God forståelse av lidelsen kan redusere stressnivået hos alle involverte. Ill. foto: Colourbox.
REACT er et mestringsverktøy for pårørende til en person med psykoselidelse. Nå er to nye moduler lagt til: REACT Bipolar lidelse og REACT ROP lidelse.
Eskil Skjeldal
Hva og hvorfor?
Nettsidene reacttoolkit.no retter seg mot pårørende i Norge, og er utformet som et digitalt læringsverktøy. Det skal hjelpe pårørende til å forstå bedre hva en psykose er. Målet er å gjøre pårørende bedre rustet til å takle situasjoner og påkjenninger som kan oppstå når en person i nær relasjon får en psykoselidelse.
Pårørende er viktige ressurser
De nærmeste er ofte viktige ressurser i personens bedringsprosess. Samtidig kan dette også være en stor påkjenning. Forskning har vist at god forståelse av lidelsen og konkrete verktøy til bruk i hverdagen kan redusere stressnivået hos alle involverte.
Psykose
REACT Psykose er et nettbasert mestringsverktøy for familiemedlemmer og venner av personer som har en psykoselidelse. I REACT Psykose får en veiledning underveis av en REACT-veileder via video eller telefon. REACT psykose er utviklet av psykologer, leger, sykepleiere og pårørende. Verktøykassen er bygget på bakgrunn av forskningsfunn og erfaring om hva som regnes som best behandling eller mest virksomme tiltak for pasienter med psykoselidelse.
Pårørendearbeid kan inkludere pårørendestøtte og avlastning. Ill. foto: Mostphotos.
DIGGPÅ er en nettside for de som arbeider i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Formålet med guiden er å kunne gi støtte og veiledning til helsepersonell for å kunne ivareta pårørende på en god måte.
Eskil Skjeldal
Samarbeid skaper mestring
DIGGPÅ skal gjøre det enklere for tjenesteytere å sikre et godt samarbeid med pårørende, noe som vil kunne øke sannsynligheten for at pårørende mestrer å stå i krevende omsorgsoppgaver. Brukeren vil også dra nytte av godt samarbeid mellom ansatte og pårørende og vil kunne oppleve en bedre og mer samkjørt helsetjeneste. Pårørendearbeid kan inkludere tidlig identifisering og ivaretakelse i form av innkomstsamtaler, kartlegging, oppfølging, koordinering av tjenester, pårørendestøtte, avlastning, informasjon, pårørendemedvirkning, familieorienterte tjenester med mer.
For helsepersonell
DIGGPÅ er levert av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Trøndelag Nord. Siden er ment for å kunne bistå helsepersonell i pårørendearbeid uavhengig av hvilken fase samarbeidet er i. I DIGGPÅ skal det være enkelt å finne frem til alt det helsepersonellet har behov for av kompetanseheving, veiledning og verktøy i pårørendesamarbeid. Systematikk i arbeid med pårørende er avgjørende for å lykkes. Helsepersonellet har en plikt til å informere pasienter/brukere og deres pårørende om sine rettigheter.
Mange ressurser, ulike temasider
I den digitale guiden på hjemmesiden er det egne temasider for lovverk, rettigheter, selvhjelp, e-læring med lenker til aktuelle kurs, risikoutsatte voksne, pårørende med særskilt behov for støtte, pårørendeavlastning, opplæring og veiledning og mange andre temaer.
Kvalitative studier kan gi dypere innsikt i hva religion betyr for psykisk helse. Ill. foto: Colourbox.
Religion og spiritualitet (R/S) spiller en viktig rolle i mange menneskers liv og er ofte assosiert med god psykisk helse. De underliggende årsaker bak sammenhengen er lite forstått.
Sindre Skodvin Fidje, Jens C. Thimm og Lars Mandelkow
Forskningen på feltet har tradisjonelt vært kvantitativ, men kvalitative studier med åpne intervjuer har fått økt oppmerksomhet i forskningen fordi de gir en dypere innsikt i betydningen av R/S for psykisk helse.
Hensikten med vår studie var å sammenfatte den kvalitative forskningen ved å gjennomføre en sonderende oversikt, og bruke funnene fra oversikten for å belyse temaets kliniske relevans. Gjennom et systematisk litteratursøk i databasene PsycInfo, PubMed, ATLA Religion Database og Idunn ble 61 studier identifisert som oppfylte inklusjonskriteriene.
Forskningslitteraturen viser at R/S har en kompleks rolle i psykisk helse, med både positive og negative effekter. Generelt ble R/S knyttet til økt velvære og motstandsdyktighet. Samtidig rapporterte noen deltakere i de inkluderte studiene utfordringer knyttet til religiøst strev, stigma og konflikt med behandling.
Vi kategoriserte funnene i fire hovedtemaer: (1) R/S i møte med psykisk sykdom, (2) R/S som kilde til velvære og mening, (3) R/S i interpersonelle relasjoner og (4) religiøst strev.
Studien understreker behovet for økt klinisk bevissthet om R/S og dens betydning for psykisk helse. Implikasjoner for psykologisk praksis og videre forskning diskuteres.
Psykisk helsehjelp etter flukten er en nyttig håndbok for å forstå og møte mennesker på flukt.
Psykisk helsehjelp etter flukten er en nødvendig håndbok for psykoterapi i en ustabil verden.
Anmeldt av Ragna Rygh Svela
Vi lever i en tid der verden oppleves mer urolig enn på lenge og vi ikke lenger kan ta tryggheten vår for gitt. Krig, undertrykkelse og fattigdom har i flere tiår vært de viktigste årsakene til at mennesker tvinges på flukt, og i tiden fremover vil menneskeskapte klimaendringer tvinge stadig flere til å forlate hjemmene sine. Kunnskap om psykisk helsehjelp etter flukten er derfor ikke bare nyttig – det er nødvendig.
Psykisk helsehjelp etter flukten er en nyttig bok for terapeuter som møter de av oss som har måttet flykte for å skape en ny fremtid. Kunnskap om hvordan helsepersonell kan være til nytte i møte med mennesker som har måttet flykte, er grunnleggende dersom vi skal lykkes i å bygge et inkluderende samfunn hvor flest mulig får leve et godt og meningsfylt liv.
Psykisk helsehjelp etter flukten er en nyttig håndbok som tilbyr leseren en bred inngang til hvordan vi kan forstå og møte mennesker på flukt. Den setter søkelyset på individuelle behov og utvider forståelsen av hvordan vi kan jobbe med å skape tilknytning til fellesskapet for å øke opplevelsen av mening og sammenheng.
Alle de tre initiativene har til formål å bringe kunnskap og ferdigheter ut i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Ill. foto: Mostphotos.
Kunnskapsbroen, Kompetansebroen og Kunnskapskommunen er tre ulike, men beslektede satsinger for å styrke kunnskap, kompetanse og samhandling i helse- og omsorgstjenestene. De har forskjellige geografiske nedslagsfelt og hovedformål.
Satsingene retter seg mot litt forskjellige ledd i «kunnskapskjeden»: fra forskning og innovasjon, via kompetansedeling, til bruk i kommunale tjenester.
Kunnskapsbroen
«Kunnskapsbroen» brukes som betegnelse på modeller og prosjekter som skal styrke overføringen av kunnskap fra forskning til kommunale helse- og omsorgstjenester. «Kunnskapsbroen» er blant annet omtalt av FHI og i kvinnehelse-NOUen.
Et typisk mål for arbeidet er å sikre at forskningsbasert kunnskap faktisk tas i bruk i tjenestene, gjennom strukturer for samarbeid mellom kommuner, forskningsmiljøer og eventuelle regionale aktører.
Kompetansebroen
Kompetansebroen er en omfattende digital plattform for samhandling og kompetansedeling mellom sykehus, kommuner og bydeler, og utdanningsinstitusjoner. Kompetansebroen ble opprinnelig til i Ahus-området, men i dag bidrar også Innlandet, Oslo, Østfold og Vestfold med innhold.
Kompetansebroen tilbyr e-læring, fagressurser, kurs og informasjon som skal styrke kompetanse og samhandling for studenter og ansatte i både spesialist– og kommunehelsetjenesten.
Kunnskapskommunen har som hovedmål å styrke forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling i kommunale helse- og omsorgstjenester, slik at innbyggerne får mer kunnskapsbaserte tjenester.
Denne artikkelen ble skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity og deretter bearbeidet av redaksjonen.
Verktøyet bruker «en tung koffert vi bærer med oss» som metafor Ill. foto: Colourbox.
RVTS Sør har utviklet «Kofferten min og meg» et psykoedukativt samtaleverktøy for tjenesteutøvere som møter mennesker med traumeerfaringer/belastende opplevelser fra barndommen, ofte omtalt som utviklingstraumer.
Eskil Skjeldal
Psykoedukasjon for voksne
«Kofferten min og meg» skal bidra til gode, trygge samtaler, for å utforske og forstå vonde opplevelser – og støtte alle forsøk på, og initiativ til, å mestre livet og få det bedre. Dette er en psykoedukasjonsperm (i psykiske traumer) som kan bidra til samtale for å utforske og forstå vonde opplevelser og støtte alle forsøk på, og initiativ til, å mestre livet og få det bedre.
Tunge belastninger påvirker mennesket
Verktøyet, som kan bestilles her, bruker metaforen om «en tung koffert vi bærer med oss» som er en konkret og gjenkjennbar måte å snakke om hvordan belastninger påvirker mennesket. Innholdet kan brukes i samtaler, undervisning, veiledning og fagutvikling.,
Innhold i permen
En reise i traumeforståelse.
Barndomserfaringer setter spor.
Stress på godt og vondt.
Når kofferten blir for tung å bære.
Hvordan beskytter jeg meg.
Toleransevinduet.
På triggerjakt.
Mine smerteuttrykk.
Det handler om mye mer enn ord.
Kofferten fokuserer også på håp og heling, og inneholder tema som: Min indre styrke, å lete etter følelsene, å våge å reise sammen med andre, å se sammenhenger og om å gjøre traumene til en mindre sentral del av livshistorien.
Pasientene ble spurt om forventninger til og erfaringer med behandlingen. Ill. foto: Colourbox.
– Vi ønsket å framskaffe kunnskap om et konkret behandlingstilbud som var definert som et medikamentfritt behandlingstilbud for mennesker med alvorlig psykisk lidelse, sier Elisabeth Cecilie Klæbo Reitan om sitt doktorgradsarbeid.
Eskil Skjeldal
– Hva er prosjektets innhold?
– Vi ønsket å framskaffe kunnskap om et konkret behandlingstilbud som var definert som et medikamentfritt behandlingstilbud for mennesker med alvorlig psykisk lidelse.
– Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?
– Vi hadde to problemstillinger som vi søkte kunnskap om fra mennesker med erfaring fra dette behandlingstilbudet. Den første problemstillingen var om forventninger: Hvorfor vil/ville du prøve denne behandlingen? Da fikk vi også informasjon om erfaringer de hadde fra tidligere. Den andre problemstillingen var hvilke erfaringer de hadde fra denne behandlingen. Her fikk vi også vite om hvordan behandlingen var sammenlignet med det de hadde erfaring med fra tidligere. Med den tredje problemstillingen ønsket vi svar fra ansatte ved den konkrete behandlingsenheten og andre ansatte på samme sykehus. Vi spurte om deres erfaringer av behandlingen.
Patologisering av ungdommen svekker vår forståelse av ungdomsfasen og den enkelte ungdommens unike og særegne liv, mener forfatteren. Ill. foto: Colourbox.
Vi må tåle ungdommens kriser og motstå å styrte til med klare svar – være seg i form av symptomer eller enkle løsninger.
Per Are Løkke
Jeg har tidligere skrevet tre bokessay i Psykologtidsskriftet om henholdsvis Paula, Sofia og Elise (Løkke, 2023, 2024a, 2024b). Ungdommene tilhører forskjellige generasjoner og går gjennom hver sin krise. De er i begynnelsen av en av livets mest urovekkende og lystskapende faser. Integrasjonen av den seksuelle kroppen varsler at barneidentiteten er i ferd med å gå i oppløsning, og at vandringsårene mot å bli voksen er i sin begynnelse.
Ungdommen skal inn i smeltedigelen og gå igjennom mange etapper, konflikter og prøvelser før de er klare for å ta ansvar for sine liv. I bokessayene har jeg understreket at de i dagens samfunn blir invadert av forskjellige former for ytrestyring, der dramatiske uttrykk for liv i vekst og forandring blir patologisert.
Vår kriseforståelse av ungdommen er i seg selv i en krise, skriver den danske psykologen Joachim Meier i sin viktige bok En ny forståelse af unges mistrivsel. Modspil til sygeliggørelsen af unges liv. Samfunnet møter ungdommens strev ved å plassere dem i sosiologiske og psykologiske diagnosekategorier, fremfor å være fødselshjelpere som lytter til deres eksistensielle undring og individuelle kompleksitet (Meier, 2025).
I tråd med en slik tenkning vil jeg her argumentere for at vårt samfunn og helseapparat i økende grad tilbakefører symptomer til noe generelt og kjent, fremfor å se det nye som er i emning. Jeg mener psykologien og sosiologien patologiserer ungdommen, hvilket bidrar til å svekke vår forståelse av både ungdomsfasen og den enkelte ungdommens unike og særegne liv.
Deres selvforståelse blir også i økende grad formet av diagnosene de får. Ungdommens første livskriser blir altså objektivert og lenket til en generell og abstrakt virkelighetsforståelse, før de selv aner hvem de er. Det spirende livet blir kvalt før det får mulighet til å vokse frem. Ungdommene har blitt kategorisert før de er klare til å bli funnet. Det oppfattet psykoanalytikeren Donald Winnicott som en form for symbolsk vold.
Psykiater Henriette Kirkaune Sandven kaller det en diagnosefelle (2025). Redaktør og forfatter Lena Lindgren (2025) spør om det ikke er på tide å repolitisere vår forståelse av psykisk helse. Jeg mener samfunnet og behandlingsapparatet er i et akutt behov for å finne andre språk og metoder å møte ungdommen på.
