Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

24. august 2020

Dette er nytt i oppslagsverkene

ung mann som leser på kafé
Oppslagsverkenes Recent updates og What’s new gjør det mulig å følge med, selv om du har kort tid til rådighet. Illfoto: Colourbox.

Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate har egne kapitler for nye behandlinger.

BMJ Best Practice

I Best Practice finner du et generelt kapittel som heter Recent updates. Der publiseres de siste oppdateringene. Ser du øverst på denne siden finner du Important updates og Updates by specialty.  På hver enkelt diagnose, for eksempel Depresjon hos voksne, finnes det alltid et avsnitt som heter Emerging. Der finner du behandlinger som er under utvikling.

BMJ Best Practice er fritt tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse, uten noen form for innlogging. Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.

UptoDate

I UpToDate finnes tjenesten What’s new.  Her finner du både What’s new in psychiatry og What’s new in sleep medicine. Hvis du synes det blir mange oppdateringer, kan du lese bare de med størst betydning for praksis: Practice changing updates.

Etter 1.5.2020 må norske brukere være registrert hos UpToDate. Hvordan dette gjøres ser du her: Tilgang til UpToDate fra 1. mai 2020

Etter at du er registrert har du fri tilgang til UpToDate i tre måneder av gangen, fra hvor som helst i verden. Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.

Relevante oppslagsord: oppslagsverk, uptodate, BMJ Best Practice, nyheter, medisin, psykisk helse, psykiatri, helsebiblioteket

0

Her finner du tester for utviklingsforstyrrelser

barn som står i et vindu og ser ut
På Helsebiblioteket finner du blant annet tester for autismespektrumlidelser. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har lenket til norskspråklige tester  for utviklingsforstyrrelser. Her er de: Skåringsverktøy for utviklingsforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Innenfor dette fagområdet finner du blant annet tilstander som Downs syndrom og autismespekterforstyrrelser.

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy er blant de mest besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.

I samlingen av verktøy finner du mye brukte tester, som:

RBUP har et prosjekt for å vurdere tester for barn, psyktestbarn.no. Der blir de psykometriske egenskapene til testene beskrevet.

Tester bør ikke brukes alene for å vurdere pasienter. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester. Er det tester du savner, ta gjerne kontakt med Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for utviklingsforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Psyktest barn

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 20.12.2015.

Relevante søkeord: utviklingsforstyrrelser, psykisk utviklingshemming, autisme, autismespekter, Asperger, Downs syndrom, skåringsverktøy, tester

0

Psyken og magen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

overvektig mann i T-skjorte
Kampen mot overvekt er vanskelig og krever stadig oppfølging, da kroppen motsetter seg vektendringer. Ill.foto: Colourbox.

Teorien om at overvekt opprettholdes på grunn av psykologiske prosesser og mangel på viljestyrke, mangler empirisk støtte.

Behandling av voksne pasienter med overvekt med psykoterapi eller basert på atferdsendringer fungerer ikke. Slik konkluderte vi i en nylig publisert litteraturoppsummering i tidsskriftet Obesity Reviews (Nordmo, Danielsen & Nordmo, 2019).

Vi undersøkte godt designede studier, med lite frafall og ingen tiltak i oppfølgingsperioden, og fant at den gjennomsnittlige deltageren ikke har noen effekt av behandlingen, enten den består av dietter, trening eller kognitiv atferdsterapi. Disse nedslående resultatene indikerer at kroppsvekt er under sterk fysiologisk kontroll, og at en folkehelsestrategi som baserer seg på slanking, ikke vil lykkes.

Les mer: Psyken og magen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Behandling av komplisert sorg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ungt par som sørger
Sorgreaksjoner vil hos de fleste avta med tiden. Ill.foto: Mostphotos.

Sorg er en naturlig reaksjon på tap, men for noen kan sorgen utvikle seg til en psykisk lidelse. Hvilken behandling bør de få?

Å miste en nær person kan være en av de mest smertefulle opplevelsene i livet. Normale sorgreaksjoner omfatter et bredt spekter av følelser, kognisjoner og atferd, som for eksempel tristhet, sinne, lengsel, nummenhet, vantro, forvirring, søvnforstyrrelser og sosial tilbaketrekning (Worden, 2008). De fleste som opplever sorg, går gjennom en vond, men naturlig sorgprosess, der de sorgrelaterte reaksjonene gradvis avtar over tid (Jordan & Litz, 2014).

For noen blir imidlertid sorgen et alvorlig psykisk helseproblem når den ikke går over (Prigerson et al., 2009). Denne tilstanden har blitt kalt, blant annet, komplisert sorg (Shear et al., 2011) eller forlenget sorgforstyrrelse (Prigerson et al., 2009). I det følgende brukes begrepene «komplisert sorg» og «forlenget sorgforstyrrelse» om hverandre.

Tilstanden karakteriseres av intens sorg som varer lenger enn forventet ut ifra sosiale og kulturelle normer (Prigerson et al., 2009). Kjernesymptomer ved komplisert sorg er separasjonsubehag med vedvarende lengsel og overopptatthet av den avdøde (Dyregrov, Dyregrov, & Kristensen, 2014). Videre innebærer komplisert sorg ofte påtrengende tanker om eller bilder av den avdøde, vantro, manglende evne til å akseptere tapet og intense og smertefulle emosjoner (Prigerson, Vanderwerker, & Maciejewski, 2008; Shear, 2015). Tilstanden medfører et betydelig psykisk ubehag og funksjonsnedsettelse og kan være forbundet med suicidalitet og utvikling av alvorlige sykdommer. (Prigerson et al., 2009; Simon, 2013).

Les mer: Behandling av komplisert sorg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Ny undersøkelse om helserelaterte spørsmål blant menn som har sex med menn (msm) i Norge – EMIS-2017 (FHI)

To menn med armene rundt hverandre
Rapporten behandler resultater fra en europeisk undersøkelse. Ill.foto: Colourbox

Hovedformålet med undersøkelsen er å øke kunnskapen om msm sin seksuelle og psykiske helse, risikoatferd, rusbruk, sosial støtte og bruk av helsetjenester.

Rapporten presenterer de norske resultatene fra European Men-Who-Have-Sex-With-Men Internet Survey (EMIS) 2017, en internettbasert tverrsnittsundersøkelse blant msm i 50 land. Rapporten er utarbeidet i samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Stiftelsen Helseutvalget. Data fra 2728 personer er med i tallmaterialet fra Norge.

  • Hovedtemaer som dekkes i undersøkelsen
  • Psykisk helse og smittsomme sykdommer
  • Risiko- og beskyttende atferd
  • Sosial støtte, sjikane og overgrep, og internalisert homonegativitet
  • Kunnskap om hiv, seksuelt overførbare infeksjoner, hepatitt og posteksponeringsprofylakse (PEP)/preeksponeringsprofylakse (PrEP)
  • Tiltak i helsetjenesten Siste sex med ikke-fast mannlig partner

Les mer: Ny undersøkelse om helserelaterte spørsmål blant menn som har sex med menn (msm) i Norge – EMIS-2017 (FHI)

0

Seks av ti er fornøyde med kommunale rustjenester (Helsedirektoratet)

deprimert ung mann som sitter i trappen hjemme
Opptur for opptrappingsplanen: Brukerne sier at de får hjelp som er mer i samsvar med behovene. Ill.foto: Colourbox.

En ny evalueringsrapport av opptrappingsplanen for rusfeltet viser at brukerne av tjenestetilbudene i kommunene gir positive vurderinger av ansatte i tjenesten, der relasjonene er preget av tillit, forståelse og respekt. Men det etterlyses mer involvering av og støtte til pårørende.

KORUS Midt har på oppdrag for Helsedirektoratet gjennomført den andre av totalt tre kartlegginger av brukertilfredshet som et ledd i evalueringen av opptrappingsplanen for rusfeltet. Høsten 2019 svarte 1336 brukere i 45 kommuner på spørsmål om deres rusproblemer og erfaring med tjenestetilbudet i kommunen. Første kartlegging ble gjennomført i 2017 (der var det svar fra 491 brukere i 20 utvalgte kommuner). Den siste vil bli gjennomført i 2021.

Sammenlignet med kartleggingen i 2017, viser kartleggingen fra 2019 bedring på flere områder. Brukerne rapporterer mer innflytelse på tjenestene de mottar, at de i større grad får hjelp i samsvar med behovene de har, hjelp til å mestre boforhold og økonomi, og til å komme i gang med meningsfulle fritidsaktiviteter. Brukerne gir også bedre vurderinger av oppfølging fra kommunen i etterkant av døgnopphold/rusbehandling.

– Dette er oppmuntrende funn, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet.

– De kommunale tjenestene har klart å bli bedre på prioriterte områder som blant annet brukermedvirkning og hjelp til livsmestring. Det har stor verdi for brukerne. De viktigste funnene er at brukerne gjennomgående gir positive vurderinger av ansatte i tjenesten, der relasjonene er preget av tillit, forståelse og respekt. Flertallet av de spurte brukerne har fått informasjon om tjenestene på en måte som de forstår, og opplever at de får hjelpen de trenger til rett tid. Men det etterlyses mer involvering av og støtte til pårørende. Videre er jobb og utdanning, samt fysisk trening og ernæring/kosthold, områder hvor mange brukere har fått for lite hjelp. Det samme angår hjelp til å etablere sosialt nettverk.

– Rapportene er nyttige fordi de forteller oss om hvilke områder som kan forbedres, og gir oss viktig innsikt i hva som bør jobbes mer systematisk med, sier Granlund. Les hele rapporten Brukertilfredshetssevaluering 2020 – kommunale tjenester rus – delrapport 1 (kvantitativ rapport)

Les mer: Seks av ti er fornøyde med kommunale rustjenester (Helsedirektoratet)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑