Helsebiblioteket har oppdatert sin retningslinjesamling for barn og unge innen psykisk helse. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket samler retningslinjer innen psykisk helse, og har bygget opp en samling av retningslinjer om psykisk helse hos barn og unge.
De fleste retningslinjene i samlingen er norske.
Du finnerretningslinjene for barn og unge under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. Der er det retningslinjer spesielt rettet mot dem som behandler bestemte lidelser eller problemer, samt generelle retningslinjer for arbeid i kommunene, og familietiltak. Sentrale dokumenter her er:
Helsebiblioteket, HelseNorge og Store Medisinske Leksikon er gode kilder for pasientinformasjon. Ill.foto: Colourbox.
Faglig informasjon til pasientene og deres pårørende – på norsk – er en etterspurt ressurs på Helsebiblioteket. Mange aktører bidrar med slik informasjon. Her er en oversikt.
Helsebiblioteket leverer en del av pasientbrosjyrene til Helsenorge.no. Vi har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og gjort enkle tilpasninger til norske forhold.
Også de som støtter andre, kan trenge støtte. Ill.foto: Mostphotos.
Covid-19 pandemien er krevende for mange. Helsedirektoratet har med innspill fra eksperter og kompetansemiljøer laget en veileder til hvordan ledere, medarbeidere, tillitsvalgte og verneombud kan ta vare på seg selv, medarbeidere og kolleger.
Veilederen inneholder råd til ledere, team, tillitsvalgte og vernombud, og råd for egenmestring under covid-19 pandemien.
Råd til hvordan ledere kan gi psykososial støtte til sine medarbeidere
Koronapandemien har flyttet mange pasientsamtaler over på telefon eller videomøter.
I en tid preget av mye usikkerhet, er det viktig å ivareta så mye forutsigbarhet som mulig i behandling av mennesker med personlighetsforstyrrelser.
Individual- og gruppeterapi er for flere med personlighetsforstyrrelser en viktig del av den ukentlige rutinen. Da strengere tiltak for smittevern ble iverksatt, opplevde mange at behandlingsopplegget endret seg over natta. Møtet med behandleren ble flyttet over til telefon- eller video, mens gruppeterapi ble satt på vent med umiddelbar virkning.
Hvordan bevare forutsigbarhet? Vi vet at mennesker med personlighetsforstyrrelser er ekstra sårbare i denne tiden med mange og raske endringer. Forutsigbarhet, struktur og klare rammer er et grunnleggende prinsipp i all behandling for personlighetsforstyrrelser.
Avklar behandlingstilbud: Pasienten bør i den grad det lar seg gjøre, informeres i god tid før endringer innføres og ha klarhet i hvordan behandlingstilbudet ser ut fremover. Gruppeterapi bør ikke avlyses en uke av gangen – det kan gi forhåpninger som gjentatte ganger blir brutt. Dette kan medføre en ekstra byrde for pasienten, med økt risiko for tilbakefall og drop-out.
Faste tidspunkt for telefon- eller videosamtaler: Det kan være en fordel å ha faste tidspunkt for telefon- eller videosamtaler. Her kan det kanskje være bedre med 30 minutter to ganger i uka, enn 45 minutters samtale en gang i uken. Forberedelse: Det kan være nyttig at pasienten setter av tid til å forberede seg,– f.eks. å ta en 15 minutters tur ut før samtalen og tenke igjennom hva en har behov for å snakke om. Likeledes kan en tur ut i etterkant bidra til at samtalen tas inn og fordøyes mentalt sett.
Struktur: Bli enig med pasienten om agenda for samtalen og fokus. Ha tid til spørsmål og en tydelig avslutningsfase for timen der en f.eks kan oppsummere og avrunde, samt repetere tidspunkt for neste time.
Noe behandling er bedre enn ingen
Aktuelle målsetninger i denne perioden vil i hovedsak være å stabilisere og hindre tilbakefall. Tilbakefall kan innebære selvskading, rusmisbruk, pågang på legevaktene og innleggelser. Det kan være pasienter som opplever bedring i en tid som dette, men det er usikkert hvorvidt vi kan forvente fremgang under slike forhold. Gruppe- og individualterapi har alene også vist god effekt for behandling av personlighetsforstyrrelse. Kombinasjonsbehandlingen synes mest optimal, spesielt for de dårligst fungerende pasientene med personlighetsforstyrrelse. I mangel av randomiserte studier som sammenlikner de ulike modalitetene, er det usikkert hvor stor betydningen hver av disse har i kombinasjonsbehandling.
FACT-team gir oppsøkende hjelp. Ill.foto: Mostphotos.
Oppsøkende team nær halverte tvangsbruken hos brukerne, viser en ny evaluering. Men ulike lovverk, journal- og kommunikasjonssystemer er en barriere for samhandling.
Evalueringen av FACT-team (Flexible Assertive Community Treatment) viser svært gode resultater, skriver Helse og omsorgsdepartementet i en pressemelding. Et FACT-team gir oppsøkende hjelp til personer med psykiske lidelser og omfattende rusproblemer og har vært et av helse- og omsorgsminister Bent Høies flaggskip innen psykisk helsevern. Teamene har ansatte fra både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.
Har fulgt brukere i to år
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), har følgeevaluert de syv første FACT-teamene i Norge. Det første teamet ble etablert i 2013 og det siste teamet som ble inkludert i evalueringen startet opp i 2016. Brukerne er fulgt i to år. NKROP finner ingen endring i antallet innleggelser i psykisk helsevern etter inntak i FACT, men innleggelser og oppholdsdøgn på tvang ble nesten halvert sammenlignet med to år før inntak.
En CYP-test kan fortelle om pasientene vil ha effekt av enkelte legemidler. Ill.foto: Mostphotos.
Nordlandssykehuset innførte CYP-testing av innlagte i alderspsykiatrisk avdeling i 2018. Resultatet ble endringer i medikament eller medisindosen hos 70 prosent av paseintene.
Gjennom en enkel blodprøve, en såkalt CYP-test, kan man avdekke om pasientene har en genfordeling som er av betydning for legemiddelomsetningen hos den enkelte. Et eksempel er paracetamol/kodein (Paralgin forte), hvor sju til ti prosent av befolkningen har en genprofil som gjør at medikamentet ikke har effekt. Et annet er metadon, som av samme årsak vil ha varierende effekt på enkeltpasienter og kan gi flere bivirkninger.
– Mange legemidler vi bruker mot psykiske lidelser og også somatiske tilstander omdannes gjennom CYP-systemet i levra. Med denne blodprøven vil vi se hvordan den enkelte pasient omdanner ulike medikamenter og i hvilken grad de vil være mottakelige for ulike typer medisiner, avhengig av om de er langsomme eller raske omdannere av legemiddelet, forklarer Hedda Soløy-Nilsen, som er klinikksjef for Psykisk helse- og rusklinikken i Nordlandssykehuset.
