Helsebibliotekets nye samlinger inkluderer kunnskap om hvordan ansatte i kommunen kan bidra til at eldre trives. Ill. foto: Colourbox.
Helsebibliotekets nye portal for kommunehelsetjenesten har egne sider for hjemmetjenesten og for sykehjem. På begge disse sidene er det viktige ressurser for psykisk helse hos eldre.
Hjemmetjenesten
På disse sidene finner du naturligvis skåringsverktøy, psykiske lidelser og behandling.
I hjemmetjenesten er trivsel et viktig tema. Der finner du opplysninger om blant annet dagtilbud, aktiviteter i hjemkommunen og besøksvenn. Opplæring av kommuneansatte og idehefter for kommunene finnes også her.
Rusproblematikk er mer utbredt blant hjemmeboende enn på sykehjem. På hjemmetjenestesidene finner du utredning og behandling av rusproblemer, overdoser og delirium tremens.
Oversettelsesapper dekker mange språk og har blitt mer presise de siste årene. Ill. foto: Colourbox.
KI-tjenester for oversettelse – både muntlig og skriftlig – har blitt stadig mer kraftfulle verktøy som kan hjelpe helsepersonell med å formidle informasjon til pasienter med begrensede norskkunnskaper. Men hvor gode er disse tjenestene i praksis, og hvor trygge er de?
Kunstig intelligens (KI) har de siste fem årene revolusjonert feltet maskinoversettelse. Tidligere var digitale oversettere ofte upresise og lite nyanserte, men med framveksten av maskinlæring og store, flerspråklige språkmodeller, har både kvalitet og brukervennlighet gjort store framskritt. Moderne KI-oversettere kan både gjengi tekstlig informasjon til et stort antall språk, og oversette muntlig dialog i sanntid.
Personvern
Det er én veldig viktig innvending mot bruk av maskinoversettelse i helsevesenet: Personvern. Google Translate som, teknisk sett, er en av de bedre appene, lagrer dataene som brukerne laster inn, og de forbeholder seg også retten til å publisere dem. Om andre oversettelsesverktøy tar mer hensyn til personvernet bør en undersøke grundig før en tar de i bruk. Personopplysninger og sensitive data bør man altså holde langt unna maskinoversettelse. Dette kan gjøre det vanskelig å bruke maskinoversettelse til dialog med pasienter, men er ikke i veien for å oversette pasientbrosjyrer og generell informasjon. Til dialog med pasienter kan ofte den norske appen Care To Translate benyttes. Den har ferdiginnspilte setninger og dekker 47 språk.
Stort behov for informasjon på pasientens språk
Norskspråklige pasienter har tilgang til et bredt tilbud av kvalitetssikret informasjon om sykdom og behandling i norsk helsevesen. Engelskspråklig informasjon av høy kvalitet er også lett tilgjengelig på nettsider som BMJ Best Practice, Medline Plus og Mayo Clinic. Men for pasienter med utenlandsk bakgrunn der verken norsk eller engelsk er morsmål, kan tilgangen på relevant informasjon være mer begrenset.
Stadig bedre maskinoversettelser åpner nå større muligheter for at norskspråklig innhold i større grad kan oversettes til brukernes morsmål, selv om innholdet som tidligere bør kvalitetssikres av et menneske. Det gjelder både offentlige og kommersielle aktører.
Hva kjennetegner i dag noen av de beste eller mest brukte oversettelsesappene?
Google Translate
Nøyaktighet: Google Translate har blitt bedre over tid, men nøyaktigheten varierer mye alt etter språk og type tekst. For medisinske utskrivnings-instruksjoner er det vist over 80 prosent nøyaktighet, men for enkelte språk som armensk og farsi falt den til henholdsvis 55 og 67 prosent. For spansk og kinesisk var den over 90 prosent, men selv små feil kan ha store kliniske konsekvenser.
Begrensninger: Tjenesten vurderes som utilstrekkelig for kritiske medisinske oversettelser. Den fanger ofte ikke opp konteksten og kan feiltolke spesifikke medisinske termer, noe som kan resultere i alvorlige misforståelser.
Bruksområde: Anbefales kun som et verktøy for generell informasjon, når profesjonell oversettelse ikke er tilgjengelig, og aldri for livsviktige meldinger.
DeepL
Nøyaktighet: DeepL regnes for å ha høyere kvalitet enn Google Translate, spesielt innen teknisk og medisinsk terminologi. Studier viser at DeepL ofte scorer høyest for tekniske oversettelser, og den har også vist best resultater i sammenlikningstester mellom eksempelvis engelsk-japansk og japansk-engelsk for medisinske dokumenter.
Begrensninger: Selv om DeepL gir gode resultater, kreves det fortsatt menneskelig etterkontroll da feil og utelatelser kan forekomme, også i medisinske tekster. I gratisversjonen lagres oversettelser midlertidig, mens dette ikke er tilfelle for DeepL Pro.
ChatGPT
Nøyaktighet: Studier fra 2024-2025 viser at ChatGPT har lik eller bedre treffsikkerhet sammenlignet med Google Translate, spesielt for språk som spansk og kinesisk, hvor begge verktøy presterte ≥90 prosent nøyaktighet på setningsnivå. Også for russisk er GPT vist å være mer nøyaktig enn Google Translate.
Klinisk risiko: For begge verktøy var det lav risiko (≤1prosent) for feil med potensielt alvorlig klinisk konsekvens dersom man vurderte én setning isolert. Risikoen økte derimot når hele instruksjonssett vurderes.
Styrker: Tjenesten er god på større sammenhenger, og kan tilpasses med instruksjoner «prompt engineering» for å styre stil og presisjon. Den gir ofte bedre flyt og mening enn tradisjonelle maskinoversettere for komplekse tekster.
Perplexity.ai
Nøyaktighet og bruksområde: Perplexity gir tilgang til oppdatert medisinsk forskning og har sin styrke i å gjøre presise oppsummeringer med kildehenvisninger. Den hjelper ikke bare med direkte oversettelse, men også med å finne og tolke de nyeste retningslinjene og dokumentene innen medisin. Den er samtidig mer rettet mot informasjonsinnhenting og RAG «retrieval-augmented generation» enn ren språkoversettelse, men har bredt dekning av språk og kan sammenlignes med ChatGPT i fleksibilitet.
Begrensninger: Tjenesten er avhengig av nettforbindelse for å få tilgang til kildematerialet og den er ikke alltid like sterk på kontekstsensitiv og spesialisert terminologi-oversettelse som DeepL eller ChatGPT når disse får gode instruksjoner.
Skriftlig oversettelse – en enkel test av Perplexity
Helsebiblioteket gjorde en enkel test av Perplexity på oversettelse av denne pasientbrosjyren til tysk: Diabetes type 2 – behandling, og ba deretter Perplexity om å tilbakeoversette den til norsk. Den tyske teksten manglet oversettelse av to ord, der det norske ordet ble oppgitt. Ellers virket oversettelsen feilfri. Tilbakeoversettelsen var svært lik den norske originalen, men ikke identisk lik. Den var også uten feil. Syntaks og ordstilling var korrekt i begge tilfellene.
Ved oversettelse av medisinske tekster må imidlertid resultatet alltid kontrolleres av fagfolk.
Muntlig oversettelse – enkle tester av Google Translate og DeepL
Helsebiblioteket har gjort en enkel test av Google Translate og DeepL.
Google Translate
Google Translate er den mest brukte gratisløsningen og støtter nå over 100 språk. Den har et samtalemodus der to personer med forskjellige språk kan snakke med hverandre via appen, og få sanntidsoversettelser lest opp. I USA har rundt en tredjedel av alt helsepersonell brukt tjenesten ved innkomstsamtaler, der rask overføring av grunnleggende informasjon om smerter, symptomer og behov er essensielt. Oversettelse av medisinske termer i samtalemodus er imidlertid belemret med feil.
I norsk-tysk samtalemodus spurte vi for eksempel: «Har du hørt om basalcellekarsinom?» uten at appen klarte å oppfatte spørsmålet riktig. Men ved annen gangs forsøk ble oversettelsen riktig. Det er viktig å snakke langsomt og tydelig for at appen skal forstå hva som sies.
Ved inntasting av tekst klarte appen seg bedre. Oversettelsen av inntastet tekst var feilfri.
Appen kan ta bilde av tekst og utføre oversettelse av den ved hjelp av OCR-teknologi. På trykt tekst kan dette fungere godt.
DeepL
DeepL har også samtalemodus, og der gjelder det samme som for Google Translate: man må snakke langsomt og tydelig for å bli forstått. Vi prøvde å lese høyt en tekst fra Tidsskrift for Den norske legeforening og for å få den oversatt til tysk. Det fungerte delvis bra. Når DeepL fikk med seg den norske teksten, ble den oversatt til forståelig, men ikke god tysk. Som hjelpemiddel ved oversettelse vil dette verktøyet kunne spare mye tid, men etterkontroll er viktig.
Samtalemodus er ikke tilgjengelig for alle språk, og DeepL dekker heller ikke like mange språk som Google Translate.
DeepL har utmerket seg som den KI-baserte oversettelsestjenesten med best presisjon og mest naturlig språk, spesielt mellom europeiske språk. Tjenesten brukes mye blant profesjonelle oversettere og akademikere. DeepL støtter nå også opplasting av dokumenter, slik at brosjyrer, samtykkeskjema og pasientbrev på norsk kan oversettes hele veien til pasientens morsmål. DeepL kan ta bilde av tekst og oversette den til ønsket språk, men tyding av fotografert norsk tekst er per august ikke implementert. Også for DeepL gjelder: Ikke legg personopplysninger og konfidensiell informasjon inn i appen!
Andre KI-baserte oversettelsestjenester
I tillegg til verktøyene beskrevet over, er videre Microsoft Bing Translator, ChatGPT og Localise.AI blant de høyest vurderte oversettelsestjenestene.
Validering av oversettelser
Tre nyttige tips for validering av oversettelser er:
Tilbakeoversettelse: Oversett teksten tilbake til originalspråket for å identifisere feil
Faglig gjennomgang: La medisinske eksperter med språkkompetanse kontrollere oversettelser
Pilot-testing: Test oversatt materiale på målgruppen før full implementering
Implementering i helsetjenester
Før man implementerer KI-tjenester i helsetjenesten, bør man:
Utvikle klare retningslinjer for når og hvordan AI-oversettelse kan brukes
Etabler kvalitetskontrollprosedyrer for oversatt materiale
Sørg for opplæring av helsepersonell i riktig bruk av oversettelsesverktøy
Opprettholde backup-løsninger som profesjonelle tolk- og oversettelsestjenester
Bruk av kunstig intelligens til oversettelse er et ganske nytt felt, men det begynner å komme noe forskning om det, også innenfor medisin.
Samvalg er basert på beste tilgjengelige kunnskap og på pasientens personlige prioriteringer. Ill. foto: Colourbox.
Espen Woldsengen Haugom peker på at det er et potensial for å ta i bruk samvalg i større grad for pasientgruppen, dersom det etableres en terapeutisk relasjon basert på tillit.
Eskil Skjeldal
– Hva er prosjektets innhold?
– Samvalg innebærer at pasienter og helsepersonell samarbeider om å ta valg basert på pasientens preferanser og beste tilgjengelig evidens. Doktorgradsprosjektet undersøkte samvalg blant pasienter med psykoselidelser i psykisk helsevern, med mål om å utvikle kunnskap fra både pasient- og behandlerperspektiv. Dette ble gjort gjennom tre ulike studier: to kvalitative, der vi undersøkte pasienter og helsepersonell sine erfaringer med samvalg, og én kvantitativ, der vi undersøkte grad av samvalg og faktorer assosiert med dette.
– Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?
– I de kvalitative studiene stilte vi spørsmål om hvordan deltakerne opplevde at beslutningstaking ble praktisert, hvilke erfaringer de hadde med å gi eller få informasjon om pasientens helsesituasjon, og hvordan ulike behandlingsalternativer ble presentert. Vi spurte også om deltakernes forståelse av hva samvalg innebærer, fordeler og ulemper ved samvalg, samt hva som kan fremme eller hindre bruken av det. I den kvantitative studien brukte vi et spørreskjema med tre spørsmål for å måle grad av samvalg. Vi inkluderte også en rekke andre variabler, blant annet kjønn, alder, total tid i kontakt med helsevesenet, om pasienten var under tvungent vern uten døgnopphold, medisinbruk, grad av psykisk lidelse og tilfredshet med tjenestene.
– Hva fant du?
– Helsepersonell beskrev at samvalg handlet om å gi informasjon, mens pasientene opplevde at de fikk lite informasjon om sin helsesituasjon og behandlingsalternativer. De ble vanligvis tilbudt én type antipsykotisk medisin, og annen behandling ble ikke presentert som et alternativ, men som et supplement. Pasientene opplevde deling av beslutninger som avgjørende, og mente de var i stand til dette også i perioder med alvorlige symptomer. Helsepersonell opplevde det som utfordrende å dele beslutninger når pasientene hadde begrenset forståelse av egen situasjon. En relasjon basert på tillit ble ansett som avgjørende for å praktisere samvalg, og økt tilfredshet med tjenestene var assosiert med høyere grad av samvalg.
– Hvorfor er dette viktige funn?
– Dette er viktig fordi det viser at samvalg vanligvis praktiseres i begrenset grad for pasienter med psykoselidelser. Det betyr at det finnes et potensial for å ta i bruk samvalg i større grad for denne pasientgruppen. Funnene viser at samvalg er mulig dersom det etableres en terapeutisk relasjon basert på tillit. Dette forutsetter at helsetjenestene er organisert slik at helsepersonell har tilstrekkelig fleksibilitet og tid til å bygge tillitsfulle relasjoner. Samtidig er det viktig at helsepersonell får opplæring i hva samvalg er, og hvordan det kan praktiseres.
DMP skjerper oppmerksomheten rundt bivirkninger ved behandling av hårtap. Ill. foto: Colourbox.
Menn som bruker finasterid for behandling av hårtap skal få bedre informasjon om mulige psykiske bivirkninger, inkludert risiko for selvmordstanker. Pakningsvedlegget blir oppdatert, og pakningene vil inneholde et pasientkort som minner om risikoen.
Finasteride 1 mg brukes mot hårtap hos menn og finasteride 5 mg mot forstørret prostata. I 2024 var det over 22 000 menn i Norge som fikk behandling med finasterid.
DMP har totalt mottatt 5 meldinger om mistenkte bivirkninger som handler om selvmordstanker. Meldingene gjelder menn som har vært behandlet for hårtap.
– Det blir en skjerpet oppmerksomhet rundt psykiske bivirkninger ved bruk av finasterid i behandling av hårtap. Vi oppfordrer pasienter som opplever humørsvingninger, seksuelle problemer, depresjon og selvmordstanker til å ta kontakt med lege, sier overlege Sara Viksmoen Watle ved DMP.
Det kom lite nyttig ut av arbeidet med individuell plan, mener deltakerne i en ny studie. Ill. foto: Colourbox.
Sigurd Eid Jacobsen (forsker v/velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet) har funnet ut at individuell plan (IP) kommer til kort i å adressere de grunnleggende utfordringene: Mangel på tjenester og kompleksiteten i tjenesteorganiseringen. Studien viser også hvorfor mange velger bort IP.
Eskil Skjeldal
– Hva er prosjektets innhold?
– I prosjektet har vi undersøkt tilgangen til og bruken av tjenester blant familier med barn med funksjonsnedsettelser. Disse familiene har ofte behov for mange ulike tjenester og kan oppleve store utfordringer med å få og motta hjelp de har krav på. Som andre brukere med langvarige og sammensatte tjenester har de krav på individuell plan (IP) for å koordinere alle de ulike tjenestene. Vi har undersøkt hvordan dette fungerer i praksis.
– Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?
– Vi har snakka med 12 foreldre og 39 koordinatorer i seks ulike kommuner om hvordan de synes ordninga med koordinator og individuell plan fungerer. Vi lurte på om og på hvilken måte de bruker individuell plan.
– Hva fant du?
– Jeg fant at ganske få av de vi snakka med brukte individuell plan aktivt og peker på tre hovedgrunner. For det første mente mange koordinatorer at de digitale verktøya for IP opplevdes som lite brukervennlige, tungvinne og for komplekse. For det andre kommer det lite nyttig ut av arbeidet med IP. Flere pekte på at det familiene primært ønsker, er tilgang til og tilpassing av konkrete tjenester og at individuell plan da bare ble merarbeid. For det tredje beskriver koordinatorene at de er alene om ansvaret for planen, mens fagpersoner fra andre tjenester sjelden deltar aktivt. Individuell plan er ment å styrke samarbeidet mellom ulike instanser, men vår studie viser at dette sjelden skjer i praksis.
– Hvorfor er dette viktige funn?
– Det er viktig med kunnskap om hvordan ulike tiltak til personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester fungerer. Når IP, som er ment å avlaste og hjelpe, føles som et merarbeid til pårørende og tjenesteytere bør det gjøres noe med. Å peke på dette kan bidra til å få klarhet i ulike problemer som fines dagens ordning slik at man kan gjøre endringer.
Færre bøker er skrevet om vold utøvd av barn, enn vold utøvd mot barn, skriver anmelderen.
Zemir Popovacs bok er et godt bidrag til å forstå barn som utøver vold.
Anmeldt av Aina Gullhaugen
Jeg traff Zemir Popovac for første gang på Fagkritisk dag ved UiO i 2006, da vi diskuterte temaet «Coaching; dyr kvasipsykologi eller en seriøs utfordrer til kliniske psykologer?». Popovac har vært en ivrig og uredd stemme siden, og tilfeldighetene har ført til at vi har holdt på med noe av det samme.
Med boken Barn som utøver vold, får leseren en syntese av Popovacs betydelige kunnskap og erfaring med å forstå og behandle en alvorlig utfordring, som står høyt på den politiske dagsorden.
Tegn i tiden
«Barn» og «vold» er ord vi helst ikke vil kombinere. Det siste året har nyhetsbildet likevel vært preget av det. Ikke som i vold mot barn, som et kjapt søk viser at fagfolk har skrevet flest bøker om, men vold utøvd av barn. Jeg fant få bøker om dette. Popovac er klok når han avstår fra å nærmere avgrense alder i boken, og poengterer at biologisk modning ikke er ensbetydende med psykologisk vekst. Skriver han dermed også en bok om voksnes voldsutøvelse? Det kan hende, da drivkreftene som refereres i barns vold (manglende toleranse for følelser som vekkes i motgang; narsissisme, krenkelser og misunnelse; mentalisering; tilknytning; utenforskap og marginalisering) også har stor relevans for voksne.
Et annet tegn til utvidet relevans finner vi i bokens undertittel, fra normalpsykologi til patologi, hvor Popovac fanger den dimensjonale tidsånden (grad, ikke kategori) i klassifisering av forstyrrelse og vold.
BOK Barn som utøver vold. Fra normalpsykologi til patologi FORFATTER Zemir Popovac ÅR 2024 FORLAG Fagbokforlaget SIDER 247
De nye sidene sidene kommer i tillegg til et omfattende emnebibliotek for psykisk helse som skal favne hele feltet, og en mer spesialisert side om psykisk helsearbeid. Sidene skiller seg fra de foregående ved at de:
organiserer innholdet på en ny måte, med 12 underområder
har et mer selektert utvalg av kunnskapsressurser
fokuserer sterkt på praktisk nytte for ansatte i kommunene som har kontakt med brukere
er laget i et enklere og mer moderne design.
Hver ressurs på psykisk helse og rus-sidene presenteres ved at vi angir innhold, målgruppe og relevans. Dette skal gjøre det enklere å avgjøre om ressursen handler om det du trenger. På hver av undersidene kommer det mest praktiske aller øverst. Valg rundt utvalg, organisering, rekkefølge og språk er gjort på bakgrunn av brukertester.
Kommunehelsetjeneste-sidene har i alt seks hovedområder, der Psykisk helse og rus, som vi har beskrevet over, er ett av de seks. Her er de fem andre hovedområdene:
Sykehjem
Hjemmetjeneste
Skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom
Svangerskapsomsorg og helsestasjon
Samfunnsmedisin og folkehelsearbeid
Tre av disse fem områdene har et underområde som handler om psykisk helse:
Psykisk helse hos barn er dekket under hovedområdet psykisk helse og rus, på temasiden for Skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom.
Området Svangerskap og helsestasjon har også innhold om psykisk helse, selv om dette ikke er dekket på et eget underområde. Helsebiblioteket har fått hjelp av Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (NASKO) til utarbeidelsen av sidene for helsesykepleiere.
Rettet mot bestemte målgrupper
Prinsippet Helsebiblioteket har fulgt i utviklingen av de nye sidene, er å rette innholdet mest mulig mot bestemte målgrupper av ansatte. Dette er bakgrunnen for at innhold om psykisk helse og rus er å finne under flere av de seks hovedområdene.
Helsebiblioteket er vertskap for Omsorgsbiblioteket, som holder oversikt over forskning og utvikling innen kommunehelsetjenesten. Omsorgsbiblioteket drives av Senter for omsorgsforskning. Også Omsorgsbiblioteket har mye stoff om psykisk helse.
Er det innhold du savner innen psykisk helse og rus, så ta gjerne kontakt med redaksjonen.
Pasienter og brukere av tjenestene opplever ikke alltid god nok medvirkning. Ill. foto: Colourbox.
For første gang har Helsedirektoratet laget nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning. De første rådene er for rus- og psykisk helsefeltet. – Når representanter for brukere og pårørende deltar aktivt i utviklingen av tjenester og tilbud, fører det generelt til mer målrettede og effektive tjenester, sier Mariann Hornnes, konst. helsedirektør.
Pasienter og brukere har en lovfestet rett til å inkluderes i beslutninger som påvirker livene deres, men undersøkelser viser at det på landsbasis er uønsket variasjon i hvordan medvirkning gjennomføres på system- og tjenestenivå.
– Pasienter og brukere av tjenestene opplever ikke alltid god nok medvirkning. Mange opplever også at de ikke får informasjon om rettigheter, og at de får for liten kunnskap om egen behandling, sier Hornnes.
