Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

mai 2012

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern – erfaringer og utfordringer videre (Suicidologi)

– Det er rimelig å anta at utgivelsen av Nasjonale retningslinjer for selvmordsforebygging i psykisk helsevern har medført en betydelig grad av økt oppmerksomhet og forhåpentligvis mer fokus på problemet. Ill.foto: diane39, iStockphoto

Nasjonale retningslinjer for selvmordforebygging ble utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i 2008. Forfatterne av denne artikkelen var henholdsvis faglig sekretær og leder for arbeidsgruppa og skrev utkastet til retningslinjene. Vi har begge senere vært aktive i implementeringsarbeidet nasjonalt og lokalt. Basert på dette, og på en spørreundersøkelse til alle helseforetakene i Helse Sør-Øst, drøfter vi erfaringer med retningslinjene og videre utfordringer på dette området.

Hovedmålsetningen med retningslinjene var følgende (Sosial- og helsedirektoratet 2008, s. 8):

– Bedre helsetjenesten for pasienter med selvmordsproblematikk ved å bidra til at det gis et standardisert og kvalitetssikret behandlingstilbud innen psykisk helsevern i hele landet

– Bidra til å redusere antall selvmord og alvorlige selvmordsforsøk blant pasienter i psykisk helsevern ved å sikre et forsvarlig tilbud til denne gruppen

– Styrke tilbudet om god oppfølging og ivaretakelse av pårørende til pasienter med selvmordsproblematikk og etterlatte etter selvmord

– Gjøre helsepersonell som har kontakt med selvmordstruede personer mer kompetente, effektive og trygge i å håndtere selvmordsrisiko

Oppsiktsvekkende nok er det i norsk forvaltning, blant Helseforetakene eller andre steder, i liten grad tilgjengelige data som kan brukes for å evaluere, eller i det minste belyse, effekten av retningslinjene. Omfattende forskning viser til en voldsomt økt risiko for selvmord blant pasienter i psykisk helsevern (Walby 2008, Qin & Nordentoft 2005). Tall fra Helsetilsynets meldesystem viser at antall meldinger som gjelder dødsfall på grunn av selvmord økte fra 76 i 2008 til 132 i 2011 (Helsetilsynet 2012). Det er samtidig kjent at det norske meldesystemet ikke fungerer tilfredsstillende (Rønneberg & Walby 2008) bl.a. på grunn av manglende rapportering og usystematisk datainnsamling.

Les hele artikkelen her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Psykofarmakologisk poliklinikk (Tidsskrift for Den norske legeforening)

En viktig oppgave for Psykofarmakologisk poliklinikk er å vurdere indikasjon og potensiell nytteverdi av legemidlene pasienten bruker. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

Psykofarmakologisk poliklinikk ble startet ved Diakonhjemmet Sykehus i 2009. Målet er å bidra til effektiv behandling med mindre bivirkninger, interaksjoner og terapisvikt. Flertallet av pasientene som henvises til poliklinikken bruker mange legemidler fra ulike legemiddelgrupper. De har ofte sammensatte problemstillinger med både psykiatriske og somatiske sykdommer.

Legemiddeldoser og kombinasjoner av legemidler som er effektive for noen, kan gi bivirkninger eller manglende effekt for andre. Det er anslått at 5 – 10 % av alle sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbivirkninger. I en undersøkelse fra Tyskland hadde rundt en tredel av pasienter innlagt ved psykiatriske avdelinger legemiddelbivirkninger, og for mer enn 10 % av de innlagte pasientene førte bivirkninger til at legemiddelbehandlingen måtte endres. Alvorlige bivirkninger ved bruk av psykofarmaka, dvs. bivirkninger som gir alvorlig helseskade og sykehusinnleggelse, er også utbredt.

Stortingsmeldingen Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk etterspør produsentuavhengig informasjon om legemidler og gir anbefaling om at kvalifisert helsepersonell, gjerne med tverrfaglig tilnærming, gjennomgår legemiddelbruken sammen med pasientene. Et overordnet mål for fremtidens legemiddelpolitikk er riktig legemiddelbruk. Det vil bli økt fokus på tverrfaglig arbeid, implementering av behandlingsretningslinjer og reduksjon av legemiddelrelaterte problemer.

Psykofarmakologisk poliklinikk ble startet ved Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus, i januar 2009. Det er i andre land opprettet poliklinisk virksomhet innen klinisk farmakologi, men vi kjenner ikke tilsvarende poliklinikker i Norge. Vi vil her beskrive hvordan poliklinikken drives, fordi vi tror at arbeidsmetodene kan overføres til andre helseforetak.

Les hele artikkelen i Tidsskriftet her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

8 1403 Bokanmeldelse: Avansert lærebok om autisme (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Deborah A. Fein (red.): The neuropsychology of autism

Av U Bastian

Deborah Fein er professor i psykologi ved University of Connecticut. Hun er en anerkjent nevropsykolog med mer enn 35 års erfaring som kliniker og forsker innen autisme. Tyngdepunkter i hennes forskning er nevropsykologi i autismespekterlidelser og nevropsykologisk utredning. Hun har publisert over 100 artikler og bokbidrag, og dette er hennes andre bok om autisme.

Boken kan betegnes som en avansert lærebok, og målgruppen er studenter, klinikere og forskere med interesse for autisme. Ledende internasjonale eksperter i feltet gir leseren et vidt spenn av informasjon, fra mer kjente områder som sosial interaksjon, språk, oppmerksomhet, arbeidsminne, eksekutivfunksjoner og nevroanatomi til nyeste viten innen genetikk, strukturell og funksjonell hjerneutvikling, nevropeptider, steroider etc. I et eget kapittel drøfter hun mer systemisk tilnærming til lidelsen, noe som er spennende å lese og meget tankevekkende.

Kapitlene er detaljerte, men oversiktlige, og man kan fint lese dem hver for seg. Teksten formidler forholdsvis tung informasjon på en lett tilgjengelig måte. Teksten suppleres av tabeller, illustrasjoner og mange aktuelle litteraturkilder. Per i dag er det få liknende bøker på markedet, og jeg kan trygt anbefale boken for fagfolk som ønsker å fordype seg i emnet.

Les anmeldelsen her

0

Bokanmeldelse: Fjerning av tankevirus? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hanne H. Brorson: Tankevirus

Av P Vaglum

Du har vel, som de fleste av oss andre, av og til tanker som bare lager problemene større, og som dessuten kanskje vekker både triste og angstfylte følelser. Markedet for selvhjelpslitteratur som lover å hjelpe deg til å hjelpe deg selv til et bedre liv gjennom å tenke riktigere tanker, har derfor vist seg å være stort og lukrativt.

Den foreliggende boken, fra et akademisk forlag (!), henvender seg nå også til dette markedet. Leger er jo kjent for helst å ville behandle seg selv. Og spørsmålet er om denne boken egner seg for slik selvbehandling, og om vi kan foreslå den for våre pasienter.

Denne teksten av psykolog Hanne H. Brorson (f. 1981) er først og fremst veldig kort, nærmest som et essay. På bare 59 små boksider (omtrent 12 000 ord) setter hun sine egne «tankevirus»-navn på de mest vanlige negative tankene som finnes hos flertallet av oss. Og ikke nok med det. Hun forteller også hvordan leseren kan bli kvitt eller kontrollere sine «virustanker» ved å bruke hennes «tankevitaminer». Det siste illustrerer hun på en morsom måte ved å fortelle to versjoner av den samme dagen i «Anna»s liv, én med og én uten tankevitaminene for hånden. Det er tankevekkende (og litt frekt?) at boken klarer å destillere det viktigste innholdet i kognitiv og metakognitiv psykoterapi (pluss litt fra mentalisering og oppmerksomt nærvær) på 59 små sider. Mer er det altså ikke? Én times lesning er vel kanskje noe for travle leger? Det vil i hvert fall ikke skade.

Les hele anmeldelsen her

0

Videospill kan matche psykologer ved depresjon (Utvalgt forskning)

Videospill kan gjøre depresjonen lettere. Ill.foto: monkeybusinessimages, iStockphoto

Et spesialutviklet videospill i fantasy-genren hjelper mot depresjon hos ungdom, viser en ny studie fra New Zealand. 187 pasienter deltok i studien.

Et videospill som benytter kognitiv atferdsterapi, og som er utviklet av spesialister, benyttes nå i behandlingen av depresjon hos unge mennesker. Spillet heter SPARX, som er en forkortelse for Smarte, Positive, Aktive, Realistiske, X-faktor tanker. Forskere har nå testet effekten av tiltaket, og presenterte nylig resultatene i anerkjente British Medical Journal.

187 tenåringer i alderen 12 til 19 år deltok i studien. Alle deltakerne hadde selv søkt hjelp for depresjon. Fastlegen hadde vurdert pasientene som behandlingstrengende, men uten høy risiko for selvskading. Halvparten deltok i SPARX, mens den andre halvparten mottok standard behandling.

SPARX-tiltaket bestod av sju moduler som ble sendt til deltakerne over en fire til sju ukers-periode. Standard behandling bestod av individuell terapi i regi av kliniske psykologer.

Analysen viste at SPARX ga like gode resultater som standard behandling. Deltakerne i begge grupper opplevde bedring i symptomene på depresjon ved oppfølging etter tre måneder, og aller størst var bedringen hos SPARX-deltakerne, selv om forskjellen ikke var veldig stor.

Forfatterne konkluderte med at SPARX kan være et alternativ til standard behandling for unge mennesker som lider av depresjon. Tiltaket kan imøtekomme noe av behovet for behandling som ellers ikke blir dekket.

Studien er plukket ut av McMaster-universitetet i Canada som en særlig relevant og pålitelig forskningsartikkel innen psykisk helse-feltet.

Om SPARX

Les sammendrag av studien her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Her finner du norskspråklige videoer om psykisk helse

Animasjonsbilde av to personer som prater ved et bord.
Eksempelsamtaler gjør det lettere å lære. Ill.: BarnsBeste.no

Et bilde kan si mer enn tusen ord, og en video kan noen ganger være til enda større hjelp. Her er en kort oversikt over noen norske nettsteder med videoer beregnet på helsepersonell og pasienter.

En av de store leverandørene av film om helsespørsmål i Norge er Helsefilm. De har flere videoer om psykisk helse-spørsmål, som for eksempel mødre med rusproblemer  (Jeg er også mamma), fedre som sitter i fengsel (Med pappa i fengsel), og samtaler med familien (Familiesamtalen).

Snakkomrus er et nettsted som har konsentrert seg om de vanskelige samtalene. Gjennom eksempler får psykisk helsearbeidere tips om hvordan de kan gjennomføre samtaler de kanskje har grudd seg til, eller der det er spesielt viktig å få en god start. Nettstedet er tredelt: Læringssafari, Samtalehuset og Videoteket. I Læringssafari får du opplæring i når det er naturlig å spørre om rus, bruk av kartleggingsverktøy. I Samtalehuset får du for eksempel tips om hvordan planlegge samtalen, hvordan stille åpne spørsmål, gi bekreftelse og oppsummere samtalene. Videoteket inneholder videoer som viser gjennomføring av pasientsamtaler. Snakkomrus er laget av KoRus -Øst.

Nettstedet BarnsBeste er laget av Helse Sør-Øst, og her er temaet barn som pårørende. Her finner du animasjoner med samtaler med barn, og enkle videoer. Mange barn har det vanskelig når foreldrene er syke, og dette plager naturlig nok foreldrene. Her får du eksempler på hvordan du kan snakke med voksne pasienter som har barn.

Mange barn og unge sliter med spilleavhengighet. Filmen Exil – der virkeligheten ikke teller gir et innblikk i hvordan noen av dem har det.  Den innleder med gutteromsreplikken «Her har jeg sitti i denne posisjonen i over fire år og råtna vekk, og det bli’kke bra menneske av det, vettu».  Og fortsetter med «Alt rundt deg forsvinner, ingenting betyr noe, det er bare spillet – og deg». Dette kuttet viser de første ti minuttene, men ser du i høyremargen  på Youtube, ser du de andre delene. Uansett, det første kuttet er nok til å gi en ganske levende illustrasjon.

Aktuelle lenker:

0

Søk i mange kilder samtidig etter raske svar

Jo høyere i pyramiden, jo mer oppsummert. Ill.: McMaster-universitetet

Trenger du svar på spørsmål som gjelder effekt av behandling, er søket til McMaster-universitetet på Helsebiblioteket noe for deg.

Når du har skrevet søkeordene dine og trykket på søkeknappen, vises resultatet både som en vanlig treffliste og som en pyramide. De mest oppsummerte resultatene ligger øverst. For de fleste klinikere vil det være en fordel først å lete etter svar øverst i pyramiden. Ofte vil man likevel måtte lete lenger nede. Artiklene er merket med fargekoder, slik at grønt er øverst i pyramiden (oppslagsverk) og rødt er nederst (enkeltstudier, grunnforskningsartikler).

La oss se på et eksempel: Gå til http://plus.mcmaster.ca/helsebiblioteket/Search.aspx og søk på depression. Søket må gjøres på engelsk. Pyramidesøket er også tilgjengelig fra høyremargen på Helsebibliotekets forside.

Oppslagsverkene øverst er UpToDate og BMJ Best Practice, begge gratis tilgjengelige i Norge gjennom Helsebiblioteket. Om du skulle klikke på de lysegrønne eller oransje artiklene, er sjansen også stor for at du får tilgang til fulltekst. Helsebiblioteket abonnerer nemlig også på over halvparten av tidsskriftene som det søkes i.

McMaster-universitetet har engasjert et nettverk av 2000 klinikere som leser gjennom 130 av de mest anerkjente helsetidsskriftene og indekserer dem med hensyn på relevans for praksis innen de enkelte fagdisipliner og med hensyn til nyhetsverdi.

Pyramidesøket finnes også i mobilvennlig versjon. Gå til www.helsebiblioteket.no med mobiltelefonen og velg Søk nederst i menyen.

Relevante lenker:

Deler av denne artikkelen har tidligere vært publisert i PsykNytt 28. mars 2011.

0

Antipsykotika gir fortsatt færre tilbakefall ved schizofreni (Lancet)

Depotmedisiner reduserte antall tilbakefall enda mer enn tabletter, ifølge en ny studie. Ill.foto: Sage78, iStockphoto

Antipsykotika gir færre tilbakefall ved schizofreni, konkluderer forskere som har gått gjennom 65 studier om emnet. Fordelene ved å  bruke  medikamentene bør imidlertid veies opp mot ulempene.

En stor mengde forskning fins om schizofreni og bruk av antipsykotika. Et kjapt søk i PubMed etter randomiserte forsøk på antipsykotika ved schizofreni gir et søkeresultat på nærmere 2000 artikler.

Det finnes imidlertid lite forskning om effekten av antipsykotika på tilbakefall hos personer med schizofreni, fastslår forfatterne av den nye studien som nylig ble publisert i the Lancet.

Analysen inkluderer 65 randomiserte, kontrollerte forsøk publisert i løpet av de siste 50 årene.

Forskerne fant blant annet at:

1. Antipsykotika reduserte antall pasienter som fikk tilbakefall i løpet av et år

2. Personer som fikk antipsykotika opplevde færre gjentatte sykehusinnleggelser sammenlignet med kontrollgruppen

3. Depotmedisiner reduserte antall tilbakefall enda mer enn tabletter

Bivirkninger fra bruk av antipsykotika er også inkludert i studien.

Sammenlignet med placebo, opplevde flere pasienter som fikk antipsykotika å ha:

  • Vektøkning
  • Motoriske forstyrrelser
  • Sløvhet og sedasjon

Forfatterne konkluderer med at:

Vedlikeholdsbehandling med antipsykotika er effektivt hos pasienter med schizofreni. Fordelene ved å bruke medikamentene må veies opp mot birkningene. Framtidige studier bør fokusere på effekten av antipsykotika på sosial deltakelse, samt på morbiditet og dødelighet ved bruk av medikamentene.

Les artikkelen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto

1

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑