Gradert trening har kanskje ikke den effekten en har trodd. Ill.foto: Colourbox.
Dataene fra PACE-studien er analysert på nytt. Det gir andre resultater enn de tidligere publiserte.
Av Øyvind Stople Sivertsen
Resultatene fra den såkalte PACE-studien ble publisert i tidsskriftet The Lancet i 2011. Dette var historiens største undersøkelse av behandling av kronisk utmattelsessyndrom, ofte forkortet CFS/ME. Konklusjonen den gang var at pasientene hadde effekt av både kognitiv atferdsterapi og gradert treningsterapi. Det kom etter hvert mye kritikk mot studiens design og andre metodologiske svakheter.
Spesielt ble det påpekt at de primære endepunkter var endret fra den opprinnelige studieprotokollen. I en studie som nylig er publisert i BMC Psychology, er data fra PACE-studien analysert på nytt, denne gang med primære endepunkter som angitt i studieprotokollen. Resultatene viste nå færre effekter av kognitiv atferdsterapi og gradert treningsterapi enn det som ble beskrevet i den første artikkelen.
Forfatteren trekker i tvil grunnlaget for konklusjonen, altså at noen pasienter med kronisk utmattelsessyndrom har en positiv, varig effekt av kognitiv atferdsterapi eller gradert treningsterapi.
Det er store forskjeller i risiko for metabolske bivirkninger innenfor gruppen annengenerasjons antipsykotika. Ill.foto: Colourbox.
Antipsykotika, spesielt annengenerasjons antipsykotika, er kjent for å kunne gi metabolske bivirkninger over tid. Mindre kjent er kanskje akutt hyperglykemi.
Vi ser i denne saken nærmere mulig patofysiologi og risikofaktorer for denne bivirkningen.
Budskap
Akutt hyperglykemi er rapportert kort tid etter oppstart med antipsykotika. Symptomer på dette kan være polyuri (økt vannlatning, polydipsi (økt tørste) generell svakhet. Uoppdaget kan hyperglykemi utløse diabetisk ketoacidose (DKA), en potensiell fatal konsekvens av akutt forstyrrelse av glukosemetabolismen.
Metabolske bivirkninger av antipsykotika
Annengenerasjons antipsykotika er assosiert med metabolsk syndrom, med bivirkninger som vektoppgang, diabetes/hyperglykemi og dyslipidemi. Dette gir igjen risiko for utvikling av kardiovaskulær sykdom, samt DKA. Mekanismen bak metabolsk syndrom er ikke fullt ut kartlagt, men det er i litteraturen evidens både for at økt appetitt og endringer i biokjemisk metabolsk kontroll medvirker. Pasienter med pre-eksisterende metabolske forstyrrelser slik overvekt, ugunstig lipidprofil, hyperglykemi eller diabetes er mer utsatt for slike bivirkninger. I tillegg er schizofrene pasienter mer sårbare for slike forstyrrelser. Ettersom antipsykotika ofte benyttes ved behandling av schizofreni, er tett oppfølging indisert.
Nedsatt glukosetoleranse
Det er store forskjeller i risiko for metabolske bivirkninger innenfor gruppen annengenerasjons antipsykotika. Selv om ingen legemidler er helt uten risiko, er særlig olanzapin og klozapin assosiert med høyere risiko sammenlignet med andre enkeltsubstanser. Potensialet for morbiditet relatert til metabolske bivirkninger gjør at rutinemessig overvåkning av biokjemiske parametre, deriblant fastende blodsukker, på kort og lengre sikt er påkrevet. Dette bør gjøres både før og etter oppstart av behandling, spesielt hos dem med høyest risiko . Preparatomtalene til både olanzapin og klozapin angir at fastende blodsukker både ved baseline og under behandling bør måles. For olanzapin er det foreslått måling før oppstart og etter 12 uker, deretter årlig. Pasienter bør observeres for tegn og symptomer som polydipsi, polyuri, polyfagi (økt sult) samt svakhet. Hos pasienter med diabetes eller risiko for diabetes er regelmessig (ikke nærmere spesifisert) overvåkning av blodglukose anbefalt både for både olanzapin og klozapin.
Oppslagsverket UpToDate gir deg både veletablert praksis og de siste forskningsresultatene. Ill. foto: Colourbox.
Oppslagsverket UpToDate har en nyhetstjeneste som du kanskje ikke har hørt om. «What’s new in psychiatry» tar for seg nye forskningsresultater som har fått eller er i ferd med å få betydning for psykiatri-faget.
What’s new in psychiatry er delt opp etter psykiske lidelser. Under depressive disorders kan du for eksempel lese at ECT ikke fører til demens eller at det har kommet en ny metode for transkraniell stimulering.
Det finnes tilsvarende tjenester for allmennmedisin, dermatologi, pediatri og over 20 andre medisinske spesialiteter.
Hvis du synes det blir mange oppdateringer, kan du lese bare det aller nødvendigste: Practice changing updates.
UpToDate brukes mye av sykehusleger, og er fritt tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.
Barn med kroniske luftveissykdommer var en av gruppene som deltok i studien. Ill.foto: Colourbox.
Langvarig somatisk sykdom rammer 10-12 prosent av barn og ungdommer i verden. Disse har større risiko for å utvikle psykiske problemer, spesielt angst og depresjon.
Bakgrunn
Fysisk tilgang til psykologisk hjelp for slike problemer er ofte svært begrenset, og tilgjengelige tiltak har ofte ikke blitt testet på denne befolkningsgruppen. Stadig bedre teknologi har muliggjort e-helse-tiltak som muligens kan oppfylle behovene denne gruppen unge mennesker har for psykologisk hjelp.
Formål
Formålet med denne systematiske oversikten var å vurdere effekten av ehelsetiltak sammenliknet med placebo, vanlig behandling, venteliste-kontrollgruppe, eller ikke-psykologisk behandling for å behandle angst og depresjon hos barn og ungdom med langvarig somatisk sykdom.
Søkemetoder
Forskerne søkte i databasene Cochrane Common Mental Disorders Group’s Controlled Trials Register (CCMDTR, Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL) Web of Science og Ovid MEDLINE, Embase, PsycINFO. De håndsøkte relevante konferansepublikasjoner, referanselister i inkluderte artikler og grå litteratur. De søkte også i internasjonale registre for å identifisere upubliserete eller pågående studier.
Resultater
Forskerne inkluderte fem studier av tre tiltak (Breathe Easier Online, Web‐MAP og multimodal kognitiv atferdsterapi (CBT)). Studiene inkluderte 463 deltakere i alderen 10 til 18 år. Studiene involverte barn og ungdommer med langvarige sykdommer som kronisk hodepine, andre kroniske smertetilstander, kroniske luftveissykdommer (som astma, cystisk fibrose mm.) og symptomer på angst eller depresjon. Deltakerne ble rekruttert blant dagpasienter og innlagte pasienter i høyinntektsland.
Dokumentasjonen av effekt, både for depresjons- og angstsymptomer var av svært lav kvalitet. Dokumentasjonen av effekt for livskvalitet var også av svært lav kvalitet. Ingen bivirkninger ble rapportert.
Forskernes konklusjoner
Dette feltet er foreløpig lite utforsket, og dette sammen med den lave kvaliteten på dokumentasjonen gjør at effekten av ehelse-tiltak er uviss, spesielt for barn under ti år.
Selv om det er for tidlig å anbefale ehelsetiltak for denne gruppen barn og unge, synes det å være rom for utvikling og evaluering av akseptable og effektive teknologibaserte behandlinger for barn og unge med langvarig sykdom.
Studien ble vurdert både som klinisk relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.
Relevante søkeord: ehelsetiltak, psykoterapi, depresjon, angst, ungdom, barn, unge
Spilleavhengighet hos en av de voksne i familien påvirker levekårene til de pårørende. Ill.foto: Colourbox.
Pårørende til personer med spilleproblemer kjenner på skam, stress og stor økonomisk utrygghet, viser ny rapport. Selv om spillingen opphører, kan konsekvensene av spillingen vare livet ut.
Av Frøy Lode Wiig
Hvordan oppleves hverdagen for pårørende til en med spilleproblemer, og hva kan man gjøre for å hjelpe familien? Dét er spørsmålene som belyses i den nye rapporten «Det går på en måte aldri over» En kvalitativ undersøkelse av hverdagserfaringer og levekår i familier med spilleproblemer, skrevet av forskere fra Ahus på oppdrag fra Helsedirektoratet. De pårørende forteller om både emosjonell og økonomisk utrygghet. Særlig er økonomi og bolig vanskelig for pårørende til personer med spilleproblemer. Forskerne understreker at «det som ser ut til å særprege situasjonen til pårørende til personer med spilleproblemer, er at konsekvensene av spillingen kan vare livet ut, selv om spillingen opphører.»
Svært negativt for barna
Rapporten er basert på individuelle intervjuer med 12 pårørende (9 voksne og 3 unge) som hadde erfaring med spilleproblemer i familien. Studien viste tydelig at spilleproblemer hos en av de voksne i familien har stor innvirkning på hverdagsliv og levekår til de pårørende. Det kommer tydelig fram hvordan de store økonomiske konsekvensene av problemspilling får negativ betydning også for andre levekår hos de pårørende. De negative konsekvensene gjaldt ikke minst for barna i familien, både i nåtid og i et framtidsperspektiv.
Forsøk med heroinassistert behandling hos pasienter med omfattende rusavhengighet kan starte tidligst i 2020. Ill.foto: Colourbox.
Regjeringen skal utrede forsøk med heroinassistert behandling. Forsøket vil tidligst starte i begynnelsen av 2020.
Av Frøy Lode Wiig
Helsedirektoratet har fått i oppdrag å foreslå hvordan et forsøksprosjekt med heroinassistert behandling skal kunne gjennomføres innenfor dagens LAR-ordning. Direktoratet skal blant annet vurdere hvilke pasienter som kan være aktuelle, hvordan et slikt prosjekt skal organiseres, hva det vil koste, i hvilke byer det skal prøves ut og hvor lenge prosjektet skal vare. Forslaget skal være klart innen 1. juni 2019. Et forsøksprosjekt med heroinassistert behandling vil tidligst kunne starte opp i starten av 2020.
Trenger egne erfaringer
– Erfaringer fra andre land som har etablert slike tilbud viser at brukerne har fått det bedre. Samtidig er det viktig at vi gjennom et slikt forsøk gjør oss våre egne erfaringer og vinner ny kunnskap for å kunne konkludere om dette bør være et permanent tilbud også i Norge, sier helseminister Bent Høie i en pressemelding. Formålet med et forsøksprosjekt er å nå en svært hjelpetrengende gruppe rusavhengige, og hjelpe dem til å få et mer verdig liv. Heroinassistert behandling vil være aktuelt for en liten gruppe mennesker med omfattende rusavhengighet og som det har vist seg vanskelig å nå med dagens behandlingstilbud.
Treningen gav bedre fysisk form, men ingen bedring i daglige aktiviteter eller kognitiv funksjon. Ill.foto: Colourbox
Høyintensitetstrening bedrer ikke kognitiv funksjon hos pasienter med demens. Det viser en ny studie.
Av Ketil Slagstad
Effekten av trening på kognitiv funksjon hos pasienter med demens er uviss, og det er behov for randomiserte, kontrollerte studier. I en ny studie publisert i tidsskriftet BMJ, ble nesten 500 personer med mild til moderat demens randomisert til enten et treningsopplegg eller vanlig oppfølging. Gjennomsnittsalderen var 77 år. Gruppen som ble randomisert til treningsprogram, fikk trening opptil halvannen time to ganger per uke over fire måneder. Treningen besto av fem minutters oppvarming, etterfulgt av moderat til hard sykling på spinningsykkel og ulike styrkeøvelser, inkludert trening med manualer. Fire alvorlige komplikasjoner ble registrert i treningsgruppen, inkludert angina og fallskader. Etter 12 måneder skåret treningsgruppen noe dårligere på et skåringsverktøy for kognitiv funksjon enn kontrollgruppen. Det var ingen forskjell i antall fall eller i livskvalitet mellom gruppene.
– Studien er større enn tidligere randomiserte, kontrollerte studier på fysisk aktivitet ved demens, og den er godt gjennomført, sier Anette Hylen Ranhoff, som er overlege ved Diakonhjemmet Sykehus og professor i geriatri ved Universitetet i Bergen.
– Intervensjonsgruppen ble i litt bedre fysisk form. Dette kan være en gevinst, men det er skuffende at det ikke ble vist effekt på funksjon i dagliglivet. De fleste pasientene hadde Alzheimers sykdom, som tyder på at progredieringen av denne sykdommen er lite påvirkelig av fysisk trening, sier Ranhoff.
Det bør gis rom for etisk og faglig refleksjon omkring vurderinger av bruk av tvang. Ill.foto: Colourbox.
Bruk av tvungent psykisk helsevern bryter med prinsippet om frivillig undersøkelse og behandling. Samtidig skal personer i akutt fare kunne få påtrengende nødvendig helsehjelp.
Torkil Berge, Kjersti Sunniva Bjøntegård, Petter Ekern, Martin Furan, Nils Inge Landrø, Grete J. Sølvberg Larsen, Kåre Osnes, Inger Selvaag, Anne Helene Vedlog
Materiale og metode
Etter 37 øyeblikkelig hjelp-samtaler på poliklinikker i psykisk helsevern hvor bruk av tvungent psykisk helsevern ble vurdert, ble det foretatt intervjuer av de øyeblikkelig hjelp-ansvarlige.
Resultater
Studien inkluderer samtaler som resulterte i tvangsinnleggelse (n = 15), tvungen observasjon (n = 2), frivillig innleggelse (n = 14) og poliklinisk oppfølging (n = 6). Viktige faktorer i vurdering av bruk av tvang var alvorligheten av psykotiske symptomer, suicidalfare og fare for andre samt vanskelige sosiale forhold. Tre firedeler av de øyeblikkelig hjelp-ansvarlige var i tvil i større eller mindre grad, og 16 av 37 opplevde ubehag under vurderingen. Med tanke på om pasienten opplevde å ha blitt møtt med respekt, vektla de øyeblikkelig hjelp-ansvarlige om pasientens mening ble hørt. Der de øyeblikkelig hjelp-ansvarlige var i tvil, ble det pekt på en rekke faglige og etiske problemstillinger frem til beslutning ble tatt.
Diskusjon
Det bør gis rom for etisk og faglig refleksjon omkring vurderinger av bruk av tvang i den kliniske hverdagen og opplæring i tiltak for å styrke pasientens opplevelse av delaktighet under samtalen.
