Helsebibliotekets oppslagsverk kan du lese hvor som helst i Norge. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket abonnerer på viktige norske oppslagsverk som Legevakthåndboken, og store internasjonale oppslagsverk som UpToDate og BMJ Best Practice. I tillegg har vi en oversikt over gratis tilgjengelige oppslagsverk innenfor psykisk helse-feltet.
Internasjonale oppslagsverk
BMJ Best Practice – psykiatri: Oppslagsverket er delt inn i spesialiteter og er enkelt å finne fram i. Psykiatridelen omfatter også rus og utviklingsforstyrrelser.
UpToDate – Psykiatri: Dette er et svært omfattende oppslagsverk. Psykiatridelen inkluderer rus, og sammenhenger mellom somatiske og psykiske lidelser. For å lese UpToDate utenom arbeidsplassen, må du registrere en personlig bruker.
Norske oppslagsverk om akuttpsykiatri
Legevakthåndboken – psykiske lidelser: Håndboken har egne kapitler om psykiske lidelser. Legevakthåndboken er et generelt og kortfattet oppslagsverk for legevaktsleger.
Psykiatrisk legevakthåndbok utgis av Psykiatrisk legevakt i Oslo og inneholder i tillegg til generelle faglige kapitler også konkrete anvisninger for ansatte ved Psykiatrisk legevakt i Oslo.
Norske oppslagsverk om legemiddelbehandling
Legemiddelhåndboka har flere kapitler om psykisk helse. Angst, søvnvansker, rus og avhengighet, psykose, depresjon, bipolar lidelse, demens og delirium er blant diagnosene som er beskrevet.
Utviklingshemmede
Kunnskapsbank om tjenester til personer med utviklingshemming: Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming. Kunnskapsbanken utgis av NAKU, Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming.
Eldre
Metodebok for sykehjemsleger er utgitt av Avdeling for sykehjemsmedisin i Bergen kommune. Boken omhandler emner som er særlig aktuelle på sykehjem, deriblant demens, atferdsforstyrrelser, depresjon og angst .
Rus
Fakta om rus (oppslagsverk om rusmidler) er et omfattende oppslagsverk om hvordan de enkelte rusmidlene virker. Oppslagsverket utgis av Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (NK-TSB) og Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus HF (OUS), med deltakelse fra flere sentrale fagmiljøer.
Medisinsk koding
ICPC-koder: Her finner du klassifikasjonskoder for primærhelsetjenesten. På samme nettsted (finnkode.ehelse.no) finner du også ICD10-koder.
Det er viktig å skille depresjon fra tilstander som sorgreaksjoner og alkoholmisbruk. Ill.foto: Colourbox.
Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om depresjon.
De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Helsebiblioteket abonnerer også på den norske Legevakthåndboken.
Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Dette er fordi faglige anbefalinger handler like mye om preferanser som kunnskap.
For pasienter med selvmordstanker eller som er psykotiske, anbefaler Best Practice innleggelse, henvisning til psykiater og behandling med antidepressiver.
Egne anbefalinger gis for behandling av depresjon hos barn. I behandlingen av barn er førstevalget støttende terapi og aktiv observasjon. Medikamentell behandling blir kun nevnt som tredjevalg ved milde symptomer og som andrevalg for barn med middels til alvorlige symptomer. Hvis barn har selvmordstanker, anbefales risikotilpasset selvmordsforebygging.
UpToDate skiller også mellom ulike pasientgrupper. UpToDate understreker hvor viktig det er å oppdage eventuelle selvmordstanker. I likhet med Best Practice legger de stor vekt på differensialdiagnostikk, å skille depresjon fra bipolar lidelse, sorgreaksjon, alkoholmisbruk og andre fenomener som kan gi depresjonsliknende symptomer.
UpToDate sidestiller psykoterapi med antidepressiver som førstevalg for mild til moderat depresjon. Pasienter med alvorlig, kronisk eller tilbakevendende depresjon bør ifølge UpTodate behandles med en kombinasjon av antidepressiver og psykoterapi.
Legevakt
Helsebiblioteket har kjøpt fri Legevakthåndboken for alle i Norge (med norsk IP-adresse). For den som vil ha en kort beskrivelse på norsk av hva man bør gjøre, kan Legevakthåndbokens kapittel om depresjon være nyttig. Oslo Universitetssykehus’ Psykiatrisk legevakthåndbok kan også være til stor hjelp.
Helsebibliotekets søk
Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverk framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på depresjon, vil du oppdage at det finnes en Veileder i barne og ungdomspsykiatri som kan være aktuell. Legemiddelhåndboken har også egne kapitler om depresjoner.og bipolar lidelse.
Studien gir støtte til medikamentell behandling av ADHD, fremholder forfatterne. Ill. foto: Colourbox.
Det anerkjente oppslagsverket UpToDates nyhetstjeneste What’s New trekker frem en ny og omfattende svensk studie av dødsrisiko hos voksne ADHD-pasienter. De som fikk medisiner, hadde litt lavere dødsrisiko.
Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) er assosiert med høyere dødelighet enn i den generelle befolkningen, men om behandlingen endrer risikoen er ikke avklart.
Den nye observasjonsstudien, publisert i 2024, inkluderte nesten 149 000 personer med ADHD i Sverige, med gjennomsnittsalder 17 år. Studien konkluderte med at der behandling med legemidler ble startet opp innen tre måneder, var dødelighet lavere av alle årsaker. Dødeligheten var også lavere for unaturlige årsaker, for eksempel selvmord, utilsiktet skade og utilsiktet forgiftning, i løpet av de påfølgende to årene.
Studien kunne ikke kontrollere for konfundere som ikke ble målt, men som kan ha påvirket dødeligheten, som for eksempel livsstilsfaktorer og sosial støtte. Likevel gir disse dataene generelt ytterligere støtte for medikamentell behandling av ADHD, skriver forfatterne.
Helsebiblioteket har kjøpt fri UpToDate for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Dersom du skal bruke UpToDate hjemmefra, bør du følge instruksjonene her først: Tilgang til UpToDate.
RELIS trekker frem nyttige nettsteder om legemidler for allmennleger, mange av dem tilgjengelige gjennom Helsebiblioteket. Ill. foto: Colourbox.
RELIS bistår daglig allmennleger i legemiddelspørsmål og erfarer at mange kunne hatt nytte av bedre kjennskap til gode, gratis nettsteder om legemidler, i tillegg til Felleskatalogen og Norsk Legemiddelhåndbok som antas å være godt kjent. Vi har satt opp en liste over nettsteder vi selv bruker og har gode erfaringer med og håper noen av disse kan komme til nytte.
Generelle databaser og oppslagsverk
Mange bruker Helsebiblioteket (Helsebiblioteket.no), men kjenner kanskje ikke til alle ressursene som ligger der. På legemiddelfeltet vil vi trekke frem
UpToDate (https://www.uptodate.com/contents/search) inneholder behandlingsanbefalinger med omtale av forskjellige terapialternativer, inkludert sammenlignende vurderinger av bivirkningsrisiko ved forskjellige terapialternativer, blant annet for antipsykotika.
BMJ Best Practice (https://bestpractice.bmj.com/info/) utgis av BMJ Publishing Group og har omtale av sykdomstilstander med anbefalinger innen medikamentell behandling, inkludert beskrivelse av behandlingstrinn.
Preparatomtaler og vurderinger fra legemiddelmyndigheter
Preparatomtaler for legemidler som har markedsføringstillatelse i Norge finnes på nettsidene til Direktoratet for medisinske produkter (DMP, tidligere Statens legemiddelverk (https://www.dmp.no/) eller via omtalen i Felleskatalogen. Preparatomtalene (SPC-ene) kan være mer detaljerte enn Felleskatalogtekstene, derfor er disse to teksttypene ikke alltid identiske.
Den europeiske legemiddelmyndigheten EMA legger ut detaljerte vurderinger av dokumentasjonen for nye preparater, i tillegg gjøres regelmessige løpende vurderinger etter at preparater er markedsført. Vi viser spesielt til det som heter European public assessment reports (EPAR) (https://www.ema.europa.eu/en/medicines).
Bivirkninger
Bivirkninger er i varierende grad omtalt i de generelle databasene og i myndighetenes vurderinger. Noen databaser og nettsider fokuserer på spesifikke bivirkninger.
Felleskatalogen har utviklet et bivirkningssøk som er et søk gjennom Felleskatalogtekstene etter de bivirkninger og legemidler man oppgir (https://www.felleskatalogen.no/medisin/bivirkningssok/). Slike søk gir ikke mer informasjon enn det som ligger i Felleskatalogtekstene.
Nettstedet CredibleMeds graderer legemidler utfra deres risiko for QT-forlengelse (https://crediblemeds.org/). Man må registrere seg som bruker (gratis) for å søke på denne nettsiden. Utgiver er AZCERT, en uavhengig non-profitorganisasjon i Arizona, USA.
Livertox er en database over legemiddelinduserte leverskader, der man finner en oppsummering av levertoksisiteten for en lang rekke legemidler (https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK547852/). Utgiver er National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases i USA.
Legemiddelinteraksjoner
I tillegg til norske interaksjonsdatabaser som er integrert i FEST, tilbys en lang rekke interaksjonsdatabaser fra myndigheter, samt ideelle og kommersielle aktører. Mange er gode og gir konkrete råd og forklaringer på interaksjonen. Det kan likevel være vanskelig å tolke opplysningene eller fravær av opplysninger. Det er stor forskjell på omfanget av interaksjoner inkludert i hver enkelt interaksjonsdatabase, dvs. antall og alvorlighetsgrad på interaksjoner som tas med. Vær også oppmerksom på at mange interaksjonsdatabaser kun omtaler farmakokinetiske interaksjoner, dvs. opptak, metabolisme og utskillelse av legemidler, mens farmakodynamiske interaksjoner, som for eksempel dobbelforskrivning og additive effekter ikke er tatt med.
Nettstedet Janusinfo fra Hälso- och sjukvårdsförvaltningen i Region Stockholm (https://janusmed.se/interaktioner) har en god interaksjonsdatabase med omtale av mekanismer.
RELIS-sentrene i Norge driver tjenesten TryggMammamedisin. På nettsiden tryggmammamedisin.no er det lagt ut generelle tekster om bruk av legemidler ved en del vanlige tilstander hos gravide og ammende kvinner
Amerikanske Drugs and Lactation Database (LactMed) utgis av National Institute of Child Health and Human Development. Den inneholder data og vurderinger vedrørende overgang av legemidler til brystmelk. Den finnes på https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK501922/ eller via innlogging på Helsebiblioteket.
Nettsiden MotherToBaby har mye informasjon, inkludert faktaark om en rekke legemidler. MotherToBaby er et nettverk av universiteter og sykehus i USA og Canada. https://mothertobaby.org/
Legemidler til barn
Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn har utarbeidet preparatomtaler og informasjonsskriv relatert til behandling av barn, inkludert vurdering av doseringsformer, dosering og tilpasning av medikamenter til bruk hos barn (https://www.legemidlertilbarn.no/, https://www.koble.info/)
Naturmidler og kosttilskudd
Mange pasienter ønsker å ta naturmidler og kosttilskudd sammen med legemidler. Det finnes mange råd på nettet, men også mye misvisende informasjon blant de gratis kildene.
Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, NAFKAM (https://nafkam.no/) har blant annet informasjonssider om naturmidler
NAFKAM er koordinator for samarbeidet i gruppen Complementary and Alternative Medicine for Cancer. På deres nettsted https://cam-cancer.org/ finnes informasjon om en rekke behandlinger som kan bli etterspurt av kreftpasienter.
Den europeiske legemiddelmyndigheten EMA har lagt ut monografier for plantebaserte legemidler som de har vurdert (https://www.ema.europa.eu/en/medicines, kryss av for Herbal)
Amerikanske National Center for Complementary and Integrative Health, NCCIH, har en nettside der det blant annet ligger faktaark for en del plantebaserte produkter og vurderinger av alternative behandlingsformer (https://www.nccih.nih.gov/)
Listen representerer et skjønnsmessig utvalg av mye brukte kilder. Den er ikke utfyllende og det finnes helt sikkert mange gode kilder som ikke er med i oversikten. Som ved all bruk av legemiddelinformasjon er det viktig å være klar over at informasjonen ikke kan benyttes ukritisk og at forhold hos pasienten kan gjøre at rådene må tolkes med forsiktighet. Kildene forholder seg til ett og ett legemiddel, og totalrisiko ved f.eks. polyfarmasi bygger i stor grad på ekstrapolering av opplysninger. Internasjonale behandlingsretningslinjer kan i mange tilfeller avvike fra norske terapitradisjoner og det anbefales også å undersøke legemiddelspørsmål i norske behandlingsveiledere der disse finnes.
I Helsebibliotekets oppslagsverk kan du raskt finne pålitelig informasjon om behandling av angst. Ill.foto: Colourbox.
Alle helsepersonell i Norge kan bruke Helsebibliotekets medisinske oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.
Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser kan behandles. De to største oppslagsverkene er UpToDate og BMJ Best Practice. Helsebibliotekets har gjennom innkjøp gjort begge ressursene fritt tilgjengelige for helsepersonell i Norge.
De største oppslagsverkene
Både BMJ Best Practice og UpToDate dekker psykisk helse bredt. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om begge disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.
Ved generalisert angstlidelse skiller BMJ Best Practice mellom pasienter som oppfyller DSM 5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.
Forgravideanbefales kognitiv atferdsterapi. Terapiformen anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. Forbarnanbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. Best Practice har en tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikk og prognose.
UpToDate legger vekt på samvalg ved behandling av generalisert angstlidelse, altså at legen og pasienten tar beslutninger om behandling sammen. Dette oppslagsverket sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi, men setter opp en rekke kriterier for hva som bør velges. UpToDate anbefaler selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse. UpToDate krever at du har en registert en personlig eller befinner deg på kjent IP-adresse. Helsebiblioteket har en artikkel om hvordan du får tilgang til UpToDate.
Legevakthåndboken
For deg som vil ha kortfattet hjelp til å gi akutt behandling ved psykiske lidelser, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ. Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.
Legemiddelhåndboken
Legemiddelhåndboken har kapitler om angst generelt, angstlidelser og angst ved andre somatiske eller psykiske lidelser eller rusmisbruk.
Helsebibliotekets søk
Helsebiblioteketssøkemotorsøker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 09.10.2023.
En ny studie antyder at personer som får diagnostisert ADHD i voksen alder har økt risiko for å få en demensdiagnose. Ill.foto: Colourbox.
Oppslagsverket UpToDates nyhetstjeneste What’s New har de siste månedene hatt flere nyheter innen psykiatrifaget. Nyhetene spenner fra rus til ADHD og demens.
ADHD-symptomer et tidlig tegn på demens?
Nyhetstjenesten melder om en prospektiv studie som antyder at personer som får diagnostisert ADHD i voksen alder hadde økt risiko for å få en demensdiagnose. Personer med ADHD-debut i voksen alder kan ha vanskeligheter med å kompensere for skader fra nevrodegenerative eller cerebrovaskulære prosesser, men en sammenheng med demens har hittil ikke blitt dokumentert.
I en prospektiv studie som inkluderte over 100 000 voksne uten ADHD ved baseline, hadde de som seinere fikk diagnosen ADHD, større risiko for å bli diagnostisert med demens. Om symptomer som resulterte i ADHD-diagnosen var tidlige eller prodromale demens-symptomer, er usikkert. Likevel antyder funnene at behandlere bør være oppmerksomme på tegn på demens hos personer med ADHD som har debutert i voksen alder.
Selv om esketamin har vist seg effektivt mot behandlingsresistent depresjon, er det gjennomført få direkte sammenlikninger med andre legemidler. I et nylig ublindet randomisert forsøk med 676 voksne deltakere med behandlingsresistent depresjon som ved baseline fikk antidepressiver, ga tillegg av esketamin nesespray i 32 uker høyere remisjonsrater enn et tillegg av kvetiapin (49 prosent mot 33 prosent). Frafall på grunn av bivirkninger var lavere enn frafallet med kvetiapin. Klinikere og pasienter må veie fordeler og ulemper opp mot hverandre, skriver forfatterne. (Se «Unipolar depression in adults: Choosing treatment for resistant depression», section on ‘Initial approach’)
Det psykedeliske stoffet psilocybin har blitt vurdert for behandlingsresistent depresjon, og det er mulig at det brukt som legemiddel kan gi rask og varig respons. I et forsøk med 104 pasienter resulterte en enkelt dose med psilocybin større bedring i depressive symptomer enn en enkelt dose med niacin (aktiv placebo-kontroll). Denne bedringen inntraff så tidlig som dag 8 og bestod frem til slutten av forsøket, seks uker senere. I tillegg ble angstsymptomer, psykososial fungering og livskvalitet bedre med psilocybin. Psilocybin ga samtidig hyppigere bivirkninger enn placebo. (Se «Unipolar depression in adults: Choosing treatment for resistant depression», section on ‘Psilocybin’).
Nalokson nesespray kan nå fås uten resept i USA. Nalokson blir brukt som antidot ved opioid-overdose. Opioid-overdoser er et stort folkehelseproblem, og på verdensbasis var opioider involvert i neste 80 prosent av alle 600 000 overdosedødsfall i 2019, skriver UpToDate.
RELIS har undersøkt om våre nabolands retningslinjer for behandling av depresjon kan være til nytte for oss i Norge. Ill.foto: Colourbox.
Helsedirektoratet valgte den 20. april 2023 å avpublisere Nasjonal retningslinje for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (2009). Bakgrunnen for avpubliseringen er at den var utdatert.
Det er i dag usikkert om det vil bli laget nye nasjonale retningslinjer for behandling av depresjon. Vi ønsket derfor å undersøke om det er gjeldende retningslinjer for behandling av depresjon hos våre naboland som kan være til nytte for oss i Norge. Vi vil også trekke frem kilder vi selv bruker.
For behandling av voksne lenkes det til Nasjonal faglig retningslinje for bipolar lidelse, Nasjonal faglig retningslinje om bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT) og Legemiddelhåndbokas terapikapittel om depresjoner og bipolar lidelse. For behandling av barn lenkes det til Faglig veileder i barne- og ungdomspsykiatri. Nederst på siden er det i tillegg lenker til søkestrenger for alle retningslinjer som er tilgjengelig via Helsebiblioteket for både depresjon og mani, samt psykisk helse generelt.
Helsebiblioteket viser i tillegg til oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate, som er tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse). BMJ Best Practice er et britisk oppslagsverk først og fremst beregnet på allmennleger. UpToDate er et amerikansk oppslagsverk som er svært populært blant sykehusleger. Dette er oppslagsverk vi selv bruker og har gode erfaringer med. Det kan være nyttig å vite at oppslagsverkene har behandlingsalgoritmer for blant annet depresjon og at man kan finne behandlingsalgoritmer for ulike pasientgrupper og komorbiditeter. Ettersom UpToDate er et amerikansk oppslagsverk kan terapitradisjon og legemiddelvalg skille seg fra skandinaviske og europeiske kilder.
Andre kilder
Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) er et generelt medisinsk oppslagsverk for leger og annet helsepersonell (4). Under «Kliniske kapitler» finnes kategorien «Psykiatri», hvor alle kapitlene om psykiatriske tilstander og sykdommer er samlet. Det finnes for eksempel et generelt kapittel om depresjon, i tillegg til kapitler om bipolar affektiv lidelse, svangerskaps- og barseldepresjon, samt depresjon hos eldre. Psychiatrienet er en nederlandsk nettside som har tabeller med nyttig informasjon om bytte mellom ulike antidepressiva og antipsykotika (5). Tabellene er tiltenkt å være et hjelpemiddel for leger og farmasøyter, og inneholder de legemidlene som er mest brukt i Nederland.
Danske retningslinjer
Danmark har per dags dato ikke gjeldende retningslinjer for behandling av depresjon hos voksne (6). I Danmark kategoriserer Sundhedsstyrelsen eldre nasjonale kliniske retningslinjer og anbefalinger som ikke gjeldende, når litteratursøket er mer enn tre år gammelt, eller det ikke er foretatt en faglig vurdering av anbefalingene innenfor de siste tre årene. Både Sverige og England har retningslinjer av nyere dato, og refereres til under.
Svenske retningslinjer
«Nationella riktlinjer för vård vid depression och ångestsyndrom» ble oppdatert i 2021, og henvender seg i all hovedsak til beslutningstagere i helsevesenet som bestemmer tilbud og ressurser, som politikere og virksomhetsledere (7). De svenske retningslinjene sier derfor lite om medikamentell behandling av depresjon, men omtaler bruk av ketamin som vi vil komme tilbake til senere.
For medikamentell behandling av depresjon henviser retningslinjene ofte til behandlings-anbefalinger publisert av det svenske legemiddelverket (8). Behandlingsanbefalingene omfatter behandling av depresjon, angst og tvangssyndrom hos barn, ungdom, voksne, gravide og eldre pasienter. De inkluderer altså behandling av flere pasientgrupper enn de avpubliserte norske retningslinjene. Anbefalingene ble publisert i desember 2016 og er fremdeles gjeldende i Sverige. De henvender seg først og fremst til forskrivere innen primærhelsetjenesten, men omtaler også behandling som hører inn under spesialisthelsetjenesten. Disse anbefalingene er dermed mer egnet til bruk i klinikken enn de ovennevnte nasjonale retningslinjene fra 2021.
Engelske retningslinjer
«National Institute for Health and Care Excellence» (NICE) utarbeider evidensbaserte retningslinjer for England. I 2022 publiserte NICE en oppdatert versjon av retningslinjene for behandling av depresjon hos voksne over 18 år (9). Retningslinjene er tiltenkt både helsepersonell, andre profesjoner som tilbyr tjenester til personer med depresjon og personer som har depresjon eller er i familie med noen med depresjon. NICE presiser at retningslinjen er anbefalinger som ikke må hindre individuelle vurderinger.
Retningslinjen omhandler behandling av de første episodene med depresjon og videre behandling, råd for å forebygge tilbakefall, og håndtering av kronisk depresjon, psykotisk depresjon og depresjon ved samtidig personlighetsforstyrrelse. Behandlingsmulighetene er organisert i tabeller og bilder etter hva komiteen tolker som er mest klinisk og kostnadseffektivt, samt andre faktorer ved gjennomføring av behandlingsmetoden.
Ketamin mot depresjon
Vi har de siste årene mottatt flere spørsmål om bruk av ketamin ved depresjon, og inkluderer derfor litt mer om denne behandlingsformen. Blant legemidler mot depresjon skiller ketamin seg ut både med tanke på virkningsmekanisme og bivirkningsprofil. Ketamin er opprinnelig et anestesimiddel, men har vært tilgjengelig i Europa siden 2019 som nesespray (Spravato) med depresjon som indikasjon (10). Bruk av ketamin for behandling av alvorlig, behandlingsresistent depresjon var ikke omtalt i de tidligere norske retningslinjene, men har vært mye diskutert i norske fagmiljø (11, 12).
I Sverige åpner «Nationella riktlinjer för vård vid depression och ångestsyndrom» opp for bruk av Spravato i unntakstilfeller til pasienter med behandlingsresistent depresjon. Det presiseres at legemiddelet trolig har liten effekt, at pasientene skal observeres av helsepersonell hver gang de tar legemiddelet, og at behandlere skal være bevisst risikoen for utvikling av avhengighet (7). I de engelske retningslinjene fremheves det at datagrunnlaget er for lite til å kunne estimere kostnadseffektiviteten, og at det sannsynligvis ikke vil være en fornuftig bruk av ressurser (13).
I Norge skal Spravato kun utleveres etter rekvisisjon fra sykehus og beslutning om forskrivning skal tas av en psykiater (10). Indikasjonen behandlingsresistent depresjon fikk avslag i Beslutningsforum i oktober 2022 og tilbys derfor ikke i den offentlige helsetjenesten (14).* Bruk ved akutt korttidsbehandling i psykiatrisk nødsituasjon forutsetter forhåndsgodkjenning via fagdirektør i aktuelt helseforetak i henhold til Unntaksordningen i Nye Metoder, så lenge metodevurdering er pågående (15, 16).* Pasienten skal observeres av helsepersonell både under og etter administrasjon av hver dose. Prisen per dags dato som oppgis i Felleskatalogen er på over 2500 kroner per dose (10).
Det er i dag flere private klinikker i Norge som tilbyr behandling med ketamin-infusjon mot depresjon, uten krav om henvisning (11, 12). I 2024 kommer en metodevurdering for intravenøs ketamin for behandlingsresistent depresjon og akutt selvmordsfare/-tanker (2, 14).
Søvnløshet kan være forbundet med annen sykdom, men kan også være en selvstendig tilstand. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som beskriver hvordan psykiske lidelser bør behandles. Les hva de skriver om søvnforstyrrelser.
De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk for noen år siden. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.
Søvnløshet (insomni) er ifølge Best Practice en søvnforstyrrelse som må ha pågått i minst en måned. Pasienten kan ha problemer med innsovning eller med å forbli sovende. Insomni kan også preges av dårlig søvn – søvn som ikke gjør en uthvilt. Søvnløshet kan forekomme alene, eller opptre sammen med andre sykdommer. Primær insomni skyldes ikke andre medisinske eller psykiatriske tilstander eller rusmidler. I BMJ Best Practice er det oversiktlige kapitler for diagnostikk, behandling og oppfølging. BMJ Best Practice har dessuten egne kapitler for søvnproblemer hos barn.
Differensialdiagnostikk-kapitlet om søvnløshet viser at insomni må skilles fra andre tilstander som «restless legs», periodisk beinbevegelseslidelse, obstruktiv søvnapné og døgnrytmeforstyrrelser.
Best Practice gir samme behandlingsanbefalinger for akutt insomni og vedvarende insomni. Kognitiv atferdsterapi, søvnhygiene og sovemidler angis som likeverdige førstevalg. For pasienter med komorbid angst anbefales anxiolytika som tilleggsbehandling, og for pasienter med komorbid depresjon anbefales antidepressiver som tilleggsbehandling.
UpToDate har et oversiktskapittel for insomni, samt egne kapitler for diagnostikk og behandling. Det finnes et separat kapittel for vurdering av søvnforstyrrelser hos barn. Søvnløshet ble tidligere ansett for å være et forbigående fenomen og sekundært til andre lidelser, men ses nå også som en selvstendig tilstand.
UpToDate skriver at eventuelt underliggende sykdom som kan forårsake eller forverre søvnløshet bør behandles, og at de som eventuelt fortsatt har søvnproblemer etter behandling, kan få atferdsterapi, medikamenter eller begge deler. Mens underliggende sykdom behandles, bør pasientene få råd om søvnhygiene og stimuluskontroll. UpToDate advarer mot bruk av langtidsvirkende benzodiazepiner til eldre på grunn av fare for bivirkninger.
Det kan være litt vanskeligere å finne fram i UpToDate enn i Best Practice, til gjengjeld er innholdet mer omfattende.
Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket.
