Søvnforstyrrelser Arkiver - Side 9 av 16 - PsykNytt - siste nytt for psykisk helse-feltet

Legemiddelverket anbefaler plantemedisin ved søvnvansker (Dagens Medisin)

Mange av oss snakker, spiser, slår eller har sex i søvne. Foto: iStockphoto — Leger kan vurdere å anbefale et plantebasert legemiddel, mener Legemiddelverket. Foto: iStockphoto

Nytt reseptfritt, plantebasert legemiddel mot uro og søvnproblemer er godkjent i Norge.

Nylig ble det plantebaserte legemiddelet Sedix godkjent for salg i Norge. Tradisjonelt er det brukt til lindring av uro, som nervøsitet, bekymring eller irritabilitet samt for å lette innsoving.

Sedix er godkjent brukt av personer over 12 år, og anbfales ikke brukt av gravide eller de som ammer.

Reseptfritt

Plantemiddelet er reseptfritt, men kan bare kjøpes på apotek. Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket sitter i den europeiske legemiddelmyndigheten (EMA) sin Committee on Herbal Medicinal Products (HMPC).

– Et plantebasert legemiddel kan være et alternativ som leger kan anbefale pasienter, fremfor å forskrive vanedannende sovemidler eller beroligende medikamenter, sier Steinar Madsen til Dagens Medisin.

Les hele saken her: – Plantebasert legemiddel kan være et alternativ til sovemedisin (Dagens Medisin)

14. mars 2016 0

Her er det nye skåringsverktøyet for benzo-abstinens (rop.no)

CIWA inneholder 17 spørsmål som pasienten besvarer selv. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

CIWA-verktøyet for benzodiazepin-abstinens er nå tilgjengelig på norsk. Klikk her for å finne verktøyet.

Overlegene Anita Mlodozeniec og Øistein Kristensen fra Avdeling for rus og avhengighetsbehandling (ARA) ved Sørlandet sykehus har oversatt verktøyet Clinical withdrawal assessment scale (CIWA) for benzodiazepiner (CIWA-B) til norsk. Oversettelsen ble godkjent like før jul. Verktøyet består av 17 spørsmål som skal besvares av pasienten, samt tre punkter for klinisk observasjon. Se den norske utgaven av CIWA-B. Les også: Kommentar om den norske oversettelsen

Kilde: Nytt verktøy oversatt til norsk (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

14. mars 2016 0

Benzodiazepiner gir ikke demens

Selv store doser benzo-preparater er ikke assosiert med mer demens. Ill.foto: gizos, iStockphoto

Mens små doser benzo-diazepiner ser ut til å henge sammen med mer demens, gir ikke større doser økt risiko.

Bruk av benzodiazepiner er vanlig blant eldre mennesker med søvnproblemer. I en studie med over 3000 deltakere undersøkte forskerne om større bruk av benzodiazepiner hang sammen med økt forekomst av demens.

Tidligere studier har vist en sammenheng mellom benzodiazepinbruk og demens, men ingen årsakssammenheng. I denne siste studien, publisert av SL Gray i BMJ nylig, avvises en årsakssammenheng. Mens små doser av benzodiazepiner hang sammen med økt forekomst av demens, var det ingen økt forekomst av demens ved større doser diazepiner.

Deltakerne i studien var alle over 65 år og demens-frie da de ble rekruttert til studien. Eksponeringen for diazepiner varte i ti år.

Gratis tilgang (uten inn

Les hele studien her.

7. mars 2016 0

Kognitiv atferdsterapi eller sovemedisin? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Søvnløshet er en stor belastning både for pasienten og familien. Ill.foto: DOConnell, iStockphoto.

Kognitiv atferdsterapi har god effekt mot søvnløshet hos voksne og mindre bivirkninger enn sovemedisin, viser ny studie.

Av M Rostadmo

Mange studier tyder på at kognitiv atferdsterapi kan ha god effekt ved kronisk insomni, som er en svært vanlig lidelse. I en systematisk oversiktsartikkel og metaanalyse publisert i Annals of Internal Medicine ble 20 randomiserte, kontrollerte studier med til sammen 1 162 voksne pasienter inkludert (1). De som fikk kognitiv atferdsterapi falt i søvn 19 minutter tidligere enn kontrollpersonene (95 % KI 14 – 24), og ufrivillig oppvåkning etter innsovning ble utsatt med 26 minutter (95 % KI 15 – 37). Det ble ikke rapportert noen uønskede hendelser eller bivirkninger. Effekten vedvarte i opptil 12 måneder etter avsluttet behandling.

Les hele artikkelen her: Kognitiv atferdsterapi eller sovemedisin? – Tidsskrift for Den norske legeforening

7. desember 2015 0

Skåringsverktøy for søvn og søvnforstyrrelser finner du hos Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om søvnforstyrrelser. Her er de: Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy. Skriv gjerne ut!

Utredning og behandling av søvnforstyrrelser byr på egne utfordringer og krever egne skåringsverktøy.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

Av de mest kjente verktøyene nevner vi Bendep-SRQ (benzodiazepinavhengighet), PSQI (Pittsburgh Sleep Quality Index) og UNS (Ullanlinna Narcolepsi-Skala). En del mer generelle skåringsverktøy brukes også for å avdekke søvnforstyrrelser. Du finner alle disse verktøyene samlet ett sted: Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser.

Hvis du kjenner til skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Det pågår for tiden en vurdering av måleegenskapene til skåringsverktøy som brukes i Norge. Over hundre skåringsverktøy skal vurderes, og prosjektet er et samarbeid mellom RBUP, Kunnskapssenteret, Helsedirektoratet og Bufdir.

Aktuell lenke:

Søvnforstyrrelser – Skåringsverktøy

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Deler av denne artikkelen ble publisert i PsykNytt 31. januar 2011

30. november 2015 0

Bokanmeldelse: Skadelig bruk av vanedannende legemidler (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Boken er skrevet i tredje person, men er forfatterens egen historie.

Tore Bakken har skrevet en bok om å ha et problemfylt forhold til vanedannende legemidler og da særlig benzodiazepiner og z-hypnotika.

Anmeldt av J G Bramness

Vi følger hovedpersonen Kristen Hansen fra første angstanfall, gjennom begynnende medisinering, via mer angst og økende medisinbruk, til han til slutt får et stort forbruk og opplever store problemer. Vi følger veien til erkjennelse, gjennom hjelpsøking og til behandling. Underveis finnes det mange gode poeng om hvor vanskelig det er å innse at man har et problem, hvor lite de som har problemer med legemidler kjenner seg igjen i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og hvordan erkjennelse og tilfriskning skjer stegvis.

Les hele anmeldelsen her: Skadelig bruk av legemidler – Tidsskrift for Den norske legeforening

Tore Bakken. Pasientskaden. En spenningsroman om vanedannende legemidler.198 s. Oslo: Eget forlag, 2015. Pris NOK 150 ISBN 978-82-303-2924-9

30. november 2015 0

Her finner du mulige nye behandlinger for søvnløshet

Kvinne som prøver å sove — Sovetabletter er en vanlig årsak til søvnløshet. Foto: Spanishalex, iStockphoto

Oppslagsverket BMJ Best Practice har for de fleste sykdommer et kapittel under behandling som de har kalt Emerging. Her er hvilke behandlinger som kan bli tatt i bruk mot søvnløshet, de kommende årene.

«Emerging» er behandlinger som har blitt testet på mennesker, men som ikke anses for å være grundig nok dokumentert til å bli anbefalt som behandling. Alt etter hva fremtidig forskning viser så kan disse behandlingene bli vanlige, eller forkastet, i årene fremover.

Blant de nye tiltakene mot insomni som Best Practice beskriver (27.10.2015), er:

Nye non-benzodiazepin hypnotika
5HT2A-antagonister
Oreksin-antagonister
Antiepileptika
Tasimelteon

Disse behandlingene regnes fortsatt som eksperimentelle. Les i Best Practice hvordan de nye behandlingene virker og om bivirkninger knyttet til dem. Selv om det finnes legemidler mot søvnløshet, er som regel tiltak for stimuluskontroll, søvnrestriksjon, kognitive teknikker, avspenningsøvelser og søvnhygiene mer effektivt over tid, og samtidig uten bivirkningene som legemidler har.

Du finner grundige beskrivelser av behandlinger for insomni i oppslagsverket UpToDate. Trenger du svært detaljert kunnskap om legemidler brukt i behandlingen av insomni, kan vi anbefale det farmakologiske oppslagsverket Micromedex.

Aktuelle lenker:

Emerging treatment for insomnia (BMJ Best Practice)

Insomni (Tidsskrift for den norske legeforening)

9. november 2015 0

Elektronisk sjekkliste for legemiddelgjennomgang

Legemiddelgjennomgang er spesielt viktig for eldre pasienter. Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto

Legemidler som brukes ved psykiske lidelser, kan ha alvorlige bivirkninger, og noen av dem bør man ikke gi til eldre. Helsebiblioteket har, i samarbeid med Legemiddelverket og Felleskatalogen, laget en dynamisk, elektronisk versjon av sjekklisten for legemiddelgjennomgangen.

Denne listen fungerer slik at om du klikker på ATC-koden for en legemiddelgruppe, får du opp alle preparater som tilhører gruppen. Det blir dermed enklere å sjekke om pasienter står på noen av legemidlene på sjekklisten. I sjekklisten er det to grupper legemidler som er uthevet: De som gir alvorlige bivirkninger, og de som ikke bør gis til pasienter over 65.

Legemiddelgjennomgang er en løpende oppgave for behandlende lege, og fastlegen har et særskilt ansvar. Det er en egen takst i Normaltariffen (2ld) for dette arbeidet. Legemiddelverket har en fin startside for legemiddelgjennomgang.

Dersom du ønsker å skrive ut sjekklisten, kan du gå til sjekklisten i papirversjon. Ellers vil den elektroniske listen være mest praktisk.

Du kan finne en grundig innføring i metoden her:

1. juni 2015 0

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori