Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

Angst

Les om tics og Tourettes syndrom i Helsebibliotekets oppslagsverk

Ung kvinne som undertrykker impulser
Tics kan undertrykkes en viss tid. Ill.foto: Colourbox

Helsebiblioteket samarbeider med Legemiddelhåndboken og abonnerer på BMJ Best Practice og UpToDate. Alle tre beskriver diagnostikk og behandling av tics og Tourettes syndrom.

Motoriske tics er plutselige, ufrivillige, gjentatte og ikke-rytmiske og formålsløse bevegelser i bestemte muskelgrupper. Vokale tics involverer muskulatur i luftveier, svelg eller nese. Kombinasjonen av vokale og motoriske tics kalles Tourettes syndrom, poengterer Legemiddelhåndboken.

Tics debuterer oftest i fem- til sjuårsalderen, topper seg gjerne i ti-tolvårsalderen, og er vanligvis mindre plagsomt hos voksne.

Norske kilder

Legemiddelhåndboken beskriver legemiddelbehandling, men også behandling uten legemidler. Tics kan undertrykkes med vilje for kortere eller lengre tid, og Legemiddelhåndboken anbefaler at tics-kontrollerende behandling (Habit Reversal Training) forsøkes først, siden legemidlene som kan hjelpe, kan ha alvorlige bivirkninger. Les mer i Legemiddelhåndboken.

Oslo universitetssykehus har pasientinformasjon som gir en innføring i Tourettes syndrom.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har separate kapitler om tics og Tourettes syndrom. Best Practice beskriver tics som enten primære (arv eller uten kjent årsak) eller en følge av andre tilstander (som hjerneskade eller encefalitt). Også Best Practice anbefaler atferdsterapi og rådgivning som førstevalg både ved tics og ved Tourettes syndrom. Mange pasienter med Tourettes syndrom har andre lidelser som ADHD eller tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse). For disse pasientene anbefaler Best Practice behandling av disse tilstandene, med eventuell tillegsbehandling for tics-lidelsene.

UpToDate

UpToDate beskriver hyperkinetiske og bradykinetiske bevegelsesforstyrrelser. Dette oppslagsverket beskriver også transient tic disorder som en tilstand der ticsene har vært uttalte mindre enn et år. UpToDate har flere kapitler som handler om tics og Tourettes syndrom. Også Tourettes anbefaler informasjon og atferdsterapi som behandling. Les mer: Søk på tics i UpToDate.

Relevante søkeord: tics, Tourettes syndrom, oppslagsverk, konkurrerende respons, habit reversal training

Her finner du skåringsverktøy for angstlidelser

engstelig kvinne
Flere tester kan være til hjelp i å avdekke angstlidelser. Ill.foto: Colourbox. Ill.foto: Mostphotos.

Det fins en rekke skåringsverktøy for å avdekke og vurdere angst. Helsebiblioteket har samlet de testene som er gratis tilgjengelige på norsk.

Her er tester du kan bruke:

Du finner oversikt over alle tilgjengelige tester på Emnebibliotek for psykisk helse.

Det finnes norske vurderinger av egenskaper ved tester som brukes på barn. Disse finner du på www.psyktestbarn.no/

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for angst

Helsebibliotekets sider om angst

Psyktest Barn

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, tester, skåringsverktøy

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 08.06.2020.

Egen ressursside om angst

engstelig kvinne
Helsebiblioteket gir deg enkel tilgang til
kunnskap og nyttige verktøy. Ill.foto: Mostphotos.

Klikk deg inn på angst-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser til hjelp i behandling ved angstlidelser. På siden finner du også norske fagnyheter for feltet.

På emnesiden for angst finner du blant annet skåringsverktøy

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har egne kapitler om angstlidelser. Fra 01.05.2020 må du registrere en bruker hos UpToDate for å få tilgang.

Retningslinjer

Den norske retningslinjen for angstlidelser: Angstlidelser – kliniske retningslinjer for utredning og behandling ble laget tilbake i 2000. Legemiddelhåndbokas kapittel om angst ble oppdatert i 2015.

For barn har Veileder i barne- og ungdomspsykiatri (2011) egne kapitler om:

Dette er bare noe av det du finner på sidene med retningslinjer for angstlidelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Aktuelle søkeord: angstlidelse, angstlidelser, panikklidelse, tvangslidelse, tourettes, tics, obsessiv-kompulsiv lidelse, panikkangst.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 12.10.2020

Ekspress­behandlingens pris (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

edderkopp
Ikke alle blir kvitt sin angst ved intens eksponering. Ill.foto: Colourbox.

Ekspressbehandling mot angst og tvang er et eksempel på vår tids patologi, mener psykologspesialist. Firedagersmodellen er ingen «kvikk fiks», svarer psykologiprofessor Bjarne Hansen.

Av Øystein Helmikstøl

– Når det gjelder firedagerskuren, hjelper det sikkert for mange å riste i tvangsmekanismene. Men samtidig er jo denne racerbilterapien det fremste eksempelet på det sosiologen Hartmut Rosa kaller vår tids patologi, nemlig den akselererte virkeligheten.

Det sier Per Are Løkke til Psykologtidsskriftet. Han er psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi og arbeider som privatpraktiserende psykolog.

«Ny behandlingsmetode»

«Bli kvitt angsten på fire dager», lovet psykologiprofessorene Gerd Kvale og Bjarne Hansen og førsteamanuensis og psykolog Audun Havnen da de i Bergens Tidende reklamerte for «en ny behandlingsmetode» i 2014. Det var to år etter oppstarten av The Bergen 4-Day Treatment, B4DT. –

B4DT er ifølge Helse Bergen «ein konsentrert eksponeringsbasert behandling for tvangsliding (Obsessive Compulsive Disorder, OCD) og alvorlege angstlidingar.» Det er psykologene og professorene Gerd Kvale og Bjarne Hansen som har utviklet behandlingsprogrammet, som lar pasienter bli kvitt tvangslidelse i løpet av fire dager.

Ved langtidsoppfølging er nesten 70 prosent av deltakerne uten en angstlidelse, fortalte Kvale og Hansen til Psykologtidsskriftet for et par år siden.

«Men hva med resten? Hva sitter den siste tredjedelen igjen med?»

En behandling som er svært effektiv for mange, kan likevel gjøre vondt verre for noen. Problemstillingen ble reist i septemberutgaven av Psykologtidsskriftet av Per Thorvaldsen , førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet. Han oppsøkte behandling for bipolar depresjon med komorbid angst og tvangslidelse. Thorvaldsen ble ikke gitt behandling etter B4DT, men mener han ble feilbehandlet med eksponeringsterapi ved et DPS. DPS-et har ikke ønsket å kommentere kritikken.

Les mer: Ekspress­behandlingens pris (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Nytt fra UpToDate: Yoga i behandlingen av generalisert angstlidelse

 
kvinne som driver yoga
Yoga – mer effektivt enn stress-edukasjon, men mindre effektivt enn kognitiv terapi, ifølge UpToDate. Ill.foto: Colourbox.

Yoga tilbys ofte som en tilleggsbehandling mot angst, men forskning av høy kvalitet som viser effekt på helse, er begrenset. Oppslagsverket UpToDates tjeneste What’s New in Psychiatry gjengir i januar 2021 resultatene fra en fersk undersøkelse om bruk av yoga ved angst.

I en fersk studie ble 226 personer med generalisert angstlidelse (GAD) randomisert til å få Kundalini-yoga, kognitiv atferdsterapi (CBT) eller stress-edukasjon i 12 uker. Yoga ga bedre respons enn stressopplæring ved 12 uker (54 mot 33 prosent) og etter seks måneders oppfølging (63 mot 48 prosent). Responsen var lavere med yoga enn CBT. Selv om det er mindre effektivt enn CBT, kan yoga ha en rolle i håndtering av GAD som en billig og lett tilgjengelig, komplementær intervensjon. (Se  «Approach to treating generalized anxiety disorder in adults», section on ‘Complementary treatments’.)

Les mer:  What’s New in Psychiatry (UpToDate)

Det har også vært gjort en systematisk oversikt med metaanalyse av yoga mot angst. Sammendraget finner du her: Yoga for anxiety: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials (PubMed)

Relevante søkeord: angst, generell angstlidelse, yoga, CBT, kognitiv atferdsterapi

Koronavaksinasjon: Frykt for sprøyter kan dempes med enkle tiltak (Sykepleien)

lege med sprøyte
De fleste barn er redde for sprøytestikk. Bedøvelseskrem eller bedøvelsesplaster kan hjelpe. Ill.foto: Colourbox.

Grundige forberedelser, godt informert samarbeid og respekt for den enkeltes frykt kan dempe smerteopplevelsen, øke kontrollen og forebygge negative opplevelser hos den som skal vaksineres.

Av Atle Dyregrov, Torkild Berge, Marianne Haagensen Øien, Mads Gilbert

Det vil finnes mennesker med varierende grad av frykt for sprøytestikk – fra engstelse og uro til lammende fobi – blant dem som nå skal vaksineres.

Slik frykt kan medvirke til at mange unnlater å la seg vaksinere. Vi har derfor samlet noen råd som kan brukes nå som mange mennesker snart skal vaksineres mot covid-19 i Norge.

Om frykt for nåler og sprøytefobi

En oversiktsartikkel basert på 119 originalartikler viste at de fleste barn er redde for sprøytestikk. Blant voksne i alderen 20 til 40 år var utbredelsen av frykt for sprøyter fra 20 til 30 prosent.

Frykt for nåler førte til at 16 prosent av de spurte voksne hadde unngått å ta vanlig influensavaksine. Det samme hadde 27 prosent av spurte sykehusarbeidere, 18 prosent av de som jobber i pleieinstitusjoner, og 8 prosent av helsepersonell på sykehus.

Mildere frykt for og motvilje mot å ta sprøyter er altså vanlig. En fjerdedel blant menn og nærmere tre fjerdedeler blant kvinner opplevde frykt for nålestikk i en australsk studie. Blant dem som fryktet nåler, sa 64 prosent at de ville unngå å ta en fremtidig influensavaksine, mot rundt 20 prosent blant de undersøkte som ikke hadde en slik frykt.

For noen blir angsten så sterk og hemmende at den kan betegnes som en fobi. Dette gjelder anslagsvis 3–4 prosent av den voksne befolkningen (4, 5). Hos gravide er det rapportert en forekomst på over 7 prosent (6).

Barn kan lære sprøytefrykt

Opphavet til frykten for nålestikk er ofte vonde opplevelser fra egen vaksinasjon og andre typer sprøytestikk i barndommen. Ikke sjelden har vaksinasjonen skjedd på en unødig brutal og barnefiendtlig måte. Jo mer smerte, desto mer negativt blir minnet om stikket. Barn venner seg heller ikke til smertefulle prosedyrer.

Barn kan også ha lært slik frykt på en indirekte måte ved å se at andre blir redde i situasjonen, eller ved at barnet har blitt fortalt at stikk er farlig og smertefullt. Det er større arvelighet av sprøyte- og blodfobi enn av andre fobier.

Les mer: Koronavaksinasjon: Frykt for sprøyter kan dempes med enkle tiltak (Sykepleien)

 

Nesten hver femte covid-pasient fikk psykiatrisk diagnose innen tre måneder

covid-19-test
Mange covid-pasienter utviklet angst. Ill.foto: Mostphotos.

En stor studie publisert i Lancet og omtalt i BMJ nylig konkluderer med at nesten hver femte pasient med covid-19 i USA får en psykiatrisk diagnose i tillegg i løpet av tre måneder fra covid-diagnosen ble stilt.

Denne hyppigheten av psykiatriske diagnoser er tydelig høyere enn det man finner etter andre  seks andre sykdommer.

Forskere fra University of Oxford, Storbritannia, og helseforskningsnettverket TriNetX undersøkte anonymiserte pasientjournaler for drøyt 62 000 personer med covid-19 diagnostisert fra 20. januar til 1. august 2020. Samlet sett fikk 18,1% av pasientene en psykiatrisk diagnose i løpet av 14 til 90 dager etter at covid-19 ble bekreftet. For en av fire pasienter var det første gang de fikk psykiatrisk diagnose.

Kontrollert mot andre sykdommer

Studien rapporterte at hos pasienter uten tidligere psykiatriske tilstander, var det å få diagnosen covid-19 assosiert med en økt forekomst av psykiatrisk diagnose sammenlignet med seks andre helsehendelser: influensa, andre luftveisinfeksjoner, hudinfeksjon, gallestein, nyrestein og beinbrudd.

Angst

Angst var den psykiske lidelsen som var vanligst blant covid-pasientene. Blant personer over 65 år var det også økt risiko for utvikling av demens, sammenliknet med pasienter som hadde hatt de seks kontrolltilstandene (influensa, andre luftveisinfeksjoner, hudinfeksjon, gallestein, nyrestein og beinbrudd)

Studien påviste ikke at Covid 19-infeksjon var årsak til den økte hyppigheten.

Les mer: 

Covid-19: Nearly 20% of patients receive psychiatric diagnosis within three months of covid, study finds (BMJ) Frikjøpt av Helsebiblioteket

Bidirectional associations between covid-19 and psychiatric disorder: retrospective cohort studies of 62 354 covid-19 cases in the USA. (Lancet Psychiatry) Open access under pandemien

Relevante søkeord: covid-19, angst, demens, sekveler, psykiske lidelser

Egne sider om behandling ved angst

engstelig kvinne
Helsebiblioteket gir deg enkel tilgang til kunnskap og nyttige verktøy. Ill.foto: Mostphotos.

Klikk deg inn på angst-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser til hjelp i behandling ved angstlidelser. På siden finner du også norske fagnyheter for feltet.

På emnesiden for angst finner du blant annet skåringsverktøy

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Helsebiblioteket har ikke så mange spesialtidsskrifter om angst, men de store generelle tidsskriftene bringer av og til artikler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Disse tidsskriftene er fritt tilgjengelige uten innlogging for alle i Norge når en benytter norsk IP-adresse.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har egne kapitler om angstlidelser. Fra 01.05.2020 må du registrere en bruker hos UpToDate for å få tilgang.

Retningslinjer

Den norske retningslinjen for angstlidelser: Angstlidelser – kliniske retningslinjer for utredning og behandling er fra 2000. Legemiddelhåndbokas kapittel om angst ble oppdatert i 2015.

For barn har Veileder i barne- og ungdomspsykiatri (2011) egne kapitler om:

Dette er bare noen smakebiter på hva du finner på sidene med retningslinjer for angstlidelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Aktuelle søkeord: angstlidelse, angstlidelser, panikklidelse, tvangslidelse, tourettes, tics, obsessiv-kompulsiv lidelse, panikkangst.

 

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑