Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

november 2017

Større sjanse for reinnleggelser i psykiatrien med samtidig fysisk sykdom (ROP.no)

Somatiske sykdommer og psykiske lidelser opptrer gjerne sammen. Ill.foto: MarsBars, iStockphoto

En ny vitenskapelig oversikt viser at personer med psykiske lidelser har større sjanse for gjentatte innleggelser i psykisk helsevern dersom de også har somatisk sykdom.

Av Sissel Drag

At fysisk sykdom og psykiske lidelser ofte opptrer samtidig, er ikke nytt. Forholdet mellom fysisk og psykisk sykdom er imidlertid svært sammensatt, og kunnskapen om hvordan forholdet arter seg er fortsatt mager.

En gruppe forskere ved sosialmedisinsk institutt i Ljubjana har samlet og analysert tilgjengelig forskningslitteratur om emnet, og den funnene er presentert i den systematiske oversikten Psychiatric readmissions and their association with physical comorbidity: a systematic literature review, publisert i BMC Psychiatry tidligere i år.

Bekrefter hypotese

Forfatterne søkte i en rekke databaser etter relevant litteratur utgitt i tidsrommet 1990 til 2014. Oversikten omfattet 23 studier.

De aller fleste studiene som var inkludert i analysen bekreftet hypotesen om at personer med psykiske lidelser hadde økt risiko for re-innleggelser dersom de led av samtidig fysisk sykdom.

Rus og alvorlig psykisk lidelse

Analysen viste at det er blitt forsket mest på ruslidelser og affektive lidelser i forbindelse med sammenhengen mellom fysisk sykdom og reinnleggelser.

Forfatterne fant også at visse vanlige somatiske sykdommer var assosiert med ulike kategorier av psykiske lidelser:

Blant en rekke andre medisinske diagnoser, var kroniske lungesykdommer, hepatitt C, høyt blodtrykk, hudsykdommer og mage-tarm-sykdommer knyttet til ruslidelser, mens tilstander som diabetes, fedme, hjerte- og lungesykdom og høyt kolesterol var assosiert med affektive lidelser.

Alle typer psykiske lidelser var assosiert med somatiske tilstander som KOLS, leversykdommer, cellulitt, diabetes, høyt blodtrykk, epilepsi og hjertesykdom.

Les mer: Større sjanse for reinnleggelser i psykiatrien med samtidig fysisk sykdom (ROP.no)

 

Atferdsaktivering for depresjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bilde: Hund på strand
Å holde hund krever en del aktivitet. Ill.foto: Runar Eggen

Atferdsaktivering kan være vel så effektivt for depresjon som andre mer tidkrevende behandlingsformer.

Av Martin Myhre

Depresjon er en hyppig forekommende og kostbar psykisk lidelse som har store konsekvenser for individ og på samfunnsnivå (Luppa, Heinrich, Angermeyer, König, & Riedel-Heller, 2007; Murray & Lopez, 1997). Blant annet trengs enkle, empirisk støttede og kostnadseffektive psykologiske behandlinger av depresjon som kan spres og implementeres bredt. Atferdsaktivering er en samlebetegnelse på atferdsorienterte behandlinger av depresjon. I tilnærmingen fokuserer man på interaksjoner mellom atferd og omgivelsene uten fokus på medierende prosesser, som kognitive skjema eller grunnantagelser. Atferdsbegrepet omfatter her alt et menneske gjør; både observerbar og uobserverbar atferd, som tenking og føling.

Atferdsaktivering er en del av den tredje generasjonen atferdsterapier, sammen med blant annet aksept- og forpliktelsesterapi (ACT; Hayes, Strosahl, & Wilson, 1999) og dialektisk atferdsterapi (DBT; Linehan, 1993). Tredje generasjon atferdsterapi er en samlebetegnelse på atferdsorienterte behandlinger med et fokus på oppmerksom tilstedeværelse og aksept. Behandlingstilnærmingen har fått økt interesse i Norge, men atferdsaktivering har hittil mottatt relativt liten oppmerksomhet. En årsak kan være at det ikke eksisterer etablerte kliniske eller forskningsrettede fagmiljøer i Norge med fokus på atferdsaktivering.

Det sentrale målet med behandlingen er å øke forekomsten av adaptive atferdsmønstre på bekostning av atferdsmønstre som opprettholder eller øker risikoen for depresjon (Dimidjian, Barrera, Martell, Munoz, & Lewinsohn, 2011). Problemer med begrenset tilgang til forsterkning eller atferd under aversiv kontroll vil løses gjennom bruk av intervensjonene beskrevet under. Metaanalyser har indikert at atferdsaktivering er effektiv for behandling av depresjon (Cuijpers, van Straten, & Warmerdam, 2007). Målet med artikkelen er å gi en praktisk introduksjon til hovedkomponentene i atferdsaktivering for depresjon.

Les hele artikkelen her: Atferdsaktivering for depresjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

Øker byrden for pårørende (ROP.no)

eldre par
Vi må konsentrere oss om tiltak som minsker bruk av tvang, og sikre at pårørende får nødvendig bistand. Ill.foto: CREATISTA, iStockphoto

Endringene i psykisk helsevernloven som trådte i kraft 1. september vil øke belastningen for pårørende til mennesker med alvorlig psykisk sykdom, skriver ROP-leder Lars Lien og nestleder i Pårørendealliansen Anne-Grethe Terjesen i et debattinnlegg i Aftenposten.

Av Frøy Lode Wiig

I et debattinnlegg i Aftenposten 25.09.2017, skriver Lars Lien, leder av Nasjonal kompetansetjeneste ROP, og Anne-Grethe Terjesen, nestleder i Pårørendealliansen:

Endringene i psykisk helsevernloven som trådte i kraft 1. september vil øke belastningen for pårørende til mennesker med alvorlig psykisk sykdom. Løsningen er imidlertid ikke å kjempe mot lovendringene. Vi må heller konsentrere oss om å iverksette tiltak vi vet minsker bruk av tvang, og sikre at pårørende får nødvendige bistand.

Fra 1. september er det pasientens samtykkekompetanse, altså om pasienten fysisk og psykisk er i stand til å forstå hva han eller hun sier ja eller nei til, som skal avgjøre bruk av tvang i psykisk helsevern. Det vil for eksempel si at en person som lider av schizofreni kan nekte å ta antipsykotiske medisiner, så lenge han eller hun er samtykkekompetent.

Reaksjonene på lovendringen har ikke latt vente på seg. Pårørende er fortvilet, mens fagfolk stiller spørsmål om den nye loven er faglig forsvarlig.

Les mer: Ny psykisk helsevernlov øker byrden for pårørende (ROP.no)

 

 

Bokanmeldelse: Innsiktsfullt om rus (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Kan leses av alle, fri for fagspråk.

Hans Olav Fekjær har lenge satt sitt preg på norsk rusmiddeldebatt. I 2004 kom den første utgaven av Rus, og i fjor kom 4. utgave.

Anmeldt av Lars Slørdal

Boken rommer nær 500 litteraturreferanser og et stikkordregister som går over syv sider. Fremstillingen favner vidt, og forfatteren dekker – som undertittelen beskriver – feltene bruk, motiver, skader, behandling, forebygging og forhistorie.

Språket er fritt for fagterminologi. Dette er altså ikke noen lærebok i rusmedisin, men en bredt anlagt fremstilling som er tilgjengelig for alle. På side 113 siterer Fekjær den amerikanske psykiateren Thomas Szasz om rusmiddelbruk: «Mange av disse fenomenene (…) diskuteres nå i lærebøker i farmakologi. Det er som om bruken av hellig vann ble diskutert i lærebøker i uorganisk kjemi. Fordi hvis studiet av stoffavhengighet hører hjemme i farmakologi fordi avhengigheten har å gjøre med kjemiske stoffer, så hører studiet av dåpen hjemme i uorganisk kjemi fordi denne seremonien har å gjøre med vann.» Når Fekjær i tråd med sitatet trekker rusmiddelbruk og de ledsagende problemene ut av de faglige elfenbenstårnene og ned på gateplan med allmenn ferdselsrett, er det i seg selv fortjenstfullt: Dette er problemer som angår oss alle.

Les hele anmeldelsen her: Innsiktsfullt om rus (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hans Olav Fekjær. Rus: Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historikk. 4. utg. 441 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2016. Pris NOK 559.
ISBN 978-82-05-49691-0

Hva sier oppslagsverkene om selvmordsforebygging?

Folkehelseinstituttet følger utviklingen av selvmord nøye. Ill.foto: iStockphoto

De siste 20 årene har selvmordstallene vært ganske stabile i Norge, med et snitt på 550 årlig. Menn er rundt tre ganger så utsatt som kvinner.

Årsaksforholdene kan være sammensatte og ofte ikke klare. Mange av selvmordene kan forebygges. Dette er hovedpunkter i Folkehelserapportens kapittel om selvmord. Rapporten gir en god oversikt over situasjonen når det gjelder selvmord og selvmordsforsøk i Norge.

Forebygging

Bedre psykisk helse og bedre generelle levevilkår kan virke preventivt. Det samme gjør begrensing av muligheter for å gjennomføre selvmord. Begrensinger i tilgang på våpen og gift, sikring av broer opplysningstiltak og mindre sensasjonsoppslag om selvmord, minsker risikoen, ifølge Folkehelserapporten.

Målrettede tiltak mot risikogrupper og oppfølging av disse er også viktig for å forebygge selvmord. Blant risikogruppene er også etterlatte etter selvmord.

Det engelskspråklige oppslagsverket UpToDate har egne kapitler om selvmord blant barn og ungdom og blant voksne.

Innen psykisk helsevern er selvmord et problem som blir tatt på det største alvor, og Helsedirektoratet har gitt ut en retningslinje for selvmordsforebygging i psykisk helsevern. Der står det blant annet at alle pasienter som kommer i kontakt med psykisk helsevern bør vurderes for selvmordsrisiko.

Nasjonalt senter for selvmordsforebygging har laget et e-læringskurs i selvmordsforebygging.

Aktuell lenke:

Søk på selvmord i Helsebiblioteket

Aktuelle søkeord: selvmord, selvmordsforsøk

Her finner du riktig skjema eller blankett

Hold orden på pulten med Helsebibliotekets "virtuelle kontor". Foto: SilviaJansen, iStockphoto
Hold orden på pulten med Helsebibliotekets «virtuelle kontor». Foto: SilviaJansen, iStockphoto

Leter du ofte etter riktig skjema? Her er en oversikt som kan spare tid.

Helsebiblioteket har samlet skjemaer som leger og andre helsearbeidere tradisjonelt har hatt i nærheten av skrivebordet sitt. Et slikt “virtuelt kontor” finnes på Emnebibliotek psykisk helse. Der finner du, på én arbeidsflate, både skåringsverktøy, skjemaer, regelverk og retningslinjer.

Trenger du å skrive ut en legeerklæring om tvungent psykisk helsevern, finner du det her. Ønsker du å henvise en pasient til BUP, er dette skjemaet lett tilgjengelig.

Ønsker du å sende en bekymringsmelding for et barn finner du lenke til det hos Helsebiblioteket.

Tanken bak samlingen er rett og slett å gjøre det daglige arbeidet litt enklere og skrivebordet litt ryddigere. Samlingen inneholder alt fra skjema for oppfølging av antipsykotika til Krav om grunnstønad.

Med Helsebibliotekets samling av blanketter og skjemaer er skjemaene aldri mer enn noen museklikk unna. Oppdager du lenker som ikke virker,  skjemaer som er vanskelige å forstå, eller vet du om skjemaer på nett vi burde lenke til, så ta gjerne kontakt med nettredaktøren. Er det skåringsverktøy du er ute etter, har Helsebiblioteket en stor samling.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt i 2015.

Bokanmeldelse: Personlighetspsykiatri – noe nytt under solen? (Tidsskrift for den norske legeforening)

bokforside
Boka er oversiktlig og logisk inndelt i temaer.

Ordet «personlighet» (gresk: persona) var betegnelsen på masken skuespillerne i de greske tragedier brukte på scenen. Siden da har personlighetsbegrepet utviklet seg i tråd med økende kunnskap, både om normalitet og patologi.

Anmeldt av Tore Gude

Forfatterne har arbeidet med temaet i flere tiår, og nå foreligger en ny utgave. Den forrige ble utgitt i 2010. Denne utgaven er oppgradert med akkumulert forskningsbasert kunnskap de siste 6 – 7 årene. Her har forfatterne lagt betydelig vekt på evolusjonsteori og har formulert sin egen modell for personlighet og personlighetspatologi bygd på de tre bærebjelkene: temperament (primære emosjoner), tilknytning og mentalisering (selvutvikling). Begrepet «personlighetspsykiatri» er systematisk brukt i teksten, i forordet satt opp mot «personlighetspsykologi» som har sterkere vinkling mot normalpsykologi. Personlighetspsykiatri rommer også personlighetspatologi som grunnlag for diagnostikk og behandling.

Anmeldelser – Sigmund Karterud, Theresa Wilberg, Øivind Urnes Personlighetspsykiatri 2. utg. 533 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 799. ISBN 978-82-05-49462-6

Les mer: Personlighetspsykiatri – noe nytt under solen? (Tidsskrift for den norske legeforening)

Selvmord under pågående behandling (Tidsskrift for den norske legeforening)

Ung mann på veibro.
Mange som tar sitt eget liv, har ikke søkt psykiatrisk hjelp. Ill.foto: Colourbox

Når en person får alvorlige selvmordsimpulser, forventes det at psykiatrien skal hjelpe.

I en undersøkelse fra Agder har Vegard Øksendal Haaland og medarbeidere redegjort for hvilken kontakt personer som tok sitt liv i årene 2004 – 13 hadde hatt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 67 % hadde hatt slik kontakt i løpet av livet, 41 % hadde hatt kontakt siste uke og 29 % hadde det i tiden for selvmordet.

Man finner gjennomgående at ca. 90 % av dem som har begått selvmord, har hatt en psykisk lidelse. Det vanligste er affektive lidelser, men det kan også dreie seg om kortvarige kriser, for eksempel akutt belastningslidelse (F 43.0), som vanligvis avtar etter noen timer eller dager, eller tilpasningsforstyrrelse (F 43.2), som kan vare i inntil seks måneder. Ifølge studien fra Agder var det likevel en tredel av dem som tok sitt liv som ikke hadde vært i behandling i psykisk helsevern eller i spesialisert rusbehandling.

Tiltak ved selvmordsatferd må uansett være mer omfattende enn å stille en psykiatrisk diagnose og behandle denne, da det ikke minst dreier seg om mellommenneskelige, sosiale, yrkesmessige og eksistensielle problemer.

Les mer: Selvmord under pågående behandling (Tidsskrift for norsk legeforening)

 

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑