Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Depresjon og mani

En innføring i depresjons­vurdering med PHQ-9 (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

psykolog med pasient
Vurdering av depresjon er en rutineoppgave i klinisk psykologisk arbeid. Ill.foto: Colourbox.

Strukturerte kartleggingsverktøy som PHQ‑9 kan inngå som del av en helhetlig diagnostisk vurdering av depresjon.

Av Tomas Formo Langkaas, Even Rognan og Sverre U. Johnson

Helsemyndighetene anbefaler strukturert kartlegging av depresjon. PHQ-9 er et alternativ som er enkelt å ta i bruk. Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene (World Health Organization, 2017). Vurdering av depresjon er følgelig en rutineoppgave i klinisk psykologisk arbeid i Norge, også fordi depresjon er en relevant risikofaktor å kartlegge ved vurdering av selvmordsrisiko (Helsedirektoratet, 2008). Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet, 2009) anbefaler bruk av strukturerte kartleggingsverktøy ved vurdering av depresjon. I klinisk praksis er det i hovedsak tre aktuelle bruksområder for slike verktøy: (1) som forhåndskartlegging (screening) for å identifisere pasienter med mulig udiagnostisert depresjon, (2) for strukturert kartlegging av symptomkriterier ved diagnostisk vurdering av depresjon og (3) som kvantitativt mål på grad av depresjonssymptomer i vurdering av behandlingsutvikling. Et aktuelt alternativ i arbeidet med alle disse tre områdene er PHQ‑9[1] (Kroenke, Spitzer & Williams, 2001).

For praktisk bruk gir den offisielle instruksjonsmanualen til PHQ-9 (Pfizer, u.å.) begrenset informasjon. Manualen beskriver hvordan svarene på PHQ‑9 kan summeres og hvordan resultatene kan sammenliknes med kliniske grenseverdier for å sannsynliggjøre mulig depresjon. I tillegg beskriver manualen en diagnostisk algoritme for å sammenholde svarene med diagnostiske kriterier for depresjon i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (4th ed.; DSM–IV; American Psychiatric Association, 1994). Så langt vi kjenner til, finnes det ikke noen eksisterende norsk instruksjonsmanual eller manualer som tar for seg praktisk bruk av PHQ‑9 utover det som allerede beskrives i den offisielle instruksjonsmanualen.

Med utgangspunkt i egen praktisk erfaring med utredning og behandling av depresjon i spesialisthelsetjenesten for voksne og vår egen bakgrunnskunnskap om forskning og praksis, sammenfatter vi her relevant praktisk informasjon som ikke står i den offisielle instruksjonsmanualen for PHQ‑9, og som er tilpasset norske forhold. Vi beskriver hvordan strukturerte kartleggingsverktøy som PHQ‑9 kan inngå som del av en helhetlig diagnostisk vurdering av depresjon; vi presenterer en diagnostisk algoritme tilpasset International Classification of Diseases, 10th Revision (ICD‑10; World Health Organization, 1992), som er gjeldende diagnosesystem i Norge; vi viser hvordan PHQ-9 kan anvendes som tilbakemeldingsverktøy med bruk av klinisk signifikans (Jacobson & Truax, 1991), og vi viser hvordan resultater på PHQ‑9 også kan tolkes ved ufullstendig besvarte skjemaer. Avslutningsvis drøfter vi sentrale begrensninger ved bruk av strukturerte kartleggingsverktøy i vurdering av depresjon.

Les mer: En innføring i depresjons­vurdering med PHQ-9 (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Merk: Saker fra Psykologtidsskriftet kommer i PsykNytt etter at sperrefristen for artiklene er opphevet. Det betyr at det er gått minst seks måneder siden de ble publisert.

Ny forklaringsmodell for elektrostimulerende behandling (Dagens Medisin)

Deprimert ung mann
ECT brukes mot depresjon. Ill.foto: Colourbox.

Forskere i Bergen har i en nylig publisert artikkel lansert en ny forklaringsmodell for elektrostimulerende behandling (ECT).

Av Michael Chr. A. Simonsen

Artikkelen er publisert i Biological Psychiatry. Forskningen er et samarbeid mellom Radiologisk avdeling og Divisjon psykisk helsevern ved Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen (UiB). Forskergruppen ledes av Leif Oltedal ved Mohn Medical Imaging and Visualization Centre UiB, Oltedal er også overlege ved Radiologisk avdeling Haukeland universitetssykehus. Gruppen leder et samarbeid hvor mer enn 20 andre forskergrupper bidrar. Førsteforfatter av studien er Olga Therese Ousdal.

Elektrostimulerende behandling er behandling mot enkelte psykiske lidelser hvor det brukes en lav dose strøm, metoden ble tidligere kalt elektrosjokkbehandling. Behandlingen brukes hovedsakelig ved alvorlig depresjon hvor annen behandling ikke har gitt bedring, ifølge Store norske leksikon.

– Det vi har gjort i denne studien er å gjennomgå alle artikler som studerer pasienter med MR (magnetresonansundersøkelse) før og etter ECT. Basert på funnene foreslår vi en ny teori om hvordan ECT virker, sier Oltedal.

– Folkelig sagt tenker vi nå at ECT vil forstyrre, forsterke og koble om forbindelser i hjernen til pasientene. Dersom forstyrrelsen blir for kraftig, blir det for mye bivirkninger. Hvis det er for lite forstyrrelse, mister man effekt. Med andre ord tror man at det finnes en optimal dose for ECT.

Oltedal sier at forskergruppen i et tidligere arbeid avviste teorien om at endringer i en enkelt del av hjernen, hippocampus, kan forklare den ønskede antidepressive effekten av ECT.

– Vi fant den gangen at det skjer endringer i store deler av hjernen etter ECT, men disse endringene kunne ikke forklare behandlingseffekten.

Les en mer inngående beskrivelse her: Ny forklaringsmodell for elektrostimulerende behandling

– Røykeslutt gir lavere frafall ved behandling av ruslidelser (ROP)

sigarett som brekkes
De som har klart å slutte å røyke, kan oppleve mestring også knyttet til annen type avhengighet. Ill.foto: Colourbox.

Ny forskning blant pasienter i behandling for alkoholavhengighet, viser at de som ikke røyker, eller som slutter å røyke, har lavere frafall. Ikke-røykerne oppgir i tillegg at de har bedre livskvalitet og mindre depresjon enn røykerne.

Av Marte Frimand

128 innlagte pasienter, 26 prosent kvinner, hovedsakelig med alkoholavhengighet, ble intervjuet ved innleggelse og ved 6 ukers og 6 måneders oppfølging. Pasientene bodde på tre forskjellige rehabiliteringsklinikker på Østlandet.

Ved innleggelse, røyket 75 prosent daglig. De som ikke røyket, eller som sluttet å røyke, hadde 13 prosent frafall, i motsetning til røykerne som hadde 37 prosent frafall. Ikke-røykerne oppga også at de hadde bedre livskvalitet og mindre depresjon etter 6 måneder enn røykerne.

Røyking medfører risiko for depresjon

– Det kan være flere årsaker til dette, sier Lars Lien, som står bak studien. Lien er faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).

– Ikke-røykerne hadde noe mer utdanning enn røykerne, men vi har kontrollert for utdanning i studien, så det handler nok ikke bare om det. Vi vet at røyking medfører risiko for depresjon, og at røyking bidrar til dårlig fysisk form. De som har klart å slutte, har også en opplevelse av at de har mestret én type avhengighet. De opplever gjerne større grad av mestring knyttet til annen type avhengighet, sier Lien.

Målet med studien var å undersøke utbredelsen av røyking blant pasienter i behandling av rusavhengighet, og å analysere effekten av røyking ved innleggelse og oppfølging ved frafall, psykisk helse og livskvalitet.

Les mer:  Røykeslutt gir lavere frafall ved behandling av ruslidelser (ROP)

Er blødningsrisikoen ved bruk av sertralin doseavhengig? (RELIS)

lege med middelaldrende kvinnelig pasient
Pasienten hadde god effekt av sertralin, men blødde neseblod. Ill.foto: Colourbox

SSRI kan gi økt blødningsrisiko, men absolutt risikoøkning er lav. Samtidig bruk av NSAIDs øker risikoen. Det er uavklart om risikoen øker med økende dose av SSRI.

Nordmo E, Nilsen T. Er blødningsrisikoen ved bruk av sertralin doseavhengig? Nor Farmaceut Tidsskr 2021; 129(4): 23-4.

RELIS fikk følgende spørsmål fra en lege: En pasient har tolerert sertralindoser opp til 75 mg, men fikk kraftig neseblødning ved doseøkning til 100 mg. Pasienten har ikke vært plaget med neseblødninger tidligere. Sertralin ble seponert, og blødningene opphørte. På grunn av god terapeutisk effekt av sertralin er det ønskelig å prøve re-start med denne, forslagsvis med doseøkning opp til 75 mg. Er det kjent om blødningsrisikoen ved bruk av sertralin/SSRI er doseavhengig?

Les mer: Er blødningsrisikoen ved bruk av sertralin doseavhengig? (RELIS)

Nytt fra UpToDate: Antidepressiver til pasienter med nylig koronarsyndrom

lege med pasient
Risikoen for å dø økte ikke når pasienter med nylig hjertesykdom fikk antidepressiver.

Leger er ofte tilbakeholdne med å foreskrive antidepressiver til pasienter etter koronar hjertesykdom, men bruk av SSRIer kan redusere risikoen for hjerteinfarkt, ifølge oppslagsverket UpToDates tjeneste What’s New in Psychiatry.

Depresjon hos pasienter med koronar hjertesykdom øker risikoen for død, selvmord og hjertesykdom av alle årsaker. Klinikere kan likevel være tilbakeholdne med å foreskrive antidepressiver, på grunn av bekymring for hjerteproblemer. I en metaanalyse av seks randomiserte studier som sammenlignet en selektiv serotoninreopptakshemmere (SSRI) med placebo og ingen intervensjon hos over 1000 deprimerte pasienter med stabil koronarsykdom eller akutt koronarsyndrom (ACS), reduserte bruk av SSRI imidlertid risikoen for hjerteinfarkt. Risiko for dødelighet av alle årsaker – angina, hjertesvikt og hjerneslag – var lik for begge gruppene. For pasienter med unipolar, alvorlig depresjon etter ACS, foreslår UpToDate psykoterapi sammen med et antidepressivt middel. Oppslagsverket, men psykoterapi alene eller medisinering alene vil være avhengig av individuelle preferanser, kliniske faktorer og tilgjengelighet. (Se Psychosocial factors in acute coronary syndrome», section Overview.)

Her ser du hva oppslagsverkene skriver om behandling av depresjon

Kvinne som går i regnet med paraply
Depresjon kan ramme folk i alle aldersgrupper. Ill.foto: Colourbox.

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om depresjon.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Helsebiblioteket abonnerer også på den norske Legevakthåndboken.

Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Dette er fordi faglige anbefalinger handler like mye om preferanser som kunnskap.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har et oversiktskapittel der de skiller mellom depresjon hos voksne og barn, dystymi (persistent depressive disorder), PMS, fødselsdepresjon, vinterdepresjon og bipolar lidelse. Differensialdiagnostikk-kapitlet er ganske detaljert og nevner også tester som kan skille mellom de forskjellige lidelsene.

For pasienter med selvmordstanker eller som er psykotiske, anbefaler Best Practice innleggelse, henvisning til psykiater og behandling med antidepressiver.

Egne anbefalinger gis for behandling av depresjon hos barn. I behandlingen av barn er førstevalget støttende terapi og aktiv observasjon. Medikamentell behandling blir kun nevnt som tredjevalg ved milde symptomer og som andrevalg for barn med middels til alvorlige symptomer. Hvis barn er psykotiske eller står i fare for å skade seg selv eller andre, anbefales akuttinnleggelse og psykiatrisk utredning.

I behandlingen av voksne uten psykotiske symptomer eller psykomotorisk retardasjon, og som ikke er suicidale, anbefales nyere antidepressiver som førstevalg, med tillegg av psykoterapi.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate skiller også mellom ulike pasientgrupper. UpToDate understreker hvor viktig det er å oppdage eventuelle selvmordstanker. I likhet med Best Practice legger de stor vekt på differensialdiagnostikk, å skille depresjon fra bipolar lidelse, sorgreaksjon, alkoholforbruk og andre fenomener som kan gi depresjonsliknende symptomer.

UpToDate sidestiller psykoterapi med antidepressiver som førstevalg for mild til moderat depresjon. Pasienter med alvorlig, kronisk eller tilbakevendende depresjon bør ifølge UpTodate behandles med en kombinasjon av antidepressiver og psykoterapi.

Legevakt

Helsebiblioteket har kjøpt fri Legevakthåndboken for alle i Norge (med norsk IP-adresse). For den som vil ha en kort beskrivelse på norsk av hva man bør gjøre, kan Legevakthåndbokens kapittel om depresjon være nyttig. Oslo Universitetssykehus’ Psykiatrisk legevakthåndbok kan også være til stor hjelp.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverk framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på depresjon, vil du oppdage at det finnes en norsk retningslinje for diagnostisering og behandling av depresjon. Behandler du barn, vil Veileder i barne og ungdomspsykiatri være aktuell.

Nytt fra UpToDate: Screening for fødselsdepresjon

Nybakt mor med barn
Metaanalysen bygger på svar fra 9000 kvinner. Ill.foto: Mostphotos.

Retningslinjer anbefaler allerede å screene for fødselsdepresjon, og en ny metaanalyse angir ideell terskelverdi for skåringsverktøy.

Helsebiblioteket har kjøpt tilgang til oppslagsverket UpToDate for helsepersonell i Norge. I en fersk oppdatering skriver det svært omfattende oppslagsverket om ny kunnskap og gir råd om å screene for fødselsdepresjon. Her er et sammendrag:

Retningslinjer for klinisk praksis anbefaler å undersøke alle gravide og kvinner som nettopp har født, for depresjon. Det mest brukte instrumentet er selvrapporterte, 10-spørsmåls Edinburgh Postnatal Depression Scale, som kan fullføres på mindre enn fem minutter. En cutoff-score på 11 ser ut til å gi maksimal følsomhet og spesifisitet for å oppdage alvorlig depresjon. I en nylig metaanalyse av 36 studier som inkluderte data fra over 9000 gravide og postpartum kvinner, ga denne terskelverdien en balanse mellom sensitivitet (0,81) og spesifisitet (0,88). Screening for depresjon under graviditet og inntil seks uker etter fødselen bør implementeres med tjenester på plass for å sikre oppfølging for diagnose og behandling.

Se  «Postpartum unipolar major depression: Epidemiology, clinical features, assessment, and diagnosis», section on ‘Screening’«.

Retningslinjer:

Svangerskapsomsorgen – Nasjonal faglig retningslinje (Helsedirektoratet)

Nytt liv og trygg barseltid for familien – Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (Helsedirektoratet)

Kvinners psykiske helse under svangerskap og første år etter fødsel: Identifisering, utredning og behandling (NICE)

Debatt: Foreldreveiledning ved depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tenåring som har kranglet med foreldrene
Depresjon hos foreldre er forbundet med utvikling av problemer hos barn. Ill.foto: Mostphotos.

Samtaler om barnas situasjon med foreldre som er deprimerte, er noen av de viktigste samtalene man kan ha som behandler, ikke minst i forebyggende øyemed.

Av Torkil Berge, Ellen Østberg

Foreldrerollen er en av de mest krevende rollene man kan ha. I utgangspunktet opplever foreldre flest at de ofte ikke strekker til. Ideelt sett skal man være en god lytter og problemløser, tålmodig, tilstedeværende og ivaretakende. Slike kvaliteter makter de færreste av oss å utvise konsekvent. Enda vanskeligere kan det bli når man er deprimert.

Vanlige symptomer på depresjon er nedstemthet, redusert energi, tap av motivasjon og initiativ, økt grad av irritasjon, svekket konsentrasjon og hukommelse, og problemer med å ta beslutninger og fullføre oppgaver. Alle disse symptomene kan svekke mestringen av foreldrerollen.

Barn reagerer forskjellig når foreldre er deprimerte. De kan bli stille og innadvendte, utagerende og tverre, bekymrete og rastløse. Små barn kan bli masete og klamre seg til foreldrene. Tenåringen er kanskje sjeldnere hjemme, eller blir selvoppofrende og overinvolvert. Barna kan komme til å få oppgaver som de ikke er modne for. Til en viss grad kan ansvar gi opplevelse av mestring. Men når oppgavene står i veien for barnets utvikling og egne omsorgsbehov, kommer ansvaret med en for stor pris.

Depresjon hos foreldre er forbundet med utvikling av problemer hos barn, også ved oppfølging etter flere år. De negative konsekvensene kan være både psykiske plager og atferdsproblemer, som angstsymptomer, depressive symptomer, svekket selvfølelse, redusert sosial kompetanse og økt aggressivitet.

Les hele artikkelen her: Foreldreveiledning ved depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑