PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kartlegging av hjernefunksjoner og utviklingshistorikk kan være mer hensiktsmessig for behandlingsplanlegging enn tradisjonelle psykiatriske diagnoser. Barn og ungdom med utviklingstraumer representerer en spesiell utfordring for behandlingssystemene.

Av Heine Steinkopf, Mari Kjølseth Bræin og Dag Ø. Nordanger

Symptombildene de viser, er ofte svært komplekse og til dels motstridende, og er vanskelige å klassifisere ved hjelp av de tradisjonelle psykiatriske diagnosene. Ofte er disse barna og ungdommene lite tilgjengelige for tradisjonell samtalebehandling. Dette bidrar til at mange av dem ikke får hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Det er derfor behov for alternative tilnærminger til kartlegging og utforming av behandlingstiltak. «Nevrosequential Model of Therapeutics» (NMT), utviklet av psykiateren og forskeren Bruce Perry, er et slikt alternativ. NMT inneholder en kartleggingsmetodikk basert på barnets observerbare funksjonsvansker, og på belastninger og ressurser i dets utviklingshistorie. Modellen gir en individuell og dimensjonal beskrivelse av barnet. Behandlingstiltak kan integreres i barnets daglige rutiner, og administreres av voksne hjelpere som ikke nødvendigvis har spesifikk behandlingskompetanse (Bath, 2015). RVTS Sør, RVTS Øst og RVTS Vest samarbeider nå om en implementering og utprøving av modellen. Til nå har rundt tretti behandlere blitt sertifisert i NMT og anvender modellen i sin kliniske praksis. I denne artikkelen presenterer vi det teoretiske grunnlaget for NMT og hovedtrekkene ved metoden, og viser hvordan metoden ble anvendt overfor den utviklingstraumatiserte jenta «Guro».

Les mer: Kartlegging av barn med «The Neurosequential Model of Therapeutics» (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

«Generasjon prestasjon» er blitt et begrep. Mange vil si at det er samfunnet heller enn dagens unge som er mer prestasjonsorientert enn noen gang.

Anmeldt av Anne-Kristin Imenes

Det er ikke lett å være barn når viktigheten av å prestere begynner tidlig og mange arenaer handler om å  bli vurdert. Hvordan hjelpe de forsiktige og ettertenksomme barna som vil være hundre prosent sikre og lar være å rekke opp hånden fremfor å si noe feil? Barn som sitter i timevis med leksene allerede på barneskolen? Barn som vil ha full kontroll og ikke liker å gjøre nye ting?

Anne Vibeke Fleischer og Käte From, begge spesialister i psykologi, har sammen med pedagog Rikke Mølbak tatt tak i temaet. I serien Psykologi for barn har de forfattet to nye bøker: Er jeg god nok? for aldersgruppen 4–8 år og Ingen er perfekt for alderen 9–13 år.

Les mer: God nok? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Käte From, Rikke Mølbak. Ingen er perfekt Om barn, perfeksjonisme og selvkritikk. 56 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 168 ISBN 978-82-05-50611-4

Anne Vibeke Fleischer, Rikke Mølbak. Er jeg god nok? Om barn, perfeksjonisme og selvkritikk. 56 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 168 ISBN 978–82–05–50610–7