Det europeiske legemiddelkontoret endrer ikke råd om bruk av enkelte slankemidler. Ill.foto: apomares, iStockphoto
Nytten ved bruk av slankemidler som inneholder orlistat (Alli og Xenical) er fortsatt større enn risikoen for pasienter med BMI på 28 eller mer. Det er derfor ikke nødvendig å endre råd om bruk av orlistat. Dette konkluderer det europeiske legemiddelkontoret (EMA) med etter en ny gjennomgang av leverbivirkninger.
EMA startet gjennomgangen høsten 2011 på bakgrunn av fire meldinger om alvorlige leverbivirkninger. Dokumentasjonen tyder ikke på økt risiko for leverbivirkninger ved orlistatbehandling. Det er fra tidligere kjent orlistatbehandling kan gi leverbivirkninger i svært sjeldne tilfeller, og dette er beskrevet i produktinformasjonen. De fleste meldingene om leverbivirkninger er lite alvorlige, mens alvorlige leverbivirkninger er svært sjeldne.
Råd til helsepersonell
Det er ikke nødvendig å endre behandlingen eller informasjonen som gis til pasienter som bruker Xenical eller Alli.
Råd til pasienter
Les pakningsvedlegget og følg bruksanvisningen for Xenical eller Alli.
Kontakt lege eller apotek dersom noen av bivirkningene blir plagsomme eller du merker bivirkninger som ikke er nevnt i pakningsvedlegget.
Meld bivirkninger
Helsepersonell kan melde bivirkninger av orlistat på meldeskjema til RELIS i helseregionen. Pasienter kan melde fra om bivirkninger til myndighetene via elektronisk meldeordning for pasienter.
Politikere, helsemyndigheter og brukerorganisasjoner legger sterk vekt på å få ned antall tvangsinnleggelser og redusere bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern. Ill.foto: Casarsa, iStockphoto
Det anvendes for mye tvang i psykisk helsevern, og store geografiske forskjeller i tvangsbruk viser at dagens lovgivning gir rom for ulik praksis, sier Kari Paulsrud. Hun har ledet et regjeringsnedsatt utvalg som vil ha innstramminger.
Tittelen på utredningen, Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern, signaliserer utvalgets ståsted. Men allerede før den var offentliggjort, ble utredningen sterkt kritisert. «Fortsatt tvang. Offentlig utvalg går inn for å opprettholde psykiaternes rett til å behandle pasienter med tvang», skrev Morgenbladet, og henviste til at Paulsrud-utvalget mot én stemme går inn for å bevare lovens vilkår for anvendelse av tvang. «Ikke overraskende, men dypt beklagelig», kommenterer høyesterettsdommer Ketil Lund til avisen. Han mener utbredelsen av tvang i psykisk helsevern er uttrykk for et autoritært og krenkende syn på mennesker.
Balansekunst
Advokat Paulsrud er ikke overrasket over reaksjonen. Hun er forberedt på kritikk fra ulike hold. – Men jeg mener utvalget har et gjennomgående grep som gir høyere terskel for bruk av tvang. Vi har prøvd å balansere ulike hensyn, men det er en krevende øvelse, sier hun, og viser meg forsiden på NOU-en: et bilde av Besseggen med sine stup på begge sider av den smale stien. – Dette arbeidet er vanskeligere enn å gå over Besseggen, var det et av utvalgsmedlemmene som sa. En god illustrasjon på utfordringene i arbeidet vårt, sier utvalgslederen. Så har da heller ikke utvalgsmedlemmene klart å samle seg om en felles utredning. Hege Orefellen, medlem av menneskerettighetsutvalget i Landsforeningen for pårørende innen psykiatri, dissenterte fra innstillingen i sin helhet, og skriver en grundig begrunnelse for det i et vedlegg. Orefellen var ikke tilgjengelig for kommentar før Tidsskriftets deadline.
Beslutningskompetanse
Mest mulig frivillighet og minst mulig tvang. Det er et felles verdigrunnlag i flertallets innstilling, påpeker Paulsrud. Frivillighet skal prøves først, og en skal legge vekt på faren for at belastningen ved å bli utsatt for tvang blir for stor. – Skal dette bli ivaretatt, trengs det betryggende rammer. Omfanget av tvang og forskjellene i praksis omkring i landet forteller oss at lovgivningen i alt for stor grad kan praktiseres på ulike måter. Viktige mål med utvalgsarbeidet har vært å kvalitetssikre og øke rettssikkerheten ved anvendelse av tvang, og å styrke bruker- og rettighetsperspektivet. Endringene skal også bringe norsk lovgivning bedre i samsvar med menneskerettighetene.
Fysisk aktivitet er viktig i kognitiv miljøterapi. Ill.foto: oonal, iStockphoto
Kognitiv tilnærming gir nye og spennende muligheter til å hjelpe pasienten til å forstå og hjelpe seg selv. Våre erfaringer er positive, men vi ser også utfordringer og forbedringspotensiale.
Artikkelen beskriver våre erfaringer med kognitiv miljøterapi i to sengeposter, Seksjon allmennpsykiatri og Seksjon psykoser ved sykehuset Levanger. Seksjonene tilbyr behandling av pasienter med tildels svært forskjellige behov.
Bakgrunn
Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger skal tilby evidensbasert behandling, spesifikk for de enkelte lidelser. Kognitiv terapi (heretter KT) støttes av internasjonal forskning, og er et prioritert tilbud i klinikken ved lidelser med dokumentert evidens. To av sengepostene har implementert kognitiv miljøterapi (heretter KMT), mens en tredje er i oppstartsfasen. Seksjon psykoser har jobbet med implementering av KMT siden 2007. Samme år startet seksjon allmennpsykiatri forberedelser til implementering, før endelig innføring i 2009. Psykiatrisk avdeling har 16 sengeplasser ved Seksjon allmennpsykiatri og 10 plasser ved Seksjon psykoser. Miljøterapien er tilpasset de ulike diagnosegruppenes behov. Begge seksjoner har turnus i form av bevegelig arbeidstid (BAT) som gir fleksibilitet til å fordele personalressurser utfra behov for pasientoppfølging som for eksempel undervisningsgrupper. I begge seksjoner samarbeider miljøterapeuter og pasientansvarlige behandlere tett for å kunne gjennomføre kognitiv miljøterapi og skape et godt terapeutisk miljø. I tillegg behøves et aktivt samarbeid med pasienten for å oppnå et best mulig resultat. Felles mål og tiltak for behandling er definert i behandlingsplan i pasientens journal.
Moderne miljøterapi kan ses på som samspill på et medmenneskelig, respektfullt grunnlag. Miljøterapi bygger på den grunnleggende antagelsen om at hele institusjonen, ikke bare medisin, frisk luft, meningsfulle aktiviteter, fysisk aktivitet, psykoterapi med mer påvirker pasientens holdninger og atferd. Et annet fellestrekk for alle former for miljøterapi er at de bygger på humanistiske idealer og en oppfatning av at mennesker lever i relasjoner, ikke som «isolerte øyer».
Ansatte i psykisk helsearbeid er utsatt for voldsepisoder i jobben. Ill.foto: Casarsa, iStockphoto
Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige tester for vold og voldsforebygging og registrering av voldelig atferd. Du finner lenkene til dem nedenfor.
Ansatte i psykisk helsevern er mer utsatt for vold fra pasienter enn andre helsearbeidere. En del av denne volden kunne antakelig vært unngått.
Blant testene er REFA (Registrering av Farlig Atferd), SOFA (Skjema for Oversikt over Forvarsel om farlig Atferd), VAFA (Vurdering Av Farlig Atferd). Disse skjemaene er utviklet av dr. psychol. Stål Bjørkly. Bjørkly arbeider som professor i psykologi ved Høgskolen i Molde og skrev sin doktorgrad i psykologi om vold hos mennesker med psykiske lidelser.
Ellers finner du V-RISK-10 (Voldsrisiko sjekkliste) , som er utviklet av Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.
Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk og som vi mangler, send oss gjerne en e-post.
24-timers krisehjelp kan forhindre selvmord. Ill.foto: jsmith, iStockphoto
Måten psykiske helsetjenester blir utført på, har innflytelse på selvmordshyppigheten blant pasienter innen psykisk helsevern. Jo flere anbefalte retningslinjer som tas i bruk, desto større reduksjon i selvmordsratene, antyder en studie nylig publisert i the Lancet.
I England og Wales tar omlag én av tusen pasienter innen psykisk helsevern sitt eget liv hvert år. Det er oppmuntrende å lese en ny observasjonsstudie som har hatt som mål å finne ut hvordan implementering av anbefalinger innen psykiske helsetjenester henger sammen med selvmordsrater.
Forfatterne av studien, som er gjennomført med midler fra the National Patient Safety Agency i England, valgte ut ni anbefalinger utarbeidet av the National Confidential Inquiry into Suicide and Homicide by People i 2001, og undersøkte hvordan de er blitt tatt i bruk i tjenester innen psykisk helsevern i England og Wales.
Forskerne sammenlignet selvmordsratene ved en rekke tjenester der anbefalingene var blitt implementert i ulik grad.
Her er noe av det de fant:
1. Flere anbefalinger ble tatt i bruk innen psykisk helse-feltet i tidsrommet (0·3 pr tjeneste i 1998 mot 7·2 i 2006)
2. Lavere selvmordsfrekvens var assosiert med implementering av anbefalinger
3. Den største reduksjonen i antall selvmord kunne knyttes til:
24-timers krisehjelp
Lokale retningslinjer for behandling av ROP-pasienter (rus og psykiatri)
Tverrfaglig oppsummering etter selvmord
Forfatterne konkluderte med at måten tjenester som tilbys innen psykisk helse-feltet utføres på, kan påvirke antall selvmord som begås av personer som mottar behandling fra disse tjenestene.
Tabell for skifte av antidepressiver fra Tiidschrift voor Psychiatrie.
Å bytte antidepressiver kan være vanskelig. En nederlandsk psykiatristiftelse har laget en oversikt over hvordan du kan bytte.
Stiftelsen bak det nederlandske tidsskriftet Tiidschrift vor Psychiatrie har utgitt en tabell som viser forslag til hvordan man kan bytte mellom forskjellige antidepressiver. Tilknyttet tabellen finner du endel generelle betraktninger om skifte av antidepressiver. Tabellen har som mål å være enkel å bruke og inneholder derfor bare den viktigste informasjonen og generelle råd. Ved avvikende metabolisme, komorbiditet, høy alder og andre faktorer må behandlingen skreddersys.
Den nederlandske stiftelsen har også laget tabeller for bytte av antipsykotika, stemnings-stabilisatorer og omregning av doser mellom benzodiazepiner.
En gradvis overgang er generelt den mest akseptable metoden for å bytte, med mindre pasienten har fått en alvorlig eller akutt reaksjon på nåværende behandling.
Oppslagsverket UpToDate har også en grundig artikkel om skifte av antidepressivum. De skriver blant annet at et skifte kan være aktuelt når pasienten ikke responderer på et bestemt medikament eller får bivirkninger av det. Legen må være kjent med de farmakologiske egenskapene til legemiddelet som skal avsluttes, risikoen for legemiddelinteraksjoner og tiden det tar før det nye legemidddelet får effekt. Likeledes må man være oppmerksom ved avslutning av behandling slik at pasienten ikke får abstinenssyndrom.
UpToDate har detaljert beskrivelse av skifte mellom de forskjellige medikamentene.
Disclaimer: PsykNytt lenker kun til publikasjonene i artikkelen, og er ikke på noen måte ansvarlig for innholdet eller eventuelle konsekvenser av å følge instruksjonene i publikasjonene.
Trass blir diagnose: Forslaget til ny versjon av DSM bekymrer fagfolk over hele verden. Ill.foto: snapphoto, iStockphoto
Sjenerte barn og folk med seksuelle fetisjer kan få en psykiatrisk diagnose i forslaget til nytt diagnosesystem. – Bekymringsfullt, sier psykolog Atle Dyregrov.
Forslaget til ny versjon av det innflytelsesrike diagnosesystemet Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) får psykologer, psykiatere og eksperter på psykisk helse over hele verden til å rase.
– Farlig forslag
Forslaget er skadelig og farlig, hevder kritikerne:
Sjenerte, sinte, eksentriske eller folk som har et ukonvensjonelt seksualliv vil få merkelappen psykisk syk med det nye forslaget, hevder de.
– DSM-systemet har direkte innflytelse på diagnosesystemet vi bruker i Norge, sier Atle Dyregrov, psykolog, dr.philos. og leder ved Senter for Krisepsykologi i Bergen, til Dagens Medisin.
Dette vil påvirke vårt europeiske system ICD10, fordi det harmoniseres med det amerikanske DSM, sier han.
– Dette er bekymringsfullt ettersom diagnoser nå spiser seg inn på stadig flere livsområder, og sykeliggjør fler og fler aspekter i livet vår. Snart er det ikke et menneske som ikke passer inn i en diagnose, sier han.
Nettbaserte selvhjelpsprogrammer kan være til stor hjelp for personer som lider av sosial fobi. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
Selvhjelp fungerer for personer med angstlidelser, og jo flere medier som tas i bruk, desto mer effektiv er selvhjelpen. Slik oppsummerer forskere i en ny oversikt som skal være den første i sitt slag.
Selvhjelp er én metode pasienter kan ta i bruk mens de står på venteliste for terapi, og som de kan sette i gang med på egen hånd uten profesjonell hjelp. Selvhjelp tilbys gjennom bøker, CDer, DVDer og nettsider. Men er selvhjelp til noe hjelp?
Spørsmålet stilles i en ny metaanalyse, der forfatterne har samlet all tilgjengelig kunnskap om effekten av og kostnadene ved selvhjelpstiltak ved angstlidelser. Etterspørselen etter terapibehandling er som regel langt større enn tilbudet. Behovet for billige og effektive alternativer er stort. Oversikten omfatter 31 studier, og dekker en rekke ulike typer angstlidelser:
generalisert angstlidelse
tvangslidelser
panikklidelse og/eller agorafobi
posttraumatisk stressyndrom
sosial fobi
Dette har forskerne funnet:
Selvhjelpstiltak er mer effektive sammenlignet med venteliste
Selvhjelpstiltak har enda større effekt når selvhjelpen er veiledet og er nettbasert eller tar i bruk multimedia
Behandling utført av terapeut er mer effektivt ved angstlidelser sammenlignet med selvhjelpstiltak
Forfatterne konkluderer med at:
Selvhjelpstiltak er effektive ved sosial fobi og panikkangst. Resultatene av studien viser at flere bør inkludere selvhjelpsprogrammer i behandlingen av denne typen lidelser.
