtidshukommelsen.

Effekten av gjentagelse og selve fremkallingen vil i liten grad affiseres av tilstedeværende alkohol. Men prosesser som skal overføre og innkode det som finnes i korttidshukommelsen til mer langvarig lagring i langtidshukommelsen, kan hemmes eller stanses av alkohol. Det som da ikke overføres til langtidshukommelsen, vil ikke bli lagret noe annet sted og kan derfor ikke hentes frem igjen, altså ikke huskes i ettertid.

Les hele kronikken: Blackout – alkoholfremkalt hukommelsestap og seksuelle overgrep ( Tidsskrift for Den norske legeforening)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑