Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

21. september 2020

Nytt spørreskjema for pasientopplevelser ved alderspsykiatriske avdelinger

sykepleier som snakker med sengeliggende eldre pasient
Skjemaet ble utviklet fordi det ikke fantes gode spørreskjemaer for denne gruppen fra før. Ill.foto: Mostphotos.

Akershus universitetssykehus (Ahus) har utviklet et spørreskjema for pasienters opplevelser ved opphold i alderspsykiatriske avdelinger.

Bakgrunnen var at ledelse og ansatte ved alderspsykiatrisk døgnavdeling ønsket å utvikle et pålitelig intervjuskjema, da de eksisterende skjemaene ikke fungerte godt for målgruppen. Ved litteratursøk fant de ikke noe skjema for pasienterfaringer ved alderspsykiatriske avdelinger.

Avdelingen valgte derfor å utvikle et eget skjema for pasienter ved alderspsykiatriske avdelinger. De utviklet et spørreskjema på bakgrunn av litteraturgjennomgang, erfaringene fra utprøvingen av de to eksisterende skjemaene for voksne, diskusjoner i en referansegruppe, samt kunnskap og egne erfaringer med utvikling av spørreskjema/intervjuskjema.

Skjemaet er utviklet av Ingrid Kyte Fjellestad i samarbeid med Torleif Ruud, begge ved Akershus universitetssykehus. Det er gjort tilgjengelig med Creative Commons lisens (lenke nederst på skjemaet) og kan brukes fritt så lenge utvikleren krediteres, at skjemaet ikke distribueres i endret form, og at det ikke brukes kommersielt.

Se skjemaet Pasienters erfaringer fra psykiatriske døgnavdelinger for eldre (PDF)

Les mer: Rapport om utviklingen av skjemaet

 

0

Les Legevakthåndboken, UpToDate og BMJ Best Practice om psykoselidelser

psykolog og pasient i samtale
Oppslagsverkene gir kortfattet, nyttig informasjon om behandling. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket gir deg tilgang til flere gode oppslagsverk, med ulike innfallsvinkler til psykoselidelser. Her er en kort beskrivelse.

Legevakthåndboken er beregnet på legevaktleger, og er kort i formen. Legevakthåndboken beskriver psykose slik: Psykose er en forstyrrelse i virkelighetsoppfatning kjennetegnet av patologisk tankeinnhold eller persepsjon, og/eller endret tankeform eller -hastighet. Pasienten kan også ha endret psykomotorisk tempo. Psykoser medfører høy risiko for agitasjon, aggresjon, impulsivitet og andre former for atferdsforstyrrelser. Les mer om akutt psykose i Legevakthåndboken.

BMJ Best Practice er beregnet på allmennpraksis og legger stor vekt på å være forskningsbasert. Dette oppslagsverket er godt strukturert, slik at man enkelt kan finne definisjonen på en lidelse, undersøkelser, differensialdiagnose, behandling og prognose.  Behandlingsdelen er tydelig delt opp i førstelinjebehandling, hjelpetiltak og andrelinjebehandling. Primære psykotiske lidelser omfatter schizofreni, vrangforestillingslidelse, schizoaffektiv lidelse og kort psykotisk lidelse, ifølge BMJ Best Practice. Sekundær psykose har mange årsaker, inkludert psykoaktive stoffer og generelle medisinske tilstander. Best Practice har kapitler de kaller Vurderinger (Assessments) av vanlige symptombilder og lidelser. Les om vurderinger av psykose hos BMJ Best Practice.

UpToDate er først og fremst skrevet for sykehusleger. Beskrivelsen av psykose er ikke så forskjellig fra de andre to resssursenes, men forfatterne legger vekt på at pasienter med psykose kan ha forhøyet risiko for opphisset og aggressiv atferd. De viser også til hvordan psykoser kan utløses av somatisk sykdom, traumer, legemidler, rusmidler, og giftige stoffer. UpToDate har et omfattende kapittel om differensialdiagnoser. UpToDate har en egen nyhetstjeneste for psykiatri. Les mer hos UpToDate.

Aktuelle lenker:

Legevakthåndboken

UpToDate

BestPractice

Aktuelle søkeord: psykoselidelser, psykoser, schizofreni, psykose, oppslagsverk, helsebiblioteket

Dette er en revidert utgave av en artikkel som har stått i PsykNytt tidligere.

0

Video- og netthjelp til pårørende til personer med psykose (NAPHA)

ung mann med pc
E-læringskurs kan man ta hjemme. Ill.foto: Mostphotos.

– Et svært viktig tilbud til en gruppe som ofte overses, men har et stort behov for støtte.

Av Roald Lund Fleiner

– Det å forstå hva psykose er og hvordan det arter seg, gir ofte en stor forbedring i kommunikasjonen i mange familier. REACT-NOR hjelper pårørende til å forstå og kommunisere rundt psykose. Dette tilbudet gir individuelt tilpasset hjelp til de pårørende, slik at de kan relatere det direkte til sin situasjon, sier Kristin Lie Romm.

16 ukers tilbud

Hun er spesialist i psykiatri ved TIPS Sør-Øst, og er en av de som står bak det nettbaserte støtteprogrammet REACT-NOR, som nå er lansert med mulighet for ukentlige videosamtaler mellom pårørende og erfarne familieterapeuter. Tilbudet består av en nettside som fungerer som et opplæringsprogram.

De pårørende jobber med  moduler i dette, i forkant av samtalene. Her er det også oppgaver som skal hjelpe dem å sette kunnskapen i relasjon til egen situasjon. I samtalen med terapeuten kan de få hjelp til å bruke dette aktivt.

Les mer: Video- og netthjelp til pårørende til personer med psykose (NAPHA)

0

Nettbasert tjeneste skal forebygge seksuelle overgrep mot barn (Helsedirektoratet)

To personer på kanten av et stup
«Det finnes hjelp» er ment for voksne som er i fare for å begå overgrep.

Helsedirektoratet har sammen med nasjonale og internasjonale fagmiljøer utviklet en nettbasert lavterskeltjeneste og behandling i poliklinikk for voksne som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn. Tilbudet har fått navnet Det finnes hjelp.

Det finnes hjelp er et tilbud til voksne som har seksuell interesse for barn og som ønsker hjelp til å unngå å handle på denne interessen.

– Målet med tjenesten er å forebygge seksuelle overgrep mot barn. I denne tjenesten senkes terskelen for å søke hjelp og motta behandling for de som har seksuell interesse for barn eller som står i fare for å begå seksuelle overgrep, sier helsedirektør Bjørn Guldvog og legger til: – Vi må gjøre det vi kan for å hindre at overgrep skjer. Hjelpetilbud til mennesker med seksuell interesse for barn er et viktig tiltak for å hindre overgrep.

Det finnes hjelp er utviklet av Helsedirektoraet i samarbeid med nasjonale og internasjonale fagmiljøer og består av en nettbasert lavterskeltjeneste på Detfinneshjelp.no og et behandlingstilbud i poliklinikk.

Les mer: Skal forebygge seksuelle overgrep mot barn (Helsedirektoratet)

0

Akutt forgiftning ved rusrelatert bruk av benzodiazepiner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

ung kvinne med mobiltelefon i senga
Benzodiazepiner er angstdempende og antiepileptiske. Ill.foto: Mostphotos.

BAKGRUNN Benzodiazepiner brukes også som rusmidler. Dette kan være farlig, særlig ved blandingsrus.

Av Jon Andreas Andersson, Mette Brekke, Odd Martin Vallersnes

Vi beskriver akutte forgiftninger ved rusrelatert bruk av benzodiazepiner hos pasienter på Legevakten i Oslo.

Materiale og metode

Vi inkluderte alle pasienter behandlet for rusrelatert forgiftning med benzodiazepiner og/eller z-hypnotika ved Legevakten i Oslo fra 1.10.2013 til 30.9.2015. Pasientene ble funnet ved retrospektiv gjennomgang av Legevaktens innskrivingslister. Data ble registrert fra journal. Diagnostikk av forgiftningsagens var basert på behandlende leges journalførte kliniske vurdering.

Resultater

Blant 1 037 tilfeller var 787 (76 %) menn. Median alder var 36 år (interkvartilområde 28–46, spenn 14–78). Klonazepam (Rivotril) var det hyppigst forekommende medikamentet med 575 (55 %) tilfeller, fulgt av diazepam (Stesolid, Valium, Vival) 158 (15 %), alprazolam (Xanor) 125 (12 %) og oksazepam (Sobril) 94 (9 %). Zopiklon (Imovane, Zopitin) og zolpidem (Stilnoct) forekom sjelden, henholdsvis i 25 (2 %) og 11 (1 %) tilfeller. Benzodiazepiner var kombinert med andre rusmidler i 936 (90 %) tilfeller, hyppigst heroin 484 (47 %), etanol 321 (31 %) og amfetamin 199 (19 %).

Fortolkning

Ved rusrelatert forgiftning var benzodiazepiner oftest kombinert med andre rusmidler, hyppigst opioider, etanol og/eller amfetamin.

Les mer: Akutt forgiftning ved rusrelatert bruk av benzodiazepiner (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

«Den splitta personleg­domen» (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung kvinne med mange uttrykk
Den folkelege tydinga er splitta personlegdom. Ill.foto: Mostphotos.

Den metaforiske bruken av schizofrenitermane ser ut til å vera både veletablert og variert, og den metaforiske tydinga er truleg på veg inn i norske ordbøker.

Av Helga Mannsåker

Bruken av schizofrenitermane utanfor det psykiatriske fagfeltet fordeler seg på to distinkt ulike tydingar: I den eine tydinga refererer termane til diagnosen schizofreni, der den diagnostiserte som regel treng behandling av spesialisthelsetenesta. I den andre tydinga er termane brukte metaforisk for å referera til ulike former for ambivalens, inkonsistens og sjølvmotseiing.

Den metaforiske tydingsvarianten reflekterer den bokstavelege tydinga til termane og bidreg til den utbreidde misoppfatninga av schizofreni som «splitta sinn» eller «splitta personlegdom». Fagtermar brukte innanfor psykisk helsevern fangar ofte interessa til lekfolk og vert importerte til daglegtalen. Samanlikna med fagfolk har lekfolk gjerne andre assosiasjonar til termane og mindre grad av forståing av det fenomenet som termane refererer til (Meyer & MacIntosh, 2000; Nordahl-Hansen, Tøndevold, Øien & Fletcher-Watson, 2018). Og termane kan i folkeleg bruk bli brukte metaforisk om saker som på ingen måte høyrer inn under psykisk helsevern. Den folkelege bruken av termane kan bidra til forming, utbreiing og sementering av feilaktige eller unyanserte førestillingar om psykiske lidingar. Bruken av termane schizofreni og schizofren er truleg det beste eksempelet på dette.

Les meir: «Den splitta personleg­domen» (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑