Anmelderen opplever at Basic Principles and Techniques in Short-Term Dynamic Psychotherapy (1977) er en god hjelp for å forstå menneskesinnet. Ill. foto: Colourbox.
Davanloos klassiske verk skisserer ikke bare en terapeutisk teknikk, men selve arkitekturen i menneskesinnet.
Jonas Sharma-Bakkevig
Det forbløffer meg fortsatt hvor sterkt mitt ubevisste styrer meg. Jeg handler og snakker før jeg vet hvorfor. Først i ettertid ser jeg klart – og så forstår jeg. Et plutselig røntgensyn inn i psyken og mønstrene mine – og alt gir mening. Overgangen fra forvirring til forløsning er fantastisk, og vi opplever det alle fra tid til annen.
Jo lenger jeg har arbeidet som psykolog og veileder, jo tydeligere har det blitt for meg hvordan de samme usynlige trådene fra det ubevisste trekker i oss alle. Det samme skjulte mønsteret som jeg aner i meg selv og andre, ble først forståelig for meg da jeg ble introdusert for intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP).
Reiseguiden min i dette landskapet ble Basic Principles and Techniques in Short-Term Dynamic Psychotherapy (1977) av Habib Davanloo. Jeg vender stadig tilbake til denne boken. Den fungerer både som en metode og et speil – for meg som terapeut, veileder, ektefelle, pappa og menneske i utvikling.
Barn og unge som pasienter skal få medvirke ved valg av tjenestetilbud, undersøkelses- og behandlingsformer. Ill. foto: Colourbox.
Involvert.no har laget en film om ulike perspektiver på brukermedvirkning for barn og unge.
Eskil Skjeldal
Råd nummer 10
De nasjonale faglige rådene for bruker- og pårørendemedvirkning tar også hensyn til barn og unges medvirkning. Råd nummer 10 i de nasjonale faglige rådene lyder slik: «Ansatte i rus- og psykisk helsefeltet skal sørge for at barn og unge som pasient eller bruker får medvirke ved valg av tjenestetilbud, undersøkelses- og behandlingsformer». Det følges opp av en forklarende tekst, der det vektlegges at barn og unge bør følges opp i samsvar med alder, modenhet, individuelle forutsetninger, livssituasjon og hvordan de har det.
Om brukermedvirkning for barn og unge, står det at «brukermedvirkning for barn/unge baseres på trygghet og tillit, og med tilstrekkelig informasjon som kjennetegnes av at barn/unge informeres om:
hva som er kartlagt om dem
hva som blir skrevet i journal og hvem som har tilgang til det som skrives
hvilken informasjon som foreldre eller andre som har foreldreansvaret har tilgang til
hvis andre samarbeidspartnere kontaktes, hvem og hvorfor
at de får mulighet til å delta på møter som omhandler dem
tid og sted for møter, hvem som deltar og hva møtet skal handle om
at de kan ta med noen om de ønsker
taushetsplikt og meldeplikt med ord de kan forstå.»
Film
Nå er det produsert en film (fra UiT RKBU Nord) om ulike perspektiver på brukermedvirkning for barn og unge. I filmen møter du møter fagpersoner, brukerrepresentanter og forskere som alle har erfaring med medvirkning for barn og unge. Filmen inngår i Involvertkurset «Barn og unges medvirkning» og inneholder små oppgaver.
Senteret skal hjelpe spesialisthelsetjenesten med å øke helsekompetanse og mestring i befolkningen. Ill. foto: Colourbox.
På mestring.no fortelles det om det nye senteret: Ny organisasjonsform og nytt mandat er nå satt for det nasjonale kompetansemiljøet innen læring og mestring (tidligere NK LMH).
Eskil Skjeldal
Støtte til økt helsekompetanse og mestring
Det nye nasjonale senteret skal støtte spesialisthelsetjenestens lærings- og mestringsvirksomhet i arbeidet med å øke helsekompetanse og mestring i befolkningen. Mandatet er satt opp ut fra hovedsakelig to innsatsområder; oppsummering av kunnskap og kunnskapsformidling.
Fortsatt fokus på helsepedagogikk
Helsepedagogikk handler først og fremst om hvordan legge til rette for læring som fremmer helse- og mestringskompetanse hos brukere, pasienter og pårørende. Helseopplysning kan fungerer forebyggende, og avdekke ulike former for uhelse i tidlig innsats. I tillegg handler det om hvordan legge til rette for at fagpersoner i helse- og omsorgstjenesten lærer å bli gode helsepedagoger. Helsepedagogikk som begrep kan i enkelte sammenhenger også vise til selve fagutøvelsen i praksis.
En del av OUS
Som en del av omorganiseringen har det nasjonale senteret flyttet til Ullevål sykehus og blitt en del av Seksjon for helsekompetanse som ligger i Avdeling for utdanning og kompetanseutvikling ved Oslo universitetssykehus (OUS). I tillegg til de administrative tilpasningene, skal det utvikles årlige handlingsplaner som er retningsgivende for arbeidet. Det skal også etableres en ny nettside, og en del av innholdet fra mestring.no blir å finne der.
Kunstig intelligens (KI) brukes i økende grad i psykoterapi. Ill. foto: Colourbox.
Etisk bruk av KI krever klare ansvarslinjer med psykologen i førersetet.
Torhild Tønnesen Haugnes & Roland Westerlund
Ved Modum Bads forskningsinstitutt arbeider vi med flere forskningsprosjekter som omhandler kunstig intelligens i terapirommet. Kunstig intelligens (KI) brukes i økende grad i psykoterapi. Teknologien finnes både i systemer som bistår klinikere med administrative oppgaver som oppsummeringer og journalnotater, og som beslutningsstøtte i diagnostikk og i prediksjon av behandlingsforløp ved hjelp av algoritmer.
KI ligger også til grunn for interaktive terapeut-chatboter og pasient-chatboter, der sistnevnte kan hjelpe terapeuter under opplæring med å utvikle ferdighetene sine. I teksten her ser vi på hvilke etiske implikasjoner KI kan få for pasientforløpet, med særlig vekt på bruken av KI som støtte for kliniske vurderinger.
Vi ser spesielt på KI som aktør når det gjelder prediksjonsalgoritmer, en voksende trend innen beslutningsstøtte og persontilpasset behandling. Hvordan kan vi som klinikere møte de etiske implikasjonene prediksjonsverktøyer medfører rundt spørsmål om tillit, transparens og mulighetene for svekket ansvarsfølelse.
Vi spør om KI er en løsning, eller enda en kokk som lager søl i det intrikate samspillet ved et sykehus. Vi spør også hva de etiske implikasjonene er i lyset av at det emosjonelle ubehaget som følger av vanskelige prioriteringer, trolig aldri erfares av en algoritme.
Utbyttet av egenterapi ligner på det andre folk får ut av terapi, som bedre selvfølelse og større trygghet i relasjoner. Ill. foto: Colourbox.
Mer enn 80 % av psykoterapeuter har erfaring med å være pasient i terapi. I flere videreutdanninger er egenterapi en del av opplegget, siden det kan være en arena for læring.
Marit Råbu og Christian Moltu
I en metasyntese av kvalitative studier har vi undersøkt den norske konteksten. Forskningsspørsmålet var: Hvordan bruker psykoterapeuter erfaringene fra å være psykoterapipasienter når de selv arbeider som terapeuter?
Syntesen bygger på tre kvalitative studier, som omfatter 29 terapeuter. Vi re-analyserte data fra de opprinnelige studiene (17 meningskategorier) og presenterer funnene som en prosessmodell: 1. Hjelpebehovet var autentisk. 2. Erfart betydning av relasjonelle møter med en terapeut. 3. Terapibegreper fikk dypere erfart mening. 4. Terapeuten ble en indre modell. Gode erfaringer ble inspirasjon, og dårlige erfaringer ble påminnelser om hvordan man ikke vil være selv. 5. Terapierfaringer bidro til en følelse av større trygghet og mot i terapeutrollen.
Utbyttet som ble rapportert ellers, ligner på det forskningen har vist at andre folk får ut av terapi, som bedre selvfølelse og større trygghet i relasjoner. Meningen og verdien av terapien henger sammen med når i karrieren og hvorfor den skjer, og hva som ellers foregår i livet til terapeuten. Egenterapi kan inngå i terapeuters alltid pågående sykluser av refleksjon og praksis.
i gatelagsmodellen brukes fotball for å gi personer med rusproblemer et bedre liv med flere dager uten rus. Ill. foto: Colourbox.
Vi hører stadig at utfordringene innen rus og utenforskap er store. Men en ny rapport fra Oslo Economics viser at gatelagene gir store gevinster, både økonomisk og i verdien disse fellesskapene gir for den enkelte spiller.
Eskil Skjeldal
Mestringsgevinst: flere dager uten rus
På gatelaget.no kan vi lese at i gatelagsmodellen brukes fotball som en arena for å gi personer med rusmiddelutfordringer et bedre liv med flere dager uten rus. Antall gatelag og-spillere er i stadig vekst, og det siste året har gitt en særlig økning i antallet kvinnelige spillere. Med flere spillere og flere lag, skapesstadig flere rusfrie timer.
Gatelagsmodellen har vist seg å være en effektiv ordning, og løftes ofte frem som en suksess innen rusfeltet. Da Fotballstiftelsen ble etablert i 2015 ble satsingen landsomfattende, og bare i løpet av de siste årene er satsingen tredoblet.
«De går fra utenforskap og en utfordrende hverdag, til rutiner og mening i byens fotballstolthet. Det åpner så mange nye muligheter.»
33 lag, 1500 spillere
I september i år ble gatelag nummer 33 etablert under Fotballstiftelsen-paraplyen. Samtidig har det gjennomsnittlige antall spillere på hvert gatelag økt betydelig de siste årene. Det gjør at det er 1 500 spillere årlig–mennesker som har eller har hatt rusutfordringer, men som gjennom gatelagene får etablert en ny hverdag med tilhørighet, mestring, aktivitet og opplevelser.
Gatelagene organiserer trening på klubbens anlegg, i klubbens utstyr og ledet av sentrale og gode fotballfolk. 2-5 ganger hver uke, på dagtid og med tilhørende måltider. Rundt disse faste aktivitetene organiseres sosiale aktiviteter, deltagelse på klubbens øvrige arrangementer, fengselsprosjekter og ikke minst arbeidstrening i samarbeid med Nav, kommune og andre på rusfeltet.
Samfunnsøkonomisk gevinst
Men hva er den samfunnsøkonomiske gevinsten for et så stort prosjekt? Det har Oslo Economics regnet på, og rapporten er den tredje i rekken av samfunnsøkonomiske regnskap for Fotballstiftelsen og gatelagene i norske fotballklubber. Årets rapport er igjen utvidet–ikke minst med et eget kapittel om gatelagsjentene. For også de er mange, 185 var innom siste år, noe som gjør dette til et av landets største rusprosjekt også for kvinner.
677 millioner kroner er summen av gevinstene som Oslo Economics har regnet seg frem til. Dette er alt fra helsegevinster, reduserte kostnader i justissektoren, på helsefeltet og i verdiskapning, men også gevinster for pårørende, en effekt som alene har en verdi på 134 millioner kroner. Bak disse tallene ligger det mange sterke historier, og noen av de involverte er intervjuet i rapporten.
Forskerne har undersøkt om systematisk kartlegging kan gi mer målrettet oppfølging. Ill. foto: Colourbox.
Systematisk kartlegging kan identifisere ungdom i risiko og gi grunnlag for tiltak som snur en negativ utviklingsbane.
Harald Kanestrøm
Ungdom som utviser alvorlige atferdsvansker som kriminalitet, vold og rusmisbruk, utgjør en liten, men svært krevende gruppe i barnevernet. Ofte er plassering i barnevernsinstitusjoner siste utvei når andre og mindre inngripende tiltak ikke har hatt ønsket effekt.
Institusjonene skal gi hjelp av høy kvalitet, men hvordan skal man avgjøre hva som er rett tiltak til rett ungdom? I et nylig avsluttet doktorgradsprosjekt har vi gjennom tre studier undersøkt om systematisk kartlegging av risiko og behov kan bidra til mer treffsikre beslutninger og målrettet oppfølging.
Forskerne håper at genetisk informasjon skal hjelpe helsepersonell å finne personer med høy selvmordsrisiko. Ill. foto: Colourbox.
Depresjon i ung alder har en sterkere arvelig komponent enn depresjon senere i livet. Ung depresjon er også knyttet til høyere risiko for selvmordsforsøk.
Dette er noen av funnene i en stor nordisk studie som har sammenlignet genetikk og risiko for selvmordsforsøk hos personer som fikk sin første depresjon før 25-årsalder, med dem som fikk diagnosen etter fylte 50 år.
– Vårt håp er at genetisk informasjon skal kunne hjelpe helsepersonell å finne personer med høy selvmordsrisiko som kan trenge mer støtte og tettere oppfølging, sier seniorforsker og medforfatter av studien, Lu Yi, ved instituttet for medisinsk epidemiologi og biostatistikk til nyhetsavdelingen ved Karolinska Institutet i Sverige.
Studien er basert på informasjon fra helseregistre og genetiske data fra over 150.000 personer med depresjon og 360.000 kontrollpersoner i Danmark, Sverige, Norge, Finland og Estland. Fra Norge er det data fra den store «mor, far og barn-undersøkelsen» (MoBa) som er brukt.
