Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Forfatter

Redaktøren

Tjenesteutvikling i sentrum: For ansatte i kommune- og spesialisthelsetjenesten (Erfaringskompetanse.no)

enighet
Erfaringskompetanse.no har mange saker om tjenesteutvikling. Ill. foto: Mostphotos.

Se årets saker der tjenesteutvikling er tema. Her får du verktøy, metoder, kunnskap og gratisressurser til hjelp i din hverdag som ansatt i tjenester som skal utvikles mot bedre bruker- og pårørendemedvirkning.

Tjenesteutvikling

Som et kompetansesenter på psykisk helse- og rus-feltet er en av våre oppgaver utvikle og formidle kunnskap som grunnlag for tjenesteutvikling. Vi blir vurdert etter vårt arbeid med aktiviteter som bidrar til tjenesteutvikling, og i den forbindelse ønsker vi å gi deg en oversiktsartikkel der årets saker om tjenesteutvikling er i sentrum.

51 saker med fokus på tjenesteutvikling

Så langt er det 51 av våre saker på hjemmesiden i år der tjenesteutvikling er det eneste eller ett av flere temaer, der vi har dreid leserens oppmerksomhet inn mot tjenesteutviklende verktøy eller metoder, tjenesteutviklende kunnskap og gratisressurser fra oss. Du vil også finne saker fra steder der vi har vært og fremført praksisnær formidling om bruker- eller pårørendemedvirkning som kan utvikle tjenestene i større grad av brukermedvirkning og pårørendemedvirkning, ofte i forbindelse med de nye nasjonale faglige rådene om bruker- og pårørendemedvirkning.

Til nytte for tjenesteytere i kommune, og andre

Flere av disse sakene er skrudd til slik at de skal være til nytte for de kommunale helsetjenestene, men de er også nyttige for tjenesteytere i spesialisthelsetjenesten. Vi minner særlig om to av sakene, som handler om gratisressurser for ansatte, her er Helsebibliotekets ressursbank for psykisk helsearbeid i kommunene og her finner du en gratisressurs til bruk av implementering av de nasjonale rådene for bruker- og pårørendemedvirkning.

Kilde: Tjenesteutvikling i sentrum: For ansatte i kommune- og spesialisthelsetjenesten – Erfaringskompetanse.no

0

En undersøkelse blant behandlere i spesialisert behandling for pasienter med personlighetsforstyrrelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

kvinnelig psykolog
Forhold utenfor terapien, som økonomi og sosiale problemer, var utfordrende i individualtimene.. Ill. foto: Mostphotos.

Pasienter med personlighetsforstyrrelser, med komplisert interpersonlig problematikk og suicidalitet, kan by på utfordrende terapeutiske prosesser og vekke sterke motoverføringer hos terapeutene.

Kjell-Einar Zahl, Katharina Teresa Enehaug Morken, Geir Pedersen & Kjetil Bremer

Bakgrunn

Tidligere forskning har vist at spesielt suicidalitet kan være krevende for norske psykologer mer generelt. I vår studie undersøkte vi hva terapeuter i Nettverk for personlighetsforstyrrelser opplever utfordrende, og til hjelp, i sitt arbeid.

Metode

Et elektronisk spørreskjema ble utviklet og sendt ut til om lag 140 behandlere i Nettverket, og vi fikk 79 besvarelser, noe som gav en svarprosent på 56.

Resultat

Suicidalitet ble oppgitt som et mindre problem hos størsteparten av behandlerne, mens pasienters unngåelse av følelser var en større utfordring i både individual- og gruppeterapi. Forhold utenfor terapien, som økonomi og sosiale problemer, var også utfordrende i individualtimene. Motoverføringer forbundet med emosjonelt ustabile trekk ble i liten grad rapportert som et problem, mens narsissistiske og antisosiale trekk vekket mer krevende motoverføringer. Veiledning og kollegasamtaler var det som ble opplevd som mest nyttig.

Konklusjon

Blant behandlere i Nettverket var unngåelse av følelser en større utfordring i terapi enn suicidalitet. Pasienter med narsissistiske og antisosiale trekk vekte oftere krevende motoverføringsreaksjoner enn pasienter med emosjonelt ustabile trekk. Veiledning og kollegasamtaler opplevdes mest hjelpsomt for terapeutene.

Les hele artikkelen: En undersøkelse blant behandlere i spesialisert behandling for pasienter med personlighetsforstyrrelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Samvalgsverktøy for PTSD lansert (NAPHA)

Samvalgsverktøyet gir informasjon om behandlingsalternativer og støtte til å utforske egne preferanser. Ill. foto: Mostphotos.

10. oktober lanserte Helsenorge et digitalt samvalgsverktøy for PTSD-pasienter. Hensikten med verktøyet, som består av tekst og film, er å motivere og hjelpe pasienter til å delta i valg av behandling.  

Hanne Wilhelmsen Giske

Hvis man ikke er godt nok forberedt og motivert for traumebehandlingen som blir gitt, kan det også være vanskeligere å fullføre. Samvalgsverktøy for pasienter med PTSD gir derfor oversikt over behandlingsmulighetene pasienten har, og legger til rette for at den det angår og behandler – sammen skal velge beste behandling for den enkelte. 

I Samvalgsverktøyet for pasienter med PTSD finner du informasjon om PTSD og en oversikt over de vanligste behandlingsmulighetene. Det gjør det enkelt for behandler å dele denne informasjonen med den det angår.

Her finner du: Samvalgsverktøy for pasienter med PTSD

Samvalgsverktøy for pasienter med PTSD

Samvalgsverktøyet er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Universitetssykehuset i Nord-Norge, og er et ledd i å sørge for brukermedvirkning – i både kommune og sykehus.  

Les hele saken: Gratis verktøy for å få pasientene med i valg av traumebehandling – NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

0

Uro-metoden: Når du blir urolig for et barn (Erfaringskompetanse.no)

barn i samtale med psykolog
Veilederen hjelper til å forstå uroen og gjennomføre gode samtaler. Ill. foto: Mostphotos.

Uro-veilederen er et verktøy fra RBUP som kan hjelpe når du kjenner på bekymring eller uro for et barn du møter i arbeidssammenheng.

Eskil Skjeldal

Trinnvis oppskrift

Gjennom en trinnvis metode på 6 trinn gis det hjelp til å sortere og forstå uroen, og hjelp til å gjennomføre gode samtaler med dem det gjelder. Uro-metoden er utviklet av Esa Eriksson og Tom Arnkil ved Nasjonalt institutt for helse og velferd (THL) i Helsingfors, Finland. Det er utviklet en veileder som kan lastes ned på denne siden.

Unormal og normal uro

Uro-metoden normaliserer uro: «Det er normalt å bli urolige eller bekymra for de barna eller ungdommene vi jobber med. Grunnen til uroen er det som kan kalles et brudd på det vanlige, det er noe som ikke helt stemmer. Noen ganger vet vi hva vi har sett eller hørt som skaper denne uroen, men ikke alltid. Ofte får vi bare en akutt følelse av ubehag og vi forstår ikke helt hva det handler om, annet enn at vi tror det er alvorlig fordi det føles så ubehagelig.»

Les hele saken: Uro-metoden: Når du blir urolig for et barn – Erfaringskompetanse.no

0

Se nettforedrag fra Hdir: Nasjonale faglige råd om bruker- og pårørendemedvirkning (Erfaringskompetanse.no)

Foredraget beskriver blant annet hva som forventes av ledere som skal sørge for medvirkning.

Seniorrådgiver ved Senter for brukermedvirkning i Helsedirektoratet, Marius Sjømæling, gir i dette nettforedraget en innføring i de nasjonale faglige rådene for bruker- og pårørendemedvirkning på rus- og psykisk helsefeltet.

Eskil Skjeldal

Se foredraget

Nettforedraget (17 min.) gir deg en god introduksjon til hvorfor rådene trengs og hvordan de kan være til hjelp for deg som tjenesteyter og leder i tjenestene. Rådene gjelder i alle ansatte i helse- og omsorgstjenester innen rus- og psykisk helse, og de gjelder for barn, unge og voksne.

Tre nivåer

Sjømæling, som også har vært med i utarbeidelsen av rådene, tar for seg alle de tre nivåene medvirkning skal skje på; system-, tjeneste- og individnivå. Han legger i foredraget særlig vekt på hva tjenesteledere kan forvente av brukerrepresentanter når de skal samarbeide på system- og tjenestenivå, og hva som forventes av ledere for at de skal kunne sørge for systematisk medvirkning i sine virksomheter.

Rådene er tatt godt imot

Sjømæling, som har hovedansvaret for implementeringen av rådene fra Helsedirektoratets side, forteller at han opplever at rådene er tatt godt imot, både av tjenesteutøvere og bruker- og pårørendeorganisasjoner. Der han opplever skepsis, erfarer han at den avtar når det blir forklart at dette ikke er noe nytt tjenesteytere skal gjøre, men en hjelp til tjenestene for hvordan de kan få til det de allerede er pliktet til å gjøre, og som mange allerede gjør.

– Noen mener også det burde være enda mer bruk av ordet skal fremfor bør i rådene, men det er slik at kun handlinger som er lovregulert kan benevnes med skal i slike normerende produkter som nasjonale faglige råd, forklarer Sjømæling. – Det skal for øvrig være gode grunner som man skal kunne gjøre rede for, dersom man ikke følger et bør-råd, som er en sterk anbefaling, i et nasjonalt faglig råd fra Helsedirektoratet.

Les hele saken: Nettforedrag: Nasjonale faglige råd om bruker- og pårørendemedvirkning – Erfaringskompetanse.no

0

Bruk et kompetansesenter! I dag: Pårørendesenteret (Erfaringskompetanse.no)

Pårørendesenteret har samlet ressurser som kan hjelpe helsepersonell i arbeidet med pårørende. Ill. foto: Mostphotos.

Pårørendesenteret er et nasjonalt senter for alle pårørende og fagpersonene som møter de pårørende, uavhengig av diagnose eller relasjon.

Eskil Skjeldal

Mange ressurser til ansatte og pårørende

Målet til Pårørendesenteret er å øke livskvaliteten for pårørende. Pårørendesenteret har en rekke ulike temasider, blant annet om rettighetene til pårørende, om barn som pårørende, og om vanlige følelser og reaksjoner, som både kan være nyttige for pårørende, men også for fagpersoner som arbeider i tjenestene.

For fagpersoner

Mange fagpersoner kan oppleve at det kan mangle tid og kompetanse til å prioritere pårørendearbeid i tilstrekkelig grad. Derfor har Pårørendesenteret samlet ressurser som løfter fram ulike perspektiver og kan styrke deg i møte med pårørende.

Les hele saken: Bruk et kompetansesenter! I dag: Pårørendesenteret (Erfaringskompetanse.no)

0

Kronikk: Palliativ psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

metadon-ampulle
Hva er palliasjon i psykiatrien, og hvem passer det for? Ill. foto: Mostphotos.

For pasienter med alvorlig psykisk lidelse, vedvarende symptomer og mange mislykkede behandlingsforsøk kan ytterligere behandling med kurativt mål gjøre mer skade enn nytte. Derfor trenger vi et tilbud om palliativ psykiatri.

At noen pasienter med alvorlig psykisk lidelse ikke blir friskere, selv etter mange år med omfattende behandling, er en realitet mange psykiatere kjenner. Disse pasientene lever ofte med vedvarende symptomer, lavt funksjonsnivå og gjentatte forløp i helsetjenesten uten vesentlig bedring. Selv om de utgjør en relativt liten andel av pasientene i psykisk helsevern, står de for en betydelig del av ressursbruken – ofte uten åpenbar gevinst i helse og livskvalitet.

Likevel er det ikke ressursbruken som først og fremst driver oss til å skrive om palliativ psykiatri. Vi har snakket med mange som er dypt bekymret for om psykiatriens sykeste pasienter får riktig behandling. Flere mener at disse pasientene enten skrives ut til minimal oppfølging og blir glemt, eller utsettes for svært belastende overbehandling. Internasjonalt er palliativ psykiatri blitt foreslått som en løsning for disse pasientene, men hva innebærer egentlig palliasjon i psykiatrien? Hvem passer det for, og er psykiatrien klar for det?

Les hele kronikken: Palliativ psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

NKUPs nettsider gir kunnskap om utviklingshemming og psykisk lidelse (Erfaringskompetanse.no)

utviklingsforstyrrelser, pasienter rundt et bord
Personer med utviklingsforstyrreler har økt risiko for å utvikle en psykisk lidelse. Ill. foto: Mostphotos.

Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse (NKUP) skal bygge opp og spre kunnskap og erfaringer, om utredning og behandling av mennesker med utviklingshemning/autisme og samtidig psykisk lidelse.

Eskil Skjeldal

Viktig å tenke på

NKUP skriver at det har vært lite faglig oppmerksomhet rundt utredning, behandling og forskning på psykiske lidelser hos personer med psykisk utviklingshemming/autisme. Dette til tross for at personer i denne gruppen har økt risiko for å utvikle en psykisk lidelse. Personer med utviklingshemming utvikler de samme lidelsene som befolkningen for øvrig, men kan uttrykke symptomene annerledes. Dette er diagnosene NKUP dekker: Angst, depresjon, psykose, traumelidelse, personlighetsforstyrrelse, mani, stemningslidelse og tvangslidelse.

Behandling og medisiner

NKUP er tydelige på at behandlingsformer som stiller store krav til kognitive ferdigheter ikke er anbefalt, men de fleste psykoterapeutiske metoder kan tilpasses pasientgruppen. Dette vil være enklere for strukturerte metoder hvor terapeuten er aktiv i behandlingen og for metoder som benyttes for barn eller ungdom.

Det kan også være utfordrende med medikamentell behandling, grunnet atypiske virkninger av medisiner hos mange. Systematisk monitorering av både effekt og bivirkninger anbefales fordi mange med utviklingshemming kan streve med å rapportere dette selv.

Les hele saken: Kunnskap om utviklingshemming og psykisk lidelse (Erfaringskompetanse.no)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑