Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Oppslagsverk

Helsebibliotekets oppslagsverk kan brukes til diagnostikk

To gode kolleger slår opp i oppslagsverk sammen
Helsebiblioteket hjelper helsepersonell til å gjøre arbeidet bedre og mer effektivt. Ill. foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på BMJ Best Practice og UpToDate, og på den norske Legevakthåndboka. Alle kan brukes til diagnostikk.

De tre oppslagsverkene er kjøpt fri for alle med norsk IP-adresse.

BMJ Best Practice er oversiktlig, også på diagnostikk-området. UpToDate kan være vanskeligere å finne frem i, men omfatter samtidig mange flere diagnoser.

BMJ Best Practice

Oppslagsverket gir oversikt over vanlige diagnostiske nøkkelfaktorer ved psykiske lidelser, uvanlige nøkkelfaktorer og risikofaktorer. Disse oversiktene gjør oppslagsverket egnet som hjelpemiddel for å stille en diagnose.

Et eksempel: Ved tvangslidelse (obsessive-compulsive disorder, OCD) er «besettende» tanker og tvangshandlinger vanlige nøkkelfaktorer, mens tics og dårlig motorisk koordinasjon er uvanlige faktorer ved en diagnose.

Viktige risikofaktorer er PANDAS (paediatric autoimmune neuropsychiatric disorders associated with streptococcal infection), og nære slektninger som har tvangslidelse.

Tilsvarende tabeller finner du for andre psykiske lidelser:

BMJ Best Practice dekker mange psykiske lidelser. I tillegg til nøkkelfaktorene har Best Practice et eget kapittel om differensialdiagnostikk, og lister over tester som er aktuelle ved de enkelte diagnosene.

UpToDate

Det svært omfattende oppslagsverket UpToDate har en litt mer fortellende stil enn BMJ Best Practice. UpToDate krever noen ekstra trinn å få tilgang til.  På jobben har du antakelig tilgang basert på IP-adresse, men for å få tilgang hjemmefra, må du opprette en personlig bruker. Se Tilgang til UpToDate

Når du har kommet deg inn i UpToDate, dominerer søkefeltet skjermbildet. Søkefunksjonen er god, og ofte vil dette være den mest hensiktsmessige måten å navigere på. Men UpToDate har også et menysystem, og under Contents kan du navigere «Topics by specialty«, og da finner  du lett spesialiteten Psychiatry.

Legevakthåndboka

Legevakthåndboka er skrevet for å være et praktisk arbeidsredskap på legevakt. Korte, konsise tekster om sykdom og diagnostikk, praktisk nyttige rutiner for legevaktslegen, som henvisninger, sjekkliste før innleggelse, bistand fra politiet og medisinering i nødrett inngår. Legevakthåndboka er utgitt av Gyldendal og kjøpt fri av Helsebiblioteket.

Håndbok psykiatrisk legevakt

Håndbok psykiatrisk legevakt kan lastes ned som pdf fra Helsebiblioteket. Dette er ei håndbok med prosedyrer for arbeid på psykiatrisk legevakt. Selv om håndboka er skrevet for bruk ved psykiatrisk legevakt i Oslo, kan den være til nytte for legevakt rundt omkring i landet. Den
inneholder blant annet gode råd ved diagnostisering og behandling av
psykiske lidelser, og håndtering av krevende konsultasjoner. Håndbok psykiatrisk legevakt er utgitt av OUS og gratis å bruke.

Relevante søkeord: medisinske oppslagsverk, psykisk helse, psykiske lidelser, diagnostikk

Mye nytt om psykiatri i UpToDate

lege som blar i oppslagsvekr
Du kan bruke UpToDate både på jobben og hjemmefra. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate, som Helsebiblioteket har kjøpt fri for norske brukere, har en tjeneste som heter What’s New. Under Psychiatry er det nå flere interessante nyheter.

Du kommer til What’s New ved å klikke på Contents fra www.uptodate.com. Du kan få tilgang til UpToDate fra jobben og hjemmefra.

Behandling for fødselsdepresjon utført av ikke-spesialister (januar 2025)

Selv om kognitiv atferdsterapi (CBT) er en etablert behandling for fødselsdepresjon, kan tilgangen være begrenset fordi det er for få spesialister som kan gi behandlingen. Nå har en fersk studie der over 700 kvinner med fødselsdepresjon deltok funnet at sannsynligheten for bedring var dobbelt så høy med CBT gitt av ikke-spesialiserte helsearbeidere sammenlignet med vanlig omsorg. UpToDate anbefaler standard psykoterapier som CBT, administrert av spesialister eller ikke-spesialister, for alle pasienter med mild til moderat fødselsdepresjon, for å forbedre resultatene både for kvinnene og barna. (Se «Mild to moderate postpartum unipolar major depression: Treatment», section on ‘Evidence of efficacy’.)

Metylfenidat-sikkerhet under graviditet (januar 2025)

Sentralstimulerende midler er den foretrukne legemiddelklassen for farmakologisk behandling av ADHD hos voksne. Sikkerheten under graviditet er imidlertid ikke sikkert fastslått. I en metaanalyse som evaluerte utfall for fosteret hos over 30 000 gravide med ADHD, var eksponering for metylfenidat under graviditeten ikke forbundet med økt risiko for medfødte misdannelser eller spontanabort. Disse dataene bidrar til den voksende litteraturen om sikkerheten ved bruk av metylfenidat under graviditet, skriver UpToDate. Dataene diskuteres gjerne med pasienter ved samvalg om bruk av sentralstimulerende midler for ADHD under graviditet. (Se «Attention deficit hyperactivity disorder in adults: Treatment overview», section on ‘Pregnancy.)

Screening for angst og depresjon hos barn og ungdom med epilepsi (november 2024)

Nye konsensusbaserte anbefalinger for diagnostisering og behandling av angst og depresjon hos barn og ungdom med epilepsi er tilgjengelige fra International League Against Epilepsy (ILAE). Disse anbefalingene inkluderer screening for angst og depresjon hos alle barn og ungdommer med epilepsi fra sju års alder og deretter årlig. I tillegg anbefaler foreningen bruk av et formelt screeningspørreskjema for å vurdere symptomer på angst og depresjon, og tettere overvåking av grupper med høyere risiko (eksempelvis barn og unge med selvmordsrelatert atferd). Screeningintervjuer bør inkludere barnet med epilepsi og deres foreldre eller andre omsorgspersoner. De foresatte bør informeres om potensielle negative atferdsmessige effekter av antiepileptiske medikamenter. UpToDate er enige i ILAEs anbefalinger, inkludert henvisning av pasienter med moderat til alvorlig depresjon eller angst til en helsepersonell med kompetanse innen psykisk helse. (Se «Epilepsy in children and adolescents: Comorbidities, complications, and outcomes», section on ‘Anxiety and depression).

Semaglutid for alkoholbrukslidelse (februar 2025)

Foreløpige funn fra kohortstudier antyder at semaglutid, en glukagonlignende peptid-1-reseptoragonist, kan redusere alkoholsug og alkoholbruk. I en randomisert studie med 48 deltakere med alkoholbrukslidelse så en på effekten av ni uker med subkutan semaglutid, i  doser fra 0,25 mg til 1 mg ukentlig. Forskerne konkluderer med at ukentlig alkoholsug og antall dager med høyt alkoholinntak gikk ned med omtrent én dag mindre per uke, sammenlignet med placebo. Disse resultatene antyder en potensiell rolle for semaglutid i behandlingen av alkoholbrukslidelse og viser behovet for større, randomiserte studier. (Se «Alcohol use disorder: Pharmacologic management», section on ‘Therapies with unclear efficacy.)

Relevante søkeord: oppslagsverk, Helsebiblioteket, UpToDate, What’s New, nyhetstjeneste, medisinske nyheter

Redaksjonen har brukt KI-tjenesten Perplexity.ai til oversettelse av disse utdragene fra UpToDate. Oversettelsene har blitt gjennomgått og redigert manuelt.

Les om om barne- og ungdomspsykiatri i Helsebibliotekets oppslagsverk

barn og far spiller gitar
De norske oppslagsverkene gir enkel tilgang til kunnskap om barns psykiske helse.  Ill.foto: Colourbox.

Her finner du oppslagsverk for deg som jobber med barn og unges psykiske helse.

Helsebiblioteket abonnerer på flere sentrale medisinske oppslagsverk. I tillegg lenker vi til viktige og åpent tilgjengelige norske oppslagsverk.

Ikke alle oppslagsverkene har samlende kapitler om barne- og ungdomspsykiatri, men inneholder likevel mye relevant stoff. Du finner oversikt over oppslagsverkene på sidene for barn og ungdoms psykiske helse.

Veileder i barne- og ungdomspsykiatri

Denne veilederen fungerer også godt som oppslagsverk. Den har kapitler om diagnostikk og utredning og egne kapitler om de forskjellige lidelsene og behandling av dem. Veilederen er norsk, publisert hos Legeforeningen og er fritt tilgjengelig.

Legemiddelhåndboka

Legemiddelhåndboka er et generelt oppslagsverk om legemidler, men har et eget kapittel om barn og legemidler. Denne ressursen er på norsk og er også fritt tilgjengelig.

Koble

KOBLE inneholder evidensbasert informasjon om dosering og bruk av legemidler til barn. Norsk legemiddelhåndbok har redaksjonelt ansvar, og arbeidet finansieres av Helse- og omsorgsdepartementet.

UpToDate

Helsebibliotekets mest omfattende medisinske oppslagsverk har ikke samlende kapitler om barne- og ungdomspsykologi, men ved å søke finner man mye interessant og sannsynligvis nyttig stoff. For eksempel : Søk på child psychiatry eller søk på adolescent psychiatry

Tiltakshåndboka og PsykTestBarn

Tiltakshåndboka er utgitt av RBUP Øst og Sør og er en oversikt over oppsummert forskning på tiltak for barn og hvor godt de virker. Tiltakshåndboka er for tiden (februar 2025) under omlegging. RBUP utgir også PsykTestBarn, som er et tidsskrift som gir oversikt over måleegenskapene til de enkelte skåringsverktøyene for barn.

Relevante søkeord: psykisk helse barn ungdom, BUP, barnepsykiatri, ungdomspsykiatri, oppslagsverk

 

Les hva Helsebibliotekets oppslagsverk skriver om behandling av personlighetsforstyrrelser

fortvilet mann
Personlighetsforstyrrelser kan deles inn i tre hovedgrupper. Ill.foto: Colourbox,

Les om diagnostikk og behandling ved personlighetsforstyrrelser, i Helsebibliotekets oppslagsverk.

BMJ Best Practice

Oppslagsverket BMJ Best Practice har egne kapitler for forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging ved personlighetsforstyrrelser. Tjenesten har et eget kapittel om differensialdiagnostikk. Oppslagsverket gir også en trinn-for-trinn-beskrivelser av diagnostikk. Angstlidelser, stemningslidelser og psykotiske lidelser kan alle gi liknende symptomer som ved personlighetsforstyrrelser. Det samme kan stoffmisbruk, hodeskader, endokrine lidelser eller sykdommer som rammer sentralnervestystemet.

Behandlingen avhenger av type personlighetsforstyrrelse.

UpToDate

UpToDate har forskjellige kapitler for diagnostikk av forskjellige personlighetsforstyrrelser. Oppslagsverket bruker DSM-5-TR-kriteriene for å definere personlighetsforstyrrelser.

De ulike personlighetsforstyrrelsene sorteres i tre grupper eller “clustere”:

  • Cluster A kjennetegnes av at pasienten kan virke merkelig eller eksentrisk.
  • Cluster B kjennetegnes av at pasienten ofte virker dramatisk, emosjonell eller «feilreagerer» emosjonelt eller gjennom handlinger.
  • Cluster C kjennetegnes av at pasienten ofte virker engstelig eller fryktsom.

Pasienter med personlighetsforstyrrelser kan være vanskelige og tidkrevende å behandle, og UpToDate anbefaler henvisning til spesialist.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor leter i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på personlighetsforstyrrelse, vil du ved siden av treffene fra Best Practice og UpToDate se at det finnes skåringsverktøy, SIPP og IPDS, som du kan bruke gratis. Dessuten får du treff i RELIS-databasen, som registrerer spørsmål om behandling av virkelige pasienter.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som først stod i PsykNytt 04.10.2021.

Aktuelle oppslagsord: personlighetsforstyrrelser, borderline personlighetsforstyrrelse, asosial personlighetsforstyrrelse, narsissistisk personlighetsforstyrrelse, oppslagsverk

Les hva oppslagsverkene sier om behandling av spiseforstyrrelser

Svært tynn kvinne som jogger
Spiseforstyrrelser rammer oftest tenåringsjenter. Ill.foto: Colourbox.

Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate gratis – les hva de skriver om spiseforstyrrelser.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate er en viktig del av Helsebibliotekets tilbud. Disse to tjenestene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for kunnskapsbaserte oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

Selv om oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de to kildene av og til gi forskjellige svar.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har ikke noe felleskapittel for spiseforstyrrelser, men har separate artikler om anoreksi og bulimi. Diagnostikken kan være krevende, ifølge differensialdiagnostikk-kapitlet.

Førstevalg for behandling av medisinsk stabile pasienter med anorexia nervosa er å lage en plan for spising i kombinasjon med psykoterapi og kaliumtilførsel. Oppslagsverktet har egne avsnitt for medisinsk ustabile pasienter. I artikkelen om bulimia nervosa anbefales kognitiv atferdsterapi kombinert med støtte i forbindelse med ernæring og måltider. SSRIer eller SNRIer anbefales som tilleggsbehandling, men ikke til gravide.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate har et samlekapittel om spiseforstyrrelser og beskriver også behandlingen for bestemte pasientgrupper, som for eksempel gravide kvinner. UpToDate har egne kapitler om anoreksi, bulimi og overspising (binge eating). Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere anorexia nervosa og bulimia nervosa. UpToDate advarer mot «the refeeding syndrome«, som kan oppstå fordi elektrolyttbalansen forstyrres når utmagrede pasienter legger på seg igjen.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 20.09.2021.

Aktuelle søkeord: spiseforstyrrelser, spiseforstyrrelse, anoreksi, bulimi, anorexia nervosa, bulimia nervosa, binge eating, oppslagsverk, retningslinjer

Her finner du beskrivelser av behandlingstilbud innen psykisk helse

Ung kvinne som blir overrasket over søkeresultat
FNSP gir enkel tilgang til informasjon om behandling og oppfølging. Ill. foto: Colourbox.

Spesialisthelsetjenesten har gått sammen om en felles nettløsning med informasjon for pasienter. Felles Nettløsning for SPesialisthelsetjenesten (FNSP) skal bidra til å nå et nasjonalt mål om mer helhetlig og samordnet digital kommunikasjon i helsetjenesten.

I denne felles nettløsningen kan du finne en oversikt over de mest brukte undersøkelsene som gjøres og hvilke behandlinger som gis i Norge. Innholdet er beregnet på pasienter. Nettstedet viser ikke hvor undersøkelser gjøres og behandling gis.

– De siste åtte årene har spesialisthelsetjenesten i felleskap bygget en base med felles pasientinformasjon. Innholdet er laget, holdes oppdatert og brukes av alle sykehusene. I august 2024 inneholdt basen over 1700 sider med unik pasientinformasjon om utredning og behandling, sier Elisabeth Stakkeland som er medisinsk og helsefaglig redaktør for spesialisthelsetjenesten.

Kan brukes fritt

Informasjonen kan sykehusene fritt bruke på nettsider, i fraser i innkallingsbrev, og apper eller andre tjenester. Basen med informasjon er ment som et grunnlag som det enkelte sykehus deretter tilpasser med lokal informasjon som sted og avdeling, kurs og opplæring, og praktisk informasjon som parkering og mattilbud.
– All informasjon er skrevet av helsepersonell, fra både offentlige og private ideelle sykehus. Det blir kvalitetssikret, også i klarspråk, av de som tar det i bruk. Vi har også en medisinsk og helsefaglig redaksjon bestående 17 spesialister fra ulike fagområder, sier hun.
Pasientinformasjon er en viktig del av pasientens opplevelse og utbytte av utredning, behandling og oppfølging. Pasienten skal ha tilgjengelig og nødvendig informasjon for å kjenne trygghet og mestring, og medvirke i valg om sin behandling.

Høy kvalitet

– Vi ønsker å bidra til pasientens digitale helsetjeneste, med enhetlig informasjon fra spesialisthelsetjenesten, som er lett tilgjengelig og har høy kvalitet. Vi legger til rette for en mer bærekraftig helsetjeneste ved at vi deler innhold på tvers av virksomheter og fagområder, og gjenbruker informasjonen i mange kanaler, sier Stakkeland.
Treff i databasen kommer per i dag ikke opp når en søker i Google eller andre søkemotorer. Informasjonen er ikke individualisert for enkeltpasienten.

Over 50 nettsteder er flyttet over i FNSP. Blant disse er alle sykehusnettstedene. Det sparer mye arbeid at pasientbrosjyrer skrives bare én gang, og det sikrer pasientene bedre og mer enhetlig informasjon. Informasjonen i FNSP er tilgjengelig som åpne data, og den kan brukes i flere kanaler. FNSP skal bidra til en mer bærekraftig helsetjeneste både ved å spare arbeid og ved å gi lettere tilgang til nyttig informasjon.

FNSP har en tett tilknytning til helsenorge.no. På helsenorge.no samles informasjon om sykdom og diagnoser, mens FNSP har informasjon om hva som skjer før, under og etter et besøk på sykehuset.

Slik bruker du det

På nettsiden https://fellesinnhold.fnsp.nhn.no/nb/behandlinger/

er det et filtre der du kan velge mellom

Du kan også velge mellom

  • Fagområde
  • Helsekategori
  • Spesialitet

Hvis du for eksempel vil ha alt som handler om fagområde psykisk helse barn og unge, velger du først filteret Fagområde og huker av for Psykisk helse barn og unge. Du får da opp en liste der du finner ADHD blant barn og unge blant de første. I denne artikkelen finner du informasjon om

  • Henvisning og vurdering
  • Utredning
  • Behandling
  • Oppfølging

I tillegg finner du lenke til informasjon om sykdommen på Helsenorge.no, samt andre relevante lenker.

Relevante søkeord: Psykiske lidelser, henvisning, utredning, behandling, oppfølging, ADHD, spesialisthelsetjenesten, pasientinformasjon

Dette sier oppslagsverkene om psykoselidelser

Kvinne som verger seg mot usynlig fiende
Oppslagsverkene gir et sammensatt bilde av psykose. Ill.foto: Colourbox

UpToDate, BMJ Best Practice og Legevakthåndboken er ulike oppslagsverk som alle har nyttige kapitler om psykose. Ressursene er frikjøpt av Helsebiblioteket.

UpToDate er først og fremst skrevet for sykehusleger. Beskrivelsen av psykose er ikke så forskjellig fra de andre to beskrivelsene, men legger vekt på at pasienter med psykose kan ha forhøyet risiko for opphisset og aggressiv atferd. De beskriver hvordan psykoser kan utløses av somatisk sykdom, traumer, legemidler, rusmidler, og giftige stoffer. UpToDate har et omfattende kapittel om differensialdiagnoser. Les mer hos UpToDate. UpToDate har også en egen nyhetstjeneste for psykiatri.

BMJ Best Practice er beregnet på allmennpraksis og legger stor vekt på å være forskningsbasert. Dette oppslagsverket er godt strukturert, slik at man enkelt kan finne definisjonen på en enkelt lidelse, og tilhørende undersøkelser, differensialdiagnose, behandling og prognose.  Behandlingsdelen er tydelig delt opp i førstelinjebehandling, hjelpetiltak og andrelinjebehandling. Primære psykotiske lidelser omfatter schizofreni, vrangforestillingslidelse, schizoaffektiv lidelse og kortvarig psykotisk lidelse, ifølge BMJ Best Practice.

Sekundær psykose har mange årsaker, inkludert psykoaktive stoffer og generelle medisinske tilstander. Best Practice har også kapitler de kaller Vurderinger (Assessments) av vanlige symptombilder og lidelser. Les om vurderinger av psykose hos BMJ Best Practice. Du finner også en nyttig algoritme for differensialdiagnostikk.

Legevakthåndboken er beregnet på legevaktleger og er kortfattet. Legevakthåndboken beskriver psykose slik: Psykose er en forstyrrelse i virkelighetsoppfatningen kjennetegnet av patologisk tankeinnhold eller persepsjon, og/eller endret tankeform eller -hastighet. Pasienten kan også ha endret psykomotorisk tempo. Psykoser medfører høy risiko for agitasjon, aggresjon, impulsivitet og andre former for atferdsforstyrrelser. Les mer om akutt psykose i Legevakthåndboken.

Aktuelle lenker:

Legevakthåndboken

UpToDate

BestPractice

Aktuelle søkeord: psykoselidelser, psykoser, schizofreni, psykose, oppslagsverk, helsebiblioteket

Dette er en revidert utgave av en artikkel som har stått i PsykNytt tidligere. Bilder i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

KUDOS samler viktige rapporter med relevans for psykisk helse

 

Ung mann som leter i bibliotekets hyller
KUDOS har innhold som også er relevant for helsepersonell. Ill. foto: Colourbox.

KUDOS er et relativt nytt statlig nettsted, og har som formål å samle alle beslutnings- og kunnskapsdokumenter produsert av forvaltningen, på ett sted. Nettstedet skal gjøre det lettere å finne dokumenter og ta bedre beslutninger. 

Databasen omfatter i skrivende stund over 34 000 dokumenter, og den skal omfatte hele den offentlige forvaltningen. Det er gjort enkelt for utgiverne å melde dokumenter inn i basen.

Mye om psykisk helse

KUDOS omfatter også psykisk helse, og basen inneholder også dokumenter som er viktige for klinisk praksis. KUDOS har en søkemotor som er enkel å bruke. Her er et enkelt søk for å finne ut hva de har om psykisk helse.

I trefflisten finner vi for eksempel disse rapportene:

Stabile nettadresser og ett sted å lete

På de enkelte offentlige utgivernes nettsteder blir dokumenter ofte flyttet på, slik at lenkene  til dem brytes. På KUDOS er derimot URL-ene stabile, slik at brukeren alltid vil finne dokumentene på den nettadressen de først fikk.

For forvaltningen (og alle andre)

KUDOS ble til som et samarbeid mellom DFØ (Direktoratet For Økonomistyring), DSS Departementenes Sikkerhets- og Serviceorganisasjon)  og Nasjonalbiblioteket. Slagordet var «Av forvaltningen – for forvaltningen», og meningen var at det skulle bli lettere for utredere, forskere og politikere å finne godt beslutningsgrunnlag eller finne ut om noe var utredet tidligere. Dersom noe er utredet eller forsket på fra før, skal man ikke behøve å gjøre det på nytt.

Men KUDOS kan være nyttig for mange flere, både for ansatte i helsetjenesten, journalister og den engasjerte borger. Prøv selv, på https://kudos.dfo.no. En video fra  den offisielle åpningen av KUDOS forklarer godt både formålet med nettstedet og hvordan det virker.

 

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑