Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

3. april 2017

Les hva oppslagsverkene sier om behandling av spiseforstyrrelser

Deprimert ung jente.
Spiseforstyrrelser rammer oftest tenåringsjenter. Ill.foto: MrPants, iStockphoto

Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate gratis – les hva de skriver om spiseforstyrrelser.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate er en del av Helsebibliotekets tilbud fordi disse tjenestene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for kunnskapsbaserte oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de to kildene av og til gi forskjellige svar.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har ikke noe felleskapittel for spiseforstyrrelser, men har separate artikler om anoreksi og bulimi. Differensialdiagnostikk-kapitlet om anoreksi er ganske detaljert, men gode tester som kan skille mellom de forskjellige psykiske lidelsene anoreksi, bulimi og depresjon, finnes ikke, ifølge Best Practice.

Førstevalg for behandling av Anorexia nervosa er å lage en plan for spising i kombinasjon med psykoterapi og kaliumtilførsel. Det er også egne avsnitt for medisinsk ustabile pasienter, pasienter med depresjon og pasienter med tvangslidelse. I artikkelen om Bulimia nervosa anbefales kognitiv atferdsterapi kombinert med støtte i forbindelse med ernæring og måltider. SSRIer eller SNRIer anbefales som tilleggsbehandling, men ikke til gravide.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate har et samlekapittel om spiseforstyrrelser og beskriver også behandlingen for bestemte pasientgrupper, som for eksempel gravide kvinner. UpToDate har egne kapitler om anoreksi, bulimi og overspising (binge eating). Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere Anorexia nervosa og Bulimia nervosa. Det er litt vanskeligere å finne anbefalt behandling i UpToDate enn i Best Practice. UpToDate advarer mot «the refeeding syndrome«, som kan oppstå fordi elektrolyttbalansen forstyrres når utmagrede pasienter legger på seg igjen.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på spiseforstyrrelser, vil du oppdage at det finnes en eldre norsk retningslinje fra 2000 for behandling av spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten. Det arbeides nå med en ny retningslinje som forventes å være ferdig i mai 2017. Flere andre retningslinjer tar opp spiseforstyrrelser, blant annet Veileder i barne- og ungdomspsykiatri og Pediatriveilederen.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 10.10.2011.

Aktuelle søkeord: spiseforstyrrelser, spiseforstyrrelse, anoreksi, bulimi, anorexia nervosa, bulimia nervosa, binge eating, oppslagsverk, retningslinje.

1

Mareritt og angst hos små barn kan henge sammen (Dreaming)

Barn som sitter i senga, skummel stemning
Ingen kjønnsforskjeller ble funnet i denne studien av mareritt hos barn. Ill.foto: Colourbox.

 

Denne studien, publisert i tidsskriftet Dreaming, undersøkte forholdet mellom mareritt og angst hos små barn.

Et utvalg av 45 foreldre-barn-par fylte ut et spørreskjema om mareritt. Foreldrene fylte i tillegg ut en angst-skala. Resultatene indikerte at barn rapporterte signifikant mer mareritt og et høyere nivå av angst-ubehag enn foreldrene.

En positiv sammenheng ble funnet mellom foreldres og barns rapportering av hyppigheten av mareritt, men ikke mellom hyppigheten av mareritt og ubehag. Barn som rapporterte å ha hyppigere mareritt, ble også vurdert av foreldrene til å ha mer angst. Ingen kjønnsforskjeller ble funnet.

Helsebiblioteket

Dreaming utgis av den amerikanske psykologforeningen, APA. Gjennom Helsebiblioteket har du tilgang til rundt 60 tidsskrifter som utgis av APA. Du må være pålogget Helsebiblioteket eller befinne deg på jobben for å få lese disse tidsskriftene.

Les mer: Nightmare prevalence, distress, and anxiety among young children (Dreaming)

Relevante søkeord: drømmer, mareritt, småbarn, barn, søvnforstyrrelser, angst, angstlidelser

 

 

0

Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak (Tidsskrift for Den norske legeforening)

fortvilet kvinne
Hvert helseforetak oppretter nå sin versjon av medisinfrie tiltak for mennesker med psykose.  Ill.foto: AngiePhotos, iStockphoto

Det er problematisk å gi statlig garanti for at psykotiske lidelser kan behandles uten medisiner.

Av Jan Ivar Røssberg, Ole A. Andreassen og Stein Opjordsmoen Ilner

I 2015 ble de regionale helseforetakene, etter ønske fra brukerorganisasjonene, pålagt av Helse- og omsorgsdepartementet å etablere et legemiddelfritt behandlingstilbud for pasienter innen psykisk helsevern, også dem med psykotiske lidelser. Oppdraget fra helseministeren gjennomgikk ikke vanlig faglig vurdering i Helsedirektoratet og er så uklart beskrevet at det har skapt forvirring i helseforetakene.

Oppdraget gjelder sykehusavdelinger der de behandler de som er for syke til å kunne ha nytte av et poliklinisk tilbud. Det er blitt oppfattet å være et tilbud til alle pasienter hvor de skal få alt de selv ønsker av behandling – unntatt behandling med antipsykotiske legemidler. Tiltaket er i ferd med å bli en parodi, da det er stor variasjon i hva folk ønsker og ingen krav til vitenskapelig begrunnelse. Hvert enkelt helseforetak oppretter nå sin versjon av et medikamentfritt tilbud.

Psykose

Psykose er en tilstand som kjennetegnes av realitetsbrist forårsaket av vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser. Det kan være en akutt, forbigående og godartet tilstand, men er ofte langvarig og forbundet med betydelig funksjonssvikt, nedsatt livskvalitet og selvmordsfare. Den vanligste psykoselidelsen er schizofreni. Forløpet av denne sykdommen kan være episodisk, med gjentagende tilbakefall, eller mer kontinuerlig. Schizofreni er vanligvis en stor utfordring for den som blir rammet og de pårørende.

Les mer: Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Kritiserer henvisningsplikt til akutt-team (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

fortvilet mann
Ekspertrådet ønsker å understreke at det er pasienten som har definisjonsretten til eget problem. Ill.foto: JonGorr, iStockphoto

– Henvisningsplikten til ambulante akutt-team er uheldig, mener Ekspertrådet i Kompetansetjenesten ROP.

Av Frøy Lode Wiig

Ambulante team skal være et reelt alternativ til innleggelse for mennesker i krise. Henvisningsplikten og krav om egenandel blir til hinder for dette, skriver Ekspertrådet i Kompetansetjenesten ROP i en uttalelse på NAPHAs nettsider. Artikkelen er skrevet av Liv Jerven, enhetsleder i Sykehuset Innlandet, Morten Brodahl, erfaringskonsulent i Kompetansetjenesten ROP og Harald Aasen fra Norsk Psykologforening på vegne av Kompetansetjenesten ROPs ekspertråd.

Her er uttalelsen i sin helhet:   «Ambulante akutt-team innenfor psykisk helse skal, som navnet tilsier, gi akutt hjelp til mennesker i krise. Det er snakk om pasienter som er så dårlige at det vil være fare for liv og helse om de ikke får den hjelpen de trenger der og da. I tillegg har den det gjelder ofte en kaotisk hverdag og dårlig økonomi. Ekspertrådet i Nasjonal kompetansetjeneste ROP mener at henvisningsplikt til akutt-teamet og krav om egenandel for behandling fra teamet svekker helsetilbudet til en svært sårbar gruppe.

Les mer: Kritiserer henvisningsplikt til akutt-team (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

Kognitiv terapi kan bedre levevaner (FHI)

Deltakerne i halvparten av studiene var overvektige. Ill.foto: hartphotography1, istockphoto

Kognitive terapier gir trolig en liten bedring av fysisk aktivitet og kosthold hos voksne. Dette viser en systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet.

Resultatet kommer fram når kognitive terapier sammenlignes med ingen eller vanlig behandling i det som kalles meta-analyser. Poenget med analysene er å finne effekten av kognitive terapier for å endre flere levevaner samtidig hos voksne. 14 studier inngår i oversikten.

Deltakerne i halvparten av studiene er overvektige. I de resterende studiene har deltakerne en sykdom som for eksempel kreft, type 2 diabetes eller hjerte- og karsykdom.

– Tiltakene vi vurderte, inneholdt grunnleggende elementer i kognitive terapier, sier Eva Denison, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Målsetting og kartlegging

Det var stor variasjon i varighet og hyppighet av tiltakene, og de ble gitt av flere kategorier av helsepersonell. Tiltakene omfattet blant annet å: utarbeide en klar målsetting for behandlingen kartlegge tanker og handlingsmønstre knyttet til fysisk aktivitet utvikle ferdigheter til å løse problemer med å være fysisk aktiv forebygge tilbakefall.

– Det var ikke mulig å se om disse faktorene påvirket resultatene systematisk, det var altfor få studier til å kunne gjøre slike analyser, sier Eva Denison.

Mulige begrensninger

– Noen felles trekk ved studienes metoder kan begrense bruken av resultatene, sier hun.   De fleste studiene hadde strenge kriterier for deltakelse. For eksempel ble personer med flere fysiske eller psykiske sykdommer ofte utelukket.

–Derfor kan det være vanskelig å vite om kognitive terapier virker for å fremme fysisk aktivitet når de brukes i vanlig klinisk praksis og forebyggende arbeid, forklarer hun. En annen mulig begrensning er metodene for å måle fysisk aktivitet og kosthold. Alle metoder har styrker og svakheter.

– Vi vet ikke om for eksempel spørreskjemaer er best egnet til å fange opp forandring av fysisk aktivitet fra et tidspunkt til et annet på en pålitelig måte. Det er veldig lite forsket på dette, avslutter Denison. Oversikten er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Les mer: Kan noen terapiformer bedre livet i en fei? (FHI)

0

Bokanmeldelse: Den første norske boken om kognitiv terapi ved psykose (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Begrensningene med kognitiv terapi ved psykose kunne kommet tydeligere frem, mener anmelderen.

Dette er en lettlest og praktisk rettet bok om kognitiv terapi ved psykoser. Forfatterne er erfarne kognitive terapeuter og har i mange år gitt helsepersonell undervisning og veiledning i metoden.

Anmeldt av Terje Fladvad

Den begynner med å gi en generell innføring i kognitiv terapi og kan leses uten spesielle forkunnskaper i kognitiv terapi. Senere tar den for seg forståelse og symptomer ved psykoselidelser. Stress-sårbarhetsmodellen og nevrobiologiske forklaringsmodeller for psykose beskrives godt.

I kapitlet om den kognitive forståelsesmodellen ved psykose og selve terapiprosessen omtales også det viktige arbeidet med å få til en god terapirelasjon, og det fortløpende arbeidet med å engasjere pasienten i behandlingen. Kun ett lite avsnitt omhandler utredning, her må en naturlig nok gå til andre kilder.

Les mer: Den første norske boken om kognitiv terapi ved psykose (Tidsskrift for Den norske legeforening)

 

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑