Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

september 2017

E-helse gir høyere trivsel og færre akuttiltak (ROP)

Behandling levert på mobilen kan gi økt trivsel og fleksibilitet for både behandler og pasient. Ill.foto: Geber86, iStockphoto

Det viser tall fra Nederland. De benytter e-helsetiltak mot depresjon, avhengighet, angstlidelser og stress, og tiltakene omfatter både forebygging, behandling og ettervern for å forhindre tilbakefall.

Av Silje Mack

Nederland regnes som ledende i Europa innenfor forskning og utvikling av e-helsetiltak. I 2013 gikk de store aktørene innenfor psykisk helsevern sammen for å utarbeide en analyserapport som tok for seg de forventede kostnadene og utbyttepotensialet ved å implementere teknologiske verktøy i etablerte behandlingsmodeller.

Resultatene viste høy sannsynlighet for økt produktivitet og effektivitet, høyere trivsel og fleksibilitet blant behandlere så vel som pasienter, lavere grad av drastiske akuttiltak og bedre treffsikkerhet på behandlingen som tilbys.

E-helse gir økt kvalitet på behandlingen

E-helse er betydelig mer kostnadseffektivt enn «tradisjonell behandling» ansikt til ansikt i fysiske lokaler, men per i dag benyttes det kun som et supplement til det eksisterende behandlingstilbudet, og altså ikke som en erstatning for menneskelig kontakt. Bransjen kaller dette fenomenet «blended care», eller «kombinert behandling» «Blended care» gir økt selvtillit gjennom bevisstgjøring av egen problematikk ved å tilby verktøy som lar pasienten reflektere rundt og jobbe med seg selv på egenhånd, for eksempel ved å loggføre atferds- eller tankemønstre i en app eller ved å utføre øvelser på nett. På sikt kan disse ferdighetene bidra til en reduksjon i uønsket atferd eller tilbakefall, ettersom pasienten kan forutse risiko på et tidligere tidspunkt. For behandlere vil denne informasjonen gjøre det enklere å skreddersy den videre behandlingen til pasientens aktuelle situasjon og sinnstilstand, og det vil bidra til å optimalisere kontorsamtalene.

Les mer: E-helse gir høyere trivsel og færre akuttiltak (ROP)

0

Morgendagens eldre (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Eldre par som danser
Gamle mennesker beholder ferdighetene lenger enn før, og vil ha mer styring med eget liv.  Ill.foto: Colourbox.

Bildet av mental helse og helseproblemer vil trolig endres blant kommende generasjoner av eldre som følge av at langt flere vil ha høyere utdanning. I sær vil dette gjelde eldre kvinner.

Britt Slagsvold og Thomas Hansen

I løpet av de neste 30 årene vil andelen av befolkningen som er 70 år eller mer, dobles (SSB, 2014). Det betyr trolig at psykologer oftere vil møte eldre i sin praksis. Dessuten vil morgendagens eldre, som gruppe betraktet, til dels være forskjellig fra dagens eldre på mange områder. Ser vi på utviklingen, blir eldre en stadig mer ressurssterk gruppe. De får bedre økonomi (Epland & Mørk, 2010), høyere levealder (SSB, 2014), og flere opprettholder funksjon og selvstendighet i høyere alder (Vos, Barber, Bell, Bertozzi-Villa, Biryukov, Bolliger, & Duan, 2015).

Også familiemønstre og familiestruktur er i endring, kjønnsroller blir likere, med økt levealder lever flere i fire- og fem-generasjonsfamilier (Herlofson, 2015), det blir vanligere med brutte og nye parforhold både blant eldre selv og deres barn og barnebarn, og flere, særlig blant menn, har ikke barn (Jensen & Østby, 2014). Andelen som bor alene, vil trolig synke, først og fremst fordi forskjeller i menns og kvinners levealder reduseres (Keilman & Christiansen, 2010).

Gitt høyere utdanning blant morgendagens eldre vil de trolig ha betydelig sterkere forventninger om å styre sitt eget liv enn eldre har hatt til nå. En viktig «driver» bak endringer i eldrebefolkningen er økt utdanning (Lesthaeghe, 2010). Utdanningsnivået har steget gjennom mange tiår og vil stige enda brattere i årene som kommer, og særlig gjelder dette for kvinner. Andelen kvinner med høyere utdanning er tre ganger så høy blant 40-åringer (46 %) som blant de over 67 år (16 %). For menn er tilsvarende forskjell mindre (34 % og 24 %) (ssb.no/statistikkbanken). Høyere utdanning vil med andre ord prege morgendagens eldre.

Les mer: Morgendagens eldre (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Legevaktkontakter på grunn av forgiftning i Norge 2006 – 15 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Full mann lent over bordet, kvinne står bak
Overdoser og akutt alkoholmisbruk ble regnet med som forgiftning. Ill.foto: Colourbox.

Forgiftninger er et alvorlig helseproblem i Norge. Målet med studien var å analysere forgiftningstilfeller på legevakt og eventuelle endringer over en tiårsperiode.

Av Hogne Sandvik og Steinar Hunskår

Materiale og metode

Materialet består av regningskort fra alle legevaktleger i Norge i perioden 2006-15. Forgiftning ble definert som ICPC-diagnosekode A84 (legemiddelforgiftning), A86 (toksisk virkning stoff) eller P16 (akutt alkoholmisbruk).

Resultater

Kontaktraten på grunn av forgiftninger økte fra 221 per 100 000 innbyggere i 2006 til 297 per 100 000 innbyggere i 2015. For aldersgruppen 1-2 år avtok kontaktraten per 100 000 innbyggere fra 469 til 223, for aldersgruppen 15-25 år økte den fra 523 til 719, og for aldersgruppen 53-59 økte den fra 178 til 339. Høyest kontaktrate i 2015 hadde kvinner i alderen 15-25 (785 per 100 000 innbyggere). Denne gruppen hadde også høyest kontaktrate på grunn av legemiddelforgiftning (238 per 100 000 innbyggere). I aldersgruppen 15-25 år fant 63 % av forgiftningstilfellene sted om natten.

Fortolkning

Kontakt med legevakt på grunn av forgiftning viser en økende tendens totalt sett, men det har vært en sterk nedgang hos små barn. Ungdom, særlig unge kvinner, peker seg ut med mange forgiftningstilfeller.

Les mer: Legevaktkontakter på grunn av forgiftning i Norge 2006 – 15 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

1

Bokanmeldelse: Gåten psykopati (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Alle innleggene berører hva som er kjernen i psykopati.

Denne utgivelsen er basert på innleggene ved en konferanse som fant sted i Bergen i 2011 – 2. Bergen Conference on the Treatment of Psychopathy. Dette bærer den også preg av.

Anmeldt av Svenn Torgersen  

Kapitlene er delvis overlappende, man fornemmer alternative innlegg på en konferanse knyttet opp mot de samme problemstillingene. Dette har også ført til at kapitlene hyppig refererer til hverandre. Redaktørgruppen har tydeligvis vært aktiv og står også for flere av disse. Psykopati er ingen offisiell diagnose, begrepet er bare nevnt under “antisosial” i DSM-5 og ICD-10. Likevel bruker forfatterne betegnelsen «diagnosen psykopati».

Åpningskapitlet, Gåten psykopati, er først og fremst et innlegg om hva som bør prioriteres innenfor forskning på psykisk helse. Forfatteren, Stephen D. Hart, mener det er urimelig at så lite ressurser går til forskning knyttet til psykopati i forhold til forskning på schizofreni. Derimot er det «nok forskning som fokuserer på kausale faktorer ved psykopati – etiologiske faktorer som distale, statistiske og biologiske». I stedet bør man konsentrere seg om «proksimale, dynamiske, og miljømessige årsaker for psykopati» og ikke minst behandlingsforskning, som vil gi «kritisk innsikt i årsaksmekanismer ut fra et grunnvitenskapelig perspektiv». Det siste er en spenstig uttalelse.

Les mer: Gåten psykopati (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Mette K.F. Kreis, Helge Andreas Hoff, Henrik Belfrage et al. red. Psykopati 222 s, ill. Bergen: Fagbokforlaget 2016. Pris NOK 379 ISBN: ISBN 978-82-450-2003-8

0

Ny retningslinje for demens

Tiltak skal være tilpasset personens behov, interesser og ressurser. Ill.foto: CREATISTA, iStockphoto

Helsedirektoratet har nylig utgitt en ny nasjonal retningslinje for demens. Det er meningen at retningslinjen skal bidra til bedre utredning og at pasienter får tilpasset oppfølging gjennom hele sykdomsforløpet. 

Les retningslinjen.

I dag regner man med at det finnes 80 000 personer i Norge med demens, men mange av disse har ikke fått diagnose. Utredning og diagnostikk er nødvendig for å kunne yte god helsehjelp til en pasient med mistanke om demens. Selv om det ikke finnes noen kur for sykdommen, vil sykdomsforløp og livskvalitet kunne påvirkes positivt gjennom tilpassede tiltak og oppfølging rettet mot personen med demens og pårørende.

Retningslinjen gir blant annet anbefalinger om at:

  • Personer med kognitiv svikt og mistanke om demens skal gis tilbud om demensutredning.
  • Kommunen bør etablere ordninger for å sikre utredning og oppfølging av personer med demens.
  • Personer med demens bør aktivt tilbys oppfølging etter at en demensdiagnose er satt.
  • Tiltak og aktiviteter skal være tilpasset personens behov og ta hensyn til interesser og ressurser.

Anbefalinger om utvidet utredning ved mistanke om demens, samt lindrende behandling er forventet å komme etter nyttår.

Les retningslinjen

0

Usikker nytte av samhandlingstiltak

Det er relativt lite forskning på effekten av samhandlingstiltak. Ill.foto: AlexMax, iStockphoto

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt over hvor mye samhandling betyr for effektene av helsetjenester.

Formålet med den systematiske oversikten var å vurdere hvor stor virkning praksisbaserte tiltak for å forbedre tverrfaglig samarbeid mellom helse- og sosialtjenesteytere. Tiltakene ble sammenliknet med vanlig praksis og et alternativt tiltak på minst ett av disse utfallene: pasienthelse, kliniske prosesser eller effektivitet.

Forskerne søkte i databasene CENTRAL, MEDLINE, CINAHL, ClinicalTrials.gov og WHO International Clinical Trials Registry Platform og håndsøkte relevante tverrfaglige tidsskrifter fram til november 2015, og de gjennomgikk referanselistene i de inkluderte artiklene. De inkluderte randomiserte, kontrollerte studier, og fant i alt ni studier med i alt 6450 deltakere som tilfredsstilte kriteriene. Det var for få studier til å gjennomføre en meta-analyse.

Flere av studiene hadde høy risiko for bias, og kvaliteten på dataene ble generelt vurdert som lav til svært lav. Det er ikke nok data til å trekke bastante konklusjoner, men forskerne kommenterer at det er gledelig at det har kommet flere studier på området etter at deres datainnsamling ble avsluttet. Mens dette feltet er under utvikling, er det behov for flere stringente studier med varierte metoder, konkluderte forskerne. 

Denne systematiske oversikten ble vurdert som viktig av McMaster PLUS, en tjeneste som kvalitetsvurderer medisinske forskningsartikler.

Les mer: Interprofessional collaboration to improve professional practice and healthcare outcomes.

0

− Det nytter å holde seg rusfri (ROP)

Forskerne målte tilfredshet med livet, eksekutive funksjoner og psykiske plager. ill.foto.: iStockphoto.

Deltakerne som var rusfrie i minst ett år, var mer tilfreds med livet, hadde bedre eksekutive funksjoner og færre psykiske plager enn kontrollgruppa i en ny, norsk studie. – Bruk nok tid på stabilisering før en pøser på med mer krevende behandling, anbefaler spesialrådgiver Egon Hagen.

Sissel Drag

«Dette er kunnskap som kan gi håp til brukere og behandlere: funnene våre peker rett og slett på at livet blir bedre når en får litt fartstid som rusfri,» oppsummerer forfatterne bak studien One-year sobriety improves satisfaction with life, executive functions and psychological distress among patients with polysubstance use disorder. Studien er del av en prospektiv kohortstudie utført av en gruppe forskere knyttet til KORFOR ved Stavanger universitetssykehus, med førsteforfatter Egon Hagen i spissen.

Utgangspunktet for forskergruppa var hypotesen om at sammenhengende rusfrihet over tid ville gi bedring på ulike livsområder for personer med ruslidelse. Ifølge forfatterne er dette første gang faktorer som tilfredshet med livet, eksekutive funksjoner og psykiske plager måles hos ruspasienter i recovery.

Størst bedring uten rus

I alt 150 personer med blandingsruslidelse deltok i undersøkelsen. Kontrollgruppa var et bekvemmelighetsutvalg som besto av 38 personer. Tretten i rusgruppa og fire i kontrollgruppa falt fra i løpet av året undersøkelsen varte. Forskerne målte tilfredshet med livet, eksekutive funksjoner og psykiske plager hos deltakerne ved starten av undersøkelsen og etter ett år ved hjelp av ulike spørreskjemaer og måleverktøy. Funnene antyder at deltakerne i gruppa som hadde vært rusfrie i minst ett år, hadde de største bedringene når det gjaldt alle faktorene, sammenlignet med kontrollgruppa og de av deltakerne som hadde tilbakefall i løpet av studietiden.

Les mer: − Det nytter å holde seg rusfri (ROP)

0

Fysisk aktivitet hos eldre (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Eldre par som sykler
Trening påvirker hjernen gjennom flere mekanismer og anses generelt som gunstig for å unngå sykdom. Ill.foto: Colourbox.

Fysisk aktivitet anbefales ofte for eldre, men det er usikkert hvilke effekter treningen har. Artikkelen sammenfatter et utvalg studier av fysisk aktivitet, hjernens aldring og demens.

Tekst Kolbjørn Brønnick

Den norske befolkningen blir gradvis eldre. Andelen mennesker som er over 80 år, vil ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) trolig stige fra 4 % i 2014 til omtrent 10 % i 2060 (Tønnessen & Syse, 2014). Aldring er assosiert med markert forhøyet risiko for mange former for somatisk sykdom og er den største risikofaktoren for demens (Prince et al., 2013), definert som ervervet, varig og fremadskridende hjernesykdom som medfører kognitiv svikt og sviktende funksjonsevne i dagliglivet (ICD-10: psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser: kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer, 1999).

Det finnes ikke systematiserte oppdaterte empiriske data om forekomsten av demens i Norge, men forekomsten i Vest-Europa er ca. 1,6 % for aldersgruppen 60–64 år og stiger til ca. 21,7 % for dem mellom 85 og 89 år og 43,1 % for dem over 90 (Prince et al., 2013). En relativ økning i andelen mennesker over 80 år, som estimert av SSB, vil med andre ord trolig føre til vesentlig økt forekomst av demens. Dette er et folkehelseproblem av stor betydning, siden demens medfører høye samfunnskostnader og redusert livskvalitet for pasienter og pårørende (Winblad et al., 2016). Demens utvikles vanligvis snikende og gradvis, og den vanligste årsaken til demens er Alzheimers sykdom, som står for ca. 60 % av alle demenstilfeller (Kalaria et al., 2008). Oftest har pasienter hatt milde kognitive problemer før demens blir diagnostisert, men uten markant svikt i dagliglivets fungering, og derfor lar ikke diagnosen demens seg stille i denne fasen. Imidlertid brukes gjerne betegnelsen «mild cognitive impairment» (MCI) om en tilstand der pasientens kognisjon er svekket slik at den ligger vesentlig under forventet nivå ut fra utdanningsnivå og alder (Gauthier et al., 2006).

Dette betraktes som en risikofaktor for demens, men mange som har MCI, utvikler ikke en demenstilstand. Normal aldring er dessuten i seg selv assosiert med fremadskridende nevrokognitiv svekkelse, allerede fra man er i 20-årene (Park & Reuter-Lorenz, 2009). Spesielt stor svekkelse ser man for prosesseringshastighet og for kognitive variabler der prosesseringshastighet influerer (Salthouse, 2010). Imidlertid ser man at «krystallisert intelligens», kunnskap og vokabular utvikles positivt gjennom livsløpet – i alle fall til 60-årene (Salthouse, 2010). Den funksjonelle betydningen av dette lar seg ikke enkelt fastslå fordi den vil påvirkes av en rekke faktorer, men for fleksibel tilpasning til nye kognitive utfordringer er det vist at eksekutive funksjoner har stor betydning for funksjonsnivå (Royall, Palmer, Chiodo, & Polk, 2004), også for «normal» aldring.

Les mer:  Vidunderpillen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑