Lett kognitiv svikt kan være forløper til Alzheimer. Ill.foto: JJRD, iStockphoto
Kan ny datateknologi være et alternativ til god, gammeldags penn og papir-testing av eldre, for mulig lett kognitiv svikt? En fersk studie tyder på at dataverktøy kan hjelpe.
Lett kognitiv svikt kan ofte være en forløper til Alzheimers sykdom. Screening-verktøyene som i dag er tilgjengelige, er ikke alltid nøyaktige nok, og heller ikke alltid praktiske i en travel primærhelsetjeneste. DETECT er et nytt verktøy som benytter virtuell datateknologi.
Studien testet 20 pasienter med lett kognitiv svikt og 20 kontrolldeltakere i samme aldersgruppe med henholdsvis standardtester og DETECT.
Konklusjonen er at DETECT fungerer godt for screening av lett kognitiv svikt hos eldre, og kan være et bra alternativ til standardtester.
Helsebiblioteket følger med på oppsummert forskning. Foto: sxc.hu
Helsebiblioteket gir deg nytt innhold fra anerkjente Cochrane Library innen psykisk helse. Her finner du korte resymeer av forskningsgrunnlaget for en lang rekke behandlinger.
Cochrane Library er et internasjonalt samarbeid som blant annet lager systematiske oversikter (kunnskapsoppsummeringer) om effekten av forskjellige behandlinger. Innenfor psykisk helse-område oversettes titlene til disse kunnskapsoppsummeringene til norsk og legges ut på Helsebiblioteket.
Du finner disse ved å gå til http://www.helsebiblioteket.no/Psykisk+helse Emnebibliotek psykisk helse og klikke på det fagområdet du er interessert i. La oss for eksempel si at du er interessert i ADHD: Da klikker du på ADHD i venstremenyen og kommer hit: http://www.helsebiblioteket.no/Psykisk+helse/ADHD Deretter kan du velge Oppsummert forskning, så får du se det Helsebiblioteket har innen oppsummert forskning om ADHD. Det er også laget en samleside for all oppsummert forskning innen psykisk helse.
La oss ta et eksempel: Du har hørt at det har blitt laget en oppsummering om bruk av progestiner og østrogener for å forebygge fødselsdepresjon. Det finnes vanligvis to veier inn til stoffet du vil ha på et nettsted; navigasjon og søk.
Søk: Du kan også bare taste inn fødselsdepresjon i søkefeltet og så avgrense det til informasjonstype Oppsummert forskning. Resultatet blir en relativt kort liste.
Å leve med tinnitus kan være vanskelig. Ill.foto: kaarsten, ¡stockphoto
Kognitiv atferdsterapi kan ikke redusere eller fjerne øresus, men kan ha en positiv effekt på livskvaliteten. Dette fastslår en ny, oppdatert Cochrane-rapport.
Forskerne foretok en gjennomgang av studier av sammenhengen mellom øresus (tinnitus) og kognitiv atferdsterapi. I åtte ulike studier med i alt 468 deltakere ble kognitiv atferdsterapi sammenlignet med andre typer behandlinger eller ingen behandling.
Deltakerne rapporterte at de opplevde økt livskvalitet og mindre depresjon etter behandling med kognitiv atferdsterapi. Studiene viste at verken kognitiv atferdsterapi eller andre former for behandling hadde noen effekt på styrken på øresusen.
Forskerne kunne dermed konkludere med at kognitiv atferdsterapi er en god hjelp til mestring for de som plages av øresus.
På Erfaringskonferansen i Trondheim i september intervjuet psykolog Halldis Hjort psykiater Svein Haugsgjerd under overskriften ”Hvor ble det av den nye psykiatrien?”. Tilhørerne ble tatt med på en historisk reise fra Haugsgjerds gryende karriere på 60-tallet og frem til i dag. Nå er det nok mange måter å se på historien, men det jeg husker fra intervjuet er den optimismen Haugsgjerd og hans likemenn hadde på slutten av 60 tallet.
Enkelte rammes av depresjon etter slag Ill.foto: RBFried, iStockphoto
Kan fluoksetin forebygge depresjon og forbedre livskvaliteten hos pasienter som har hatt slag? En ny stor undersøkelse tyder på det.
Slagpasienter som får depresjon, har vanskeligere for å komme seg og kan til og med leve kortere enn de som ikke blir deprimerte. Problemet blir ofte oversett eller utilfredsstillende håndtert.
En gruppe forskere foretok en systematisk gjennomgang av data for å se om fluoksetin kunne forebygge depresjon etter slag på en effektiv og sikker måte.
Forskerne gikk gjennom seks ulike studier med i alt 385 pasienter. De fant at fluoksetin reduserte forekomsten av depresjon etter slag, og forbedret i tillegg pasientenes funksjonsevne i dagliglivet.
Fluoksetin dempet imidlertid ikke symptomer hos de som allerede led av alvorlig depresjon etter slag.
Helsedirektoratet har gitt ut nettbasert nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) av opioidmisbrukere. En egen nettversjon skal gjøre det lettere å bruke retningslinjen.
Runar Eggen
Sammen med forskriften for LAR som kom i januar, utgjør retningslinjen det nye rammeverket for legemiddelassisert rehabilitering (LAR).
– Med dette rammeverket blir LAR en normalisert og integrert del av helsetjenesten, forteller seniorrådgiver Martin Blindheim ved Helsedirektoratet. Han har vært ansvarlig for prosjektet, som har gått over flere år.
– Prosessen startet i 2004 med evaluering av LAR. Med retningslinjen og en egen LAR-forskrift er et helt nytt rammeverk på plass, sier Blindheim.
Enhetlig behandling
«Pasientene i LAR skal få et helhetlig behandlingstilbud, og behandlingstilbudet skal være det samme over hele landet», står det i innledningen til retningslinjen.
– Mange av anbefalingene i retningslinjen har forholdsvis svak dokumentasjon?
– Det er på grunn av forskningsgrunnlaget, forklarer Blindheim og fortsetter: – Det finnes rett og slett ikke forskning som kan anbefale den ene eller andre behandlingen sterkere.
I den nettpubliserte retningslinjen er dokumentasjonen av kunnskapen og styrken av anbefalingene angitt for alle behandlingsanbefalinger.
Fordeler med nettpublisering
Mens tidlige retningslinjer ofte har vært publisert som en ustrukturert pdf-fil, har den nye retningslinjen utnyttet nettets muligheter for presis navigering og gjenfinning. Publisering i pdf-filer er omtrent som på papir, men med en mer strukturert publisering på nett kan leseren gå mer rett på sak.
Behandlere og andre kan enkelt finne akkurat den delen av retningslinjen de har bruk for. For eksempel kan apoteket eller NAV med ett klikk se hvilke deler av retningslinjen som er aktuelle for dem. Du kan også enkelt hente ut alle behandlingsanbefalinger, eller se hva som skal gjøres før behandling settes i gang, ved utskrivning og så videre.
For tiden arbeides det med kortversjoner av retningslinjen for leger og for pasienter som også vil bli tilgjengelige elektronisk når de er ferdige ved juletider.
Samarbeid med Helsebiblioteket
Nettpubliseringen skjer i samarbeid med Helsebiblioteket, og dette er den andre retningslinjen Helsebiblioteket publiserer for Helsedirektoratet. Prosjektansvarlig hos Helsebiblioteket har vært Anne Hilde Røsvik, som håper at de får flere slike publiseringsoppdrag fremover, også fra andre oppdragsgivere.
Hovedformålet med studien var å undersøke om et treningsprogram i pusteteknikk kunne ha positiv effekt på depressive symptomer hos hjertepasienter, sammenlignet med effekten av å følge opp pasienten ukentlig per telefon.
62 pasienter ble tilfeldig delt inn i to grupper. Den ene gruppen fikk opplæring i pusteteknikk mens den andre ble fulgt opp per telefon hver uke.
Resultatet var entydig: Gruppen som hadde trent pusteteknikk opplevde en betydelig større nedgang i depressive symptomer enn kontrollgruppen.
