Forskning tyder på at en rekke tiltak kan bedre depresjonssymptomer for dialysepasienter. Ill.foto: Mostphotos.
Kognitiv atferdsterapi, rådgivning, trening og avspenningsteknikker reduserer trolig symptomene på depresjon sammenliknet med vanlig praksis.
Av Therese Kristine Dalsbø og Mirjam Lauritzen
Det viser en Cochrane-oversikt. Med vanlig praksis menes dialysebehandling gitt på vanlig måte.
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet dette: «Hva er effekten av psykososiale tiltak hos personer som får dialyse sammenliknet med vanlig praksis?». Resultatene viser følgende:
Kognitiv atferdsterapi reduserer trolig symptomene på depresjon sammenliknet med vanlig praksis.
Rådgivning reduserer muligens symptomene på depresjon litt sammenliknet med vanlig praksis.
Trening reduserer trolig symptomene på depresjon sammenliknet med vanlig praksis.
Avspenningsteknikker reduserer trolig symptomene på depresjon sammenliknet med vanlig praksis.
Depresjon kan ramme folk i alle aldersgrupper. Ill.foto: Colourbox.
Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Alle i Norge kan bruke oppslagsverkene gratis – les hva de skriver om depresjon.
De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.
Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de tre kildene av og til gi forskjellige svar. Dette er fordi faglige anbefalinger handler like mye om preferanser som kunnskap.
BMJ Best Practice
BMJ Best Practice har et oversiktskapittel der de skiller mellom depresjon hos voksne og barn, dystymi (persistent depressive disorder), PMS, fødselsdepresjon, vinterdepresjon og bipolar lidelse. Differensialdiagnostikk-kapitlet er ganske detaljert og nevner også tester som kan skille mellom de forskjellige lidelsene.
For pasienter med selvmordstanker eller som er psykotiske, anbefaler Best Practice innleggelse, henvisning til psykiater og behandling med antidepressiver.
Egne anbefalinger gis for behandling av depresjon hos barn. I behandlingen av barn er førstevalget støttende terapi og aktiv observasjon. Medikamentell behandling blir kun nevnt som tredjevalg ved milde symptomer og som andrevalg for barn med middels til alvorlige symptomer. Hvis barn er psykotiske eller står i fare for å skade seg selv eller andre, anbefales akuttinnleggelse og psykiatrisk utredning.
I behandlingen av voksne uten psykotiske symptomer eller psykomotorisk retardasjon, og som ikke er suicidale, anbefales nyere antidepressiver som førstevalg, med tillegg av psykoterapi.
UpToDate skiller også mellom ulike pasientgrupper. UpToDate understreker hvor viktig det er å oppdage eventuelle selvmordstanker. I likhet med Best Practice legger de stor vekt på differensialdiagnostikk, å skille depresjon fra bipolar lidelse, sorgreaksjon, alkoholforbruk og andre fenomener som kan gi depresjonsliknende symptomer.
UpToDate sidestiller psykoterapi med antidepressiver som førstevalg for mild til moderat depresjon. Pasienter med alvorlig, kronisk eller tilbakevendende depresjon bør ifølge UpTodate behandles med en kombinasjon av antidepressiver og psykoterapi.
Fra 01.05.2020 krever UpToDate innlogging med personlig bruker. Hvordan man lager en personlig bruker er beskrevet i Tilgang til UpToDate fra 01.5.2020.
Legevakt
Helsebiblioteket har kjøpt fri Legevakthåndboken for alle i Norge (med norsk IP-adresse). For den som vil ha en kort beskrivelse på norsk av hva man bør gjøre, kan Legevakthåndbokens kapittel om depresjon være nyttig. Oslo Universitetssykehus’ Psykiatrisk legevakthåndbok kan også være til stor hjelp.
Helsebibliotekets søk
Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverk framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på depresjon, kan du snevre inn søket til å gjelde bare retningslinjer. Du vil da oppdage at det finnes en norsk retningslinje for diagnostisering og behandling av depresjon. Behandler du barn, vil Veileder i barne og ungdomspsykiatri være aktuell.
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 11.02.2019.
Esketamin brukes mot behandlingsresistent klinisk depresjon. Ill.foto: Mostphotos.
Statens legemiddelverk (SLV) har vedtatt at kun sykehus og distriktspsykiatriske senter (DPS) skal kunne rekvirere og utlevere esketamin (Spravato).
Av Lasse Moe
Bakgrunnen for avgjørelsen er at administrasjonen skal overvåkes, og at legemiddelet har misbrukspotensial, skriver SLV om vedtaket.
Esketamin er et legemiddel som er godkjent i Europa for behandlingsresistent klinisk depresjon. Legemiddelet er klassifisert som et A-preparat, noe som tilsier at legemiddelet er sterkt vanedannende og å betrakte som narkotika.
Gjennomførte høring
Legemiddelmyndigheten EMA hadde i sin markedsføringsgodkjenning av medikamentet en forutsetning om at pasientene må overvåkes av helsepersonell når de inntar nesesprayen.
Det var imidlertid opp til enkelte land å finne ut hvordan dette skulle løses praktisk, og SLV gjennomførte derfor en høring.
Koronaviruset er en viktig årsak til at iFightDepression nå legges ut åpent for alle. Ill.foto: Mostphotos.
Det forskningsbaserte selvhjelpsverktøyet iFightDepression er nå lagt ut åpent og gratis, og kan brukes uten veiledning fra behandler.
Av Kristin Mjåset Hjertø
– Når negative tanker aktiveres i hverdagslivet, kan man gå rett inn i programmet og skrive det inn med én gang. På den måten kan man jobbe med det som er vanskelig når det oppstår, istedenfor å måtte vente til man har samtale med sin behandler slik det er i ordinær behandling. Det gir en mer aktiv deltakelse i egen behandling, sier psykolog Hanne Sofie Wernø Nilsson.
Åpnet på grunn av korona
Sammen med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) har hun jobbet med implementering av selvhjelpsverktøyet iFightDepression siden 2016, og har selv brukt det i behandling av pasienter ved Allmennpsykiatrisk poliklinikk ved Diakonhjemmet sykehus. Det er et gratis, nettbasert selvhjelpsverktøy for voksne og ungdommer med depresjonssymptomer. I utgangspunktet er det et veiledet selvhjelpsverktøy man kan få tilgang til via sin fastlege, psykolog eller andre helsearbeidere. Behandleren veileder da pasienten i bruken av verktøyet. På grunn av korona-situasjonen har NSSF nå åpnet for bruk uten veiledning. Dette for å nå ut til grupper som av ulike grunner ikke får helsehjelp, for eksempel på grunn av isolasjon eller avslag i helsetjenestene. Det betyr at verktøyet nå er tilgjengelig og gratis å bruke for alle.
– Verktøyet er nå gjort klart til å brukes som selvhjelpsverktøy uten veiledning fra fagperson, og det er gjort tydelig for brukerne hvilke muligheter og begrensninger det gir, sier Nilsson.
Oppslagsverkenes Recent updates og What’s new gjør det mulig å følge med, selv om du har kort tid til rådighet. Illfoto: Colourbox.
Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate har egne kapitler for nye behandlinger.
BMJ Best Practice
I Best Practice finner du et generelt kapittel som heter Recent updates. Der publiseres de siste oppdateringene. Ser du øverst på denne siden finner du Important updates og Updates by specialty. På hver enkelt diagnose, for eksempel Depresjon hos voksne, finnes det alltid et avsnitt som heter Emerging. Der finner du behandlinger som er under utvikling.
BMJ Best Practice er fritt tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse, uten noen form for innlogging. Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.
UptoDate
I UpToDate finnes tjenesten What’s new. Her finner du både What’s new in psychiatry og What’s new in sleep medicine. Hvis du synes det blir mange oppdateringer, kan du lese bare de med størst betydning for praksis: Practice changing updates.
Etter at du er registrert har du fri tilgang til UpToDate i tre måneder av gangen, fra hvor som helst i verden. Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.
Sorgreaksjoner vil hos de fleste avta med tiden. Ill.foto: Mostphotos.
Sorg er en naturlig reaksjon på tap, men for noen kan sorgen utvikle seg til en psykisk lidelse. Hvilken behandling bør de få?
Å miste en nær person kan være en av de mest smertefulle opplevelsene i livet. Normale sorgreaksjoner omfatter et bredt spekter av følelser, kognisjoner og atferd, som for eksempel tristhet, sinne, lengsel, nummenhet, vantro, forvirring, søvnforstyrrelser og sosial tilbaketrekning (Worden, 2008). De fleste som opplever sorg, går gjennom en vond, men naturlig sorgprosess, der de sorgrelaterte reaksjonene gradvis avtar over tid (Jordan & Litz, 2014).
For noen blir imidlertid sorgen et alvorlig psykisk helseproblem når den ikke går over (Prigerson et al., 2009). Denne tilstanden har blitt kalt, blant annet, komplisert sorg (Shear et al., 2011) eller forlenget sorgforstyrrelse (Prigerson et al., 2009). I det følgende brukes begrepene «komplisert sorg» og «forlenget sorgforstyrrelse» om hverandre.
Tilstanden karakteriseres av intens sorg som varer lenger enn forventet ut ifra sosiale og kulturelle normer (Prigerson et al., 2009). Kjernesymptomer ved komplisert sorg er separasjonsubehag med vedvarende lengsel og overopptatthet av den avdøde (Dyregrov, Dyregrov, & Kristensen, 2014). Videre innebærer komplisert sorg ofte påtrengende tanker om eller bilder av den avdøde, vantro, manglende evne til å akseptere tapet og intense og smertefulle emosjoner (Prigerson, Vanderwerker, & Maciejewski, 2008; Shear, 2015). Tilstanden medfører et betydelig psykisk ubehag og funksjonsnedsettelse og kan være forbundet med suicidalitet og utvikling av alvorlige sykdommer. (Prigerson et al., 2009; Simon, 2013).
Ubehandlet alvorlig depresjon har dårlig prognose, men riktig og individuelt tilpasset behandling kan bedre denne betraktelig. Ill.foto: Colourbox.
Psykotisk depresjon representerer en betydelig risiko for selvmord. Vår gjennomgang av varsler etter selvmord viser at symptomer på psykotisk depresjon ofte beskrives, men er blitt oppfattet som noe annet. Det er avgjørende at denne potensielt livstruende tilstanden oppdages og behandles.
Av Ewa Ness, Jon Ragnar Skotte, Tore Buer Christensen, Jan Fredrik Andresen
Siden varselordningen etter spesialisthelsetjenesteloven § 3–3a ble etablert i 2010, har Statens helsetilsyn mottatt og håndtert 4 505 varsler. 2 113 kom fra psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og over halvparten av disse ble avsluttet etter innledende undersøkelser. De fleste varsler gjelder selvmord eller selvmordsforsøk.
Det kan se ut til at det foreligger utilstrekkelig diagnostisk kompetanse på psykotisk depresjon. Det helt grunnleggende i all helsehjelp er at pasientens tilstand og behandlingsbehov avklares så raskt som mulig. Ubehandlet alvorlig depresjon har dårlig prognose. Med riktig og individuelt tilpasset behandling vil imidlertid prognosen vanligvis være vesentlig bedre. I vår gjennomgang av varsler har vi funnet en rekke eksempler på at de som har kartlagt og vurdert pasientene, tilsynelatende har manglet tilstrekkelig kunnskap om psykotisk depresjon. I noen saker fant vi at så godt som alle kjernesymptomer på psykotisk depresjon var beskrevet – uten at diagnosen ble stilt.
De sakene vi har undersøkt, fordeler seg jevnt på ulike helseforetak i hele landet. I de fleste sakene har pasienten vært behandlet av mange fagpersoner, inkludert psykiatere og psykologspesialister. Ofte har pasienten vært i behandling over flere uker, både poliklinisk og i døgnavdeling.
Depresjon kan ramme folk i alle aldre. Ill.foto: Colourbox.
Flere fritt tilgjengelige tester kan hjelpe helsepersonell med å avdekke depresjon og med å vurdere graden av tilstanden. Helsebiblioteket har lenket til norskspråklige tester som er aktuelle ved depresjon og mani.
Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy er blant de mest besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.
I samlingen av verktøy finner du mye brukte depresjonstester som:
Det finnes egne tester for barn (Kiddie-SADS), eldre (GDS) og for pasienter som har schizofreni. Alle testene er på norsk og gratis å bruke. For kvinner som nettopp har født, kan EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) være aktuell.
