Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

23. august 2021

Her er open access-tidsskriftene fra BMJ

ung mann som leser på kafé
Open Access-tidsskriftene kan du lese uten passord og innlogging. Foto: Mostphotos.

De fleste forbinder BMJ med British Medical Journal og oppslagsverket BMJ Best Practice. Men BMJ er mer enn disse to gode tjenestene.

Blant annet utgir BMJ en rekke open access-tidsskrifter. Dette er høykvalitets fagfellevurderte tidsskrifter. Du finner dem på https://authors.bmj.com/open-access/fully-oa-journals/

Ett av disse tidsskriftene er General Psychiatry. Et eksempel på en sak derfra: Relationship between afternoon napping and cognitive function in the ageing Chinese population.

Et annet er BMJ Open som også har mye psykiatristoff. Eksempel på en artikkel: Published models that predict hospital readmission: a critical appraisal 

Psykepleierportalen lansert

sykepleier som snakker med sengeliggende eldre pasient
Psykepleierportalen inneholder stoff som er relevant for sykepleiere innen psykisk helse-feltet. Ill.foto: Mostphotos.

Psykepleierportalen er en ny kunnskapsportal for sykepleiere, utviklet med støtte fra Norsk sykepleierforbund.

Portalen skal gi tilgang til pålitelige kilder som er relevante for sykepleie. Det er en del overlapp med emnebiblioteket for psykisk helse på Helsebiblioteket, men man skal huske på at portalen er ny og fortsatt under utvikling.

Du finner Psykepleierportalen hos NSF: https://www.nsf.no/fg/psykisk-helse-og-rus/psykepleierportalen

For å finne fagstoff kan du for eksempel gå til Ressurser på nett for sykepleiere og så videre ned til overskriften Læringsaktiviteter, deretter ned til Rus og ROP-lidelser, der du finner  gode ressurser som Lommerus som er en guide for helsepersonell til rusarbeid. Du finner også en videosamling om tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Psykepleierportalen har endel stoff om etikk og etiske dilemmaer.

Brukerne av portalen kan gi innspill til endringer og forbedringer.

Debatt: – Vi må se på de vi hjelper som medborgere, ikke brukere (NAPHA)

gate med mange mennesker
Alle skal erfare reelle muligheter til å være likeverdige, aktive medborgere. Ill.foto: Colourbox.

– Vi må se på de vi hjelper som medborgere, ikke brukere. Det sier Ottar Ness, professor på NTNU og faglig rådgiver i NAPHA. – Med den inngangen får prosessen som følger en helt annen verdi.

Av Anne Kristiansen Rønning

Ottar Ness er en aktiv mann, som forsker og publiserer selv, og også følger nøye med på forskning og praksis som foregår i verden på feltene recovery, inkludering og medborgerskap.

– Jeg brenner for å bidra til at personer som sliter med plager innen psykisk helse og rus og evt. føler seg på utsiden av samfunnet, skal erfare reelle muligheter til å være likeverdige, aktive medborgere. Det er dessverre mye som gjenstår, før man er der, i flere hjelpetjenester, sier Ness. Han påpeker at det handler mye om utgangspunkt og innfallsvinkel, og om hvordan tjenestene samarbeider og har fokus på lokalsamfunn.

Les mer:  – Vi må se på de vi hjelper som medborgere, ikke brukere (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Debatt: Klinisk hypnose – en revitalisering av legekunsten (Tidsskrift for Den norske legeforening)

hypnose av liggende mann
Pasienter som har lært seg hypnose, kan bruke selvhypnose til å håndtere symptomer. Ill.foto: Mostphotos

Effekten av hypnose i behandling av flere tilstander er nå så godt dokumentert at hypnose bør inngå som en del av behandlingstilbudet til en rekke pasientgrupper – både voksne og barn. Implementering i klinisk praksis går imidlertid forbausende langsomt. 

Av Helene Helgeland, Maren Østvold Lindheim, Trond H. Diseth, Per A. Brodal

Vi har i dag økende evidens for at klinisk hypnose er trygg og effektiv behandling av blant annet akutte, langvarige og prosedyrerelaterte smerter, irritabel tarm-syndrom, angst, depresjon og søvnvansker ). Hypnose ser også ut til å øke effekten av andre terapeutiske tilnærminger. Som ledd i en sammensatt intervensjon i behandling av for eksempel langvarige smerter kan hypnose være nyttig. Videre er lydopptak av hypnoterapisesjoner til egenøvelse vist å være effektiv behandling. Det ser også ut til at pasienter som har lært seg hypnoseferdigheter, fortsetter å bruke selvhypnose som ledd i symptomhåndtering og livsmestring.

Les mer: Klinisk hypnose – en revitalisering av legekunsten (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Husk at legemidler kan gi søvnløshet (RELIS)

søvnløs mann
Innsovningstabletter skal kun brukes over kort tid. Ill.foto: Colourbox.

Vurder alltid legemidler som årsak til søvnproblemer. Søvnløshet er en vanlig problemstilling i allmennpraksis som mange leger opplever som utfordrende å håndtere. Ofte vil legen ikke kunne tilby pasienten en behandling som vil løse problemet helt.

Av Raknes G, Nilsen T. Utposten 2021; 1; 46-7.

Mange underliggende årsaker ligger utenfor legens kontroll, som aldring, ulike traumatiske livshendelser og eksisterende avhengighet av sovemidler. Tradisjonelle ikke-farmakologiske tiltak krever stor grad av motivering og viljestyrke fra pasientens side. Ikke sjelden ender legen opp med å forskrive innsovningstabletter gjentatte ganger, selv om det er anbefalt at slike bare skal brukes over kort tid. Tall fra reseptregisteret viser at det var 344 179 brukere av benzodiazepinlignende innsovningsmedisiner i 2019, og disse hentet i gjennomsnitt ut 163 døgndoser hver i løpet av året. Langtidsbruk står altså for størstedelen av forbruket.

Les hele saken: Husk at legemidler kan gi søvnløshet (RELIS)

Bokanmeldelse: Inspirasjon til å kommunisere bedre (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Det er viktig å minske asymmetri mellom samtalepartnere fra begynnelsen av, poengterer forfatterne.

Dette er en lærebok der målgruppen primært er politiet, men også helsepersonell, journalister og andre som skal benytte intervjumetodikk. Når formålet med samtalen er å innhente relevant, nøyaktig og pålitelig informasjon som skal danne grunnlag for beslutninger, kaller forfatterne det for en profesjonell samtale.

Anmeldt av Ewa Ness

Kvaliteten og påliteligheten av informasjonen som innhentes, avhenger av tillit mellom deltakerne og måten spørsmålene stilles på. I slike samtaler er det en asymmetri som påvirker kommunikasjonen og informasjonen som innhentes. Forfatterne hevder at det er viktig å redusere asymmetrien så mye som mulig i begynnelsen av samtalen for å skape en god samtalesituasjon og dermed et bedre resultat.

Les mer: Inspirasjon til å kommunisere bedre (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Asbjørn Rachlew, Geir-Egil Løken, Svein Tore Bergestuen Den profesjonelle samtalen En forskningsbasert intervjumetodikk for alle som stiller spørsmål. 279 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2020. Pris NOK 349 ISBN 978-82-15-03178-1

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑