Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

oktober 2012

Positive langtidseffekter av rusforebyggende tiltak for barn og unge (Kunnskapssenteret)

Tiltak i skolen: Kunnskapssenteret presenterer en ny rapport om effekten av forebyggende tiltak mot rus. Ill.foto: sjlocke, iStockphoto

Både skolebaserte og andre tiltak kan forebygge bruk av alkohol og andre rusmidler hos barn og unge. Det fremgår av en ny rapport fra Kunnskapssenteret.

Forskerne søkte etter systematiske oversikter som er gjort for å oppsummere effekten av primærforebyggende tiltak mot bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler hos barn og unge. Ti systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet ble inkludert i rapporten.

En av de inkluderte oversiktene undersøkte effekten av skolebaserte tiltak mot bruk av alkohol og marihuana hos barn og unge. Dette var omfattende tiltak som inneholdt undervisning, trening i selvbestemmelse, sosiale ferdigheter og evne til å håndtere sosialt press.

– Vi fant at tiltak som dette over lengre tid fører til mindre bruk av både alkohol og marihuana blant skoleelever sammenlignet med ingen tiltak. Det ser derimot ikke ut til at skolebaserte tiltak som kun har kunnskap i fokus fører til mindre bruk av alkohol, sammenlignet med ingen tiltak, fremhever forsker Rigmor Berg ved Kunnskapssenteret.

Forskerne fant én nyere systematisk oversikt som sammenfattet effekt av skolebaserte tiltak for å forebygge bruk av harde rusmidler, slik som kokain. Resultatene indikerte at tiltak som vektla ferdigheter, for eksempel beslutningsrefleksjon, trolig fører til mindre bruk av harde rusmidler sammenlignet med andre tiltak .

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Leger mer utsatt for depresjon og selvmord (Sykepleien.no)

Stress og rus: En ny avhandling viser at leger har en forventning om at alkohol kan redusere indre stress. Ill.foto: carlofranco, iStockphoto

Psykolog Kjersti Støen Grotmol har forsket på legers alkoholforbruk og depresjonsforekomst. Neste tirsdag disputerer hun.

I disse dager sitter psykolog Kjersti Støen Grotmol og øver foran sin disputas neste tirsdag. Doktorgraden har navnet Drinking and depression in Norwegian doctors; a 15-year longitudinal study. Hun holder til på Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo (UiO).

Utsatt gruppe

Leger har en høyere risiko for selvmord enn snittet i befolkningen. Statistikken gjelder også sammenlignet med andre akademikere og andre ansatte i helsevesenet.

– Studier viser i tillegg at leger er mer utsatt for depresjon, ifølge pressemelding fra UiO i forbindelse med Kjersti Støen Grotmols disputas.

Hun mener det derfor er viktig å kartlegge hva som gjør at noen leger er ekstra utsatt.

Kartlagt over 15 år

Datagrunnlaget til Kjersti Støen Grotmol består av et spørreskjema som er sendt til alle medisinstudenter som avsluttet sin utdanning i 1993 og 1994. Alle studentene er siden fulgt opp med nye spørreskjema, tilsammen fem ganger i løpet av de siste 15 årene.

Kjersti Støen Grotmol har studert de tidligere legestudentenes alkoholbruk og depressive symptomer. Hun har lagt spesiell vekt på betydningen av individuelle og tidlige risikofaktorer. Det har hun gjort for å kunne forebygge en uheldig utvikling.

Les mer her: Leger og rus

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Seminar om organisering av psykisk helsevern og oppfølgingstiltak

Ung mann som sitter på brygga og ser utover stille vann.
Utskrevet og overlatt til seg selv? Et nytt seminar tar for seg oppfølging og organisering av psykisk helsevern.  Ill.foto: DmitrijsDmitrijevs, iStockphoto

Kunnskapssenteret arrangerer 14. november et seminar om organiseringen av psykisk helsevern og oppfølging etter utskrivelse fra sykehus.

Seminaret vil blant annet presentere to nye rapporter om temaene: Effekter av ulike organiseringstiltak for tjenester innen psykisk helsevern og Effekter av støtte og oppfølging for brukere med alvorlig psykisk lidelse. Sistnevnte rapport er ikke publisert når denne artikkelen skrives.

Seminaret vil ha foredragsholdere fra Sykehuset Østfold, Kunnskapssenteret, Helsedirektoratet, Nordfjord psykiatrisenter og Drammen kommune. Stortingsrepresentant Karin Yrvin (Ap) snakker om temaet Fra forskning og erfaring til politikk.

Tid: onsdag 14. november 9.30 – 14.00
Sted: Kunnskapssenterets lokaler Pilestredet Park 7, Oslo

Påmelding: Send e-post til anne.brit.simonsen@kunnskapssenteret.no

Aktuelle lenker:

Les mer om seminaret

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Svangerskapsomsorg og forebygging av depresjon (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Depresjon hos gravide og barselkvinner er forbundet med uheldig utvikling hos barnet, enten det er sosioemosjonelle, atferdsmessige, språklige eller kognitive vansker og forstyrrelser. Ill.foto: jfairone, iStockphoto

Barseldepresjoner rammer hardt fordi det vekker skam og skyldfølelse når gleden og morsfølelsen uteblir. Disse vanskelige følelsene deles sjelden, og få kvinner med barseldepresjon fanges opp.

I Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør (spedbarnsnettverket), er tidlig intervensjon overfor sped- og småbarnsfamilier i risiko en overordnet målsetting. Her jobber psykologer, pedagoger og helsesøstre, både forskere og klinikere, tett sammen for å fremme kunnskapsbasert praksis og praksisnær forskning. Målgruppen er den kommunale helsetjenesten, rusomsorgen, den kommunale barnevernstjenesten, psykisk helsevern for barn og unge og statlig regionalt barnevern. Blant prioriterte oppgaver er utprøving og implementering av evidensbaserte kartleggings- og utredningsverktøy og nye behandlingsmetoder, samt å bistå i arbeidet med å utvikle gode og hensiktsmessige tverrsektorielle samarbeidsmodeller.

Sentralt i vårt arbeid i spedbarnsnettverket står forebygging av barseldepresjon. Årsaken til dette er enkel: Depresjon hos foreldre, og spesielt depresjon hos mødre, er en av de best dokumenterte risikofaktorene for utviklingsvansker, emosjonelle lidelser og atferdsforstyrrelser hos barn og unge. Tidlige erfaringer de først to–tre leveårene etter fødselen har stor betydning for hjernens funksjonelle erfaring og ny forskning viser en klar sammenheng mellom alvorlig stress og traumer tidlig i livet og dårlig somatisk helse i voksen alder (Lanius, Vermetten & Pain, 2010). Når vi vet hvilken betydning foreldres påvirkning har på barnet i dets første leveår, er det derfor naturlig også å jobbe med foreldrenes psykiske helse og omsorgsevne og aller helst gi hjelp til dem som trenger det før barnet er født.

Vi vil her redegjøre for sentral kunnskap om depresjon i perinatalfasen (graviditet og barseltid) og vise hvordan vi som psykologer og helsesøstre arbeider målrettet inn mot svangerskapsomsorgen for å bidra til å øke identifisering og hjelp til kvinner med moderate til høye depresjonssymptomer.

Les mer her: Svangerskapsomsorg og forebygging av depresjon

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Lovende om å behandle fødselsdepresjon i primærhelsetjenesten (Annals of Family Medicine)

Hvert år vil 3000 til 9000 barselkvinner i Norge være plaget av nedstemthet og depresjon. Ill.foto: monkeybusinessimages, iStockphoto

Å ta tak i fødselsdepresjoner i primærhelsetjenesten kan redusere symptomene på depresjon hos mødrene, og kan være et praktisk, effektivt og lite ressurskrevende tiltak, viser en ny studie fra USA.

Postnatal depresjon, eller fødselsdepresjon forekommer hos 7 til 15 prosent av alle som har født. Det å lide av en depresjon i de første ukene etter fødsel kan ha stor innvirkning på morens helse, på forholdet mellom mor og barn, og på barnets nevrologiske utvikling.

En ny amerikansk studie har vurdert ulike måter å forbedre oppdagelsen av og behandlingen av fødselsdepresjon på. 28 primærhelsetjenester var inkludert i undersøkelsen, hvorav halvparten ble randomisert til standard behandling, mens den andre halvparten innførte en ny praksis som omfattet screening, diagnostisering, vurdering og behandling av fødselsdepresjon. Ansatte ved helsesentrene som innførte den nye praksisen fikk opplæring og ble gitt verktøy og ressurser til hjelp i oppfølgingen av pasientene.

Det primære utfallsmålet var færre symptomer på fødselsdepresjon og ble målt ved hjelp av to selvrapporteringsskjemaer:

  1. Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS)
  2. Patient Health Questionnaire PHQ-9

Studien viste at:

  • Omlag en tredjedel av kvinnene ble vurdert å lide av fødselsdepresjon ved begynnelsen av undersøkelsen
  • Sammenlignet med kontrollgruppen hadde kvinnene som var omfattet av tiltaket:
    • større sannsynlighet for å få diagnosen postnatal depresjon
    • større sannsynlighet for å få behandling for depresjonen
    • færre symptomer på depresjon ved oppfølging etter seks måneder

Forfatterne konkluderer med at screening, diagnostisering og behandling av fødselsdepresjon i primærhelsetjenesten reduserte symptomene på fødselsdepresjon hos mødrene etter tolv måneder. Tiltaket kan være en praktisk tilnærming som er enkel å gjennomføre, med moderat ressursbruk.

Les hele artikkelen fra The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Bokanmeldelse: Din mørke e-personlighet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Elias Aboujaoude: Virtually you.
The dangerous power of the e-personality

Av S Bjerkestrand

Hva får personer til å lyve om eget utseende på en sjekkeside på nett, utvikle kjærlighetsforhold til andre virtuelle personer selv om man er gift, eller spille seg til fant på et nettkasino? Internett i seg selv, ifølge den amerikanske psykiateren Elias Aboujaoude. På over 300 sider argumenterer han utrettelig for at Internett ikke bare bringer frem det verste i folk, men kan bidra til at vi utvikler personlighetsforstyrrelser.

De 12 ordrike kapitlene er i hovedsak delt inn etter kjente personlighetsforstyrrelser i det amerikanske diagnosesystemet DSM-IV (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders). Basert på freudiansk personlighetsteori trekker han frem eksempler på at vi i stor grad styres av drifter når vi er på nett. Vi opptrer narsissistisk eller grandiost, går i barndommen, mangler impulskontroll og blir avhengige av spill og sex. Han dokumenterer med pasienthistorier fra egen praksis og eksempler han kjenner fra mediene, og kun i liten grad med relevante forskningsresultater. Alle eksemplene er amerikanske. Selv om Internett er globalt, gjør dette dessverre relevansen for norske lesere mindre.

Ved å benytte oss av ulike tjenester på Internett, som sjekkesider og nettkasinoer, utvikler vi et virtuelt jeg – en e-personlighet som ikke samsvarer med personligheten vi har i det virkelige liv. På Internett, i e-post, chat og SMS uttrykker vi oss annerledes og handler uten de samme moralske imperativene som regulerer oss for øvrig. Etter hvert blir grensene mellom de forskjellige personlighetene uklare, og resultatet kan bli at vi utvikler personlighetsforstyrrelser, mener Aboujaoude. Han er overbevist om det skjer et fundamentalt psykologisk skift i oss når vi logger oss på nett.

Fra et medievitenskapelig ståsted vil boken fort kategoriseres som teknologideterminisme – udokumentert frykt og forventninger som oppstår i møte med ny teknologi. Jeg jobber daglig med å utvikle nettbaserte tjenester for leger og forholder meg til alle de positive sidene ved den teknologiske utviklingen. Perspektivet er så negativt at det til slutt blir vanskelig å ta forfatteren på alvor.

Les hele anmeldelsen her

Verdensdagen for psykisk helse

Verdensdagen for psykisk helse feires 10. oktober. ill.: logo fra Verdensdagen.no

Onsdag 10. oktober er Verdensdagen for psykisk helse. Det var World Federation for Mental Health (WFMH) som i 1992 innstiftet den denne dagen for å fremme økt bevissthet om psykisk helse over hele kloden.

I Norge er det Mental Helse som siden 2003 har koordinert arbeidet med Verdensdagen, i samarbeid med Helsedirektoratet. Ved hjelp av et stort dugnadskorps gjennomfører de arrangementer mange steder i landet.

Ett av arrangementene er utdelingen av Åpenhetsprisen. Vinneren i år er komiker og politiker Brede Bøe. Han har stått fram med bipolar lidelse, HIV og alkoholproblemer. Utdelingen av prisen skjedde på direktesendt TV.

Over hele landet  er det egne markeringer i skoler og barnehager. I Oslo blir for eksempel tusen barnehagebarn samlet på Latter der Fantorangen og Dunderlymonstrene kommer for å snakke om de tingene i livet som gjør oss godt. Mange kjendiser stiller opp på arrangementer rundt om i landet, og Verdensdagen regnes som svært viktig for fremme av psykisk helse.  Ellers blir dagen markert med arrangementer som kreativ kultursti, «overrask en venn», utstillinger, humor, dans og musikk.

Psykisk uhelse rammer mange, og ifølge tall fra Folkehelseinstituttet vil rundt halvparten av oss vil rammes av psykisk sykdom i løpet av livet. Dette er problemer som også koster samfunnet store summer.

Aktuelle lenker:

Verdensdagen for psykisk helse

Kalender for markering av Verdensdagen

Her finner du retningslinjer for bipolar lidelse og depresjon

Deprimert ung jente.
Depresjon kan ramme folk i alle aldersgrupper. Ill.foto: MrPants, iStockphoto

Helsebiblioteket har siden oppstarten samlet retningslinjer innen psykisk helse. Følg lenkene til norske og engelskspråklige retningslinjer for bipolar lidelse og depresjon.

Helsebibliotekets sider om psykisk helse har lenker både til norske og utenlandske retningslinjer. For tiden arbeides det med en ny retningslinje for bipolar lidelse.

Blant retningslinjene for depresjon og bipolar lidelse finner du:

Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet 2009)
Farmakoterapi ved unipolar depresjon hos voksne og eldre (Statens legemiddelverk 2004)
Bruk av antidepressive legemidler hos barn og ungdom (Statens legemiddelverk 2004)
Referenceprogram for unipolar depression hos voksne (Sundhedsstyrelsen 2007)
Legemiddelhåndbokas terapikapittel om depresjoner (Legemiddelhåndboka)
Legemiddelhåndbokas terapikapittel om bipolar lidelse (Legemiddelhåndboka)

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for depresjon og bipolar lidelse.

Fram til nylig har retningslinjer gjerne vært publisert som store pdf-filer der det har vært vanskelig å finne den nøvendige  informasjonen. Dette blir det en forandring på nå. Helsebiblioteket arbeider sammen med Helsedirektoratet for at retningslinjene skal bli bedre egnet for publisering på nett.

Den gjeldende norske retningslinjen for bipolar lidelse er fra år 2000, så fram til den nye blir offentliggjort, kan det være klokt å se hvilke utenlandske retningslinjer Helsebiblioteket har lenket til. Den nye retningslinjen har vært ute på høring, og høringsutkastet er tilgjengelig på nett.

Aktuelle lenker:

Deler av denne artikkelen har tidligere stått i PsykNytt 9. mai 2011.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑