Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Month

juni 2016

Egen ressurssamling for deg som jobber med depresjon og mani

Rusmisbrukere rammes ofte av depresjon
På Helsebiblioteket finner du gode tester ved depresjon. Ill.foto: iStockphoto

Klikk deg inn på Depresjon og mani-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med barn og unge. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

På Depresjon og mani-sidene finner du blant annet retningslinjer som Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av bipolar lidelse og Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten

Gode råd om depresjon og bipolar lidelse hos barn finner du her:

Helsebiblioteket har også lenket opp til en del utenlandske retningslinjer, i hovedsak fra Storbritannia, Sverige og Danmark. Sidene holdes løpende oppdatert.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes ikke så mange spesialtidsskrifter om depresjon og bipolar lidelse, men dette er så vanlige lidelser at de generelle psykologi- og psykiatri-tidsskriftene har mye stoff om det.  Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Helsebiblioteket abonnerer på over 30 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen APA (PsycARTICLES).

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til pediatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate har begge mye stoff om depresjon og bipolar lidelse.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: depresjon, depresjon hos barn, depresjon hos voksne, bipolar lidelse, mani

0

Økt risiko for tilbakefall til depresjon ved seponering av antidepressiver etter mindfulnessbasert kognitiv terapi (BJP)

Mindfulness-teknikk er inspirert av buddhistisk meditasjon.Ill.foto: PamelaJoeMcFarlane, iStockphoto
Mindfulness-teknikk er inspirert av buddhistisk meditasjon.Ill.foto: PamelaJoeMcFarlane, iStockphoto

En fersk studie publisert i British Journal of Psychiatry undersøker om mindfulnessbasert kognitiv terapi alene fungerer like bra som mindfulnessbasert kognitiv terapi sammen med antidepressiver.

Det finnes dokumentasjon for at både mindfulnessbasert kognitiv terapi og antidepressiver reduserer risiko for tilbakefall til depresjon, men kombinasjonen har ikke blitt undersøkt tidligere.

Studien ble gjennomført som en multisenter, kontrollert studie. 249 voksne med tilbakevendende depresjon i remisjon, som brukte antidepressiver som vedlikeholdsbehandling i seks måneder eller lenger ble allokert til enten å seponnere eller fortsette med medisiner etter mindfulnessbasert kognitiv terapi. Det primære utfallsmålet var tilbakefall i løpet av 15 måneder.

Det tok signifikant kortere tid før de som sluttet med antidepressiver fikk tilbakefall, men det var bare små forskjeller i hvor alvorlig depresjonen var. Forskerne konkluderte med at risikoen for tilbakefall var større hos dem som sluttet med antidepressiver.

Studien ble framhevet av McMaster Plus-tjenesten som nyhetsverdig og faglig relevant for psykiatri. McMaster-universitetet i Canada organiserer et nettverk av et par tusen klinikere som leser gjennom de 130 viktigste engelskspråklige medisinske tidsskriftene og plukker ut de beste artiklene for forskjellige fagfelter. Databasen og e-postvarsling om nye artikler kalles McMaster Plus-tjenesten.

McMaster Plus-tjenesten og pyramidesøket til McMaster er kjøpt fri for Norge av Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Beskrivelse og kommentarer hos McMaster Plus

Les hele artikkelen i British Journal of Psychiatry

Referanse i Pubmed

0

En modell for bedre samarbeid mellom fastlege og psykiater (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Påminnelse fra Statens legemiddelverk. Foto: iStockphoto
Allmennleger etterspør mer veiledning fra psykiater. Foto: iStockphoto

Omfanget av psykiske plager og lidelser i samfunnet er stort. Det fører til redusert livskvalitet og uførhet for store grupper. 

Av I M Dahlbom

Hver tredje pasient oppsøker allmennlegen på grunn av psykiske problemer, og det kan være vanskelig å sortere ut dem som trenger behandling av spesialist. Ett tiltak kan være felleskonsultasjon med psykiater og fastlege – det kan gi bedre veiledning av fastlegene, riktigere henvisningspraksis og bedre behandling av pasientene.

Fastlegen er gjerne pasientens første kontakt med helsevesenet, og det er fastlegen som avgjør om pasienten har behov for spesialistbehandling. I Prioriteringsveileder – psykisk helsevern for voksne er det definert hvilke pasienter som har rett til behandling i spesialisthelsetjenesten. Men allmennlegene opplever at pasienter de henviser, blir avvist ved distriktspsykiatrisk senter (DPS). Ved uklare henvisninger har senteret plikt til å innhente supplerende opplysninger for å belyse saken bedre. De har også ansvar for å veilede fastlegen i oppfølging av pasienten.

Allmennleger over hele landet etterspør mer veiledning fra psykiater. En undersøkelse blant 100 fastleger i Bergen fra 2010 illustrerer behovet for kontakt med spesialister i psykiatri og mer samarbeid mellom nivåene. Allmennlegene er villige til å ta større behandlingsansvar hvis de har tilgang til veiledning fra psykiater.

Veiledningsbehovet bekreftes i Kunnskapssenterets rapporter om fastlegenes tilfredshet med de distriktspsykiatriske sentrene i perioden 2006 – 14. Fastlegenes vurdering av kvaliteten på disse er blitt en del av det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Allmennlegene er gjennomgående minst fornøyd med veiledningen de får. De er mest fornøyd med de sentrene som gir et undervisningstilbud lokalt.

Les hele saken her: En modell for bedre samarbeid mellom fastlege og psykiater (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Schizofreni-medikament med fire injeksjoner årlig (Dagens Medisin)

Depotinjeksjoner av antipsykotika reduserer antall tilbakefall ved schizofreni, ifølge en ny studie. Ill.foto: Sage78, iStockphoto
Depotinjeksjoner fire ganger årlig er en betydelig forenkling for pasienten. Ill.foto: Sage78, iStockphoto

Schizofreni-medikament med fire injeksjoner årlig EMA anbefaler markedsautorisasjon i EU for en nytt schizofrenimedikament. Hver injeksjon av preparatet varer i tre måneder.

Overlege Roy Huse, seksjon psykose, Sykehuset Levanger, har erfaring med grunnpreparatet. – Jeg har mye erfaring med bruk av Xeplion, som er samme medikament, men med månedlige depotintervaller, sier Huse.

Forbedring

Nå anbefaler altså EMA (the European Medicines Agency) at produktet Trevicta, som injiseres hver tredje måned, godkjennes i EU.

– Fire injeksjoner i året er en stor forbedring og mer praktisk for pasienten. Med andre depotinjeksjoner trenger man 12-24 injeksjoner per år. Men dette er altså kun aktuelt for de pasientene som har tilstrekkelig nytte av virkestoffet paliperidon, sier Huse.

Les hele saken her: Schizofreni-medikament med fire injeksjoner årlig (Dagens Medisin)

0

Atferdsproblemer hos gutter som begår sex-overgrep (Dagens Medisin)

Ill.foto: Colourbox.
Guttene var i gjennomsnitt 14 år da de begikk sitt første overgrep. Ill.foto: Colourbox.

Syv av ti gutter som begår seksuelle overgrep mot barn har også andre typer atferdsproblemer, ifølge en norsk studie.

Og guttene kommer ofte fra familier med mange belastninger. For over 80 prosent av de unge overgriperne er den sosiale fungeringen ifølge artikkelforfatterne bekymringsfull, og bare 17 prosent av guttene som forgriper seg, fungerer vanlig sosialt, skriver Uni Research på sin hjemmeside.

Funnene er hentet fra en studie som inkluderer 56 gutter som ble henvist til Betanien BUP og den kliniske ressursenheten V27 i Helse Vest, i perioden 2004–2013.

Over halvparten av guttene hadde begått to eller flere overgrep, definert enten som kyssing, beføling eller penetrering, og flertallet av de unge overgriperne hadde vært alene om ugjerningen.

Guttene var gjennomsnitt 14 år da de begikk sitt første overgrep.

Les hele saken her: Atferdsproblemer hos gutter som begår sex-overgrep (Dagens Medisin)

0

Utreder flere diagnoser hos ruspasienter (ROP.no)

TSB henviser flest til utredning for ruslidelser. Ill.foto: tolgakolcak, iStockphoto
TSB henviser flest til utredning for ruslidelser.. Ill.foto: tolgakolcak, iStockphoto

– Det er høy sykelighet, men lite frafall blant pasienter som utredes for ruslidelser, sier Anne Landheim og Espen Ajo Arnevik. De to leder hver sin kompetansetjeneste og har samarbeidet om en undersøkelse av praksis i utredning av pasienter med ruslidelser.

Data fra undersøkelsen ble lagt fram for et norsk fagnettverk av fagpersoner som arbeider med utredning av pasienter med ruslidelser. Nettverket omfatter rundt 70 representanter fra ni enheter som har slike utredningsoppgaver. For andre år på rad har de møttes til to dagers erfaringsutveksling.

Dette viser undersøkelsen om utredning av pasienter med ruslidelser: Undersøkelse blant åtte enheter som utreder pasienter med ruslidelser, enten i TSB eller psykisk helsevern. Viser at mer enn fire av ti henvisninger kommer fra TSB, deretter sosialkontor. Fastlege og psykisk helsevern deler tredjeplass som instanser som henviser til utredning.

Bare seks prosent av alle henvisninger kommer fra somatiske sykehusavdelinger. I gjennomsnitt settes tre diagnoser per pasient. Nest etter ruslidelser forekommer personlighetsforstyrrelser, atferdsforstyrrelser og spiseforstyrrelser oftest. Gjennomsnittsalderen var 40 år.

Les hele saken her: Utreder flere diagnoser hos ruspasienter (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

Vi trenger mer kunnskap om bruk av tvang mot barn (Dagens Medisin)

Hvorfor får franske barn sjeldnere diagnosen ADHD? Ill.foto: biffspandex, iStockphoto
Det finnes lite dokumentasjon på barns egne opplevelser av tvangsbruk. Ill.foto: biffspandex, iStockphoto

Tvang er alvorlig inngripen i barns personlige integritet. Da er det enda mer alvorlig at vi har så usikre tall på omfanget, og at vi vet så lite om virkning og opplevelse av tvangsbruken.

Anne Lindboe, barneombud

NOEN BARN utsettes for mye tvangsbruk, både i barnevernet og i psykisk helsevern. I barnevernet gjelder det særlig de barna som har store psykisk vansker eller lidelser, som selvskading, selvmordsproblematikk eller atferdsproblemer. Våre funn rundt dette støttes i arbeidet til Astrid Furre, som Dagens Medisin omtalte på nett 14. mars 2016.

Vi vet dessverre lite om hvilken effekt tvangsbruken har, det vil si om den virker – og hvordan. Når vi vet så lite om effekten av tvang, er det også grunn til å spørre seg om hvorfor man fortsetter å bruke dette.

KUNNSKAPSHULL. Barneombudet avsluttet i høst et prosjekt om tvangsbruk mot barn og unge i psykisk helsevern og i barnevernet. Prosjektet endte i rapporten «Grenseløs omsorg». Noe av det vi fant urovekkende, er nettopp den mangelfulle kunnskapen om hvordan tvang praktiseres og gjennomføres overfor barn som er innlagt i psykisk helsevern. Ikke minst finnes det lite dokumentasjon på barns egne opplevelser av tvangsbruk. Barneombudet prioriterte derfor å snakke med barn som hadde opplevd dette.

Source: Vi trenger mer kunnskap om bruk av tvang mot barn (Dagens Medisin)

0

Bokanmeldelse: Dette gikk galt hos legen (Dagens Medisin)

Boken er særlig rettet mot legestudenter som en del av opplæringen i pasientkommunikasjon, men også annet helsepersonell. Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto
Boken er særlig rettet mot legestudenter, men også annet helsepersonell. Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto

Psykiater Brit Haver har i en bok samlet 90 historier som viser hva som ofte går galt i dialogen mellom lege og pasient.

I boken «Hva gikk galt hos legen? Når dialogen svikter» formidler forfatteren 90 pasienthistorier om hvordan dialogen mellom lege og pasient ikke skal foregå.

– Ideen til boken kom da jeg var på en konferanse på Hawai sammen med kvinnelige kolleger. Alle hadde vi opplevd veldig merkelige konsultasjoner, og da tenkte jeg at dette ikke kunne være noen sjeldenhet, sier Brit Haver, som har vært psykiater i 40 år og er professor emeritus ved Universitetet i Bergen.

Håper leger kan lære

– Det som vanligvis blir publisert, er de gode historiene. Men forskning viser at leger ikke er spesielt gode til å kommunisere. De aller fleste vil ha nytte av å forbedre sine kommunikative evner, ikke bare i studietiden, men også videre i legetilværelsen, sier Haver, som understreker at hun tror dagens leger er flinkere på dette enn den forrige generasjonen.

I boken presenteres anonyme pasienthistorier om hva som gikk galt i legebesøket, samtidig som den rommer forslag til alternative måter å håndtere de ulike situasjonene på. Med seg til å bedømme konsultasjonene har hun hatt professor Pål Gulbrandsen, LIS-lege Line Iden Berge og gynekolog Yngvild Skåtun Hannestad.

Les hele saken her: Dette gikk galt hos legen (Dagens Medisin)

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑