Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

20. april 2020

Koronaepidemien – en litteraturgjennomgang av psykiske helseplager og tiltak (OUS)

mor og barn med ansiktsmasker spritvasker hendene
Barn er en av de gruppene som vil kunne ha økt risiko for psykiske plager under koronapandemien. Ill.foto: Mostphotos.

Professor Petter Andreas Ringen har, sammen med spesialbibliotekar Eldbjørg Nåheim Eien, laget en litteraturgjennomgang over psykiske helseplager og psykologisk-psykiatriske tiltak ved alvorlige epidemier.

Begge er ansatt ved Forsknings- og innovasjonsavdelingen, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus. Gjennomgangen gjør rede for metoden som er brukt og to typer funn: Psykiske helseplager og tiltak (intervensjoner). 

Dette ble gjort for fire grupper: 1) Befolkningen generelt, 2) personer som er smittet eller i karantene, 3) pasienter med psykiske lidelser og 4) helsepersonell i spesialisthelsetjenesten.

Noen grupper  synes å peke seg ut som spesielt utsatte for psykiske reaksjoner. Et eksempel er personer i risikogrupper for alvorlig infeksjon, som vil kunne ha reell grunn til bekymring og dermed større risiko for angstreaksjoner. Også andre grupper ser ut til å kunne ha større risiko.

I oversikten inngår også en skjønnsmessig oppsummering av funnene – forhold uten belegg i den aktuelle litteraturgjennomgangen er satt i kursiv:

Grupper med økt risiko for psykiske plager:

  • Smittede og syke
  • Pårørende til syke
  • Mennesker i risikosone for alvorlig infeksjon, spesielt eldre
  • Mennesker i karantene
  • Mennesker med psykiske lidelser
  • Migranter, mennesker uten fast bopel
  • Helsepersonell med vedvarende og omfattende eksponering for pasienter med smitte
  • Barn
  • Rusmisbrukere

Generelle tiltak (for hele befolkningen)

  • Korrekt og oppdatert kunnskapsformidling som når alle
  • Regelmessige informasjonsoppdateringer
  • Identifisering av personer i risikosone for å utvikle psykiske lidelser

Tiltak rettet mot risikogrupper

  • Screening for psykiske helseplager, eventuelt via elektroniske medier
  • Spesifikke psykologiske intervensjoner via elektroniske medier
  • Multidisiplinære psykiatriske helseteam
  • Stressmestringstiltak, konkrete mestringstiltak

Tiltak rettet mot psykiatriske pasienter

  • Kompenserende tiltak for frafall av vanlige kontaktarenaer, via digitale plattformer eller oppsøkende tjenester
  • Tilpasset og korrekt informasjon
  • Fokus på å bevare etterlevelse av eksisterende behandlingsplaner, med tydelig kommunikasjon mellom samarbeidspartnere
  • Oppmerksomhet på interaksjonsproblematikk med legemidler
  • Hyppige reevalueringer, vurdering av behov for mer behandlingsinnsats
  • Flere av pasientene vil ha somatiske tilstander som gir ekstra risiko ved smitte. Disse må følges spesielt nøye opp somatisk

Tiltak rettet mot helsearbeidere i spesialisthelsetjenesten

  • Øvelse på arbeid under epidemier, stressmestringsstrategier
  • Oppdatert smittevernberedskap, tilstrekkelig opplæring og utstyr
  • God helsemessig oppfølging
  • Enkle muligheter forå søke psykososial hjelp og støtte, hos kollegaer og hos profesjonelle
  • Tiltak rettet spesifikt mot «frontlinjearbeiderne»
  • Fokus på hvile/søvn og individuelle muligheter for avlastning og tilpasning
  • Vurdere bruk av spesifikke eksisterende programmer for psykososial støtte

Les mer: Litteraturgjennomgang ved covid-19: psykiske helseplager og psykologisk-psykiatriske intervensjoner ved alvorlige epidemier (Oslo universitetssykehus/Legeforeningen)

0

Her finner du retningslinjer for voldsforebygging og kriminalomsorg

Demonstrasjon mot vold mot kvinner
Arbeidet mot vold foregår på flere plan. Ill.foto: Mostphotos.

Du finner retningslinjer for voldsrisikovurdering og forebygging av voldsutøvelse ved å klikke deg inn på Helsebibliotekets sider for psykisk helse og deretter voldsrisiko og kriminalitet. 

Helsebibliotekets samling av retningslinjer inneholder flest norskspråklige retningslinjer, men for psykisk helse-feltet har vi inkludert enkelte retningslinjer på skandinaviske språk eller engelsk. Samlesiden for retningslinjene innenfor voldsrisiko og kriminalitet inneholder flest norske retningslinjer.

Der finner du blant annet:

Det finnes også retningslinjer for samarbeidet mellom helsetjenesten og rettspleien/kriminalomsorgen:

Norske myndigheter har vedtatt en Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021)

Aktuelle søkeord: retningslinjer, vold, kriminalitet, voldsrisiko, voldsforebygging, voldsrisikovurdering, kriminalomsorg, kriminelle, psykiatri

0

Virtuell veldedig­het (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mann med virtual reality-briller
Virtual reality er mer virkelighetsnært enn TV-bilder. Ill.foto: Mostphotos.

Å oppleve en flyktningleir i Virtual Reality kan gjøre oss mer villige til å donere.

Se for deg følgende: Du befinner deg midt i ørkenen, i en flyktningleir i Jordan på grensen til Syria. Her møter du Sidra, en 12 år gammel jente som viser deg rundt, presenterer deg for sine nærmeste, og forteller om savnet etter hjemlandet.

Høye piggjerder omringer leiren, landskapet er flatt og øde, og store familier bor i små telt. Det bor om lag 130 000 mennesker her, de fleste er barn. Bare et fåtall av barna går på skole, og etter fylte 13 år finnes det ikke lenger noe skoletilbud for elevene.

Sidra liker å gå på skole og er fast bestemt på å bli lege når hun blir stor. Når hun forteller deg at hun snart må slutte på skolen, møter hun blikket ditt og begynner å gråte. Hvordan påvirker dette deg? Hvor langt er du villig til å strekke deg for å hjelpe henne? Scenarioet som beskrives, er hentet fra VR-filmen «Clouds over Sidra», som er blitt UNICEFs nye virkemiddel i innsamlingsaksjoner.

Les mer: Virtuell veldedig­het (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Her finner du råd for bruk av legemidler ved psykiske lidelser

kvinne som tar tabletter
Anbefalinger om bruk av legemidler ved psykisk sykdom finner du flere steder. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket samler retningslinjer innen psykisk helse. Biblioteket har også omfattende sider for legemidler, med retningslinjer for bruk av legemidler ved psykiske lidelser.

Blant disse retningslinjene finner du:

Norsk psykiatrisk forening har publisert Veileder for nedtrapping av psykofarmaka (Kliniske råd for nedtrapping og seponering av antipsykotiske legemidler).

For eldre pasienter vil verktøyene START-2, STOPP-2 og NorGeP kunne være nyttige. Verktøyene forteller hvilke legemidler leger bør vurdere å begynne eller avslutte behandling med, og risiko ved bruk.

Dersom du ikke finner svar i retningslinjene, kan det hende at RELIS (regionale legemiddelinformasjonssentre) kan hjelpe. Relis har publisert over 30 000 spørsmål og svar om bruk av legemidler. Se for eksempel hva de skriver om antidepressiver. Dersom heller ikke RELIS gir svar, kan du prøve et av oppslagsverkene våre: BestPractice, UpToDate eller Micromedex.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider for legemidler

Relevante søkeord: legemidler, psykofarmaka, psykiske lidelser, psykiatri

0

Mye drikking hos mor øker risikoen for atferdsproblemer hos småbarn (FHI)

trist kvinne som drikker rødvin alene
Studien skiller mellom mors vaner og arv. Ill.foto: Mostphotos.

Barn inntil 5 år har dobbelt så høy risiko for atferdsproblemer hvis mor drikker mer enn 3-4 alkoholenheter på ukedager og/eller fra 5-6 enheter på helgedager, men mye av sammenhengen kan forklares av risiko i familien.

Tidligere forskning har funnet en sammenheng mellom mors drikking og barns emosjonelle problemer, for eksempel angst og depresjon, og atferdsproblemer, for eksempel aggressiv atferd og uoppmerksomhet.

En svakhet ved disse studiene har vært at de ikke har kunnet si hvor mye av sammenhengen som skyldes alkoholkonsum og hvor mye som skyldes arv. Men nå har forskere ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo publisert en studie som skiller mellom disse effektene.

Les mer: Mye drikking hos mor øker risikoen for atferdsproblemer hos småbarn (FHI)

0

Bokanmeldelse: Uferdig om avmedisinering i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Målgruppen for denne boka er behandlere.

Avmedisinering er både en metode og en filosofi. Som metode er det en planmessig prosess der uhensiktsmessige legemidler trappes ned og/eller seponeres for å forebygge alvorlige bivirkninger og gi bedre helse og livskvalitet.

Anmeldt av Sigrid Narum 

Den teoretiske begrunnelsen er at multimorbiditet, polyfarmasi og redusert organfunksjon kan endre legemidlers nytte–risiko-profil slik at midlene gjør mer skade enn gagn. Metoden har blitt tatt i bruk særlig innen geriatri og allmennmedisin.

Målgruppen for denne boken er først og fremst behandlere. Forfatternes hensikt er å stimulere pasienter, behandlere og omgivelser til å samtale om nedtrapping og seponering av psykofarmaka gjennom samvalg. Ønsket er å omdanne psykisk helsevern slik at det blir mer opptatt av tilfriskning og sentrert om den enkelte personen.

Swanil Gupta, Rebecca Miller, John D. Cahill Deprescribing in Psychiatry 247 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2019. Pris GBP 33 ISBN 978-0-19-065481-8

Les mer: Uferdig om avmedisinering i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑