I Helsebibliotekets tidsskrifter kan du lese om både normalitet og vansker innen seksualitet og psykisk helse. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall tidsskrifter, innen fagområdene seksualitet, kjønn og psykisk helse.
Du finner disse tidsskriftene ved å gå inn på psykisk-helse-sidene, velge Kjønn og seksualitet og deretter Tidsskrifter. Du må være innlogget som personlig bruker eller være på en arbeidsplass som gjenkjennes på IP-adresse, for å lese disse tidsskriftene.
Her er noen eksempler på tidsskrifter som er tilgjengelige uten forsinkelse:
Relativt nylig fikk Helsebiblioteket egne fagsider for seksualitet og reproduktiv helse. Der finner du lenker til de tidsskriftene som først og fremst handler om seksuell helse. Enkelte av disse har også artikler om psykisk helse.
Folk som bruker antidepressiva har trolig lavere risiko for å få tilbakefall. Ill.foto:Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS
Vedlikeholdsbehandling med antidepressiva fører trolig til at færre får tilbakefall til depresjon. Det er muligens liten eller ingen endring i frafall fra behandling og uønskede hendelser. Det viser en Cochrane-oversikt.
Omtalt av Therese Kristine Dalsbø og Kristin Thuve Dahm (Cochrane Norge i Folkehelseinstituttet)
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet: Hva er effekten av vedlikeholdsbehandling (opptil to år) hos personer som har klinisk depresjon sammenlignet med narrepille (placebo).
Resultatene viser at vedlikeholdsbehandling med antidepressiva:
trolig reduserer antall personer som får tilbakefall til depresjon igjen
muligens gir liten eller ingen endring i uheldige eller uønskede hendelser
muligens gir liten eller ingen endring i frafall fra behandlingen
Hva skjer?
Placebo
Antidepressiva
Tillit til resultatet1
Tilbakefall til depresjon
Antidepressiva reduserer trolig antall personer som får tilbakefall til depresjon igjen
338 per 1000 personer
139 per 1000 personer.
(71 til 267)*
Middels
Uheldige/uønskede hendelser
Antidepressiva gir muligens liten eller ingen forskjell i uheldige eller uønskede hendelser
738 per 1000 personer
806 per 1000 personer
(664 til 897)*
Liten
Frafall
Antidepressiva gir muligens liten eller ingen forskjell i frafall fra behandlingen
255 per 1000 personer
230 per 1000 personer
(99 til 538)*
Liten
* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) – et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter. 1 Tilliten til resultatet handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten.
Bakgrunn
Depresjon kan føre til følelser som å være nedstemt mesteparten av døgnet, noen mister interesse for nesten alle aktiviteter, er trøtte og/eller mangler initiativ. Vanlige kjennetegn på depresjon er nedsatt konsentrasjon og oppmerksomhet, dårligere selvfølelse, skyldfølelse, skam og verdiløshet, dårlig nattesøvn, vektøkning eller vekttap og selvmordstanker- og handlinger. Diagnosen klinisk depresjon klassifiseres (i henhold til det internasjonale diagnosesystemet ICD-10) som mild, moderat eller alvorlig etter antall symptomer og grad av funksjonsnedsettelse https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/depresjon-voksne. Vi vet ikke helt sikkert hva som er årsaken til depresjon.
Depresjon behandles vanligvis med samtaleterapi og/eller antidepressive legemidler (antidepressiva). Ved mild til moderat depresjon anbefales det i retningslinjer å tilby samtaleterapi som førstevalg, fremfor legemidler. Kombinasjonsbehandling med begge deler fungerer best for dem med alvorlig depresjon. https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/depresjon-voksne Det er ikke utviklet norske samvalgsverktøy for behandling av depresjon.
Hva er denne informasjonen basert på?
Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde et søk i aktuelle forskningsdatabaser september 2018, og fant ti randomiserte kontrollerte studier med til sammen 840 personer med klinisk depresjon. I resultattabellen viser vi funn fra fem studier som sammenlignet vedlikeholdsbehandling med antidepressiva og narrepille. De andre studiene sammenlignet ulike antidepressiva eller antidepressiva i kombinasjon med psykoterapi. Vedlikeholdsbehandlingen varte fra fire måneder til to år. Hovedgrunn til at tilliten er gradert ned til middels og liten er at det var risiko for systematiske skjevheter i effektestimatene. Noen studier rapporterte også resultater om sosial fungering og alvorlighetsgrad av depresjon. Livskvalitet var ikke rapportert i noen av studiene.
Systematisk oversikt
I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndbeskrevet fremgangsmåte (les mer Cochrane Consumer Network).
Tillit til resultatet (GRADE)
Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, så er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet:
Å snakke om psykisk utviklingshemming i behandling av pasienter med rusmiddelproblemer har ikke vært greit, mener seniorforsker. Ill.foto: Colourbox.
Ny forskning viser at psykisk utviklingshemning og nedsatt evnenivå hos pasienter med rusmiddelproblemer ofte går ubemerket hen. Fagfolk mener man har unngått temaet og at det er på høy tid med tilpasset behandling for denne gruppa.
Av Sissel Drag
Rett før jul i fjor avsluttet Kirsten Braatveit sitt doktorgradsarbeid hvor hun undersøkte psykisk utviklingshemning og nedsatt evnenivå blant pasienter i rusbehandling.
− Denne avhandlingen bekrefter vitenskapelig det vi har mistenkt før: Mange som sliter med rusproblemer har utfordringer på det kognitive området, sier Jørgen G. Bramness, seniorforsker ved NKROP.
Bramness mener det ikke har vært greit å snakke om nedsatt evnenivå og psykisk utviklingshemning i behandling av pasienter med rusmiddelproblemer. Han er derfor glad for at Braatveit gjennom sin forskning retter oppmerksomhet mot et lenge forsømt tema.
− Generelt er psykisk lidelse og rusmiddellidelser hos psykisk utviklingshemmede et område det er forsket lite på. Betydningen av kognitiv svikt ved rusmiddelproblemer har vært underkjent, påpeker Bramness.
RELIS anbefaler å monitorere konsentrasjonen av kvetiapin i blodet og være oppmerksom på eventuelle tegn til manglende effekt av legemiddelet. Ill.foto: Colourbox.
Legemidlene lamotrigin og kvetiapin interagerer med hverandre. Kan de kombineres?
SPØRSMÅL: Spørsmålet gjelder en pasient med depresjon som utredes for bipolar lidelse. Pasienten behandles nå med Seroquel Depot (kvetiapin) 300 mg x 1 og Wellbutrin (bupropion) 300 mg x 1. Legen ønsker nå å legge et stemningsstabiliserende legemiddel til behandlingen.
Lamotrigin er foreslått, fordi valproat og litium av ulike årsaker ikke er aktuelle å bruke i behandlingen av denne pasienten. Legen har lest at det foreligger en interaksjon mellom lamotrigin og kvetiapin som medfører lavere serumkonsentrasjon av kvetiapin, og lurer derfor på om disse to legemidlene i det hele tatt lar seg kombinere. Legen lurer også på om lamotrigin gir økt QTc-tid.
SVAR: Oppsummert er det en mulig interaksjon mellom kvetiapin og lamotrigin, der serumkonsentrasjonen av kvetiapin kan reduseres ved samtidig behandling med lamotrigin. Dataene er motstridende, og det er uklart hvorvidt interaksjonen er klinisk relevant. Studiene som danner grunnlaget er gjort på laboratoriedata fra et mindre antall pasienter, og det er ikke kjent om pasientene opplevde manglende effekt av kvetiapin. Vi synes ikke det er grunnlag for å fraråde kombinasjonen dersom den er indisert, men anbefaler å monitorere serumkonsentrasjonen av kvetiapin og være oppmerksom på eventuelle tegn til manglende effekt av legemiddelet.
Ved søk i tre interaksjonsdatabaser fremkommer det at lamotrigin kan redusere serumkonsentrasjonen av kvetiapin når legemidlene brukes i kombinasjon. Litteraturgrunnlaget for dette er det samme i de tre databasene, og er basert på studier av serumkonsentrasjonsmålinger hos pasienter som behandles med begge legemidler: I en av studiene fant forfatterne en 17 % reduksjon i ratioen mellom serumkonsentrasjonen og dosen av kvetiapin (C/D-ratio) hos pasienter som også fikk lamotrigin (n = 147). Forfatterne skrev at denne effekten ikke trenger å tas hensyn til når kombinasjonsbehandling er indisert. I en annen studie undersøkte forskerne tilsvarende ratioer hos 22 pasienter som ble behandlet med begge legemidlene, og sammenliknet dem med pasienter som kun ble behandlet med kvetiapin. De fant en C/D-ratio som i gjennomsnitt var 58 % lavere hos pasientene med kombinasjonsbehandling, og diskuterte om dette kunne skyldes påvirkning av lamotrigin på glukuronideringen av kvetiapin, som dog er en mindre viktig metabolismevei for kvetiapin. I en tredje studie sammenliknet forfatterne C/D-ratioer for kvetiapin hos pasienter som i tillegg ble behandlet med lamotrigin (n = 16) og ratioer for pasienter som kun fikk kvetiapin (n = 35). De fant ingen signifikante forskjeller mellom gruppene. Det er ikke beskrevet interaksjoner mellom bupropion og lamotrigin ved søk i flere interaksjonsdatabaser. Det er ikke kjent at lamotrigin gir QTc-forlengelse.
Angstlidelser kan behandles med buspiron, og hevdes å ikke gi avhengighetsproblemer. Ill.foto: Colourbox.
Buspiron ble syntetisert i 1968, og markedsført i USA på midten av 80-tallet. Hvorfor blir det ikke oftere brukt?
Preparatet er godkjent for symptomatisk behandling av angsttilstander av klinisk signifikant alvorlighetsgrad, kjennetegnet ved angst, agitasjon og spenning, men brukes også en del utenfor godkjent indikasjon. Forbruket i Norge er relativt lavt, og tall fra Reseptregisteret viser at om lag 2100 norske pasienter fikk forskrevet og utlevert buspiron i 2017. I USA er situasjonen ganske annerledes, her er buspiron det 90. mest forskrevne legemidlet (2016), og av benzodiazepinene er det kun lorazepam som forskrives hyppigere. Hva skyldes det at et anxiolytikum med en farmakologisk unik profil, og hevdet uten toleranseutvikling og avhengighetsproblematikk ikke blir hyppigere brukt?
En tredel av deltakerne i en ny studie døde i løpet av 18 år, og snittalderen på de døde var 55 år. Ill.foto: Colourbox.
Pasienter med alkoholmisbrukslidelse dør oftere av somatisk sykdom enn pasienter med blandingsmisbruk, viser ny studie fra NKROP-stipendiat Arne Jan Hjemsæter.
Av Frøy Lode Wiig
Studien som NKROP-stipendiat Arne Jan Hjemsæter har gjennomført, er unik fordi den har svært lang oppfølgingstid. Studien følger en gruppe personer som var til rusbehandling på institusjoner i Hedmark og Oppland i 1997 og 1998. Opprinnelig var rundt 290 pasienter med i prosjektet.
Deltakerne er blitt målt tre ganger: Første måling var i 1997/98, andre måling i 2004, mens Hjemsæter gjennomførte sin datainnsamling i 2015, 18 år etter den opprinnelige undersøkelsen.
Høy dødelighet
Resultater fra prosjektet viser at dødeligheten i gruppa er svært høy. I 2015-versjonen av målingen deltok kun 91 av de opprinnelige deltakerne. Noen ville ikke være med lenger, men hele en tredel av studiedeltakerne var døde 18 år etter første måling. Snittalderen på de døde var 55 år. I den nye studien “Mortality, cause of death and risk factors in patients with alcohol use disorder alone or poly-substance use disorders: a 19-year prospective cohort study” kartlegger Hjemsæter og hans medforfattere hva pasientene døde av. Forskerne ønsket også å finne ut om det fins bestemte risikofaktorer for tidlig død.
