Skiftarbeid påvirker kognitiv funksjon.
Skiftarbeid har sammenheng med redusert kognitiv funksjon, og sammenhengen er sterkest for dem som har jobbet skift i mer enn ti år. Dette konkluderer en prospektiv kanadisk kohortstudie, som har inkludert 3232 personer i alderen 32–62 år. 1484 jobbet skift eller hadde gjort det tidligere, og de resterende hadde aldri jobbet skift.
Les hele artikkelen her: Skiftarbeid påvirker kognitiv funksjon (Dagens Medisin).
Av T B Haugen. Benzodiazepiner gir økt risiko for Alzheimers sykdom, men ikke i lave doser. Dette kan tyde på en kausal sammenheng.
Bruk av benzodiazepiner er assosiert med økt risiko for demens, men det har ikke vært kjent om det er en kausal sammenheng. Franske og kanadiske forskere har nå undersøkt forbindelsen mellom risiko for Alzheimers sykdom og benzodiazepinbruk med oppstart minst fem år før diagnosetidspunktet.
Rundt 1 800 personer med Alzheimers sykdom som var fulgt opp i minst seks år før diagnosetidspunktet, ble sammenliknet med over 7 000 kontrollpersoner, alle over 66 år. Benzodiazepinbruk var assosiert med økt risiko for Alzheimers sykdom justert (OR 1,51; 95 % KI 1,36 - 1,69), men det var ingen risikoøkning ved bruk i lave doser. Justering også for angst, depresjon og insomni endret ikke resultatet nevneverdig.
Les hele artikkelen her: Benzodiazepinbruk øker risikoen for Alzheimers sykdom (Tidsskrift for Den norske legeforening).
Originalartikkelen stod i BMJ.
Mer enn 900 000 personer fikk i 2013 utlevert et legemiddel som kan være vanedannende, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. Vel en halv million fikk et smertestillende legemiddel av typen opioider. I tillegg fikk 350 000 et sovemiddel og 300 000 et angstdempende legemiddel.
Vanedannende legemidler omfatter i hovedsak smertestillende opioider, angstdempende legemidler og sovemidler, se fakta nedenfor.
I tillegg til at det er et høyt antall som bruker vanedannende legemidler, viser rapporten også følgende:
Les hele saken her: Bruk av vanedannende legemidler i Norge 2005-2013 – Folkehelseinstituttet.
Forskeren Jeff Iliff gir i denne videoen på nettstedet TEDMED.com en talende beskrivelse av hva som skjer når vi sover og hvorfor søvnen er så viktig for hjernen.
I resten av kroppen sørger lymfesystemet for å frakte bort avfallsstoffer og slippe dem ut i blodet, men i hjernen er det ingen lymfeårer. Hvordan fraktes avfallsstoffer bort fra hjernecellene?
Istedenfor lymfe, finnes det cerebrospinalvæske (CSF) som hjernen og ryggmargen ligger badet i. Iliff har, med forskning på mus, vist at når vi sover, fraktes avfallsstoffer fra hjernecellene bort i CSF, på utsiden av hjernens blodkar. Hjernecellene reduseres i størrelse og gir plass til CSF som flyter inn, dypt inne i hjernen. Dette er en elegant utnyttelse av minimal plass og høyst effektivt. Blant de viktigste avfallsstoffene er amyloid-beta-proteiner.
For fagfolk som har vært opptatt av Alzheimers sykdom, er amyloid-beta-proteiner et kjent begrep. Iliff påpeker flere interessante sammenhenger i denne videoen som tar tolv minutter å se.
I videoen refererer Iliff til den greske legen og filosofen Galen som levde i Roma på 100-talle e.Kr. Galen påviste hvordan blod sirkulerer og hvordan nervesystemet fungerer.
Se videoen One more reason to get a good night’s sleep (Jeff Iliff på TEDMED)
Telemark, Oppland og Østfold har størst andel brukere av benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler.
Det viser nye tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning Sirus.
Av den nye rapporten «Rusmidler i Norge 2013» framgår det at det er stor variasjon fra ett fylke til et annet når det kommer til bruk av benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler. Telemark, Østfold, Oppland og Agder-fylkene har størst andel brukere. Sogn og Fjordane har den laveste andelen, fordelt på fylke i 2012, ifølge rapporten.
Antall brukere tilsvarer antall personer som har fått minst én utlevering etter resept fra apotek.
Les mer: Store variasjoner i bruk av avhengighetsskapende legemidler – Dagens Medisin.
Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.
Telemark og Østfold har størst andel brukere av benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler, viser nye tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning Sirus.
Av den nye rapporten «Rusmidler i Norge 2013» framgår det at det er stor variasjon fra ett fylke til et annet når det kommer til bruk av benzodiazepiner og benzodiazepinlignende legemidler. Telemark, Østfold, Oppland og Agder-fylkene har størst andel brukere. Sogn og Fjordane har den laveste andelen, fordelt på fylke i 2012, ifølge rapporten.
Les mer: Store variasjoner i bruk av avhengighetsskapende legemidler – Dagens Medisin
En ny Cochrane-oversikt viser at forskningen om effekten av sovemedisiner hos personer med Alzheimer er svært mager, til tross for utstrakt bruk av medikamentene.
Mange med Alzheimer sliter med søvnproblemer. De samme sovemidlene som brukes ved søvnløshet hos befolkningen generelt, brukes også i behandlingen av søvnproblemer hos personer med demens, selv om årsakene til søvnproblemene ikke er de samme.
Forfatterne bak den systematiske oversikten fra Cochrane-biblioteket hadde til hensikt å finne ut hvilke av disse medikamentene som var trygge og effektive for Alzheimer-pasienter med søvnproblemer. Det viktigste funnet i oversikten var imidlertid at antall kvalitetsstudier om emnet var forbløffende lite:
Etter omfattende søk i ulike databaser, fant forskerne bare fem studier som var gode nok til å bli inkludert i oversikten. Tre studier, med totalt 209 deltakere, undersøkte melatonin, et naturlig forekommende hormon. Én studie, med 20 deltakere, undersøkte effekten av antidepressivet trazodon, og den femte studien var om remelteon, en melatoninagonist, med 74 deltakere.
Primære utfallsmål var totalt antall timer nattesøvn, søvnkvalitet og uønskede bivirkninger fra bruk av medikamentene.
Forfatterne fant blant annet at:
– Det fins svært lite kunnskap som kan veilede leger i beslutningen om hva slags sovemedisin de skal forskrive for pasienter med Alzheimer. Mer forskning er høyst nødvendig, og især er det viktig at framtidige studier også vurderer eventuelle bivirkninger, konkluderer forfatterne.
Les omtalen i The Mental Elf her
Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.
Mareritt og nattskrekk i barndommen kan være tidlige varsler om senere psykotiske opplevelser, ifølge en ny, britisk studie.
Parasomni er en fellesbetegnelse for forstyrret atferd under søvn, som mareritt, søvngjengeri og nattskrekk, eller søvnterror. Nattskrekk er nokså vanlig og rammer to til tre prosent av alle barn.
Tidligere forskning har antydet at parasomni i barndommen kan knyttes til psykotiske episoder i senere alder, men fram til nå har studiene hatt lav kvalitet og kunnskapen har vært mager.
Nylig presenterte en gruppe britiske forskere funnene i en omfattende kohortstudie i tidsskriftet Sleep, der de bekrefter at mareritt og nattskrekk kan knyttes til psykose.
Forfatterne hentet data om 14 775 barn og foreldrene deres fra en større, longitudinell studie. Mødrene i studien oppga regelmessig informasjon om mareritt og andre parasomnier hos barna da barna var mellom to og et halvt og ni år. Barna ble selv intervjuet om mareritt, nattskrekk, søvngjengeri og psykotiske opplevelser som hallusinasjoner og vrangforestillinger, da de var fylt tolv år.
6 796 barn gjennomførte intervjuet om psykotiske opplevelser, og utgjorde basen for analysene til forskerne. Barna som ikke fullførte intervjuet ved tolv år, var hovedsakelig «Ikke-hvite gutter med enslig mor med lav utdanning som kom fra familier som var leietakere og ikke huseiere». Forfatterne gjentok analysene med tanke på at deltakerne som falt fra, var en egen gruppe. Funnene i analyse nummer to var likevel ikke betydelig forskjellig fra den første.
Forfatterne fant at:
– Mareritt og nattskrekk i barndommen er forbundet med psykotiske opplevelser ved tolv år. Sammenhengen kan ha flere forklaringer: Det kan være at grensen mellom søvn og våken tilstand er mer fleksibel hos enkelte. REM-søvnen inntreffer mens de er våkne, noe som kan gi en opplevelse av hallusinasjoner. En annen forklaring kan være at det ligger traumer bak både marerittene og de psykotiske opplevelsene. Dissosiasjon kan også ligge til grunn for sammenhengen mellom parasomni og psykose. Funnene våre antyder at forstyrrelser i REM-søvnen kan være indikatorer på at en person er mer sårbar for psykotiske opplevelser, konkluderer forfatterne.
Les omtalen i The Mental Elf her
Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.
