Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

7. desember 2015

Her finner du tester for psykisk utviklingshemming

På Helsebiblioteket finner du retningslinjer for autisme. Ill.foto: Tramper2, iStockphoto
På Helsebiblioteket finner du tester for autismespektrumlidelser. Ill.foto: Tramper2, iStockphoto

Helsebiblioteket har lenket til norskspråklige tester  for psykisk utviklingshemming. Her er de: Skåringsverktøy for psykisk utviklingshemming hos Helsebiblioteket

Innenfor dette fagområdet finner du blant annet tilstander som Downs syndrom og autismespekterforstyrrelser.

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy er blant de mest besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.

I samlingen av verktøy finner du mye brukte tester, som:

Det pågår for tiden et prosjekt med å vurdere testers måleegenskaper i Norge. Prosjektet heter Psyktest, og er delt i psyktest.no som vurderer tester for voksne og psyktestbarn.no som vurderer tester for barn.

Tester bør ikke brukes alene for å vurdere pasienter. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester. Er det tester du savner, ta gjerne kontakt med Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for psykisk utviklingshemming hos Helsebiblioteket

Psyktest voksen

Psyktest barn

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 29.04.2013.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Kognitiv atferdsterapi eller sovemedisin? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ill.foto: DOConnell, iStockphoto.
Søvnløshet er en stor belastning både for pasienten og familien. Ill.foto: DOConnell, iStockphoto.

Kognitiv atferdsterapi har god effekt mot søvnløshet hos voksne og mindre bivirkninger enn sovemedisin, viser ny studie.

Av M Rostadmo

Mange studier tyder på at kognitiv atferdsterapi kan ha god effekt ved kronisk insomni, som er en svært vanlig lidelse. I en systematisk oversiktsartikkel og metaanalyse publisert i Annals of Internal Medicine ble 20 randomiserte, kontrollerte studier med til sammen 1 162 voksne pasienter inkludert (1). De som fikk kognitiv atferdsterapi falt i søvn 19 minutter tidligere enn kontrollpersonene (95 % KI 14 – 24), og ufrivillig oppvåkning etter innsovning ble utsatt med 26 minutter (95 % KI 15 – 37). Det ble ikke rapportert noen uønskede hendelser eller bivirkninger. Effekten vedvarte i opptil 12 måneder etter avsluttet behandling.

Les hele artikkelen her: Kognitiv atferdsterapi eller sovemedisin? – Tidsskrift for Den norske legeforening

0

Kan forutsi effekten av litium ved bipolar lidelse (Dagens Medisin)

Ill.foto: mammamaart, iStockphoto
Hjerneceller fra mennesker med bipolar lidelse har større elektrisk aktivitet enn celler fra friske mennesker. Ill.foto: mammamaart, iStockphoto

Ved å se på hjernecellene til pasienter med bipolar lidelse kan en se om litiumbehandling vil ha effekt, viser ny forskning.

Litium blir regnet for å være den beste medisinen for å behandle pasienter med biopolar lidelse. Mange tusen mennesker i Norge bruker litium. Nå er det publisert en ny internasjonal multisenterstudie i Nature, der forskere fra Haukeland universitetssjukehus har deltatt. Hudceller Forskerne har tatt hudbiopsier fra pasienter med bipolar lidelse og fra friske.

Fra disse prøvene har forskerne via stamcelleteknologi laget hjerneceller. Hjernecellene fra de med bipolare lidelser hadde tre til fire ganger mer elektrisk aktivitet enn hos friske.

Les hele saken her: Kan forutsi effekten av litium hos bipolare (Dagens Medisin)

0

Mot ny klassifikasjon av personlighetsforstyrrelser? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Ill.foto: zigarrenschachtel, iStockphoto
Det er ikke nødvendigvis de andre det er noe galt med. Ill.foto: zigarrenschachtel, iStockphoto

Personlighetsforstyrrelser er blant de vanligste psykiske lidelsene, men går likevel ofte uoppdaget.

Av Sissel Drag

Nå foreslår forskere å tenke nytt rundt diagnostisering. Personlighetsforstyrrelser er dagligdags i norske behandlingsrom. De aller fleste klinikere vil komme borti personlighetsforstyrrelser. Likevel er det å vurdere og klassifisere personlighetsforstyrrelser en av de vanskeligste oppgavene i klinisk virksomhet.

The Lancet publiserte tidligere i år en artikkelserie med fokus på personlighetsforstyrrelser (PF). I denne saken diskuteres den første artikkelen i serien, Classification, assessment, prevalence, and effect of personality disorder,som tar for seg klassifikasjon, evaluering, forekomst og betydningen av PF. Artikkelen er skrevet av professor Peter Tyrer, som leder arbeidet med en ny ICD-11-modell for PF. Vanskelig utredning Hvorfor er det så utfordrende?

Først og fremst fordi dette er lidelser som strekker seg over et helt liv og som handler om vansker med relasjoner til andre. Det er ingen biologiske markører som kan bidra til identifiseringen av lidelsene. Dernest at mange med personlighetsforstyrrelser ofte ikke er klar over at det er de, og ikke alle andre, som har vansker i relasjoner til andre mennesker.

I tillegg til at én personlighetsforstyrrelse gjerne opptrer sammen med andre personlighetsforstyrrelser, er både rusproblemer og psykiske lidelser som depresjon og angstlidelser også ofte tilstede. Klinikeren kan altså møte en pasient med to eller flere ulike personlighetsforstyrrelser, som ruser seg, og i tillegg lider av angst og depresjon. De samtidige lidelsene kan dominere det kliniske bildet, noe som gjør det ekstra vanskelig å oppdage personlighetsforstyrrelsen.

Les hele artikkelen her: Mot ny klassifikasjon av personlighetsforstyrrelser? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

Flertall for milliardløft til rusomsorg (Dagens Medisin)

Rusfeltet skal få mer penger. Ill.foto: Colourbox
Rusfeltet skal få mer penger. Ill.foto: Colourbox

Regjeringen gir 2,4 milliarder de neste fem årene til opptrappingsplan for rusfeltet.

– Dette betyr økte muligheter til en sammenhengende behandling, sier Ketil Kjenseth (V) om opptrappingsplanen. Opptrappingsplanen for rusfeltet ble godkjent i dag av kongen i statsråd.

– Dette er et historisk dokument. Dette er første gang at vi vedtar å opptrappe midler til rusomsorgen med 2,4 milliarder kroner i løpet av fem år, sa helseminister Bent Høie (H) da han la frem planen. Forpliktelsen er et samarbeid mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre.

– Opptrappingsplanen har blitt sånn som jeg ønsket, i det at den er konkret. Den er en proposisjon og et beslutningsdokument som nå fremmes for Stortinget. Det betyr at den er forpliktende i den femårsperioden og planen inneholder konkrete satsinger og beløp. Det er helt i tråd med det jeg har lovet tidligere. Nemlig en opptrappingsplan for rusfeltet, modellert etter opptrappingsplanen for psykisk helse, sier Høie til Dagens Medisin.

Les hele artikkelen her: Flertall for milliardløft til rusomsorg (Dagens Medisin)

0

Forskjeller i stressnivå hos mødre og fedre til førskolebarn med cerebral parese (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Mødre gjør mer i huset enn fedre.
Mødrene til barn med CP opplever mye mer stress enn fedrene. Ill. foto: endopack, iStockphoto

På tross av at norske kvinner og menn regnes som noen av verdens mest likestilte, finner vi i vår forskning blant førskolebarn med cerebral parese at mødrene opplever betydelig mer stress enn fedrene.

Bjørn Lerdal, Kristian Sørensen, Ida Vestrheim og Jon Skranes

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelse møter andre og flere utfordringer i livsløpet enn foreldre til friske barn (Majnemer, Shevell, Law, Poulin & Rosenbaum, 2011; Raina et al., 2005). Foreldrenes omsorgsoppgaver for barnet med funksjonsnedsettelse er større og annerledes, og i tillegg må foreldrene forholde seg til et stort og uoversiktlig offentlig hjelpeapparat. I en engelsk studie oppgir omtrent 75 prosent av nesten 1 000 foreldre til barn med ulike hjerneskader, inkludert cerebral parese (CP), at deres foreldrerolle er betydelig eller ekstremt stressende (Edworthy, 2005).

Stress- og belastningsnivået hos foreldre til barn med funksjonsnedsettelser påvirkes av forhold hos den enkelte forelder, forhold ved barnet og familien som helhet (Whittingham et al., 2013), samt ulike samfunnsmessige forhold. Vi har i en tidligere publikasjon funnet en sammenheng mellom barnets funksjonsnivå og fedrenes stressnivå. Økt grad av motoriske vansker hos barnet korrelerte signifikant med økt stress hos fedrene. Vi fant ikke denne sammenhengen hos mødrene (Lerdal, Sørensen, Vestrheim, & Skranes, 2013).

Les hele saken her: Forskjeller i stressnivå hos mødre og fedre til førskolebarn med cerebral parese (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

0

Bokanmeldelse: Lettlest om psykoseutvikling hos barn og ungdommer (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tidlig intervensjon nytter, ifølge forfatteren.
Tidlig intervensjon nytter, ifølge forfatteren.

I forordet sier forfatteren at hun ønsker at boken skal bidra til å gjøre dagens kunnskap om alvorlige psykiske lidelser blant barn og ungdommer tilgjengelig for aktuelle fagpersoner – både på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten.

Anmeldt av S Øritsland

Kjersti Karlsen er psykologspesialist og har de siste 12 årene arbeidet med psykoser hos unge. Hun har også vært med i ekspertgruppen som utviklet Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (Helsedirektoratet, 2013).

Boken er bygd opp på en oversiktlig måte, både ved layout og med definerte emner i til sammen 12 kapitler. Innholdsfortegnelsen er detaljert og gjør det lett å finne frem. Kapitlene har en logisk rekkefølge og starter med en beskrivelse av psykoser og psykoseliknende tilstander hos barn og ungdommer, og diagnoseforståelse og diagnostisering. Psykoser i barnealder og ungdomsalder omtales hver for seg.

Differensialdiagnostikk, komorbiditet og nevrokognisjon har egne kapitler, og den siste delen omhandler hvordan vi skal få til å hjelpe og behandle. Boken avsluttes med et optimistisk kapittel, Tidlig intervensjon – det nytter!

Les hele anmeldelsen her: Lettlest om psykoseutvikling hos barn og ungdommer (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kjersti Karlsen. Alvorlige psykiske lidelser hos barn og ungdom Psykoser og psykoselignende tilstander. 287 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2015. Pris NOK 399 ISBN 978-82-05-48192-3

0

Bokanmeldelse: Sosialantropologisk suksess – fra festning til fruktkompott (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Boken er skrevet i en muntlig stil.
Boken er skrevet i en muntlig stil.

Den rappkjeftede Thomas Hylland Eriksen (1962-) må vel sies allerede å ha oppnådd ikonstatus sin unge alder til tross.

Anmeldt av O G Aasland

Tilfeldig – neppe! Da første utgave av denne boken forelå i 1994, var han bare 32 år, og dette er 6. utgave siden da. Ikke mange fagbokforfattere kan måle seg med det. Sammen med medforfatter Torunn Arntsen Sajjad har han dessuten også revidert boken fire ganger på disse 20 årene.

Les hele anmeldelsen her: Sosialantropologisk suksess – fra festning til fruktkompott  (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Thomas Hylland Eriksen, Torunn Arntsen Sajjad Kulturforskjeller i praksis Perspektiver på det flerkulturelle Norge. 6. utg. 283 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2015. Pris NOK 465 ISBN 978-82-05-48177-0

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑