PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Talet på pasientar med cannabis som hovudproblem har auka frå 2500 til 3600 pasientar årleg i spesialisthelsetenesta sidan 2010. Det er ei auke på 44 prosent.

I EU har talet på cannabispasientar auka frå 100 000 til 150 000 i same periode (2010-2017). Forskarar ved Folkehelseinstituttet har undersøkt kva som karakteriserer nordmenn som søkjer behandling der cannabis er hovudproblemet. Undersøkinga omfatta alle pasientar som kom inn i spesialisthelsetenesta i 2009 og 2010.

– Vi har følgt pasientane via helseregister fram til 2014. Vi har sett på fysiske og psykiske plager, og indikatorar for psykososiale problem. Pasientgruppa er samanlikna med eit utval av befolkninga som ikkje går til behandling, men som har tilsvarande fordeling av kjønn og alder, seier Anne Line Bretteville-Jensen, forskar ved Folkehelseinstituttet.

Hadde fleire psykiske plager enn kontrollgruppa

Pasientane hadde klart fleire psykiske plager enn kontrollgruppa; nesten halvparten av pasientane fekk ein eller fleire psykiske diagnosar i løpet av oppfølgingstida på drygt fire år. Kvar fjerde fekk òg ein eller fleire rusdiagnosar i denne perioden, alkohol var den mest hyppige tilleggsdiagnosen (20 prosent). Betydeleg færre pasientar var i jobb eller i utdanning ved starten av behandlingsperioden samanlikna med kontrollgruppa; 43 prosent blant pasientar mot 84 prosent blant kontrollgruppa. Ved utgangen av oppfølgingsperioden var det ingen endring i denne delen.

Forskarane fann at:

• Pasientgruppa var relativt ung, med ein gjennomsnittsalder på 27 år.
• Tre av fire pasientar var menn.
• Andelen menn var høgare blant dei som vart behandla for cannabis, enn blant dei som oppgav å ha brukt cannabis i befolkninga (blant dei som har brukt cannabis siste år var 67 prosent menn).

Pasientane hadde same fordeling av vestleg/ikkje-vestleg bakgrunn som i befolkninga, men foreldra til pasientane hadde i gjennomsnitt noko dårlegare utdanningsnivå enn gjennomsnittet i befolkninga. Det var færre gifte i pasientgruppa enn i kontrollgruppa. Fysiske plager som kunne vere relatert til cannabisbruk, var ikkje meir utbreidd blant cannabispasientar enn i kontrollgruppa i undersøkingsperioden. Slike plager var kronisk bronkitt, visse kreftformer eller hjarteproblem. Pasientgruppa var relativt ung, og desse sjukdomane kan oppstå etter bruk over lengre tid. Difor kunne forskarane ikkje konkludera sikkert her.

Les meir: Stor auke i talet på cannabispasientar (FHI)

Samtaler med psykiatrisk sykepleier er god behandling i seg selv og kan være et viktig bidrag i recovery, viser kvalitativ undersøkelse fra Sverige.

Av Sissel Drag

Lena Wiklund Gustin, sykepleier og professor ved universitetet i Tromsø, mener samtalene som sykepleiere har med pasienter innen psykisk helsevern ofte ikke blir gitt samme gyldighet som samtaler med psykiatere og leger. Wiklund Gustin er medforfatter av studien A sanctuary of safety: A study of how patients with dual diagnosis experience caring conversations.

− Praten med sykepleieren blir gjerne sett på som bare en samtale man har i mellomtiden, mens pasienten venter på å komme i terapi, påpeker hun. Hun er opptatt av å understreke at samtalene mellom pasienter og sykepleiere er god behandling i seg selv og kan være et viktig bidrag i recovery. Hun er særlig opptatt av at personalet blir minnet på dette.

Hva er en omsorgsgivende samtale? Hensikten med studien var å utforske og belyse hvordan pasienter med samtidig psykisk sykdom og rusavhengighet opplevde samtalene med sykepleiere på en poliklinikk som omsorgsgivende («Caring conversation»). Studien hadde relativt få deltakere: tre kvinner og to menn i alderen 27 til 58 år. Alle var pasienter ved en offentlig poliklinikk for rusavhengighet.

Datamaterialet ble hentet inn gjennom semi-strukturerte intervjuer med åpne spørsmål, og forfatterne benyttet en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming i analysen og tolkningen av datamaterialet.

En trygg havn

Forfatterne fant tre temaer i samtalene førsteforfatter Åsa Priebe hadde med deltakerne:

• Gjensidighet skaper trygghet og fellesskap
• Lidelse blir gjort synlig og forståelig
• Selvfølelsen blir gjenopprettet

Disse tre temaene samlet forfatterne til ett hovedtema: Opplevelsen av å ha en trygg havn der ROP-pasienter kan få lindring for lidelsene sine og få tilbake verdigheten og selvfølelsen.  Omsorgsfull samtale med sykepleier bidrar også til recovery fordi man gjennom samtalen kan lære og forstå egen situasjon og bli i bedre stand til å håndtere vanskeligheter. Dette igjen kan bidra til at brukere tar informerte beslutninger om egen behandling.

Les mer: Viktigheten av en trygg havn (ROP)

Ny forskning bekrefter at tvangsmessig overspising styres av de samme mekanismene som rusmiddelavhengighet, og at dopamin spiller en viktig rolle. Håpet er at tiltak mot hjernens dopaminsystem kan hjelpe mot både fedme og avhengighet.

Av Sissel Drag

Den aller nyeste forskningen innen nevrobiologi og avhengighetsforskning bekrefter at tvangsmessig overspising styres av de samme nevrobiologiske mekanismene som rusmiddelavhengighet – og at dopamin spiller en viktig rolle i prosessen. I framtida vil kanskje tiltak som påvirker dopaminsystemene i hjernen ha terapeutisk potensiale både ved fedme og avhengighet, er forskernes håpefulle konklusjon. De amerikanske forskerne som står bak studien The dopamine motive system: implications for drug and food addiction, håper funnene kan bidra til en løsning på det økende problemet med overvekt og fedme i det vestlige samfunnet.

Seniorforsker Jørgen G. Bramness ved NKROP er imidlertid forsiktig med å juble:
− Vi bør ikke bli overoptimistiske og tro at vi kan overføre avhengighetsfeltet til folkehelsefeltet og på den måten takle det voksende problemet med fedme i det vestlige samfunnet. Så enkelt er det ikke, sier han i en kommentar til forskningsoppsummeringen.

«Må ha det, bare må ha det»

Forfatterne bak artikkelen er de fremste innen rusforskningen og nevrobiologi i USA. De har oppsummert den nyeste forskningen som berører avhengighet og spiseproblematikk. De nevrobiologiske mekanismene som beskrives i artikkelen er sammensatte og kompliserte, men forskerne har forsøkt å forklare det på en enkel måte: Gjentatte inntak av det foretrukne «dopet» eller gjentatt atferd – det være seg energirik mat, alkohol, illegale stoffer eller sex – gjør at atferden eller dopet blir en vane.

På cellenivå er denne trangen til å følge impulsen til å spise, drikke eller ruse seg avhengig av en ansamling av dopamin i bestemte deler av hjernen. Tanken på «dopet» bidrar også til å øke konsentrasjonen av dopamin, noe som dermed gir mer motivasjon til å handle på impulsen. Dopamin er selve motivasjonsstoffet for å handle på avhengighetsimpulsen, ofte samtidig som mekanismene for selvregulering er nedsatt. Som følge blir evnen til å respondere på andre behov redusert.

Les mer: ROP – Dopaminsystemet – stedet der rusavhengighet og overspising møtes (ROP)