Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

4. juni 2012

Les om personlighetsforstyrrelser i Helsebibliotekets oppslagsverk

Personer med paranoid personlighetsforstyrrelse er følsomme, sårbare og nærtakende, og oppfatter verden som uvennlig og farlig. Ill.foto: Richardno, iStockphoto

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser bør behandles. Les hva de skriver om personlighetsforstyrrelser.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

Selv om de begge bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de to kildene av og til gi forskjellige svar.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har egne kapitler for forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging. Ressursen inneholder et eget kapittel om differensialdiagnostikk. Oppslagsverket gir også en trinn-for-trinn-beskrivelse av diagnostikken. Angstlidelser, stemningslidelser og psykotiske lidelser kan alle gi liknende symptomer som personlighetsforstyrrelser. Det samme kan stoffmisbruk, hodeskader, endokrine lidelser eller sykdommer som rammer sentralnervestystemet.

Behandlingen avhenger av type personlighetsforstyrrelse og av om tilstanden er akutt eller vedvarende.

UpToDate

UpToDate  har separate kapitler for diagnostikk av forskjellige personlighetsforstyrrelser.  Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere personlighetsforstyrrelser.

De ulike personlighetsforstyrrelsene sorterer under tre grupper eller «clustere»:

Cluster A som kjennetegnes av at pasienten kan virke merkelig eller eksentrisk.

Cluster B som kjennetegnes av at pasienten ofte virker dramatisk, emosjonell eller feilreagerer emosjonelt eller i handlinger.

Cluster C som kjennetegnes av at pasienten ofte virker engstelig eller fryktsom.

Det kan være litt vanskeligere å finne fram i UpToDate enn i Best Practice, til gjengjeld er innholdet mer omfattende. Pasienter med personlighetsforstyrrelser kan være vanskelige og tidkrevende å behandle, og UpToDate anbefaler henvisning til spesialist.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på personlighetsforstyrrelse, vil du ved siden av treffene fra Best Practice og UpToDate oppdage at det finnes tidsskrifter om personlighet og personlighetsforstyrrelser, samt at det finnes et skåringsverktøy SIPP som du kan bruke gratis.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Psykologenes myndighet til å bruke tvang har ikke redusert tvangsbruken (Tidsskrift for Norsk Psykologforening )

Norge ligger fortsatt høyt på tvangsstatistikkene i europeisk sammenheng. Ill.foto: elusivemuse, iStockphoto

Det er 10 år siden psykologspesialister på linje med spesialister i psykiatri fikk myndighet til å utsette folk for tvang i psykisk helsevern. En seier for psykologene, men også for pasientene, fordi psykologene vil bidra til mindre tvang, mente Psykologforeningen. Hvordan gikk det?

Det var stor jubel i Norsk Psykologforening da arbeiderpartiregjeringen med helseminister Tore Tønne i spissen bestemte seg for å anerkjenne psykologenes kompetanse i det nye helselovverket som trådte i kraft i 2001. Daværende president An-Magritt Aanonsen og visepresident Anne-Kari Torgalsbøen hadde ledet det langvarig og krevende påvirkningsarbeidet overfor skiftende regjeringer.

En viktig grunn til gjennomslaget for psykologene var behovet for psykologisk kompetanse i sammenheng med opptrappingsplanen. Lovverket utelukket psykologer fra ledelse, og Psykologforeningen kunne argumentere med at psykologer i ledelse var en god og effektiv bruk av ressurser. Men kampen for å få godkjent vedtakskompetanse handlet om mer enn profesjonsinteresser, hevdet Psykologforeningen, som la vekt på at psykologer i ledelse ville gi bedre kvalitet på tjenestene og en mer human behandling av pasienter i psykisk helsevern. Psykologenes kunnskaper, forståelse og metoder ville være et sterkt bidrag for å få ned tvang, fordi psykologene ville være i stand til både å se og ta i bruk alternativer til tvang, argumenterte de.

Fortsatt mye tvang

Det ser ikke ut til at psykologene har påvirket feltet i særlig grad. Etter ti år ligger Norge fortsatt høyt på tvangsstatistikkene i europeisk sammenheng. Tall fra 2009 viste at om lag 5 000 personer ble tvangsinnlagt til sammen 7 200 ganger. Omtrent 1000 personer i året ble tvangsmedisinert utenfor institusjon, og dette kan vare i flere år for den enkelte (kilder: Helsedirektoratets og Stortingets nettsider). I tillegg kommer bruk av andre tvangsmidler innenfor institusjoner. Helsedirektoratet er ikke fornøyd. «Det ser ikke ut til at omfanget av tvangsinnleggelser er på vei ned, og det er også store geografiske forskjeller i tallet på tvangsinnleggelser», skriver de på sin nettside.

Les mer her: Mindre tvangsbruk med psykologer?

0

Slik bør psykisk helsevern og politiet samarbeide (Helsedirektoratet.no)

Det er politiets plikt å hjelpe personer som er ute av stand til å ta vare på seg selv. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Helsedirektoratet og Politidirektoratet har revidert rundskriv IS-15/2006 2006/011 som omhandler helsetjenestens og politiets ansvar for psykisk syke.

Intensjonen med rundskrivet er å styrke og forenkle samarbeidet mellom helsetjenesten og politiet slik at felles utfordringer løses på egnet måte og til beste for psykisk syke.

Lov om psykisk helsevern er noe endret siden forrige rundskriv ble utarbeidet. Rundskrivet er revidert i tråd med lovendringene, og klargjør ansvars- og oppgavefordelingen mellom helsetjenesten og politiet i forhold til personer med psykiske lidelser.

Rundskrivet inneholder klare retningslinjer for informasjonsoverføring mellom etatene, og det er tatt sikte på å klargjøre grensene ved konkrete eksempler på situasjoner hvor informasjonsutveksling er aktuelt.

Det er helsetjenestens ansvar å yte helsehjelp. Politiet har imidlertid plikt til å hjelpe personer som er ute av stand til å ta vare på seg selv. Politiet og helsetjenesten har i visse tilfeller varslingsplikt overfor hverandre. Politiet har også plikt til å yte nødvendig bistand til helsetjenesten i forbindelse med tvungent psykisk helsevern. Politiet har også plikt til å hjelpe eller sørge for hjelp til personer de kommer i kontakt med som ikke er istand til å ta vare på seg selv og som ikke ivaretas av andre. Det betyr at politiet skal varsle lege når det er grunn til å anta at legehjelp kan være nødvendig.

Les mer her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Bruk Helsebibliotekets oppslagsverk

Ung mann med bøker
Hvilket oppslagsverk du bør velge, avhenger av informasjonsbehovet. Ill.foto: lisegagne, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på noen av verdens beste oppslagsverk om sykdommer og behandlingen av dem. Clinical Evicence, BMJ Best Practice og UpToDate har alle mye psykisk helse-stoff. Du har gratis tilgang til dem alle.

Disse kliniske oppslagsverkene er litt forskjellige. Dette gjelder først og fremst hvordan de er bygget opp, men det hender også at faglige anbefalinger er forskjellige.

Clinical Evidence er rendyrket forskningsbasert. Det innebærer at kun problemstillinger som er belagt med forskning, er behandlet. Effektstudier dominerer. Clinical Evidence beskriver hva forskningsresultatene viser, mens Best Practice og UpToDate også gir anbefalinger. Clinical Evidence har mye stoff om psykisk helse. Clinical Evidence er lett å bruke, og opplyser om hvilke behandlinger som er nyttige, antatt nyttige, har uviss effekt, eller som antakelig er skadelige.

Best Practice fra BMJ er lett å navigere i, og har en hierarkisk emneinndeling og samme struktur i alle artikler. Best Practice har også en klart avdelt psykisk helse-del. Den store styrken til Best Practice er den klare og tydelige inndelingen. Best Practice bærer preg av å ha blitt til på nettet.

UpToDate blir ofte anbefalt av sykehusleger. Det belyser til dels vanskelige problemstillinger som det kan være vanskelig eller umulig å finne fram til i andre oppslagsverk. Oppslagsverket er bygget opp med en masse emneord, og slik kan du finne fram til riktig artikkel selv om søkeordene dine ikke forekommer i selve artiklene. Prøver vi oss med et søk på psychiatry, ser vi at det finnes masse stoff, men virkelig interessant blir det først hvis vi søker etter litt mer kompliserte problemstillinger. Hvis vi for eksempel lurer på om menn med potensproblemer bør få testosteron, får vi rimelig fornuftig svar ved å søke på impotence og testosterone.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Denne saken har tidligere vært publisert i PsykNytt 2.5.2011.

0

Ny britisk retningslinje om depresjon ved kronisk sykdom (NICE)

Britiske NICE har kommet med oppdaterte retningslinjer om behandling av depresjon og kronisk sykdom. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto

Informasjon og fysisk aktivitet i grupper har positiv effekt ved depresjon hos pasienter med kronisk sykdom. Dette er et av hovedbudskapene i de nyoppdaterte retningslinjene for behandling av depresjon hos voksne med kronisk sykdom fra NICE.

Anerkjente The National Institute for Health and Clinical Excellence har publisert en veileder for behandling og håndtering av depresjon hos voksne med kronisk sykdom i 2009, og tilbyr nå en oppdatering av retningslinjene. Den nye oversikten inkluderer forskningsresultater omkring emnet fra de siste tre årene.

Oversikten omfatter 13 studier, og forfatterne har skrevet et sammendrag av funnene i en kort rapport.

Hovedbudskapene i veilederen er:

God tilgang til informasjon, fysisk gruppeaktivitet og støtteprogrammer har påviselig positiv effekt på symptomer på depresjon

  • Ny kunnskap viser at tverrfaglig behandling kan være effektivt, men funnene er begrensede og ikke tilstrekkelige nok til å kunne føre til en endring i eksisterende retningslinjer
  • Selv om ny kunnskap understøtter eksisterende anbefalinger om bruk av antidepressiva eller psykoterapeutiske tiltak (kognitiv atferdsterapi eller parterapi), er ingen av alternativene framhevet som foretrukket
  • Eksisterende retningslinjer om behandling med antidepressiva hos pasienter med depresjon og kronisk sykdom understøttes av ny kunnskap, men kunnskapsgrunnlaget er ikke tilstrekkelig til å veilede valg av legemiddel
  • Eksisterende anbefalinger av kognitiv atferdsterapi som foretrukket psykoterapeutisk tiltak støttes av ny forskning

Oppdateringen omfatter også funn som skaper noe usikkerhet omkring bruk av SSRIer hos pasienter med depresjon og hjertesykdom.

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Alvorlige former for selvskading kan være forløper til selvmord (Journal of Affective Disorders)

Selvskading forekommer noe hyppigere blant kvinner enn blant menn. Ill.foto: mikdam, iStockphoto

Metoden som brukes ved selvskading kan langt på vei si noe om hvor stor risikoen for selvmord er, fastslår forfatterne av en ny engelsk analyse. Risikoen er noe økt hos pasienter som kutter seg, men andre former for selvskading øker risikoen langt mer.

Brititske retningslinjer anbefaler at alle som selvskader og så blir innlagt ved sykehus får en vurdering av sin psykiske helse og risikoen for selvmord.

En gruppe forskere fra Senter for Selvmordsforskning ved Oxford har undersøkt om metoden pasienten benyttet siste gang hun eller han skadet seg kan brukes for å vurdere en eventuell framtidig risiko for selvmord. De hentet data fra årene 2000 til 2010 fra tre ulike forskningssentre i England. Over 30 000 personer oppsøkte akuttavdelinger ved sykehus i England på grunn av selvskading som ikke hadde døden til følge i løpet av denne perioden. 41, 3 prosent av studiebefolkningen var menn, og gjennomsnittsalderen var 27 år.

Analysen viste at:

  • 378 personer (1,25 prosent av studiebefolkningen) begikk selvmord i løpet av de ti årene
  • 76,2 prosent av deltakerne hadde én episode med selvskading i løpet av studien, 13,3 prosent hadde to episoder, og 10,7 prosent hadde tre eller flere episoder

Alle metoder for selvskading som ble brukt ved siste episode var forbundet med en betydelig økt risiko for alle typer selvmord, sammenlignet med selvpåført forgiftning. Bruk av karbonmonoksid for å skade seg, og trafikkrelatert selvskading ga særlig økt risiko. Bruk av hengning/kvelning ga også høy risiko, mens risikoen ikke var like mye forhøyet hos pasienter som hadde kuttet seg.

Andre former for selvskading var ikke assosiert med økt risiko for selvmord ved selvpåført skade. Det viste seg også at 32 prosent av personene som begikk selvmord brukte samme metode ved dødsfallet som de gjorde ved siste episode med selvskading.

– Metoden som benyttes ved selvskading kan antyde hvorvidt vedkommende har høy risiko for senere selvmord. Personer som bruker farligere metoder, så som hengning, karbonmonoksid og andre typer gasser bør få intensiv oppfølging. Bytting av metode ved gjentatt selvskading er ikke forbundet med selvmord. Våre funn forsterker anbefalingen om at alle pasienter som selvskader, uansett metode, bør få en psykososial vurdering, konkluderer forfatterne.

De legger til at «det er viktig å understreke at analysen fokuserte på pasienter som hadde oppsøkt en akuttavdeling for selvskading; personer som aldri kom til sykehus, er dermed ikke inkludert i studien.»

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Ny modell for faglige nettverk skal forebygge selvmord (Suicidologi)

Tverrfaglige nettverk styrker selvmordsforebyggende arbeid. Ill. foto: AngiePhotos, iStockphoto

Ved regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Øst) har vi utviklet ny organisasjonsmodell for det selvmordsforebyggende arbeidet, med lokale spesialrådgivere organisert i et interdisiplinært og interorganisatorisk nettverk. Våre erfaringer så langt er at organiseringen i faglige nettverk innebærer muligheter til å styrke den selvmordsforebyggende virksomheten på flere områder.

Ingen profesjoner eller institusjoner kan forebygge selvmord alene. Offentlige helsetjenester har ikke i tilstrekkelig grad lyktes i å forebygge selvmord og selvmordsforsøk (Linehan, 2008).  Vi må også erkjenne at tilgjengelig forskning kun i liten grad gir svar på hvilke tiltak som kan være effektive forebyggingsstrategier (Mann et al., 2005; Hawton et al., 1999; Malone et al., 2007).

I lys av dette blir det viktig både å utvikle og evaluere begrunnede forslag til nye måter å organisere det selvmordsforebyggende arbeidet på, for å redusere de menneskelige og økonomiske omkostningene ved selvmord og selvmordsforsøk (Silverman & Felner, 1995). Det er et helsepolitisk uttrykt mål å fremme samarbeid og kontinuitet i helsevesenet (NOU 2005:3). Ett virkemiddel kan være å utvikle interdisiplinære faglige nettverk som samarbeider om å oppnå felles målsettinger.

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Overvektskirurgi gir bedre psykisk helse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Overvekt kan være forbundet med skamfølelse, angst og depresjon. Ill.foto: travellinglight, iStockphoto

Overvektskirurgi har god effekt på psykisk helse og gir bedre livskvalitet. Dårligst resultat var det hos pasienter med sterk skamfølelse og psykisk lidelse før operasjonen, viser norsk forskning.

Overvektskirurgi er den anbefalte behandlingen for personer med sykelig overvekt. For å få gode behandlingsresultater må pasienten klare å endre livsstil.

– Vi antar at psykiatrisk vurdering og veiledning før og etter operasjonen er gunstig for pasienten, men vi vet lite om hvordan dette påvirker pasientens evne til å tilpasse seg behandling og vekttap, sier Haldis Økland Lier.

Hun har studert effekten av veiledning med vekt på livsstilsendring og endringer i forekomst av psykiske lidelser og livskvalitet etter operasjonen. Deltakerne var 169 pasienter som ble henvist til operasjon ved Haugesund sjukehus. 49 deltok i veiledningsgrupper før og etter operasjonen.

– Alt i alt viser studien at pasientene har bedre livskvalitet og bedre mental helse etter operasjonen. Vekttapet var betydelig. Nær halvparten av pasientene hadde en psykisk lidelse før operasjonen – ofte mild depresjon eller angst, sier Lier. – Det var en betydelig nedgang i forekomsten av psykiske lidelser ett år etter operasjonen – til ca. 18 %. De som var uten psykiske lidelser ett år etter operasjonen, rapporterte om livskvalitet på nivå med «folk flest».

Les mer her: Overvektskirurgi gir bedre psykisk helse

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.


0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑