Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice om søvnvansker. Pasienter kan benytte disse fritt, og helsepersonell kan vise til brosjyrene og la dem understøtte muntlig informasjon til pasienter.
Som søvnforstyrrelser regnes blant annet søvnløshet, mareritt, parasomnier og narkolepsi. Anbefalinger og innhold i det britiske oppslagsverket BMJ Best Practice bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning. Du finner alle pasientbrosjyrene for søvnforstyrrelser under psykisk helse – søvnforstyrrelser.
Oppslagsverket inneholder også brosjyrer for pasienter, og Helsebiblioteket har oversatt disse til norsk og også gjort enkle tilpasninger. Alle oversettelsene er kvalitetssjekket av fagspesialister.
Hos Helsebiblioteket finner du blant annet disse brosjyrene fra BMJ Best Practice:
Helsebiblioteket har nyttig informasjon for folk som har levd med langvarig frykt for krigshandlinger. Ill.foto: Runar Eggen
Personer som har vært involvert i, eller vitne til, livstruende eller svært dramatiske hendelser, kan rammes av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Helsebiblioteket har en egen side med informasjon om temaet, for pasienter.
Hendelsene kan være svært forskjellige, fra krigsopplevelser til vold i hjemmet eller seksuelle overgrep. Spesielt hvis slike alvorlige påkjenninger har foregått over lengre tid, kan det resultere i posttraumatisk stresslidelse (PTSD), som er en alvorlig angstlidelse. Det finnes behandling for lidelsen.
Helsebiblioteket har en egen side med pasientinformasjon for mennesker som har opplevd traumer og overgrep. Der finner du adresser til flere organisasjoner som arbeider for personer som har opplevd traumer, og pasientbrosjyrer. Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra det anerkjente oppslagsverket BMJ Best Practice, og tilpasset disse til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Helsebiblioteket har også oversatt og tilpasset en brosjyre om PTSD (posttraumatisk stresslidelse) fra det anerkjente oppslagsverket BMJ Best Practice. På Helsebiblioteket finner du også informasjon til foresatte om traumer hos barn eller overgrep mot barn.
Den offentlige pasientportalen Helsenorge.no inneholder omfattende informasjon om vold og overgrep og hvor man kan få hjelp.
Amerikanske MedlinePlus har informasjon om vold og overgrep på engelsk og spansk. Hvis du leter etter pasientinformasjon på et annet språk, kan du for eksempel gå til den engelske Wikipedia-artikkelen om PTSD og følge på språklenkene i venstremargen.
Helsebiblioteket, HelseNorge og Store Medisinske Leksikon er gode kilder for pasientinformasjon. Ill.foto: Colourbox.
Faglig informasjon til pasientene og deres pårørende – på norsk – er en etterspurt ressurs på Helsebiblioteket. Mange aktører bidrar med slik informasjon. Her er en oversikt.
Helsebiblioteket leverer en del av pasientbrosjyrene til Helsenorge.no. Vi har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og gjort enkle tilpasninger til norske forhold.
God søvnhygiene innebærer å redusere stimuli etter at man har lagt seg. Ill.foto: Mostphotos.
Helsebiblioteket har lagt ut en oversatte pasientbrosjyrer om søvnforstyrrelser. Du finner lenker til brosjyrene nedenfor.
Søvnløshet (insomni) hos voksne er et svært vanlig problem, men anslag over forekomst varierer mye (10 % til 40 % av befolkningen). Det kan ramme folk i alle aldre, men for eldre mennesker er det ofte et langvarig problem, ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice. Folk med kroniske sykdommer og smerter har høyere forekomst av søvnløshet. Kvinner rapporterer oftere søvnløshet enn menn, ifølge Best Practice.
Søvnløshet (insomni) defineres som en søvnforstyrrelse karakterisert av vanskeligheter med å sovne og forbli sovende, som varer over en måned og som gir ubehag og går utover fungeringsevne på dagtid, ifølge BMJ Best Practice.
Ett av tiltakene som anbefales mot søvnløshet i oppslagsverkene, er god søvnhygiene. Det omfatter blant annet å unngå unødig lys og dataskjermer på soverommet, unngå røyking og alkohol, unngå lange lurer på dagtid. UpToDate har mer om søvnhygiene-tiltak.
Søvnproblemer hos barn omfatter først og fremst problemer med innsovning og atferdsproblemer rundt legging. Det forekommer hos 20-30 % av småbarn ifølge BMJ Best Practice. Men noen barn har også obstruktiv søvnapné.
Jetlag er døgnforvirring etter lengre flyreiser i østlig eller vestlig retning.
Søvnapné betyr at man slutter å puste i noen sekunder mens man sover. Det skjer fordi luftveiene i svelget “faller sammen” og blokkeres et øyeblikk. Etter noen sekunder gjenkjenner hjernen problemet og gir signaler til kroppen om å begynne å puste igjen. Pasienten kan våkne opp med en kvelende eller gispende lyd.
God pasientinformasjon rundt disse problemene kan være viktig, både for at pasienten selv skal kunne foreta seg det som trengs for å få bedre søvnvaner, og og for at pårørende skal kunne være til hjelp.
Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. En av disse brosjyrene er om søvnproblemer.
Alkohol er det rusmiddelet som oftest gir problemer. Ill.foto: Mostphotos.
Faglig informasjon til pasientene og deres pårørende – på norsk – er en etterspurt ressurs på Helsebiblioteket. Mange aktører bidrar med slik informasjon. Her er en oversikt.
Den viktigste formidleren av slik informasjon er Helsenorge.no, som er det offentliges store satsing innenfor informasjon til pasienter. På nettstedet finner pasienter brosjyrer om blant annet rus og avhengighet.
Helsebiblioteket leverer en del av pasientbrosjyrene til Helsenorge.no. Vi har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og gjort enkle tilpasninger til norske forhold.
Filmen forklarer pakkeforløp for pasienter. Ill.: Helsedirektoratet.
Når dere får mulighet til å samle brukere, pasienter og pårørende igjen, får dere tilbud om kurset «Ambassadør i egen behandling».
Det er et undervisningsprogram i brukermedvirkning på individnivå for psykisk helse og rus. Det er utviklet av Kompetansesenter for livsmestring og folkehelse, Mental Helse Ungdom og proLAR-Nett for Helsedirektoratet. Fram til da kan dere ta en titt på filmen som er en del av opplæringsprogrammet.
Stenging av serveringssteder er ett av de mange tiltakene som kan øke sosial isolasjon. Ill.foto: Mostphotos.
Koronavirus-epidemien og tiltakene for å stoppe spredning får konsekvenser for de med psykisk helse og rusutfordringer. NAPHA har opprettet en temaside om situasjonen for de kommunale psykisk helse og rustjenestene. Denne oppdateres daglig.
NAPHA vil bidra til godt psykisk helsearbeid i kommuene i unntakstilstanden vi alle er i. På denne siden samler vi informasjon som kan være nyttig for tjenestene akkurat nå.
NAPHA heier på dere i de kommunale psykisk helse- og rustjenestene. Vi vil synligjøre situasjonen brukere av tjenestene, pårørende og dere står i i disse dager. Vi vil undersøke og forstå konsekvenser, og fange opp gode tiltak.
Brukere av tjenestene
Krisen innebærer en ny usikkerhet for mange brukere av tilbud og behandling i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Solveig Kjus, medforsker i NAPHA, skriver om dette i innlegget Jeg kjenner på en snikende redsel.
De strenge smitteverntiltakene mot koronaviruset gjør det svært viktig også å ta vare på den mentale helsen. Ill.foto: Mostphotos.
WHO utga 12. mars 31 råd om koronavirus og psykisk helse. Rådene gjelder pasienter, helsepersonell, ledere, omsorgspersoner til barn, eldre, pasienter med underliggende sykdom og personer i isolasjon.
Her er noen av anbefalingene:
Helsepersonell må få nok hvile, mosjon og ernæring, og opprettholde kontakt med familie og venner.
Befolkningen forøvrig anbefales å innhente informasjon en eller to ganger daglig for å unngå for mye bekymring.
Ledere må sikre at kolleger har mulighet for å gi hverandre sosial støtte.
Omsorgspersoner for barn anbefales å opprettholde familiens daglige rutiner så mye som mulig, eller finne nye rutiner.
Eldre og personer med underliggende sykdom anbefales enkel, daglig fysisk trening for å opprettholde mobilitet og forebygge kjedsomhet.
