Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

12. november 2012

Bokanmeldelse: Grundig oppdatering om Alzheimers sykdom (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Harald Hampel & Maria C. Carrillo:
Alzheimer’s disease
Modernizing concept, biological diagnosis and therapy

Av S Bergh

Siden Alzheimers sykdom først ble beskrevet i 1906 har det skjedd en voldsom utvikling i kunnskapen om sykdommen. De siste tiårene har forskning på biologiske årsaker til sykdommen økt kraftig, noe som gjenspeiler seg i de nyeste diagnostiske kriteriene og utviklingen av nye, mulige behandlingsmetoder.

Alzheimer’s disease inngår i serien Advances in Biological Psychiatry, om biologiske aspekter ved psykiatriske sykdommer. Gjennom ti kapitler oppdateres leseren grundig om genetikk, kliniske kriterier, biomarkører i spinalvæsken, MR og PET-scan, farmakologisk behandling og forskningsmetodikk ved biologisk, psykiatrisk forskning. Hvert kapittel er skrevet av eksperter og forskere innen feltet, og alt er redigert av to ledende eksperter. Kapitlene er bygd opp som oversiktsartikler, med innledende sammendrag og avsluttende referanseliste. Referanselistene er omfattende og oppdaterte, med mange referanser fra 2011.

Hvert kapittel står på egne bein og kan leses uavhengig av de andre. Språket er godt og flytende, og kapitlene er inndelt i underkapitler som strukturerer innholdet. Det er flere tabeller, men bare noen få figurer. Kapitlene er tilgjengelige elektronisk bak en betalingsmur. Målgruppen anser jeg å være klinikere og forskere med bakgrunnskunnskap om demens og Alzheimers sykdom, men også andre leger og medisinstudenter som ønsker en grundig oppdatering om sykdommen vil finne boken interessant.

Problemet med skriftlig formidling av kunnskap i medisinen er at innholdet ofte er utdatert ved utgivelsestidspunkt. Dette er løst forbilledlig her ved at boken er bygd opp som enkeltstående oversiktsartikler, og hver artikkel er oppdatert hver for seg. På den andre siden er faren for gjentakelser en av ulempene ved en slik løsning, noe man heller ikke her har unngått. Likevel er mitt inntrykk at den redaksjonelle redigeringen av kapitlene har vært relativt stram, slik at dette ikke ødelegger for totalinntrykket.

Les hele anmeldelsen her

Bokanmeldelse: Flerstemte refleksjoner over veiledning (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Asbjørn Kärki Ulvestad & Freja Ulvestad Kärki (red.):
Flerstemt veiledning

Av P Vaglum

Enda en «kokebok» om klinisk og psykoterapeutisk veiledning? Svaret er nei. Intensjonen til redaktørene, en psykolog og en sosionom, er i stedet å lage en fagbok som går «nærmere inn på noe av tenkningen innen feltet, ser på paradigmatiske forskjeller, stiller noen nærgående spørsmål i forhold til den sentrale plassen veiledningen har innenfor ulike sektorer, samt gir et innblikk i nyere forskning om veiledning».

Resultatet er blitt et flerstemt perspektiv på veiledning, i hovedsak innenfor helse- og sosialområdet, dels skrevet av redaktørene selv (nesten halvparten) og dels av 13 kolleger fra de fire fagfeltene psykologi, pedagogikk, sosiologi og filosofi. Overraskende nok har de ikke invitert inn noen erfarne veiledende leger, selv om klinisk og psykoterapeutisk veiledning er obligatorisk for alle leger i spesialisering.

Perspektivene veksler fra kritiske vurderinger av veiledningens positive og negative sider i dagens samfunn, til grundige drøftinger av ulike teoretiske modeller for veiledning og ulike veilednings- og læringsstiler. Bidragsyterne påpeker også betydningen av relasjonen mellom veileder og den som blir veiledet, for behandlingsresultat og kandidatens utvikling. Metoder for å skape tilstrekkelig trygghet til at kandidaten kan tore rapportere utfordringer og dermed komme videre, drøftes og eksemplifiseres.

Konsekvenser av maktforholdene i veiledningen, etiske dilemmaer og resultater av den sparsomme forskningen på veiledning gis også plass. Det samme gjør spørsmålet om hvordan og hvorvidt brukerne (klienten/familien/pasienten) også kan involveres i selve veiledningsprosessen. Endelig utvides perspektivet også til å gjelde hvordan veiledning kan brukes til å utvikle en «lærende organisasjon» og som ledelsesprinspipp i endringsutsatte virksomheter. Eksemplene er i stor grad generelle, og medisinske lesere må derfor selv finne relevansen i egen veiledningspraksis.

Les hele anmeldelsen her

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑