Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Kurs og utdanning

E-læringskurs om samvalg

Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto
Pasienten har rett til å bli tatt med på råd. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring har laget et e-læringskurs om samvalg. Samvalg betyr at pasient og behandler treffer viktige beslutninger sammen, gjennom en systematisk metode.

Samvalg kan være aktuelt i situasjoner som disse:

– Skal jeg ta medisiner for å forebygge hjerte-karlidelser? Hvor stor er risikoen for å bli syk i løpet av de nærmeste årene, og hvor stor er sjansen for at medisiner vil hjelpe meg slik at jeg ikke får hjerteinfarkt, får hjerneslag eller dør?

– Skal jeg ta medisiner for min bipolare lidelse, eller kan jeg og familien min leve med svingningene? Er effekten av medisinene større enn bivirkningene?

Legemidler er ikke alltid så effektive som folk tror, og det kan derfor være nyttig både for lege og pasient å gå gjennom fordelene og ulempene med behandling. Pasientene har krav på informasjon om egen helsetilstand og behandling. De har også krav på å medvirke i behandlingen og rett til å samtykke eller la være.

Kurset viser konkrete pasienter som vurderer behandlinger eller undersøkelser. En kvinne på 40 som har fått brystkreft, en gutt på 17 med avrevet akillessene og en mann på 50 som lurer på om han skal teste seg for prostatakreft, veier for og i mot forskjellige behandlinger og undersøkelser.

E-læringskurset kan brukes både innen psykisk helse-feltet og innen somatisk helse.

Aktuelle lenker:

Animasjonsfilm om samvalgsverktøy

E-læringskurs som gir en innføring i samvalg.

Animasjonsfilm om samvalgsverktøy

Animasjon om samvalg
Filmen viser på en enkel måte avveininger som pasient og behandler bør gjøre. Klikk på bildet for å starte filmen.

Samvalgsverktøy er verktøy som kan hjelpe pasient og behandler til å ta vanskelige beslutninger sammen. Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring ved Sykehuset Sørlandet har laget en kort animasjonsfilm som forklarer hvordan et slikt verktøy fungerer.

Samvalg kan være aktuelt i situasjoner som disse:

– Skal jeg ta medisiner for å forebygge hjerte-karlidelser? Hvor stor er risikoen for å bli syk i løpet av de nærmeste årene, og hvor stor er sjansen for at medisiner vil hjelpe meg slik at jeg ikke får hjerteinfarkt, får hjerneslag eller dør?

– Skal jeg ta medisiner for min bipolare lidelse, eller kan jeg og familien min leve med svingningene? Er effekten av medisinene viktigere enn bivirkningene?

Legemidler er ikke alltid så effektive som folk tror, og det kan derfor være nyttig både for lege og pasient å gå gjennom fordelene og ulempene med behandling. Pasientene har krav på informasjon om egen helsetilstand og behandling. De har også krav på å medvirke i behandlingen og rett til å samtykke eller la være.

Filmen varer i to minutter og gir en grei innføring i samvalg og samvalgsverktøy.

Aktuelle lenker:

Animasjonsfilm om samvalgsverktøy

E-læringskurs som gir en innføring i samvalg.

Liste over engelskspråklige samvalgsverktøy

Slik kan brukere klage på sosiale tjenester

Ill.foto: zigarrenschachtel, iStockphoto
Klager bør helst være skriftlige. Ill.foto: zigarrenschachtel, iStockphoto

Helsetilsynet har lagt ut en oversikt over når og  hvordan man kan klage på sosiale tjenester.

Klager på sosiale tjenester rettes til Fylkesmannen, som vurderer om en person har fått de tjenester som hun har krav på etter loven. Hvis fylkesmannen mener at klageren har rettigheter som ikke har blitt oppfylt, treffes vedtak om dette, og NAV-kontoret må da innrette seg etter dette vedtaket. Hvis fylkesmannen mener klageren ikke har rettigheter, eller har fått det hun har krav på, blir den påklagde avgjørelsen opprettholdt.

Klagen skal sendes til den som man ønsker å klage på, det vil si NAV-kontoret som man har fått vedtaket fra. Grunnen til at klagen skal sendes dit, er at NAV-kontoret skal få mulighet til å gjøre om avgjørelsen sin etter å ha lest innvendingene fra brukeren.

Hvis NAV-kontoret fortsatt er uenig med brukeren og ikke endrer vedtaket, skal de raskt sende klagen videre til Fylkesmannen som da starter med selve klagebehandlingen. Dette gjelder også hvis NAV-kontoret er delvis uenig med klageren, og bare har endret deler av vedtaket.

Man kan klage på en rekke tjenester eller manglende oppfyllelse av rettigheter:

Reglene på området er omfattende, og Helsetilsynets oversikt gir en god innføring i hvordan man kan gå fram og hvor man bør henvende seg.

Aktuelle lenker:

Helsetilsynets oversikt over klagemuligheter, klagebehandling og rettigheter

 

Utenlandske leger i norsk psykiatri – behov for en mentorordning? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

møtes med respekt Ill.foto: Colourbox
Norske og utenlandske leger har forskjellig syn på en mentorordning. Ill.foto: Colourbox

I likhet med i andre vestlige land har antallet utenlandske leger økt kraftig i Norge i de senere år. Manglende språkferdigheter og kulturelle forskjeller kan skape utfordringer.

Av M Sandbu A Kamps V Preljevic C Javo

Hensikten med denne studien var å undersøke hva leger i spesialisering i psykiatri mente om en mentorordning for utenlandske leger og hvordan en slik støtteordning eventuelt burde utformes.

MATERIALE OG METODE Data ble innsamlet gjennom fokusgruppeintervjuer med leger i spesialisering i psykiatri. 24 norske og 16 utenlandske leger deltok i totalt fem fokusgrupper. Tematisk analyse ble brukt som metode.

RESULTATER Et gjennomgående funn var forskjellen i de norske og de utenlandske legenes syn på behovet for en mentorordning. De utenlandske legene opplevde få språk- og kulturrelaterte problemer, mens deres norske kolleger erfarte til dels at det var betydelige problemer. Videre kom det frem holdningsmessige barrierer mot en mentorordning hos de utenlandske legene og også ulikt syn på organiseringen av en slik ordning, spesielt når det gjaldt frivillighet og mentor som likemann (horisontal organisering) versus mentor som overordnet (vertikal organisering).

FORTOLKNING Ulike holdninger til innføring av en mentorordning skyldtes dels forskjellig syn på problemets omfang og dels ulike normer og verdier hos de utenlandske og de norske legene. Vi foreslår at flere former for mentorordning prøves ut gjennom et pilotprosjekt der de utenlandske legene trekkes aktivt med.

Les hele studien her:

Utenlandske leger i norsk psykiatri – behov for en mentorordning? (Tidsskrift for Den norske legeforening).

To av tre psykiatere fornøyd med veiledning (Dagens Medisin)

møtes med respekt Ill.foto: Colourbox
Veiledningen styrket deres identitet som psykiatere. Ill.foto: Colourbox

De fleste nyutdannede psykiatere mener de har hatt godt utbytte av psykoterapiveiledningen under spesialistutdanningen.

Det kommer frem i en spørreundersøkelse som er gjennomført av Psykoterapiutvalget, et underutvalg av Norsk psykiatrisk forening.

Undersøkelsen ble gjennomført for to år siden blant leger som hadde blitt spesialister i psykiatri 2011-2012.

Styrket identitet

65 prosent sier de er godt fornøyd med psykoterapiveiledningen under spesialiseringen, 28 prosent mente at psykoterapiveiledningen var middels god. Syv prosent mente den var dårlig.

Nær syv av ti var enig i utsagnet om at veiledningen hadde styrket deres identitet som psykiater, mens én av fire var middels fornøyd på dette området, og 12 prosent hadde svart «dårlig» på tilfredshet.

Les hele artikkelen her:

To av tre psykiatere fornøyd med veiledning (Dagens Medisin).

Opplæring i ACT og FACT (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

møtes med respekt Ill.foto: Colourbox
Den første samlingen gjennomføres 17.-18. juni.  Ill.foto: Colourbox

Kompetansetjenestene ROP og NAPHA har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet et opplæringsprogram i ACT/FACT-metoden. Første samling blir i juni.

Helsedirektoratet har gitt Nasjonal kompetansetjeneste ROP og Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) i oppdrag å lage et opplæringstilbud i ACT/FACT-metoden. Målgruppen for tilbudet er ansatte i nye team, nyansatte i etablerte team og de som planlegger å etablere nye team. For å sikre kunnskaps- og erfaringsoverføring vil ansatte i etablerte team bli invitert inn som ressurspersoner.

Gode resultater

Kompetansetjenesten ROP sto, i samarbeid med forskningsavdelingen ved Ahus, bak evalueringen av ACT-team i Norge, som ble offentliggjort i fjor høst. Evalueringen viste at oppfølging i ACT-team ga en halvering i antall døgnopphold og en halvering i antall døgnopphold på tvang i psykisk helsevern.

Helseminister Bent Høie har lovet opprettelse av flere team, og i årets budsjett la regjeringen inn ytterligere 10 millioner kroner til opprettelse av nye team.

Praktisk informasjon

Opplæringen består av tre samlinger i 2015, og det planlegges ytterligere tre i 2016.  Opplæringen er basert på forelesninger og det vil samtidig settes av mye tid til spørsmål, refleksjon og diskusjon rundt aktuelle problemstillinger.  Første samling blir 17. og 18. juni 2015 ved Thon Hotel Oslo Airport. Kurset er kun åpent for inviterte deltakere.

For mer informasjon, ta kontakt med Kari Nysveen, opplæringsansvarlig i Kompetansetjenesten ROP.

Opplæring i ACT og FACT (Nasjonal kompetansetjeneste ROP).

Lær psykologi og psykiatri av de beste med MOOCs

Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
Nå kan du ta universitetskurs i psykologi og psykiatri fra sofakroken. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

MOOCs, Massive Open Online Courses, er e-læring åpen for allmennheten. Flere store universiteter og klinikker arrangerer slike kurs, som har vært en stor suksess.

MOOCs gir deg verdensledende kunnskap fra sofakroken. Disse kursene er mer enn bare noen forelesninger som er lagt ut på nettet. Deltakerne kan levere inn oppgaver og få individuell oppfølging. Selve forelesningene er som regel gratis, men oppfølgingen koster gjerne litt. Noen av kursene gir formell kompetanse.

På grunn av oppfølgingen er noen av kursene bare tilgjengelige i en bestemt tidsperiode. Det kan innebære litt arbeid å finne kursene, så vi har besøkt nettsidene til noen av verdens fremste universiteter og klinikker og lett frem aktuelle kurs innen psykisk helse.

Nettsteder for MOOCs

Den beste måten å orientere seg i tilbudet er gjerne å gå inn på en liste over MOOCs, for eksempel Class Central. Der ligger flere kurs innenfor sykdommerhelsetjeneste og forskning som kan være nyttige for psykisk helsearbeidere.

Et annet godt utgangspunkt er EdX.org, som er basert i Cambridge, Massachusetts og drives av MIT og Harvard University. På Edx.org ser vi for eksempel et interessant kurs som starter i mars: Positive Behavior Support for Young Children. Kurset ledes av dr Gail Joseph ved University of Washington.

Sykehus og universiteter

Mange av de beste sykehusene og universitene har gode, nettbaserte kurs. Mayo Clinic for eksempel, har flere kurs innen psykologi og psykiatri. Blant disse kursene kan spesielt nevnes Psychiatry Clinical Reviews 2015 som går av stabelen til høsten. Til høsten har Mayo Clinic også et kurs i stemnings- og ruslidelser.

Yale har et introduksjonskurs i psykologi som er tilgjengelig i opptak. Introduksjonskurs i psykologi finnes også ved flere andre universiteter, blant annet Carnegie-Mellon University i Pittsburgh.  Carnegie-Mellon tilbyr dessuten kurs innen en rekke andre fagområder. Berkeley har to psykologikurs, nemlig et introduksjonskurs i psykologi fra 2007 tilgjengelig som video og et kurs fra 2015 tilgjengelig som webcast.

Avanserte australske kurs

Open University i Sydney har flere kurs, men disse koster noe penger. Universitetet tilbyr flere avanserte psykiatri-kurs på nettet. Kursavgiften for disse kursene er typisk på noen hundre dollar. Her er noen eksempler på kurs:

Universitetet har mange flere kurs innen psykiatri.

Også norske universiteter og høgskoler har begynt med MOOCs. Du finner en oversikt på www.mooc.no.

Aktuelle lenker:

Wikipediaartikkel om MOOCs

Klasseromsundervisning kan forebygge selvmord hos ungdom (Dagens Medisin)

Ill.foto: powerofforever, iStockphoto
Å lære om angst, depresjon og motgang beskytter mot selvmordsforsøk, mener forskerne. Ill.foto: powerofforever, iStockphoto

Forskere fant færre selvmordsforsøk blant elever som har gjennomgått et interaktivt undervisningsopplegg om psykisk helse.

Et skoleopplegg for bevisstgjøring av egen psykisk helse hos tenåringer kan forebygge selvmord. Slik konkluderer en ny europeisk studie der mer enn 11.000 skoleelever fra ti land har deltatt.

Opplegget The Youth Aware of Mental Health Programme (YAM) er utviklet i forbindelse med studien. Det gjennomføres i løpet av fem skoletimer over fire uker, og omfatter blant annet rollespill, interaktive workshops og forelesninger i klasserommet. Hensikten er å lære elevene om angst og depresjon, samt hvordan takle stress, motgang og selvmordstanker, ifølge forskningsrapporten.

Nedgang på 50 prosent

– Den rapporterte nedgangen i forekomsten av selvmordsforsøk var mer enn 50 prosent med YAM, sammenlignet med kontrollgruppen. Denne effekten er høyere enn effektene som er notert ved andre vellykkede helsetiltak, for eksempel innen mobbing og bestemte skolebaserte tiltak som tar for seg røykeslutt, heter det i rapporten.

Studien konkluderer videre med at man i snitt kan forhindre ett selvmordsforsøk per 167 elever som deltar i opplegget.

Les hele saken: Klasseromsundervisning kan forebygge selvmord hos ungdom (Dagens Medisin).

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑