Du finner disse tidsskriftene ved at du går inn på Helsebibliotekets psykisk helse-sider, og deretter velger Selvmord og selvskade, og til slutt Tidsskrifter. Du må logge inn på Helsebiblioteket først for å lese disse tidsskriftene (unntatt Suicidologi som er åpent for alle).
Hold orden på pulten med Helsebibliotekets «virtuelle kontor». Ill.foto: SilviaJansen, iStockphoto
Leter du ofte etter riktig skjema? Her er en oversikt som kan spare tid.
Helsebiblioteket har samlet skjemaer som leger og andre helsearbeidere tradisjonelt har hatt i nærheten av skrivebordet sitt. Et slikt “virtuelt kontor” finnes på Emnebibliotek psykisk helse. Der finner du, på én arbeidsflate, både skåringsverktøy, skjemaer, regelverk og retningslinjer.
Trenger du å skrive ut en legeerklæring om tvungent psykisk helsevern, finner du det her. Ønsker du å henvise en pasient til BUP, er dette skjemaet lett tilgjengelig.
Tanken bak samlingen er rett og slett å gjøre det daglige arbeidet litt enklere og skrivebordet litt ryddigere. Samlingen inneholder alt fra skjema for oppfølging av antipsykotika til Krav om grunnstønad.
Med Helsebibliotekets samling av blanketter og skjemaer er skjemaene aldri mer enn noen museklikk unna. Oppdager du lenker som ikke virker, skjemaer som er vanskelige å forstå, eller vet du om skjemaer på nett vi burde lenke til, så ta gjerne kontakt med nettredaktøren. Er det skåringsverktøy du er ute etter, har Helsebiblioteket en stor samling.
11. september og hendelser i kjølvannet av angrepene da bidro til framvekst av fundamentalistisk islam. Ill.foto: Colourbox.
Det vi med et psykoanalytisk blikk ser hos de radikaliserte, minner oss på at også vi selv er i fare for å bli radikalisert.
Av Shahram Shaygani
Det er ingen tvil om at 11. september står som en milepæl for oppblomstring av radikal islam. Et uklokt angrep på Afghanistan og en invasjon av Irak ledet av amerikanske styrker fulgte av terrorhandlingen, og begge bidro til å skape grobunn for vekst av fundamentalistisk islam, samtidig som regionen ble destabilisert økonomisk og politisk. Vi så også at en sekterisk konflikt mellom sjia- og sunni-muslimer blomstret opp, spesielt i Irak og Syria.
Etter at de lokale diktatorene ble fjernet, oppsto det raskt et maktvakuum, og islamistiske terrororganisasjoner som Al-Qaida og etter hvert IS (Den islamske staten) fikk økt innflytelse i regionen. Også en svekkelse av middelklassen, ødeleggelse av infrastrukturen (inkludert akademia) og generell økende frustrasjon og utrygghet blant den lokale befolkningen bidro til vekst av fundamentalistiske tolkninger av islam.
Hukommelsestap etter traumatiske hendelser er ikke helt uvanlig. Ill.foto: Colourbox.
Traumatiske hendelser fører ikke til amnesi for hendelsesforløpet, ifølge nyere hukommelsesforskning. Men både diagnosemanualer, fagfolk og rettssystemet opererer med psykogent betinget amnesi som forklaringsmodell.
Av Pål Grøndahl, Ellen Wessel, Svein Magnussen
I en tragisk ulykke for et par år siden ble to jenter på 11 og 13 år, som kjørte en hestevogn på en landevei, kjørt ned og drept av en bilist. Sjåføren hevdet i retten at han overhodet ikke husket noe av hendelsen, til tross for at fem vitner forklarte at sjåføren like etter ulykken hadde gitt uttrykk for sin versjon av hendelsen.
Retten la til grunn at tiltalte hadde amnesi for hendelsen, og at amnesien skyldtes fortrengning av traumatiske hendelser: «Det bemerkes innledningsvis at retten likevel ikke har grunnlag for å betvile at tiltalte i dag ikke husker noe fra verken ulykkesdagen eller ukene i etterkant. Nevropsykolog NN utdypet sin rapport og forklarte for retten at det etter sterke psykologiske traumer ikke er uvanlig at hukommelsestap inntreffer, og at tiltaltes symptombilde ikke er helt sjelden» .
Under arbeid med ungdom må det etableres en robust behandlingsrelasjon. Ill.foto: Colourbox.
Psykoanalytiske psykoterapier med barn og ungdom har en mer enn hundreårig historie. Hva kjennetegner tradisjonen i dag?
Av Anders Zachrisson
Sentralt i all psykodynamisk terapi står etableringen av behandlingssituasjonen, forståelsen av indre konflikter og oppfattelsen av hva som bevirker endring. Spesielt for arbeid med ungdom kan det være vanskelig å etablere en behandlingsrelasjon som tåler den unges sterke svingninger i motivasjon og følelsesliv (se O’Keeffe et al., 2017). Jeg skal her reflektere over psykodynamisk terapi med ungdom, og drøfte hvordan vi kan tilpasse metoden til de utfordringer unge pasienter byr på for oss som hjelpere. Fokus vil være på metodens grunnleggende utforming og begreper.
Utgangspunkt for mine refleksjoner er en enkel grafisk arbeidsmodell for dynamisk psykoterapi. Med den som bakteppe drøfter jeg etableringen av rammer, problemer knyttet til allianse og relativ trygghet i behandlingssituasjonen og til de sentrale dynamiske begrepene overføring, motoverføring og motstand. Deretter drøfter jeg hvilke virkningsmekanismer vi regner med, og til sist tar jeg opp noen spesielle utfordringer i arbeid med ungdom.
Det har over tid vore aukande merksemd på forsvarleg forskriving og rett bruk av sovemiddel. Ill.foto: Colourbox.
Salet av beroligande middel og sovemiddel er redusert med nesten ein tredel på ti år.
Samtidig er salet av det naturlege hormonet melatonin, som blir brukt ved søvnvanskar, nær tredobla, viser ein ny rapport frå Folkehelseinstituttet.
Rapporten «Legemiddelforbruket i Norge 2014–2018» gir ei oversikt over sal av legemiddel i Noreg. Tala er baserte på sal frå grossistar til apotek, sjukehus, sjukeheimar og daglegvarehandelen. Dei viser blant anna at nedgangen i salet av beroligande middel og sovemiddel frå dei siste åra fortset.
– Vanedannande legemiddel kan ha mange negative effektar, og det har over tid vore aukande merksemd på forsvarleg forskriving og rett bruk av desse midla, seier seniorrådgivar Solveig Sakshaug i Folkehelseinstituttet.
