Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Akuttpsykiatri

Reagerer på bekymringsmelding fra 245 psykologer: – Hvor har de dette fra? (Dagens Medisin)

tenåringer
På Psykiatrisk legevakt i Oslo var det ingen økning av barn og unge som søkte hjelp. Ill.foto: Colourbox.

Barn og unge har «mer alvorlige, omfattende og livstruende psykiske helseplager enn før koronapandemien», slår 245 barnepsykologer fast i en kronikk, men har ikke klart å finne entydig statistikk som underbygger bekymringene de viser til i kronikken. – Jeg blir opprørt, sier Ewa Ness, spesialist i psykiatri, og viser til tall fra Psykiatrisk legevakt som viser at andelen som søker hjelp er uendret fra i fjor til i år. 

Av Siri Gulliksen Tømmerbakke

«Dette er et varsel! Vi er hundrevis av norske barnepsykologer som er alvorlig bekymret. De mest sårbare barna og ungdommene er i ferd med å bli de største taperne i koronaoppgjøret», kunne vi lese i NRK Ytring 22. februar, i en kronikk signert 245 barnepsykologer.

«Vi er nå vitne til at friske barn blir syke», skriver psykologene videre, og peker på at barn og unge har «mer alvorlige, omfattende og livstruende psykiske helseplager enn før koronapandemien».

Ewa Ness, spesialist i psykiatri ved Oslo universitetssykehus (OUS) og leder av Psykiatrisk legevakt i Oslo, ble overrakset over utspillet.

Årsak? Hun fikk ikke bekymringene fra barnepsykologene til å stemme med den virkeligheten hun selv møter på Norges største psykiatriske legevakt.

Og bestemte seg for å gå påstandene etter sømmene.

Les mer: Reagerer på bekymringsmelding fra 245 psykologer: – Hvor har de dette fra?  (Dagens Medisin)

0

Studie: – Viktig å ikke se selvmord- og voldstanker som to separate prosesser (Dagens Medisin)

ambulanse og ambulansesjåfør
En ny studie skal bidra til å forebygge selvmordsatferd. Ill.foto: Kai Myhre.

Forskere har sett på prevalens og samtidighet av selvmord- og voldstanker blant pasienter ved psykiatrisk akuttmottak (PAM) i Psykiatrisk klinikk i Sandviken, som er del av Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Studien viser en økt sannsynlighet på 70 prosent for selvmordstanker når pasient også hadde voldstanker.

Av Michael Chr. A. Simonsen

Studien er en delstudie av Suicidality in Psychiatric Emergency Admissions (SIPEA)- studien, som har som mål å produsere kunnskap som kan bidra til et bedre og mer differensiert tilbud til dem som blir lagt inn i akuttpsykiatrien, med særlig fokus på tiltak som kan forebygge selvmordsatferd.

SIPEA er tilknyttet forskningsgruppen for psykiatrisk epidemiologi og helsetjenesteforskning ved Haukeland universitetssjukehus.

– Hva er det dere har undersøkt i denne studien?

– Denne delstudien ser på prevalens og samtidighet av selvmords- og voldstanker. Selv om det er forsket mye på selvmordstanker er det begrenset kunnskap om voldstanker, og om samtidigheten av selvmords- og voldstanker, sier Desiré Furnes, førsteforfatter av studien, psykolog og forsker ved Forskningsavdelingen i Psykiatrisk klinikk i Helse Bergen.

Les mer: Studie: – Viktig å ikke se selvmord- og voldstanker som to separate prosesser (Dagens Medisin)

0

Skåringsverktøy for schizofreni og psykose samlet

 
trist mann i silhuett
Personer som viser symptomer på mulig psykoseutvikling, trenger hjelp så tidlig som mulig. Ill.foto: Colourbox.

Har du pasienter med psykoselidelse? Da kan du ha nytte av skåringsverktøy og tester på Helsebiblioteket.

Flere fritt tilgjengelige tester kan bidra til å avdekke schizofreni og evaluere graden av tilstanden. Du finner du lenker til norskspråklige tester på Helsebibliotekets sider for psykisk helse. Samlingen av skåringsverktøy er blant de best besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.

BPRS – Brief Psychiatric Rating Scale blir ansett som et godt hjelpemiddel for å kartlegge symptomer hos personer med schizofreni eller andre psykotiske tilstander. Den totale poengskåren angir grad av sykdom. Skalaen er mye brukt i studier av psykoser. Her er bare de spørsmålene som gjelder på psykose, gjengitt.

CDSS – The Calgary Depression Scale for Schizophrenia er copyrightbelagt, men kan brukes gratis av non-profit-organisasjoner, som offentlig helsevesen. Tillatelse til å bruke dette skåringsverktøyet kan innhentes ved å sende en mail til Dr. Donald Addington ved Universitetet i Calgary.

M.I.N.I. – Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju er et generelt skåringsverktøy som også omfatter psykotiske lidelser. 

HONOS– Health Of the Nation Outcome Scale er også et generelt skåringsverktøy som også omfatter psykotiske lidelser.

AUDIT Alcohol Use Disorder Identification Test. Psykotiske tilstander forekommer ofte sammen med rusmisbruk. Derfor har vi også tatt med en vanlig test for rusmisbruk i denne listen.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for schizofreni og psykose hos Helsebiblioteket

Helsebibliotekets sider om schizofreni og psykose

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 24.02.2020.

Relevante søkeord: skåringsverktøy, psykose, schizofreni, tester, psykotisk, diagnostikk

 

0

Skåringsverktøy for bruk innen akuttpsykiatri

forvirret ung kvinne
Skåringsverktøy kan være til hjelp ved journalopptak i akuttpsykiatrien. Ill.foto: Mostphotos.

En rekke skåringsverktøy er aktuelle når pasienter blir innlagt til akutt psykiatrisk behandling. Helsebiblioteket har samlet lenker til aktuelle verktøy som er fritt tilgjengelig på norsk.

Pasienter som blir lagt inn til akutt psykiatrisk behandling, kan i større eller mindre grad være i stand til å svare på spørsmål fra skåringsverktøy. Det kan være god grunn til å vente noen dager. Når pasienten er klar for det, er en rekke skåringsverktøy aktuelle.

Helsebiblioteket har samlet et knippe fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy som kan være nyttige i dette arbeidet. Her er de:  skåringsverktøy – akuttpsykiatri.  Skriv gjerne ut!

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Av de mest kjente verktøyene nevner vi:

  • BVC – Brøset Violence Checklist,
  • MADRS – Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale

Hvis du kjenner til relevante skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Aktuell lenke:

Akuttpsykiatri – Skåringsverktøy

0

Setter spørsmålstegn ved nødvendigheten av lange opphold på TUD (ROP)

Mann som føres bort med tvang
Forskerne ville kartlegge hvem som får tvangsbehandling uten døgnopphold. Ill.foto: Colourbox

En gruppe forskere har sett på status for bruk av tvang uten døgnopphold i Norge, og fant at enkelte pasienter har svært lange opphold. Er det virkningsfullt? spør en av forskerne bak studien.

Av Sissel Drag

Studien The use of outpatient commitment in Norway: Who are the patients and what does it involve? ble publisert i tidsskriftet International Journal of Law and Psychiatry i året som gikk. Formålet med studien var å kartlegge hvem som får vedtak på tvang uten døgnopphold (TUD) og begrunnelsen for bruken av tiltaket, samt å undersøke sammenhengen mellom pasientkarakteristikker og varigheten av TUD. Forskerne ville også utforske potensielle ulikheter basert på kjønn eller bosted.

Les mer: Setter spørsmålstegn ved nødvendigheten av lange opphold på TUD ( ROP)

0

Bruk av tvang og grensesetting i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem (FHI)

rapportforside
Positive sider av tvang er lite undersøkt.

En ny oversikt fra Folkehelseinstituttet belyser utøvelsen av ulike tvangstiltak, forståelse av tvang, og erfaringer med tvang i barnevernsinstitusjoner blant barn, ungdom og ansatte.

Funnene løfter frem barn og unges negative erfaringer med det å være utsatt for tvang og å være vitne til tvang. Spesielt visse tvangssituasjoner kunne skape frykt, avstand og negative tanker om fremtiden. Ungdommene ønsket gode relasjoner som gir åpning for samtaler i pressede situasjoner.

Gitt mangel på data er spørsmålene om forekomst av tvang og konsekvenser av tvang i kvantitativ forstand ikke besvart. Eventuelle positive sider ved bruk av tvang er også lite undersøkt. Grensetting i fosterhjem, og rommet mellom grensesetting og tvang, er knapt belyst.

Tiltak som skal forebygge eller begrense bruk av tvang er beskrevet, men i liten grad evaluert. Vi ser behov for ytterligere forskning på flere tema: kvantitative studier av forekomst av ulike typer tvang, undersøkelser av grensesetting i fosterhjem og forholdet mellom grensesetting og tvangsbruk, samt evalueringer av tvangsforebyggende tiltak.

Les funnene og rapporten her: Bruk av tvang og grensesetting i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem (FHI)

0

Bokanmeldelse: Akuttpsykiatrisk håndbok (ROP)

bokforside
Det er åtte år siden sist det kom en lærebok i akuttpsykiatri.

Akuttpsykiatrisk håndbok er et hjelpemiddel for klinikere som jobber med akutt og alvorlig psykisk syke pasienter.

Anmeldt av Marte Frimand

Som kliniker i akuttpsykiatrien møter man på mange vanskelige avgjørelser. Hvilken medikamentell behandling skal man velge? Når kan man fatte vedtak om skjerming? Hva med bruk av tester, og hvilken effekt gir det? Og ikke minst, hva sier egentlig lovverket?

I akuttpsykiatrien må disse avgjørelsene tas raskt, og det er viktig ikke å trå feil. Det er åtte år siden sist det kom en lærebok i akuttpsykiatri. Mye er nytt siden den gang. Lovverket har endret seg, det har kommet nye og oppdaterte retningslinjer og nye pakkeforløp. Vi har også mer kunnskap om medisinsk behandling og akutte bivirkninger.

Tore Tveitstul og Siv Elin Pignatiello. Akuttpsykiatrisk håndbok. Gyldendal, 2020.

Les mer: ROP – Akuttpsykiatrisk håndbok

0

Dødsfall på skjermet avdeling – hva kan forbedres? (ROP)

Trist fengselscelle
Rommet minnet om en fengselscelle. Ill.foto: Mostphotos.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har gransket dødsfallet til en ung kvinne som var innlagt på en akuttpsykiatrisk døgnpost.

Obduksjonsrapporten konkluderte med at den unge kvinnen døde som følge av bivirkninger av flere ulike legemidler. Et utfall som muligens kunne vært unngått ved bedre medisinsk oppfølging. Ukom sin analyse utvider imidlertid perspektivet og peker på øvrige forhold som kan ha vært medvirkende årsaker til dødsfallet. Videre kommer kommisjonen med anbefalinger om tiltak som kan bidra til at lignende hendelser kan forebygges og unngås i fremtiden.

Læringspunkter

Granskingen levner liten tvil om at det foreligger forbedringspotensial, og trekker spesielt frem to temaer:

  • Fysiske forhold på skjermingsenheter og gjennomføring av miljøterapeutiske skjermingstiltak
  • Somatisk observasjonskompetanse i psykisk helsevern

Ifølge granskingsrapporten var de fysiske forholdene ved skjermingsenheten svært dårlige og lite egnet for den unge kvinnen, og andre pasienter med lignende lidelser.

Lokalene blir omtalt som fengselslignende. Akustikken var dårlig. Det var ikke noe egnet oppholdsrom. Rommene var skitne og bar preg av ikke å ha bli rengjort på en god stund, og det var nærmest umulig å se ut gjennom vinduene på grunn av væsker som var kastet ut fra etasjen over.

Problemer med støy førte ofte til at pasienter ved enheten ble holdt på rommene sine for ikke å forstyrre andre pasienter. Dette gjaldt også den unge kvinnen som ved flere anledninger skal ha blitt nektet å gå ut av rommet sitt fordi uroen hennes påvirket de andre pasientene. I løpet av de 12 dagene den unge kvinnen var innlagt før hun døde skal hun ha vært utendørs ved to anledninger. Utover det skal hun for det meste av tiden ha oppholdt seg på rommet sitt, et umøblert rom med en madrass på gulvet. Sengen, som var av stål, skal ha blitt fjernet grunnet problemer med støy.

Faglig rådgiver ved NKROP, Bjørn Stensrud, mener rapporten beskriver en oppfølging som i for liten grad ivaretok pasientens situasjon. – Ved psykose er et av symptomene utfordringer med å forstå og forholde seg til en felles virkelighet. I tillegg til medisinering vil god behandling være å tilrettelegge pasientens omgivelser med målsetting om at pasienten skal oppleve økt mestring. De fysiske omgivelsene i skjermingsenheten, og den mangel på kontinuitet i kontakt med helsepersonell som rapporten beskriver, kan sammen med pasienten sårbarhet ha utfordret en slik målsetting.

Les mer: Dødsfall på skjermet avdeling – hva kan forbedres? (ROP)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑