Sex og Samfunn har utgitt Emetodebok for seksuell helse. Det er et omfattende, men lettlest oppslagsverk om seksuell helse. Det er nyttig både for helsepersonell og legfolk.
Dersom du lurer på hvilke rettsregler som gjelder, vil Helsebibliotekets lovsider ha noen av de viktigste.
Aktuelle søkeord: samliv, sex, seksualitet, ungdom, unge
Det finnes flere gode kilder til pasientinformasjon. ill.foto.: iStockphoto.
Faglig informasjon til pasientene – på norsk – er en etterspurt ressurs på Helsebiblioteket. Mange aktører bidrar med slik informasjon. Her er en oversikt.
Den viktigste formidleren av slik informasjon er Helsenorge.no, som er det offentliges store satsing innenfor informasjon til pasienter. På nettstedet finner pasienter brosjyrer om mange tilstander, også psykiske lidelser og rus og avhengighet.
Helsebiblioteket leverer en del av pasientbrosjyrene til Helsenorge. Vi har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og gjort enkle tilpasninger til norske forhold. Helsebibliotekets pasientbrosjyrer om psykisk helse finner du på www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/psykisk-helse. I tillegg har vi lenket til pasientinformasjon på hvert underområde av psykisk helse-sidene.
Innvandrere
Mange som har innvandrere som pasienter, har ønsket seg brosjyrer som pasientene kan forstå. Brosjyrene ligger på flere nettsteder. Helsebiblioteket har sider for flyktninger og innvandrere. Her finner du en egen underside for pasientinformasjon. Helsebiblioteket holder ikke selv ved like en stor samling brosjyrer for mennesker med innvandrerbakgrunn, men lenker til andre portaler. Helsenorge.no har et et utvalg brosjyrer på engelsk, arabisk, tamil, tyrkisk, urdu og vietnamesisk. På amerikanske MedlinePlus finner du mange flere, men informasjonen her er naturlig nok ikke tilpasset norske forhold. Oppslagsverkene BestPractice og UpToDate, som er tilgjengelige for alle i Norge gjennom Helsebiblioteket, har pasientinformasjon på engelsk.
Hvis disse lenkene ikke fører fram, kan stjerne- eller plussmerkede artikler i Wikipedia være en mulighet. Vær oppmerksom på at Wikipedia-artikler har ujevn kvalitet.
Helsebiblioteket har ikke kvalitetssjekket innholdet i de fremmedspråklige ressursene.
Brukermedvirkning
Brukermedvirkning er bestemt i lovverket og er prioritert av Helse- og Omsorgsdepartementet. Brukerstyrte plasser, mindre tvang, samvalg (shared decision-making), inkludering av brukere/pasienter i retningslinjearbeid er alle uttrykk for økt innflytelse for brukerne.
Mange har glede av selvhjelpsapper for psykisk helse. Det finnes mange forskjellige, og PsykNytt har tidligere skrevet om flere av dem. Dersom du kjenner til en god app vi ikke har skrevet om, kan du gjerne sende oss en e-post.
Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.
Demens er vanskelig for både pasient og pårørende. Ill.foto: Colourbox.
Det kan være en stor belastning å være pårørende til noen med en psykisk lidelse. Derfor er det opprettet en rekke nettjenester for å hjelpe pårørende.
For voksne er kanskje www.parorendesenteret.no det viktigste nettstedet for pårørende til mennesker med psykiske lidelser for å få snakke med fagfolk.
Pårørendesenteret.no driftes av Stiftelsen Pårørendesenteret. Stiftelsen ble etablert i Stavanger i 1998 og finansieres av offentlige tilskudd. Nettstedet er for alle voksne pårørende uansett hvor de befinner seg i landet. Man kan ta kontakt på telefon, e-post eller chat. Se www.parorendesenteret.no
Barn som pårørende
Det finnes egne tjenester for barn som pårørende. For eksempel:
Helsedirektoratet har utgitt en veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten. Den beskriver pårørendes rettigheter, helse- og omsorgstjenestens plikter og gir anbefalinger om god praksis. Veilederen inneholder også lenker til praktiske og nyttige verktøy, metoder og publikasjoner.
Pasientopplevelser ble sammenliknet i elleve land. Ill.foto: track5, iStockphoto
Folk flest i Norge mener at det er mye bra i vår helsetjeneste, men de har likevel dårligere erfaringer med flere tjenester enn befolkningen i andre land. Dette kommer frem i Folkehelseinstituttets norske delrapport fra en større internasjonal sammenliknende undersøkelse.
Den nye rapporten er et resultat av at Norge har deltatt i en større internasjonal undersøkelse i regi av stiftelsen The Commonwealth Fund. Stiftelsen sammenligner befolkningens erfaringer med ulike sider av helsetjenestene i elleve land, som hvor fornøyde de er med helsepersonell, sykehus og samarbeid mellom ulike tjenester.
De internasjonale resultatene ble presentert under et møte i Washington den 17. november på ettermiddagen norsk tid. Statssekretær Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsdepartementet la da fram de norske delresultatene. De er nedfelt i en norsk rapport fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Også en av forfatterne av den norske rapporten, direktør Magne Nylenna i Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet, deltok i arrangementet i USA.
Leger og pasienter er uenige om tilgang til journal. Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto
Mens 84 prosent av pasientene ønsker full tilgang til elektronisk journal, er tallet bare 26 prosent blant legene, viser ny spørreundersøkelse.
Øyvind Bosnes Engen
En spørreundersøkelse utført av konsulentbyrået Accenture konkluderer med at et stort flertall av pasientene ønsker full tilgang til elektroniske pasientjournaler. Samtidig er legene langt mer skeptiske, viser undersøkelsen, som blant annet er gjennomført i Norge.
Full tilgang, mener 84 prosent Mens 84 prosent av de norske pasientene som har deltatt i undersøkelsen mener pasienter bør ha full tilgang til elektronisk pasientjournal, er tallet bare 26 prosent blant norske leger. Samtidig mener 61 prosent av de norske legene at pasienter bør få begrenset tilgang til journalen. Til sammenligning mener bare 14 prosent av pasientene det samme. Og mens bare to prosent av pasientene mener at pasienter ikke bør ha tilgang til elektronisk pasientjournal overhodet, er tallet 13 prosent blant legene, viser undersøkelsen.
Elektronisk tilgang blir begrunnet med at man ønsker å legge til rette for pasientens helsetjeneste. Ill.foto: konglinguang, iStockphoto
Teknologi gir nye muligheter for pasientene, for eksempel elektronisk tilgang til journal. Pasientens innsyn er ment å gi bedre kvalitet, og vi støtter initiativet.
Av Jeanette Bjørke-Bertheussen og Melissa Weibell
Samtidig er det en rekke utfordringer knyttet til slik tilgang. Pasienter har hatt rett til innsyn i egen journal siden 1977. Vi har sett på hvordan ordningen fungerer i de regionale helseforetakene Helse Vest og Helse Nord.
I Helse Vest kan pasienter be om innsyn ved en skriftlig anmodning. I pasientrettighetsloven §5-1 lister man opp de situasjonene hvor man kan unnta dokumenter fra innsyn. Det gjelder situasjoner der det er fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv, eller der innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær. Disse unntakene er snevre og ligger tett opptil nødrettsbetraktninger. Faglig ansvarlig vurderer journalen i henhold til §5-1 før den leveres til pasienten.
I Helse Nord har pasienter hatt digital tilgang til sin somatiske og psykiatriske journal siden desember 2015. I Helse Vest fikk pasienter innen somatikk tilgang 22. mai 2016, mens iverksettelsen innen rus og psykisk helse er utsatt til 19. september 2016. På nettsidene til Helse Vest begrunnes elektronisk tilgang med at man ønsker å legge til rette for pasientens helsetjeneste. Ved å forenkle innsynsretten ønsker Helse Vest at kommunikasjonen mellom pasient og helsetjeneste bedres, og at pasienter lettere kan være delaktige i egen helse og behandling. Helseministeren har visjoner om «Pasientens helsevesen» og «En innbygger – en journal». Er umiddelbar elektronisk tilgang til pasientjournalen svaret?
Å komme seg ut av et skadelig forhold kan oppleves som svært vanskelig. Ill. foto: RushOnPhotography, iStockphoto
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har laget nettportalen dinutvei.no, som skal være til hjelp for ofre og utøvere av vold og overgrep slik at de kan komme seg ut av situasjonen.
Oppdraget med å lage portalen kom fra Justis- og beredskapsdepartementet. Portalen er laget i responsivt og innbydende design. Det er lett å finne fram.
Søker man for eksempel på «voldtekt», får man opp hjelpetilbud der overgrepsmottak i nærheten blir markert på kartet. Man får også opp telefonnumre man kan ringe.
Velger du det første spørsmålet, får du informasjon om hva som regnes som voldtekt, hvilke rettsregler som gjelder, vanlige psykiske reaksjoner og så videre.
Din utvei har en spørsmål-og-svar-tjeneste der brukerne kan sende inn spørsmål som blir besvart av fagfolk så snart som mulig, og seinest innen sju dager.
Spørsmålene varierer mye. I den korte tiden portalen har vært åpen, har det vært kommet inn spørsmål fra
eks-samboere som er bekymret for at barnet må være sammen med den andre foreldren
barn som er bekymret for foreldre som lever i forhold med vold
folk som strever med langtidsfølger av egen barndom med vold
Både nettstedet og spørsmål-og-svar-tjenesten skal fungere som en veiviser til hjelpetilbudet for folk som trenger å komme ut av en vanskelig situasjon. Fagfolk kan også finne nyttig informasjon her.
Klager bør helst være skriftlige. Ill.foto: zigarrenschachtel, iStockphoto
Helsetilsynet har lagt ut en oversikt over når og hvordan man kan klage på sosiale tjenester.
Klager på sosiale tjenester rettes til Fylkesmannen, som vurderer om en person har fått de tjenester som hun har krav på etter loven. Hvis fylkesmannen mener at klageren har rettigheter som ikke har blitt oppfylt, treffes vedtak om dette, og NAV-kontoret må da innrette seg etter dette vedtaket. Hvis fylkesmannen mener klageren ikke har rettigheter, eller har fått det hun har krav på, blir den påklagde avgjørelsen opprettholdt.
Klagen skal sendes til den som man ønsker å klage på, det vil si NAV-kontoret som man har fått vedtaket fra. Grunnen til at klagen skal sendes dit, er at NAV-kontoret skal få mulighet til å gjøre om avgjørelsen sin etter å ha lest innvendingene fra brukeren.
Hvis NAV-kontoret fortsatt er uenig med brukeren og ikke endrer vedtaket, skal de raskt sende klagen videre til Fylkesmannen som da starter med selve klagebehandlingen. Dette gjelder også hvis NAV-kontoret er delvis uenig med klageren, og bare har endret deler av vedtaket.
Man kan klage på en rekke tjenester eller manglende oppfyllelse av rettigheter:
