Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Retningslinjer

Ny nasjonal retningslinje for LAR (ROP)

Rusmisbruker gjør klar heroin i en skje
Lavterskel-LAR skal gjøre slik at flest mulig personer i målgruppa som ønsker LAR, blir vurdert for det. Ill.foto: Colourbox

I de nye retningslinjene for legemiddelassistert rehabilitering (LAR), legges det vekt på større brukerinnflytelse, større individuell tilpasning og bruk av flere legemidler.

Av Marte Frimand

– De nye retningslinjene legger til rette for å bygge tillit og dialog mellom pasient og behandler, framfor kontrolltiltak. Det legges også opp til større grad av individuell vurdering av ordningen om utlevering. Jeg håper de nye retningslinjene bidrar til at mennesker i LAR i større grad opplever å bli lyttet til, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, til Regjeringen.no.

Nye, sterke legemidler

I de nye retningslinjene, står det at buprenorfin og metadon anbefales i LAR, men dersom effekten av dette ikke er god nok, bør langtidsvirkende morfin vurderes. Det kan også gis substitusjon med benzodiazepiner. Det betyr at det åpnes for å gi medikamenter som Vival, Valium og Rohypnol.

24-timersmorfin kan inkluderes når det eventuelt kommer på det norske markedet, uten at det må skrives en ny retningslinje.

Lavterskel-LAR

I retningslinjene, er også lavterskel-LAR integrert. Lavterskel-LAR skal gjøre slik at flest mulig personer i målgruppa som ønsker LAR, blir vurdert for det.

– Målet med lavterskel substitusjonsbehandling er å fange opp personer som kan ha nytte av substitusjonsbehandling for å redusere helseskader og overdoser. Jeg er glad for at det nå kommer klare retningsliner for dette, slik at flere rusavhengige kan få bedre hjelp i vår felles helsetjeneste, sier Kjerkol.

Les hele saken: Ny nasjonal retningslinje for LAR (ROP)

Egne ressurssider for deg som arbeider med søvnforstyrrelser

søvnløs mann
Søvnvansker kan lede til andre problemer. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Søvnforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper folk med søvnforstyrrelser.

På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for søvnforstyrrelser finner du blant annet:

Det finnes flere spesialverktøy i listen.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om søvnforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 31.10.2016.

Aktuelle søkeord: søvnforstyrrelser, insomni, søvnløshet, parasomni, dyssomni, drømmer, drømming

Her finner du råd om behandling av søvnforstyrrelser

søvnløs mann
Søvnvansker kan lede til andre problemer. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Søvnforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper folk med søvnforstyrrelser.

På siden finner du også norske fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for søvnforstyrrelser finner du blant annet:

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om søvnforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 08.04.2019.

Aktuelle søkeord: søvnforstyrrelser, insomni, søvnløshet, parasomni, dyssomni, drømmer, drømming

Her er retningslinjene for angstlidelser

engstelig jente
Veileder for barne- og ungdomspsykiatri inneholder flere kapitler om angstlidelser. Ill.foto: Colourbox. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet norske og noen utenlandske faglige retningslinjer innen angstlidelser.

I denne artikkelen presenterer vi retningslinjer for å behandle angstlidelser. Hovedvekten i vår retningslinjesamling er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer.

Du finner retningslinjene for angstlidelser under psykisk helse-sidene på Helsebiblioteket. Der er det både retningslinjer spesielt rettet mot dem som behandler barn, egne retningslinjer for tvangslidelser, tics og Tourettes, samt PTSD.

Sentrale dokumenter for dem som behandler barn, er:

Den norske retningslinjen for angst hos voksne er fra 2000. Til gjengjeld finner du her en ganske ny retningslinje fra britiske NICE (oppdatert 2019), og vi har også tatt med Norsk Legemiddelhåndboks kapittel om angst (redigeres fortløpende) i samlingen.

Aktuelle lenker:

Retningslinjer om angstlidelser hos Helsebiblioteket

Helsebibliotekets sider om angstlidelser

Helsebibliotekets sider om traumer, stress og overgrep

Velferdsteknologi kan hjelpe eldre

eldre kvinne som holder alarmknapp i hendene

Velferdsteknologi må være enkel å bruke. Ill.foto: Mostphotos.[/caption]

Velferdsteknologi har de siste årene vært et kraftig vekstområde, og tilfanget av produkter spenner fra GPS-sporing til brannsikring og hjelp for hukommelsen. Helsedirektoratet har gitt kommunene anbefalinger om å ta i bruk flere av teknologiene.

Det finnes gode nettsider for å orientere seg, som Oslo kommunes side hvakanhjelpe.no.

Hvakanhjelpe.no viser fram noen av de hjelpemidlene man normalt kan teste ut i visningsleiligheten Almas hus. Huset tar på grunn av covid-19 nå bare tar i mot små, forhåndsanmeldte grupper. Nedenfor har vi listet opp produkttyper fra hvakanhjelpe.no.

1. Holde kontakt med venner og familie

Mange eldre synes det er vanskelig å håndtere små taster og kompliserte mobiler. Hos Hvakanhjelpe.no finner bruker og pårørende enkle mobiler og hjelp til å gjøre den mobilen en har enklere å bruke. Til og med Windows kan man gjøre enklere å bruke.

2. Huske tid og sted

Det finnes apper som kan hjelpe med å huske tid og sted, og enkelte pasientgrupper kan søke NAV om støtte til slike. Personer som skal ta medisiner til faste tider, vil kunne ha glede av medisindispensere. GPS-teknologi kan være til nytte, både for sykehjemmet som vil vite hvor beboeren er, men også for den eldre selv som har vanskelig for å finne fram. Enkelte produkter er en kombinasjon av dette: Når brukeren trykker på alarmknappen, vil den nøyaktige posisjonen bli sendt til en forhåndsvalgt kontaktperson.

Trening

Det finnes en rekke treningsapper som er tilpasset eldre. 

Brannsikkerhet

Flere produkter skal bedre brannsikkerhet. Noen er enkle varmesensorer som varsler brukeren, eventuelt alarmsentral, eller skrur av komfyren hvis den blir for varm. Andre er kombinasjoner og sammenkoblinger av komfyrvakt, røykdetektor og bevegelsessensor.

Varsling ved bevegelse eller fall

Fall er ofte begynnelsen på en uheldig utvikling for eldre. Fall er derfor viktig å unngå. Det er også viktig å få hjelp raskt hvis man skulle falle. Fall- og bevegelsessensorer fins i mange forskjellige typer

Helsedirektoratet gir anbefalinger

Helsedirektoratet gir anbefalinger om bruk av velferdsteknologi. Gevinstene er tydelige ved bruk av velferdsteknologi i kommunene og Direktoratet lister opp en rekke teknologier som de anbefaler. Stortinget etablerte i 2013  «Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknolog 2014-2020». Helsedirektoratet skriver om gevinstene ved bruk av velferdsteknologi i en Første gevinstrealiseringsrapport fra 2015 og Andre gevinstrealiseringsrapport fra 2017.

Forskning på velferdsteknologi

Du finner noe, først og fremst norsk, forskning om velferdsteknologi på Omsorgsbiblioteket. Omsorgsbiblioteket er et nettbibliotek om kommunale helse- og omsorgstjenester, redigert av Senter for omsorgsforskning. Omsorgsbiblioteket har også laget en oversikt om velferdsteknologi.

Tidsskriftet Sykepleien utga i 2019 artikkelen Hvordan lykkes med velferdsteknologi. Der understreket forskerne hvor viktig det er at utvikler, produsent og bruker samarbeider.  Helsebibliotekets søketjeneste gjorde i 2015 følgende søk: Gir bruk av velferdsteknologi i kommunale tjenester effekt i form av for eksempel økt brukermedvirkning og kostnadseffektivitet. Der vil du kunne finne informasjon i oppslagsverk, retningslinjer og oppsummert forskning.

Relevante søkeord: velferdsteknologi, alarmer, gps, eldre, demens

Dette er en oppdatert utgave av en tidligere artikkel i PsykNytt.

 

Ressurssamling om sammenheng mellom fysisk og psykisk helse

Mediterende mann
Meditasjon kan endre hjernebølgene. Ill.foto: Mostphotos.

Klikk deg inn på kropp-og-sinn-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter der sammenhenger mellom kropp og sinn står sentralt. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Under samlebetegnelsen Kropp og sinn har Helsebiblioteket samlet ressurser innen temaer som psykosomatikk, pasienters opplevelse av somatisk sykdom, og psykologiske tiltak ved somatisk sykdom.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene  for kropp og sinn finner du blant annet skåringsverktøy for hvordan folk oppfatter sin sykdom:

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk med kortfattet, klinisk relevant kunnskap, også for temaer der fysisk og psykisk helse typisk ses samlet.

Covid-19

Covid-19 kan være forbundet med psykiske lidelser. De største medisinske tidsskriftene har gjort alt sitt covid-stoff fritt tilgjengelig. Du finner det her: https://www.helsebiblioteket.no/infeksjon/koronavirus/tidsskrifter

Også APA har gjort sin side APA Coronavirus Resources fritt tilgjengelig.

Det er gjort noe forskning spesifikt på covid og psykiske lidelser, blant annet denne fritt tilgjengelige studien i Lancet: Bidirectional associations between COVID-19 and psychiatric disorder: retrospective cohort studies of 62 354 COVID-19 cases in the USA

Studien har vært omtalt i PsykNytt: Nesten hver femte covid-pasient fikk psykiatrisk diagnose innen tre måneder

Helsebibliotekets søkemotor kan være til god hjelp for å finne litteratur om covid-19 og psykisk helse, for eksempel om ungdoms psykiske helse.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 01.09.2020.

Aktuelle søkeord: psykosomatisk, ME, mindfulness, psykosomatikk, somatisering, smerte, nevrofysiologi, palliasjon, delir, covid-19

Her er relevante pakkeforløp for psykisk helse og rus

Venting i kø
Pakkeforløp stiller krav til hvor lang ventetiden maksimalt kan være. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratet innførte pakkeforløp for psykisk helse i 2019. Det er så langt publisert ni pakkeforløp, samt en plan for innføring av pakkeforløp for psykisk helse og rus.

Begrepet pakkeforløp kommer fra Danmark. Pakkeforløp angir:

  • Et standard forløp for behandlingen av en bestemt sykdom
  • Undersøkelser og behandlinger som er bestemt og beskrevet på forhånd
  • De enkelte delene av behandlingen er tilrettelagt etter faste forløpstider

Pakkeforløp skal gi bedre forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende. De omfatter utredning, behandling, oppfølging og eventuell behandling av tilbakefall.

Du finner pakkeforløpene nederst på siden https://www.helsedirektoratet.no/tema/psykisk-helse

De ni pakkeforløpene er:

En rapport publisert av SINTEF i januar 2019 konkluderte med at det er mange utfordringer rundt innføring av pakkeforløpene så langt. Rapporten pekte blant annet på at kommunene for å finne sin plass i pakkeforløpene, og at det er behov for større fleksibilitet rundt frister. Det er for tidlig til å si noe om sammenhengene her, men evalueringen vil følge utviklingen også på dette delmålet. SINTEF gjennomførte evaluering også i 2020 og 2021.

I 2021 konkluderte rapporten med at det gjenstår en god del for å oppnå målsettingene om økt brukermedvirkning, mer sammenhengende og koordinerte tjenester og bedre ivaretakelse av somatisk helse og levevaner.

Relevante søkeord: pakkeforløp, psykiske lidelser, rus

Psykiatristöd – nyttig svensk nettsted for retningslinjer og skåringsverktøy

Lege trøster tenåringsjente.
Psykiatristöd har blant annet veiledere for behandling av ungdom. Ill.foto: Colourbox

Nettstedet Psykiatristöd gir svenske klinikere støtte i arbeidet innen voksenpsykiatri og avhengighetsomsorg. Vi vurderer at tjenesten har innhold som kan være relevant også for ansatte innen psykisk helse i Norge.

Psykiatristöd har fem hovedinndelinger:

  • Retningslinjer: retningslinjer for psykiatri i Stockholmsregionen, inndelt etter sykdom
  • Veiledere: veiledere for behandling av barn og ungdom
  • Skåringsverktøy
  • Hjelp til å finne frem: hjelp til å finne behandlingssted, registre, databaser, organisasjoner og annet
  • Akuttbehandling: akuttbehandling, alvorlige bivirkninger, alkoholrelaterte akuttsituasjoner, tvangsbehandling, selvmordsnære pasienter

Psykiatristöd likner litt på Helsebiblioteket, men er rettet mot Stockholmsregionen og er ikke en nasjonal tjeneste. Vår vurdering er at nettstedet er lett å finne fram i, klinisk rettet og klart begrenset til psykisk helse.

Samlingen av skåringsverktøy er stor, og tydelig inndelt i anvendelsesområde. Nettstedet har også verktøy som ikke finnes hos Helsebiblioteket i dag, som eksempelvis M.I.N.I.

Vårdprogrammene gir god oversikt over behandling av en rekke psykiske lidelser, og kan være interessante både for å fylle huller i norske samlinger av retningslinjer, og som sammenlikningsgrunnlag.

Ta gjerne en titt på https://psykiatristod.se/ og fortell oss hva du synes.

 

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑