Kursene kan du også ta hjemmefra. Ill. foto: Mostphotos.
SB-skolens mål er et felles kunnskapsgrunnlag for alle som jobber i TSB. Kursene i TSB-skolen er utviklet i samarbeid med fagfolk i TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling), og kvalitetssikret av Nasjonal kompetansetjeneste TSB.
TSB-skolen gjør eksisterende kunnskap tilgjengelig for alle i TSB gjennom digitale kurs og læringsaktiviteter. Målet er et felles kunnskapsgrunnlag for å yte god pasientbehandling. Kursene i TSB-skolen er utviklet i samarbeid med fagfolk i TSB, og kvalitetssikret av Nasjonal kompetansetjeneste TSB. Ta kursene gjennom din regionale læringsportal for å få dokumentasjon på gjennomført kurs. Har du ikke tilgang til læringsportal kan du ta kursene via lenkene under.
Nevroutviklingsforstyrrelser og autismespekterforstyrrelser – det finnes mange ulike betegnelser. Trolig har omtrent 1%, kanskje 1-2% av befolkningen en autismespekterforstyrrelse.
Anne Kristine Bergem
Mennesker med tilstanden er like ulike som alle andre, men har noen fellestrekk. Og noe de også har felles, er økt risiko for å oppleve samtidige lidelser som angst, ADHD, depresjon, søvnvansker, suicidalatferd, irritabel tarm og spiseforstyrrelser.
Men hvordan er det for et menneske med autisme å få behandling, behandling som tar høyde for deres autismespekterforstyrrelser, og hvordan legges det til rette for at mennesker med autismespekterforstyrrelser skal kunne ta imot behandling? Dagens gjest, psykiater Inger Breistein Haugen, har spisskompetanse på feltet.
Episodeomtale
Inger Breistein Haugen er i dag avdelingsoverlege ved Avdeling forsterket behandling psykisk helsevern (AFB) ved Oslo universitetssykehus HF,
PUA er en spesialisert utredningsseksjon ved Oslo universitetssykehus som tilbyr spesialisthelsetjenester i psykisk helsevern til personer over 16 år med utviklingshemming/autisme, tilhørende helseregion Sør-Øst.
En kriseplan bør lages før krisen er der. Ill. foto: Mostphotos.
Norsk forening for allmennpsykologi (NFA) har laget en mal for kriseplan som skal styrke alliansen mellom helsearbeider, pasient og pårørende.
Eskil Skjeldal
Laget i «fredstid»
Foreningen skriver at kriseplanen er «et praktisk verktøy vi lager i «fredstid» sammen med pasienten og pårørende. Vi vet alle at når det først koker, er det vanskelig å opprette den gode alliansen og lage en solid plan. Da trenger vi en avtale som er inngått mens pasienten var i stand til å reflektere og se muligheter.»
Slippe å gjette: Når pasienten er dårlig, kan kommunikasjonen gå i lås. Kriseplanen har pasienten selv vært med å utforme. Da slipper vi å prøve og feile med tiltak pasienten vet at ikke fungerer, og vi kan gå rett på det som demper krisen.
Fange opp signalene: Det er viktig både for hjelpere og pasienten selv å være så klare som mulig over hva varseltegnene er. Er det søvnløshet? Isolasjon? Økt pengebruk? Planen gir oss knaggene vi trenger for å gripe inn helst før krisen eskalerer.
Trygghet for involverte: Det er krevende for alle involverte å stå i akutte situasjoner. En god plan gir oss en ryddig oppskrift på hvem som skal kontaktes og hvilke fullmakter vi har. Det senker skuldrene både hos hjelpere og pårørende.
Ansvarliggjøring (på en god måte): Planen tydeliggjør hva pasienten selv kan gjøre for å mestre symptomene og når vi skal ta over styringen.
Det handler om å slippe å finne opp kruttet på nytt hver gang en pasient blir dårlig, og heller spille på lag med de erfaringene som allerede finnes. Se også foreningens ressursbank, der du kan finne webinarer, ressurser knyttet til både barn og voksne, samt relevante juridiske problemstillinger.
Lik tilgang til psykisk helsehjelp
NFA er en faglig interesseforening. Formålet er å fremme det psykologfaglige behandlingsarbeidet innen primærhelsetjenesten, og de vil utvikle faget allmennpsykologi og spre gode verktøy og praksiseksempler. De vil arbeide for distriktsvennlige løsninger og lik tilgang til psykisk helsehjelp over hele landet.
Det kan være vanskelig å skille personlighetsforstyrrelser fra autismespekter-lidelser. Ill. foto: Mostphotos.
Hva er forskjellen mellom personlighetsforstyrrelse og autisme? Lær mer om overlapp, forskjeller, symptomer og behandling.
Noen ganger er det vanskelig å skille mellom personlighetsforstyrrelse (PF) og autismespekterforstyrrelse (ASF). Symptomene kan likne hverandre. Begge har gjerne utfordringer med å etablere og opprettholde relasjoner. Mange strever også med følelsesregulering. Utfordringer knyttet til selvet kan dreie seg om identitet, toleranse for følelser eller evne til å opprettholde en stabil kurs i livet. Mellommenneskelig fungering handler om det å kunne forstå andres perspektiver og opprettholde nære relasjoner. Diagnosene bygger på ulik psykologi. Det har betydning for hvordan vi forstår den enkeltes problemer og hvilken behandling som passer best.
Ved Oslo universitetssykehus er det utarbeidet en regional retningslinje for utredning og diagnostisering av ASF.
FHI har, på vegne av bydel Østensjø i Oslo, undersøkt om kommunale tiltak for å redusere ensomhet har effekt. Ill. foto: Mostphotos.
En rekke tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon hos personer over 65 år kan være effektive. Mulige virkningsmekanismer på tvers av effektive tiltak kan være å tilrettelegge for sosial kontakt, formidle kunnskap og gi opplæring i ferdigheter for å delta i sosialt samspill, og å redusere psykologiske barrierer knyttet til sosial interaksjon. Det viser en systematisk oversikt fra 2024.
Bydel Østensjø i Oslo kommune ønsker å tilby effektive og treffsikre lavterskeltiltak rettet mot voksne innbyggere i bydelen, med utgangspunkt i brukermedvirkning og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap. Denne forskningsomtalen inngår som en del av dette kunnskapsgrunnlaget når det gjelder tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon hos eldre.
Hovedbudskap
Den systematiske oversikten med meta-analyse fra 2024 undersøkte effekten av ulike tiltak for å redusere ensomhet og sosial isolasjon hos eldre over 65 år, sammenlignet med ingen tiltak eller vanlig praksis.
Tiltakene ble kun vurdert samlet i meta-analysen, og det er derfor ikke mulig å si noe om effekten av de ulike typene tiltak hver for seg. I tillegg inkluderte oversikten kvalitative funn om erfaringer av ulike tiltak for å undersøke hvilke komponenter som var viktige for at tiltakene skulle være effektive.
De kvantitative resultatene viser at:
tiltakene muligens gir en moderat reduksjon i ensomhet
tiltakene har usikker effekt på sosial isolasjon
De kvalitative studiene beskriver tre mulige virkningsmekanismer for effektive tiltak:
tilrettelegging for sosial kontakt – med fokus på å skape muligheter for sosial interaksjon
formidling av kunnskap og ferdigheter – å gi folk nødvendige verktøy for å delta i sosial interaksjon
fokus på sosial kognisjon- håndtere psykologiske barrierer knyttet til sosial kontakt
Webinaret løfter fram verktøy som kan gjøre samtaler med barn tryggere og mer presis. Ill. foto: Mostphotos.
Barn er avhengige av at voksne rundt dem våger å spørre, lytte og handle. I dette webinaret deler fagfolk erfaringer og metoder som kan forbedre kommunenes arbeid.
For barn som lever i vanskelige hjemmesituasjoner, kan et møte med en trygg voksen bli avgjørende. Derfor er det viktig at fagpersoner som møter familier har både kunnskap og verktøy til å stille de riktige spørsmålene og følge opp på en god måte.
I dette webinaret løfter vi fram ny praksisnær kunnskap om hvordan kommunene kan styrke sitt arbeid med barn som pårørende – fra systematisk bruk av ressursmateriell til konkrete samtaleverktøy utviklet for å gjøre dialogen med barn tryggere og mer presis.
Her kan du se webinaret i opptak og følge opp med relevant etterarbeid.
Denne fagboka gir helsepersonell kunnskap, kognitive teknikker og kommunikasjonsferdigheter for arbeid med kronisk syke pasienter.
Cathrine Smestad, overlege i Konsultasjon- og Liaisonenheten ved OUS, har lest Torkil Berge og medforfattere sin bok «Psykososiale tiltak ved kronisk og alvorlig sykdom». Med lettleste kapitler og gode tips til empatisk kommunikasjon og kognitive teknikker, anbefaler hun boken til helsepersonell som behandler kronisk og alvorlig somatisk syke pasienter.
Anmeldt av Cathrine Smestad
Pasienter med kronisk og alvorlig sykdom
Bokens forfattere er alle psykologspesialister ved Diakonhjemmet Sykehus der de har etablert Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken. De har over år bedrevet omfattende fagformidling innen kognitiv terapi og mestring av somatisk sykdom og har skrevet en rekke fag-og selvhjelpsbøker, blant annet Håndbok i klinisk helsepsykologi (Fagbokforlaget 2019), som kanskje kan anses som «storesøsteren» til den aktuelle boken.
Målgruppen for denne boken er helsepersonell i primærhelsetjenesten, rehabiliteringsinstitusjoner og i sykehus, men også studenter innen helse-og sosialfag. Boken er ment som en praksisrettet fagbok som gir helsepersonell kunnskap, kognitive teknikker og kommunikasjonsferdigheter til nytte for pasienter med kronisk og alvorlig sykdom.
Tittel: «Psykososiale tiltak ved kronisk og alvorlig sykdom» Forfattere: Torkil Berge, Elin Fjerstad, Ingrid Hyldmo og Nina Lang. Antall sider: 192. Forlag: Fagbokforlaget. Utgivelsesår: 2025. ISBN: 978-82-450-5978-6
RVTS Øst har laget to avatarer som gjør det mulig å øve på samtaler. Ill. foto: Mostphotos.
Hvor går grensene mellom vanlig utprøving av meninger og radikalisering? Og stadig flere barn og unge selvskader. Nå kan tjenesteytere teste ut samtaler med Lars og Frida, to avatarer som kan ruste til bedre samtaler om radikalisering og selvskading.
Eskil Skjeldal
Lars
Hvordan skal man snakke med noen man blir provosert eller skremt av? Hvem kan påvirke vedkommende? Og hvordan reagerer Lars hvis man argumenterer mot ham? RVTS Øst har laget avataren Lars for å hjelpe til med samtaleøving. Lars viser frem holdninger som kan gjøre den som arbeider i skole eller i helsevesenet bekymret. Kanskje har vedkommende også forandret seg i det siste, og å spørre, eller i det hele tatt tørre å spørre, om hva dette handler om, er noe mange opplever som vanskelig.
Trenger ulike instanser
Mennesker som søker seg mot ekstremisme eller er i en radikaliseringsprosess, trenger ofte oppfølging og hjelp fra ulike instanser med et mangfold av kompetanse. For å kunne skape endring, er det nødvendig å bygge en relasjon til den som skal hjelpes.
Gratis
Det er mulig å øve når og hvor som helst, og samtalesimulatoren er gratis. Samtalen kan ta mange forskjellige veier avhengig av hvilket svaralternativ du velger. Målet er å bygge en relasjon med Lars, men man lærer også mye av å svare «feil» og komme på kant med ham.
