Norsk geriatrisk forening og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har samlet et stort antall psykologiske tester for eldre pasienter.
Det er endel overlapp mellom testene til de to nettstedene. Helsebiblioteket viser til mange av verktøyene på sidene for alderspsykiatri.
Norsk geriatrisk forening har et stort antall ferdighetstester og tester for fysisk fungering. Her finner du tester som Bergs balanseskala og NORGEP (en liste over 36 eksplisitte kriterier over farmakologisk uhensiktsmessig forskrivning til eldre pasienter). Du finner også et skjema for pårørendes vurdering av kjøreferdigheter her.
Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy innen psykologi og psykiatri. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten.
Aktuelle lenker:
Tester hos Norsk Geriatrisk forening
Skåringsverktøy for alderspsykiatri hos Helsebiblioteket
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 11.11.2019
Relevante søkeord: skåringsverktøy, tester, eldre, demens, kjøreferdigheter, bilkjøring, balanse, legemidler, NORGEP
Over 25.000 pasienter i døgnbehandling og poliklinisk behandling har deltatt i studien. Dette er den første europeiske studien av denne typen. Resultatene viser at 32,4 prosent av pasientene i døgnbehandling har et betydelig rusmiddelbruk.
Av Marte Frimand
– Vi har sett både på pasienter som mottar poliklinisk behandling og døgnbehandling. Tidligere studier har vært avgrenset til pasienter i døgnenheten. Disse pasientene har de mest alvorlige lidelsene som psykoser, schizofreni og bipolar lidelse. Ved å ta med pasienter fra poliklinikkene, får vi med hele bredden i populasjonen, sier Helle Wessel Andersson, forskningsrådgiver ved KoRus Midt, St. Olavs hospital.
Studien er basert på en undersøkelse som SINTEF har gjennomført på oppdrag for Helsedirektoratet. Alle behandlingsenhetene innen psykisk helsevern ble invitert til å delta. Hovedbehandlerne fylte ut et kartleggingsskjema for pasientene. I poliklinikkene, gjaldt det alle pasientene som mottok behandling over en fjortendagersperiode våren 2013. I døgnavdelingene, kartla de pasientene som var innlagt på en gitt dato i 2012.
Les mer: Én av tre pasienter i psykiatrisk døgnbehandling har et risikofylt rusmiddelbruk (ROP)
Langvarig bruk av cannabis under svangerskapet kan føre til lavere fødselsvekt hos nyfødte, viser en fersk studie basert på data fra Den norske mor-, far- og barnundersøkelsen (MoBa) ved FHI.
100 000 kvinner som deltar i MoBa-studien har blitt spurt om de har brukt cannabis før og under graviditet. Svarene deres har blitt brukt til å studere hvilken sammenheng det er mellom mors bruk av cannabis i svangerskapet og fødselsutfall. Studien er et samarbeid mellom FHI, NTNU, Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo og Charles universitet i Tsjekkia.
200 gram lavere fødselsvekt ved langvarig bruk
Et svangerskap deles inn i tre tremåneders perioder, der hver periode kalles et trimester. – Funnene våre viser en signifikant nedgang i fødselsvekt hvis mor har brukt cannabis over lengre tid i svangerskapet, det vil si over mer enn ett trimester.
– Vi vet fra tidligere studier at lav fødselsvekt kan ha uheldige effekter senere i livet, sier forsker Svetlana Ondrasova Skurtveit ved FHI. Forskere har sett på nyfødtes vekt, hodeomkrets og lengde og koblet dette opp mot mors cannabisvaner under svangerskapet. Kun for fødselsvekten vises det en signifikant sammenheng.
– Langvarig bruk av cannabis under svangerskapet reduserer fødselsvekten på nyfødte med i gjennomsnitt 200 gram. Det er en betydelig nedgang, forteller Skurtveit. Forskerne har sett på både kortvarig bruk, definert som bruk i løpet av ett trimester, og langvarig bruk, definert som bruk i mer enn ett trimester. Justert for andre faktorer som for eksempel tobakksrøyking, viser funnene at kortvarig bruk av cannabis under graviditet ikke påvirker utfall ved fødsel.
Det eksisterer en selvinnlysende eksistensiell forskjell mellom å kommunisere nærhet, omsorg og kjærlighet mellom mennesker i samme rom og å gjøre det via en skjerm.
Av Per Are Løkke, Linda Røer-Nilsen og Julie Barrie
Svein Øverland og Kaja Asbjørnsen Betin skriver i en kronikk i Aftenposten 29. mars 2020: «Digital psykologi redder oss i motgangens tid […] vi tror at vi etter krisen vil oppdage at mange av de løsningene krisen har fått oss til å prøve ut, er like gode eller til og med bedre enn dem vi brukte før krisen.»
Vi er tre privatpraktiserende psykologer som, i likhet med mange av våre kolleger, brått ble nødt til å stenge kontoret for ordinære pasientmøter. Fra en marsdag til en annen satt terapeutene og pasientene i hvert sitt hjem og snakket sammen på nett eller i telefonen.
Vi er enige i at digital psykologi har fungert som en redning, men stiller oss generelt tvilende til at denne arbeidsmåten kan likestilles eller være enda bedre enn tradisjonell terapi. Vi vil i denne kronikken oppsummere noen av våre erfaringer, især med videokonsultasjoner.
Overgangen til skjerm
Ingen av oss hadde brukt nett i terapi tidligere. Det var umiddelbart spennende å mestre en annen og mer moderne modalitet som terapeut. Det var ikke komplisert å få tilgang, og pasientene klarte enkelt å koble seg på fra sine modaliteter (pc, mac, nettbrett, smarttelefon).
Når vi snakker med pasientene på nett, er den vanlige intersubjektive og relasjonelle kontakten opphevet En god andel pasienter sa ja til videoterapi og uttrykte at de var glad for at det var mulig å opprettholde kontakten. Mange hadde også erfaringer fra tidligere med å kommunisere på denne måten med familie og venner (Skype, FaceTime) eller kolleger (Microsoft teams, Zoom) eller med andre yrkesgrupper som eksempelvis fastlegen. Samtidig var det også en del som ikke ønsket videokonsultasjon.
Vi erfarte at pasienter som betaler for sine terapier selv, i mye større grad har ønsket å utsette timene til vi igjen kan møtes på kontoret. Det kan gi inntrykk av at de er mer tilbakeholdne med å betale for timer når de ikke får «den ordentlige» terapien. Pasienter som går hos avtalespesialister, har gjennomgående vært mer positive til å gå over til videoterapi. Det kan selvfølgelig også først og fremst ha sammenheng med et større behov hos denne gruppen pasienter. Men også blant disse har det vært langt flere avbestillinger.
Les mer: Mot det digitale (Tidsskrift for Norsk psykologforening)
Oppsummert forskning viser til at digitale praksisfelleskap motvirker isoalsjon og styrker den profesjonelle tilhøringheten. I tillegg kan det være både tidseffektivt, og lede til samarbeid og ny kunnskap.
Av Turid Møller Olsø
Praksisfellesskap eller communities of practice (CoP) ble først beskrevet av Lave og Wenger i 1991. Etterhvert er det blitt et begrep, og svært relevant for kompetanseutvikling i psykisk helsearbeid. I Canada for eksempel, er praksisfelleskap etablert som et ledd i implementering av Recovery.
En gruppe forskere i Storbritannia og Irland har sett på forskning som er gjort på digitale praksisfellesskap for helsepersonell. Deres oppsummerte forskning er publisert av National Library of Medicine – National Center for Biotechnology i 2017.
Dette beskriver de blant annet:
- Opplevelse av profesjonell samhørighet
- Deling av kunnskap og erfaringer i digitale praksisfellesskap kan minske opplevelsen av profesjonell isolasjon.
Dette gjelder særlig de som jobber i mye alene i mindre sentrale strøk. Mange kan også oppleve mer fellesskap og faglig tilhørighet innenfor et praksisfellesskap enn i egen organisasjon. Gjennom å delta i praksisfellesskap kan man lettere fange opp, ta i bruk og videreutvikle kunnskap sammen med andre som er en del av det faglige fellesskapet. Det er også en effektiv måte å samarbeide og utveksle kunnskap på. Gruppene lærer og forbedrer seg sammen og man utvikler felles, kollektiv kunnskap gjennom å ha hyppig kontakt.
