Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

januar 2018

Å nyte andres smerte (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

kvinne med bundne hender
Sadistisk personlighetsforstyrrelse holdt på å bli en diagnose i DSM-IV. . Ill.foto: Colourbox.

Ifølge Svenn Torgersen har mange sadister svært gode tilpasningsevner og kan oppføre seg eksemplarisk innenfor strenge rammer.

Av Adriane Lilleskare Lunde

Helt siden den franske forfatteren Marquis de Sade gav opphav til begrepet sadisme, har kjernen i fenomenet vært å kjenne glede og tilfredsstillelse av å påføre andre ubehag og smerte. Smerten kan være både psykisk og fysisk. Ofre kan være både mennesker og dyr.

Svenn Torgersen har forsket på personlighetsforstyrrelser og psykopatologi i mange år. Helt siden 1986 har han vært professor ved Universitetet i Oslo. Siden den gang har han bidratt med en rekke betydningsfulle studier og publikasjoner. I tillegg var han involvert i utviklingen og innføringen av diagnosemanualen ICD-9 i Norge. Tilblivelsen av de ulike DSM-variantene har han også fulgt tett. Han forklarer at sadistisk personlighetsforstyrrelse var like ved å bli en egen diagnose i DSM-IV. Komiteen som utredet et nytt diagnosesystem, hadde bestemt at de ville ha inn en diagnose for ofre i parforhold: selvutslettende personlighetsforstyrrelse.

Store politiske protester skulle imidlertid sette en stopper for dette. Særlig var feministbevegelsen sterkt uenig og kritiske til den nye merkelappen. Det hjalp ikke at komiteen også hadde et forslag til overgriperen – sadistisk personlighetsforstyrrelse. Protestene ville ikke gi seg. – Det glapp i siste liten, sier Torgersen. I dagens diagnosesystem vil sadisme havne innunder antisosial personlighetsforstyrrelse, eller dyssosial, som den kalles i ICD-10. Denne personlighetsforstyrrelsen kjennetegnes blant annet av langvarig likegyldighet og krenking av andres rettigheter. Normer og regler brytes i den grad at det skaper problemer både for individet selv og andre.

Les mer: Å nyte andres smerte (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Betydningen av stress tidlig i livet for epigenetisk variasjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

dna-struktur
Dyrestudier har vist sammenheng mellom stress og epigenetisk variasjon. Ill.foto: Colourbox.

Stress tidlig i livet øker risikoen for psykiske og somatiske sykdommer senere i livet. Epigenetisk variasjon kan være den underliggende biologiske mekanismen som kroppen bruker for å regulere dette arv–miljø-samspillet.

Av Ellen Wikenius, Mona Bekkhus, Pål Gunnar Marthinsen og Anne Margrethe Myhre

Nyere forskning tyder på at epigenetisk variasjon er en biologisk prosess kroppen bruker for å regulere samspillet mellom arv og miljø. Psykologisk forskning har de siste 15 årene hatt økende fokus på samspillet mellom genetisk sårbarhet og miljøfaktorer for utviklingen av somatiske og psykiske lidelser.

Som i Caspi og medarbeideres viktige artikkel i Science (Caspi et al., 2003) om samspillet mellom gener og miljø hos barn som har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt og utvikling av antisosial atferd. Studier av epigenetisk variasjon som den underliggende mekanismen har kommet langt i dyreforskningen, men forskning på hvordan epigenetisk variasjon kan mediere sammenhengen mellom tidlig stress og psykiske vansker hos mennesker, er relativt ny (Rutter & Pickles, 2016).

I denne artikkelen vil vi gå gjennom 28 publiserte originalartikler som tar for seg sammenhenger mellom epigenetisk variasjon og stress tidlig i livet hos mennesker, samt diskutere den mulige betydningen av disse funnene. Dyrestudier har vist at stress tidlig i livet fører til epigenetiske variasjoner.

Les mer: Betydningen av stress tidlig i livet for epigenetisk variasjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Blir man syk av stress? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boken er egnet for helsepersonell og forskere som er interessert i sammenhengen mellom stress og sykdom.

På en lettfattelig måte presenterer forfatteren dagens forskningsbaserte kunnskap om stressets fysiologi, hvordan stress påvirker immunsystemet og betydningen for utvikling av sykdom.

Anmeldt av Gunnar Tellnes

Dette gjelder blant annet hjerte- og karsykdommer, diabetes, brystkreft, nevrogenerative sykdommer og allergiske sykdommer. Dessuten omtales i egne kapitler «sosial ulikhet i stress» og sammenhengen mellom «stress og dødelighet».

Boken bygger på forfatterens egen forskning og gjennomgang av annen relevant litteratur som er gjort i forbindelse med hennes doktorgradsarbeid «Stress and Health» ved Universitetet i København i 2014. Boken har allmenn interesse, men er kanskje mest spennende for dem som forsker på samme tema, og for leger og annet helsepersonell som arbeider med å forebygge og behandle de sykdomsgruppene som omtales.

Les mer: Blir man syk av stress?  (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Naja Hulvej Rod. Stress og helbred – Årsager, helbredskonsekvenser og social ulighed. 151 s, ill. København: Munksgaard, 2017. Pris DKK 249 ISBN 978-87-628-1586-5

0

Den besværlige tvangen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

dommerklubbe på papirbunke
En fersk doktoravhandling kom fram til at pasientenes menneskerettigheter ofte brytes. Ill.foto: aluxum, iStockphoto

Endringene i den nye psykisk helsevernloven gir pasientene mer innflytelse på helsehjelpen de får. Innskrenket adgang til bruk av tvang hilses velkommen, men kan by på noen utfordringer.

Av Geir Wenberg Jacobsen

For leger og annet helsepersonell er bruk av tvang uløselig knyttet til håndteringen av personer med alvorlig psykisk sykdom. En påstått overdreven bruk av innleggelse og behandling ved tvang har møtt til dels betydelig kritikk. Det helsepolitiske mantraet om å redusere tvangsbruken i psykiatrien bifalles av offentligheten og fagfolk i feltet.

I endringene i loven om psykisk helsevern som trådte i kraft 1. september i år, tar man sikte på å snu bildet. Lovendringene støtter seg først og fremst på en økt vektlegging av selvbestemmelse, ikke-diskriminering og retten til selv å ta beslutninger som har konsekvenser for egen helse. Dette passer inn i bildet av det helseministeren kaller pasientens helsetjeneste.

De viktigste endringene er at samtykkekompetente pasienter kan motsette seg ethvert tilbud om observasjon, utredning og behandling ved tvang. Behandlingskriteriet – at en mulig positiv effekt av behandlingen kan gå til spille – gjelder ikke uten at pasienten samtykker. Tvang brukt mot en pasient uten samtykkekompetanse skal vurderes på nytt hvis kompetansen gjenvinnes.

Les mer: Den besværlige tvangen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Dei fleste med vanlege psykiske lidingar blir ikkje behandla (FHI)

psykoterapi
Intervjusvar blei kombinert med helseregisterdata, og det synte seg at mange som oppfylte krav til diagnose ikkje hadde oppsøkt helsevesenet. Ill.foto: Colourbox.

Eit mindretal av dei som har angst, depresjon og alkoholproblem oppsøkjer helsetenesta for å få hjelp. Og dei som gjer det, får ikkje alltid den hjelpa dei treng.

Det viser ein ny studie frå Folkehelseinstituttet.

– Gjennom media kan ein av og til få inntrykk av at mange har ein låg terskel for å definere vanlege problem som psykiske lidingar og så få behandling for dei. Tala i studien vår tyder derimot på at dette biletet er feil. Det er få som oppsøker helsetenesta og får hjelp for plagene sine, seier forskar ved Folkehelseinstituttet, Fartein Ask Torvik.

Han har leidd studien som viser at dei fleste med vanlege psykiske lidingar ikkje blir behandla. I studien har forskarane sett på angst, depresjon og alkoholmisbruk. Dei intervjua 2271 unge vaksne om personlegdom og psykisk helse og kopla dette til registerdata frå helsetenesta for til saman 11 727 personar. Registerdata inkluderer dei 2271 og i tillegg mange fleire. Forskarane undersøkte kor mange som hadde vanlege psykiske lidingar ifølgje intervjuet, og kor mange av desse dei fann att i helseregistre som har data frå allmennlegane og frå spesialisthelsetenesta (mellom anna sjukehus og poliklinikkar).

80 prosent med angstlidingar får ikkje hjelp

Blant dei som ifølgje intervjuet hadde depresjon, hadde vel ein av tre (36 prosent) fått depresjonsdiagnose hos fastlegen. Litt under halvparten av desse (15 prosent) hadde blitt behandla for depresjon i spesialisthelsetenesta. Dette tyder på at omtrent to tredelar korkje hadde fått depresjonsdiagnose eller behandling. Fordi dei anten ikkje hadde oppsøkt hjelp eller at problema ikkje vart fanga opp av helsepersonell.  Blant dei som hadde ei angstliding, hadde om lag ein av fem (21 prosent) fått angstdiagnose hos fastlegen og om lag like mange (18 prosent) hadde fått henvisning og behandling for angst i spesialisthelsetenesta. Det betyr at omtrent 80 prosent anten ikkje hadde tatt kontakt med helsetenesta for å få hjelp med angsten, eller fått rett hjelp då dei gjekk til lege.

Les meir: Dei fleste med vanlege psykiske lidingar blir ikkje behandla (FHI)

0

Ny svensk retningslinje for pleie og omsorg ved demenssykdom

Mannlig lege med eldre kvinnelig pasient.
Ved mistanke om demenssykdom skal flere andre sykdommer utelukkes før diagnose stilles. Ill.foto: Colourbox.

Retningslinjen fokuserer spesielt på anbefalinger som anses som viktige i styrings- og ledelsesperspektiv.

Derfor omhandler den først og fremst kontroversielle områder og tiltak der det er store forskjeller i praksis eller der behovet for kvalitetsutvikling er stort.

En del av de tiltakene som ble tatt opp i tidligere retningslinjer er nå rutinetiltak i svensk helse- og sosialvesen, og de inngår derfor ikke i de reviderte retningslinjene. At et tiltak har utgått fra retningslinjene betyr ikke at tiltaket ikke bør tilbys pasientene.

Les mer: Nationella riktlinjer för vård och omsorg vid demenssjukdom

 

0

Vennskap kan være et effektivt tiltak mot ensomhetsfølelse

Effekt av vennskap som behandling har blitt oppsummert. lll.foto: diane39, iStockphoto

En systematisk oversikt publisert i tidsskriftet BMJ Open nylig slår fast at opprettelse av vennskap med frivillige kan være et effektivt tiltak mot følelse av ensomhet.

Opprettelse av vennskap som støttende en-til-en-samvær gis gjerne av en frivillig. Dette tiltaket gis i økende grad til personer som har belastende fysiske eller psykiske tilstander. Nytten av dette tiltaket  har til nå vært ukjent, ifølge denne systematiske oversikten.
Totalt 14 studier ble inkludert i den systematiske oversikten, men bare 7 av disse ble vurdert til å ha lav risiko for bias (skjevhet). Kvaliteten på studiene ble vurdert som middels god. Selv om alle studiene viste effekt, ble ikke effekten av tiltaket vurdert som statistisk signifikant for alle studiene. Effekten ble vurdert som liten (pasient-rapportert).
0

Nyere antipsykotika til pasienter med demens – en venn i nøden? (relis.no)

eldre mann
Flere legemidler bør unngås til demente. Ill.foto: Colourbox.

Er nyere antipsykotika gode alternativer til eldre antipsykotika eller benzodiazepiner ved agitasjonstilstander hos eldre?

Eldre mennesker, særlig mennesker med demens, kan ha plager som hallusinasjoner, generalisert uro og agitasjon (nevropsykiatriske symptomer), som kan være svært vanskelige å lindre. I slike situasjoner er det åpenbart at pasienten selv er plaget, men adferdsvansker kan også medføre store utfordringer med hensyn til pårørende, øvrige beboere i omsorgsinstitusjon og personale som skal hjelpe pasienten. Selv om det er allment kjent at miljøtiltak bør prøves først, kan det være behov for medikamentell behandling. Er nyere antipsykotiske medikamenter bedre alternativer enn medikamenter som tidligere har vært brukt?

Medikamentell behandling ved agitasjon
Norsk legemiddelhåndbok oppgir at antipsykotika med antikolinerg virkning, trisykliske antidepressiva og antihistaminer kan forverre tilstanden for demente, og bør unngås. Videre oppgis det at en bør være forsiktig med benzodiazepiner grunnet sedative effekter, men at oksazepam (Sobril) i små doser (f.eks. 5–10 mg × 1–2) kan avhjelpe situasjonen. I Nasjonal faglig retningslinje om demens, publisert i juni 2017, fastslås det at «behandling med antipsykotika er vist å ha effekt ved psykotiske symptomer og agitasjon hos pasienter med demens, men effekten er beskjeden og assosiert med bivirkninger, potensielt svært alvorlige». De antipsykotiske medikamentene haloperidol (Haldol) og risperidon (Risperdal) er de eneste antipsykotiske medikamentene som har demensrelatert agitasjon som godkjent indiksjon.

Les hele artikkelen her: Nyere antipsykotika til pasienter med demens – en venn i nøden? (relis.no)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑