Man må se hele mennesket for å forstå psykiske problemer. Ill.foto: track5, iStockphoto
Vi faller tidvis i en av to grøftekanter. Vi behandler en «diagnose», eller vi behandler en unik person vi ikke forstår godt nok.
Skrevet av Dag Stormbo
Psykologspesialist Birgit Valla, leder i Stangehjelpa, skriver i Dagens Medisin (4/2017) at tjenesten hennes ikke diagnostiserer. Stangehjelpa er en kommunal helsetjeneste til personer med rusproblemer og psykiske problemer. Valla argumenterer for at psykiske problemer ikke kan behandles som en sykdom, og at helsetjenestene er bygd opp etter en logikk hvor utredninger og kartlegginger foretas av fagfolk før det iverksettes behandling.
Hun argumenterer for at for å forstå psykiske problemer, må man reflektere rundt hele mennesket, dets omgivelser, historie, erfaringer og medfødte egenskaper.
Idealet
Til slutt i sin kronikk inndeler Valla menneskene i tre grupper – med hjelp av Benjamin Franklin – de ubevegelige, de bevegelige og de som beveger. Få vil være uenige i at vi må forsøke forstå hele mennesket, og dets historie. Dette er også idealet i det paradigmet som Valla kritiserer, og som hun sier har makt og interesse av å forsterke og opprettholde en medisinsk forståelse av psykiske problemer. Det stemmer til en viss grad at det er en paradigmekamp i fagfeltet. Det finnes fagpersoner med makt som stedvis viderefører en enkel forståelse av problemstillingene og behandlingspraksis.
Ein ny term for pasienter med schizofreni må fylle fleire funksjonar. Ill.foto: Richardno, iStockphoto
Mange meiner at schizofrenitermen bør bytast ut, medan andre er meir skeptiske til eit namneskifte.
Av Helga Mannsåker
Men det er eitt aspekt ved medisinske fagtermar som begge sider ser ut til å oversjå: Ord har ikkje berre tydingsinnhald, dei har òg brukseigenskapar. Dei termane som er føreslegne som avløysartermar for schizofreni, er nok nøye gjennomtenkte innhaldsmessig, men dei er ikkje særleg språkleg fleksible.
Debatten om avskaffing av schizofrenitermen (eventuelt òg schizofreniomgrepet) går både nasjonalt og internasjonalt. I Sør-Korea, Japan, Hongkong og Taiwan har ein allereie bytt ut termen. Argumenta som vert nytta av dei som vil erstatte schizofreni med ein ny term, kan delast i to kategoriar.
Den eine argumentkategorien dreiar seg om informasjonsverdien til termen, dvs. korleis sjukdomstermen relaterer seg til sjukdomsfenomenet. Desse argumenta går ut på at termen schizofreni er fagleg upresis og misvisande fordi han ikkje lenger reflekterer den forståinga fagfeltet har av fenomenet som han gjev namn til.
Den andre argumentkategorien dreiar seg om konnotasjonane (assosiasjonane) til termen. Her finn vi argument som går ut på at termen schizofreni er belasta og belastande for høvesvis lekfolk og pasientar. Men éin argumentkategori ser ut til å mangle i debatten: språklege brukseigenskapar. Fagtermar varierer når det gjeld kor godt dei eignar seg som base for danning av nye ord og kva typar setningskonstruksjonar dei kan inngå i. Dette har konsekvensar for kor kortfatta og kor variert ein kan uttrykkje seg om det aktuelle emnet. Ideelt sett bør ein avløysarterm vere både dekkjande, ikkje-stigmatiserande og brukarvennleg – tre ulike kriterium som det ikkje utan vidare er lett å kombinere.
Boken er spesielt egnet for leger som ønsker en oppdatert innføring i ruslidelsenes psykologi.
Rusomsorgen ble formelt en del av spesialisthelsetjenesten allerede i 2004, men først i de senere årene har spesialistutdanningen i rus- og avhengighetsmedisin kunnet tilrettelegge for leger som ønsker en karriere innen behandling av rusproblematikk. Samtidig fortsetter rusfeltet å være tverrfaglig organisert med en klar biopsykososial tilnærming.
Anmeldt av Philipp Lobmaier
Psykologisk forståelse og behandling av avhengighet har hele tiden stått sentralt i psykologutdanningen, og den har lenge tilbudt et spesialiseringsløp innen avhengighet. Denne utgivelsen er spesielt egnet for leger som ønsker en oppdatert innføring i ruslidelsenes psykologi, men er også nyttig lesing for alle andre som vil forstå avhengighet bedre.
Boken tar også opp personlighetspatologi ved andre psykiske og somatiske problemer.
Den andre utgaven av læreboka Personlighetspsykiatri sammenfatter ny kunnskap om personlighetsutvikling og personlighetsproblemer.
Anmeldt av Frøy Lode Wiig
I 2010 utga Sigmund Karterud, Theresa Wilberg og Øyvind Urnes Personlighetspsykiatri, den første læreboken i sitt slag på norsk. Syv år senere foreligger boka i ny og oppdatert utgave. Men ambisjonen er den samme: Å sammenfatte ny kunnskap og teori og personlighetsutvikling og personlighetsproblemer i lys av evolusjon, temperament, tilknytning, selvutvikling, mentalisering, sosialisering og nevrobiologi.
Bokas oppbygging
Boka består av fem deler:
Del 1 – drøfter det biopsykososiale grunnlaget for personlighetspatologi, og redegjør for en personlighetsteori som bygger på temperament, tilknytning og mentalisering/selvbevissthet.
Del 2 – gjennomgår de forskjellige personlighetsforstyrrelsene i henhold til diagnosesystemene DSM-5 og ICD-10. Begrepet personlighetsforstyrrelser problematiseres.
Del 3 – handler om personlighetspatologi ved andre tilgrensende psykiske lidelser: somatisk sykdom eller hodeskader, Aspergers syndrom, ADHD, schizofreni, bipolar lidelse, spiseforstyrrelser, rusmiddellidelser, PTSD, sosial fobi og dystymi.
Del 4 – tar for seg prinsipper og anbefalinger for klinisk personlighetsutredning. De illustreres ved fire lengre kasuistikker.
Del 5 – omhandler behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser. Den tar for seg «offisielle» retningslinjer, rammebetingelser og nivå i helsetjenesten, medikamentell behandling og virksomme psykoterapier.
Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate gratis – les hva de skriver om spiseforstyrrelser.
De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate er en del av Helsebibliotekets tilbud fordi disse tjenestene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for kunnskapsbaserte oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.
Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de to kildene av og til gi forskjellige svar.
BMJ Best Practice
BMJ Best Practice har ikke noe felleskapittel for spiseforstyrrelser, men har separate artikler om anoreksi og bulimi. Differensialdiagnostikk-kapitlet om anoreksi er ganske detaljert, men gode tester som kan skille mellom de forskjellige psykiske lidelsene anoreksi, bulimi og depresjon, finnes ikke, ifølge Best Practice.
Førstevalg for behandling av Anorexia nervosa er å lage en plan for spising i kombinasjon med psykoterapi og kaliumtilførsel. Det er også egne avsnitt for medisinsk ustabile pasienter, pasienter med depresjon og pasienter med tvangslidelse. I artikkelen om Bulimia nervosa anbefales kognitiv atferdsterapi kombinert med støtte i forbindelse med ernæring og måltider. SSRIer eller SNRIer anbefales som tilleggsbehandling, men ikke til gravide.
UpToDate har et samlekapittel om spiseforstyrrelser og beskriver også behandlingen for bestemte pasientgrupper, som for eksempel gravide kvinner. UpToDate har egne kapitler om anoreksi, bulimi og overspising (binge eating). Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere Anorexia nervosa og Bulimia nervosa. Det er litt vanskeligere å finne anbefalt behandling i UpToDate enn i Best Practice. UpToDate advarer mot «the refeeding syndrome«, som kan oppstå fordi elektrolyttbalansen forstyrres når utmagrede pasienter legger på seg igjen.
Helsebibliotekets søk
Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på spiseforstyrrelser, vil du oppdage at det finnes en eldre norsk retningslinje fra 2000 for behandling av spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten. Det arbeides nå med en ny retningslinje som forventes å være ferdig i mai 2017. Flere andre retningslinjer tar opp spiseforstyrrelser, blant annet Veileder i barne- og ungdomspsykiatri og Pediatriveilederen.
Ingen kjønnsforskjeller ble funnet i denne studien av mareritt hos barn. Ill.foto: Colourbox.
Denne studien, publisert i tidsskriftet Dreaming, undersøkte forholdet mellom mareritt og angst hos små barn.
Et utvalg av 45 foreldre-barn-par fylte ut et spørreskjema om mareritt. Foreldrene fylte i tillegg ut en angst-skala. Resultatene indikerte at barn rapporterte signifikant mer mareritt og et høyere nivå av angst-ubehag enn foreldrene.
En positiv sammenheng ble funnet mellom foreldres og barns rapportering av hyppigheten av mareritt, men ikke mellom hyppigheten av mareritt og ubehag. Barn som rapporterte å ha hyppigere mareritt, ble også vurdert av foreldrene til å ha mer angst. Ingen kjønnsforskjeller ble funnet.
Helsebiblioteket
Dreaming utgis av den amerikanske psykologforeningen, APA. Gjennom Helsebiblioteket har du tilgang til rundt 60 tidsskrifter som utgis av APA. Du må være pålogget Helsebiblioteket eller befinne deg på jobben for å få lese disse tidsskriftene.
Hvert helseforetak oppretter nå sin versjon av medisinfrie tiltak for mennesker med psykose. Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto
Det er problematisk å gi statlig garanti for at psykotiske lidelser kan behandles uten medisiner.
Av Jan Ivar Røssberg, Ole A. Andreassen og Stein Opjordsmoen Ilner
I 2015 ble de regionale helseforetakene, etter ønske fra brukerorganisasjonene, pålagt av Helse- og omsorgsdepartementet å etablere et legemiddelfritt behandlingstilbud for pasienter innen psykisk helsevern, også dem med psykotiske lidelser. Oppdraget fra helseministeren gjennomgikk ikke vanlig faglig vurdering i Helsedirektoratet og er så uklart beskrevet at det har skapt forvirring i helseforetakene.
Oppdraget gjelder sykehusavdelinger der de behandler de som er for syke til å kunne ha nytte av et poliklinisk tilbud. Det er blitt oppfattet å være et tilbud til alle pasienter hvor de skal få alt de selv ønsker av behandling – unntatt behandling med antipsykotiske legemidler. Tiltaket er i ferd med å bli en parodi, da det er stor variasjon i hva folk ønsker og ingen krav til vitenskapelig begrunnelse. Hvert enkelt helseforetak oppretter nå sin versjon av et medikamentfritt tilbud.
Psykose
Psykose er en tilstand som kjennetegnes av realitetsbrist forårsaket av vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser. Det kan være en akutt, forbigående og godartet tilstand, men er ofte langvarig og forbundet med betydelig funksjonssvikt, nedsatt livskvalitet og selvmordsfare. Den vanligste psykoselidelsen er schizofreni. Forløpet av denne sykdommen kan være episodisk, med gjentagende tilbakefall, eller mer kontinuerlig. Schizofreni er vanligvis en stor utfordring for den som blir rammet og de pårørende.
Ekspertrådet ønsker å understreke at det er pasienten som har definisjonsretten til eget problem. Ill.foto: JonGorr, iStockphoto
– Henvisningsplikten til ambulante akutt-team er uheldig, mener Ekspertrådet i Kompetansetjenesten ROP.
Av Frøy Lode Wiig
Ambulante team skal være et reelt alternativ til innleggelse for mennesker i krise. Henvisningsplikten og krav om egenandel blir til hinder for dette, skriver Ekspertrådet i Kompetansetjenesten ROP i en uttalelse på NAPHAs nettsider. Artikkelen er skrevet av Liv Jerven, enhetsleder i Sykehuset Innlandet, Morten Brodahl, erfaringskonsulent i Kompetansetjenesten ROP og Harald Aasen fra Norsk Psykologforening på vegne av Kompetansetjenesten ROPs ekspertråd.
Her er uttalelsen i sin helhet: «Ambulante akutt-team innenfor psykisk helse skal, som navnet tilsier, gi akutt hjelp til mennesker i krise. Det er snakk om pasienter som er så dårlige at det vil være fare for liv og helse om de ikke får den hjelpen de trenger der og da. I tillegg har den det gjelder ofte en kaotisk hverdag og dårlig økonomi. Ekspertrådet i Nasjonal kompetansetjeneste ROP mener at henvisningsplikt til akutt-teamet og krav om egenandel for behandling fra teamet svekker helsetilbudet til en svært sårbar gruppe.
